Bilde

Solskinnshelg med tur og trening

Endelig skinte sola i Trøndelag igjen!

Sola og varmen ble utnyttet til det fulle med middag ute i skogen på lørdag, og årets første heldag med jakttrening på søndag. Jeg måtte «pusse støvet av» kameraet når jeg hadde både fine motiver og godt vær, for det har jammen ikke vært mange anledninger til å få tatt bilder i det siste.

Sykkeltur og lek

Dagen startet med sykkeltur til butikken for å gi hundene (og meg) litt kondistrening. På vegen tilbake stoppet vi for å ta bilder og leke litt.

Tur på Stokkanhaugen

Lørdagen fortsatte med tur og deilig utemiddag på utsiktspunktet på Stokkanhaugen. Jeg hadde tatt med dekken til de to firbeinte frossenpinnene 😉

Trening på Melhus

Dagens program for elitehundene:

  • Lydighetsøvelser og oppvarming
  • Søk i skogen, med vilt
  • Fotgående bak spaniel i søk
  • Markeringer i skogen, med vilt
  • Markeringer over/i terrengskifte på jordet

En rusten Enya hadde sin treningsdebut etter en lang vinter med (nesten) total treningstørke. Det var tydelig at treningstørka ikke akkurat hadde forbedret problemene fra i høst, men det var overraskende mye som fungerte også, synes jeg. Fotgående og kontakt var bedre enn jeg hadde forventet, og fløytesignalene satt bra. «Løpebeina» var velutviklede etter en lang vinter, og det kom til syne i både søk og markeringer.

Vi fikk prøvd på en hel rekke forskjellige viltsorter i søk og markering. Enya har ikke vært borti kaldvilt på nesten halvannet år, og hun valgte faktisk bort en due i søket til fordel for en and. På markeringa kom dua selvfølgelig inn, men det var tydelig på avleveringa at sånne pippiper var ekle saker. Det var interessant å se hva som blir borte når de ikke hunden jevnlig presenteres for kaldvilt – for 1,5 år siden plukket Enya inn alt uten å tenke seg om. Men det er jo ikke mye å klage over – and, kanin, gås og kråke kom inn helt uten problem.

Vi avsluttet med en fin «lureøvelse» hvor hundene virkelig fikk tenkt seg om. Kaster sto bak en åpen trerekke med tett kratt, med stubbmark på hver side av terrengskillet. Dummyen ble kastet i en sideveis bue og falt 20-30 m ute på jordet. Hundene kunne følge buen, men ikke se nedslaget. De to hundene som ikke hadde prøvd lignende øvelser før krysset fint gjennom terrengskillet, men gikk for kort ut på jordet. Enyas mangel på trening sørget for at hun gikk tilbake til gamle synder. Hun gjør et halvhjertet forsøk på å søke over det sannsynlige nedslagsstedet, og begynner så å løpe vilt omkring og glemmer alt om hvor hun opprinnelig trodde at dummyen hadde falt. Stubbmark, sterk vind og vanskelig oppgave gjorde det jo selvfølgelig ikke enklere for en stakkars løpelabrador 😉 Til slutt fikk de et kast i eller like foran terrengskillet. Enya meide rett gjennom og ut på jordet – to ganger på rad! Snakker om å gå rett på limpinnen. Det gikk såpass dårlig med Enya at vi skal gjenta den øvelsen flere ganger til hun skjønner prinsippet (og gjerne i bedre lysforhold).

Også i søket var det mye løping og høy fart. Men det var moro å se at man som alltid bør stole på hundens nese fremfor egen eller andres hukommelse. Et «forsvunnet» vilt ble til slutt plukket av Enya nettopp der hun hadde vært innom 4-5 ganger, selv om utlegger bestemt mente at det skulle ligge nærmere og på høyre side av forsenkningen. Stol på hunden! Samtidig viser det at Enya bør få trening i å senke tempo og følge opp ferten, så slipper hun å løpe de samme rundene 4-5 ganger før hun tar seg sammen og gjør funnet.

Kort oppsummert:

  • Bra fotgående
  • Tvilsom posisjon sittende ved foten når det var action (snek fremover)
  • For høy fart i søk
  • Upresis på markering, og blir ikke liggende i området
  • Trenger jevnlig påfyll av vilterfaring

«Strakstiltakene» blir: ha med reservefløyte, presisjonsmarkeringer, tempo i søk, ordentlig utredning av nedfallsområde. I tillegg får jeg legge inn noen dirigeringsøvelser for å begynne å spisse formen utover våren.

Reklamer

NLM-trening Hjultjønna

Oppgave 1: Kast i vann – fot et godt stykke bakover (50-70m?). Send ut, og legg på et støttende “ut”-signal i vannkanten. Ny dummy legges når hunden er på vei inn. Trene opp inngang i vann når de er sendt langt. Naturlig reaksjon er å begynne å søke langs vannkanten. Dummyene fløt mot høyre, slik at oppgaven ikke ble helt som den burde.

Oppgave 2: To kastet i vann rett frem, og to markeringer til sidene på to odder med noen terrengoverganger imellom. Hundene hentet hver sin rett frem, og deretter hver sin minnesmarkering. Til slutt fikk hundene hente dirigering fra punktet de ikke hadde vært på.

Oppgave 3: Enya fikk gjøre klokka med ett punkt som kast på vann. Sidedirigeringer og utsignal. To ganger i vann. Veldig avventende og dyktig når hun ikke var ved foten. Øvelsen stresset ned både meg og Enya.

Bilde 29.05.2016, 19.39.30

  • God fremgang i respons på sidesignal med de nye kommandoene. Enya er også blitt god på å skille mellom ut og sidesignal og gikk riktig hver gang.
  • Fortsatt nølende respons på innkallingssignal på fløyte når hun er blitt sendt ut og stoppet – må ha hjelp av flere signaler og håndsignal for ikke å stoppe opp.
  • Gode utredninger ute i områdene, men liten nesebruk underveis i utsendingene. Løp over dummyer – kan trene med kortere avstander iblant.
  • Jeg er fortsatt overbevist over at ritualet for avlevering skal beholdes. Kommando før fotgående, og automatisk sitt ved holdt kommer jeg også til å beholde. Jeg må fortsatt bestemme meg for rituale på utsending, men tester for tiden ut varianten: stå, ta fløyte, ut med hånd og len fremover, “ut”.
  • Litt nøling langs bredden da dummy lå markant til høyre for gata/tidligere punkt. Bør jobbe med mer direkte igang i vann på lang avstand fra meg. Jeg må bestemme meg for om jeg skal bruke et støttende “ut», stoppe og så sende videre ut, eller varsle om vann/hinder allerede ved utsending.
  • Veldig gode dirigering på håndsignal, men nese lite påslått utover. Forventet å løpe langt på videre ut-dirigering. Forsåvidt positivt, men kan da legge inn noen korte overraskelser iblant. Skilte veldig godt på ut, høyre og venstre, selv med forskjellig verdi på oppgavene.
  • Gode avleveringer fra vann, unntatt 1 med rist. Fikk etterpå belønnet en lang, perfekt oppgang fra vann.

Veldig stresset Enya i dag. Veldig dårlig fotgående, manglende kontakt, og enorm forventning/stress til oppgavene. Det er minst et halvår siden jeg har opplevd henne slik, og det var lange perioder før/under/etter treninga hvor jeg ikke egentlig kjente igjen hunden min. Vi har hatt “du og jeg”-følelsen på trening lenge nå, så det var uvant og frustrerende å føle at jeg ikke hadde kontrollen og at Enya ikke så på meg som en nødvendig del av teamet i dag.

En god del av det tror jeg sitter i etter en slitsom dag på fredag og redsel for veps og slamrende dører hvor hun ikke har fått stresset ut av kroppen enda. Jeg skal følge med om det er stress som sitter igjen (da kommer hun seg i løpet av de neste dagene), eller om det er sykdom/skade som jeg ikke har oppdaget.

Måter å senke stresset på:

  1. Bryte fokus frem – veldig gode godbiter (kjøttboller)
  2. Flere oppgaver. For stresset til vannoppgave => legg ut en bakover. Fortsatt for stresset => enda en ny oppgave bakover. På forhånd ha lagt 5-6 alternative oppgaver som hunden må huske og konsentrere seg om.
  3. Oppgaver som ikke er ved foten min, f.eks. dirigeringsklokka.
  4. Bryt forventning ved å gå å hente selv, gå og legg ut noe, osv.

Vendinger for å korrigere fotgående hjalp ikke nevneverdig på verken stress eller posisjon ved foten. Oppgaver bak hjalp veldig godt, men jeg må nok gjennomføre det mer grundig slik at hun er i riktig modus før hun sendes på oppgaven hun så gjerne vi gå på. Veldig forskjell på stressnivå ved foten og når jeg gikk unna. Vi er også i en omgjøringsfase på flere rutiner. Når disse blir mer gjennomarbeidet tror jeg også at det vil gi Enya en trygghet og ro.

Bilde 29.05.2016, 19.39.13

Trening ved Svarttjønna

Jeg og Enya ble invitert med på en liten treningsøkt på avdelingas treningsområde på Svarttjønna på lørdag morgen. To labradorer, en breton, en golden og fem flatcoats nøt sola. De fire elitehundene fikk to effektive økter, mens pensjonisthundene og valpen slappet av i sola.

20160521-Trening_Svarttjønna-003

2016-05-21 Trening Svarttjønna kart 1

Oppgave 1

Vi startet med å legge opp oppgaver for å trene hundene på å ikke bry seg om at andre hunder kommer inn eller sendes samtidig fra linja. Vi startet med to dirigeringspunkter og sendte til motsatt punkt når forrige hund var på vei inn. Vi snudde oss og la til et nytt dirigeringspunkt med en litt trangere vinkel.

20160521-Trening_Svarttjønna-005

Hunden som trengte å trene på denne oppgaven ble ganske forstyrret av versjon nr 2, så i siste runde ble det kastet markeringer for ham på tvers av linja mens vi andre sendte rett frem på dirigeringspunktet. Etterhvert kunne markeringen byttes ut med en dummy sneket ut mens hunden var på vei inn, og han løste fortsatt oppgaven uten å påvirkes av de andre hundene.

20160521-Trening_Svarttjønna-006

Dette var en fin påminnelse for meg om hvor fokuset på treningene våre bør ligge (takk, flinke treningskompiser): Bestemme seg for hva man bør jobbe med, legge opp en oppgave for å jobbe med dette, endre underveis for å løse problemet på en bedre måte, men aldri miste fokus på hva vi faktisk jobber med. Da kan alt annet være enkelt, og fokus er på det ene elementet vi har bestemt oss for å trene på. Man kan legge opp øvelser for å lære en enkelt hund noe, men fortsatt få noe utav det for de andre hundene som deltar.

20160521-Trening_Svarttjønna-016

Oppgave 2

Dirigeringpunkt med terrengskifte og forstyrrende markering. Vi rullerte på linja. Hundene fikk hente hver sin dirigering i punktet på en haug forbi et vann og gjennom ei trelinje. Deretter gjennomførte vi tre runder med en markering kastet bak et vann. Hunden nærmest markeringen ble sendt på dirigeringen, og mens hunden hentet dirigering ble hunden på andre enden av linja sendt på markeringa.

20160521-Trening_Svarttjønna-013

Egentrening etterpå

  • Innkalling med dummy over vann. 4 lagt ut, 1 hentet.
  • Høyredirigering
  • Dirigering over myra og over en haug. 2 dummyer lagt ut etterpå.
  • Dirigering over myra og over vannet. Jeg måtte insistere på at hun skulle i vannet – dirigering høyre, venstre, høyre ved bredden før hun skjønte poenget og responderte på utsignalet. Retur over vann uten hjelp. Perfekt avlevering fra vann selv med lang avstand fra bredden.
  • Dirigering fra motsatt bredde av vannet, over myra tilbake til dummyene bak haugen. Prøve å oppmuntre til retur over vann, men da løp hun rundt. Deretter samme oppgave, men med videre-ut-signal fra sitt ved bredden. Jeg gikk selv til siden av vannet for å unngå at hun valgte bort retur over vann.
  • Innkalling over vann med Enya på en bredde og jeg på motsatt. Et par markeringer over vann. En av dem landet litt lenger fra bredden, og da måtte hun rive seg løs fra søk ved bredden og heller søke seg bakover. Hun løste det selvstendig.
  • Vi avsluttet med en skrå innkalling over det andre vannet, og en markering tvers over vannet. Enya hadde skjønt poenget etter treningsøkta vi gjorde, og returnerte fint over vann.

2016-05-21 Trening Svarttjønna kart 2

Vannarbeidet ga dessuten fine muligheter til fotografering, og Ronja storkoste seg med å være med meg og Enya rundt omkring på myra.

20160521-Trening_Svarttjønna-057

Dagens lærdom

  • Enya:
    • Returner over vann når jeg insisterer på det. Innkallingssignal og tydelig håndsignal. Ikke still urimelige krav til dette – insister bare når det er gjennomførbart.
    • God på avleveringer + sitt i front, og sitt ved holdt. Dette kommer visst til å bli bra når det blir en fast rutine som gjøres hver gang.
    • Utprøving av ritualer på linja: dirigering, forflytninger, markering, søk. “Stå” som 1-2-3.
    • Streng jaktfot. Sitt ved holdt og på linja, posisjon ikke for langt frem ved sitt på linja.
    • Fulgte markering med hodet uten å bryte sitten .
    • Komme inn og gå ut uten å forstyrres av at andre hunder er på vei inn/ut. Hun blir litt tregere, men jobbet veldig bra med det. Jeg kan vurdere å motivere henne/belønne bak for å få opp farta ennå mer.
    • Klarte på en utmerket måte å skifte fokus etter å ha sett markering til å gå på dirigering. Ca 90 grader vinkel.
    • Gode markeringer. Jeg måtte gripe inn bare én gang – da direkte funn på 1 stopp + venstresignal.
    • Aktiv nese i alle søk.
    • Sikker og ivrig på alle dirigeringer. Trengte ikke hjelp til å gå ut.
    • Forsterkning av avlevering fra vann – perfekt hver gang! Rutine: Avlever, rist, sitt foran.
    • Litt kjapp til å gå på enkelte utsendinger 😦
  • Anne:
    • Tell dummyer (separate hauger, eller skill på farger).
    • Hvordan sende ut når hunden selvstendig skal hente markeringer.
    • Fortsatt i tenkeboksen rundt ritualene presentert på Gjøtterud-kurset. Brukte stå ved fot på kurset. Jeg skal definitivt beholde: 1) Å gi kommando for å varsle hunden før forflytninger, utsendinger osv, 2) Sitt etter avlevering foran og hente med meg hunden, 3) Kommando, holde fløyta, gå et markant steg foran hunden og ha fokus fremover i riktig retning på utsendinger.
    • Veksle mellom dummy ved vannbredden/i terrengskifte, og dummy i god avstand fra bredde/terrengskifte. Gjelder også hauger/høyder – veksle mellom at dummyene ligger lett tilgjengelig og lenger inn.

Trening uke 41

Denne uka ble det tre runder med organisert trening – jaktcup på mandag, ettermiddagstrening på Dragvoll op onsdag og fellestrening på den forlatte gården ved Eggkleiva på søndag. I tillegg ble det noen småtreninger i nærområdet med dirigeringer og litt markering.

Mandag

Jaktcupkveld nærsøk. Enkel post, men Enya plukker fortsatt ikke de nærmeste først. Hun løper inn i området og raser rundt litt. Fikk trent på noen markeringer med launcher og noen lange linjer til kjent punkt etterpå.

Onsdag

Dirigeringstrening med laucher på jordene på Dragvoll. Mange bra dirigeringer til kjente punkter

Søndag

Fellestrening Eggkleiva. Bumper, dobbeltmarkeringer og enkle dirigeringer.

Refleksjoner

  • Hvor mye vinden har å si. Kan slå på dummyen på 15-20 m avstand hvis de kommer på riktig side av vinden.
  • Enya har ikke hatt lyd i treninga på lenger enn jeg kan huske. Istedenfor lyd/uro ved fot kommer høyt stress for tiden ut i hardt grep eller tygging på dummy.
  • Teknikktreninger på vendinger har hjulpet. Forsatt noe heit på linja, men fullt akseptabel oppførsel.
  • Dobbeltmarkeringer fungerte bra, men samme problem som på enkeltmarkeringer.
  • Løs jaktfot hele veien tilbake til bila hjalp godt. Bør gjøre det oftere. Grep inn og pirket på jaktfoten underveis – aksepterte bare riktig posisjon.
  • Ingen spørring i søk, men runderte altfor stort på flere markeringer. Er visst vant til å løpe ut og vende når hun får den i nesa. Når hun ikke gjør det (pga vind eller terreng) kommer hun for langt og må jobbe seg tilbake eller kalles tilbake.
  • Jeg har ikke fått trent på langt back-signal, men jeg har fått jobbet en del med motivasjon, selvsikkerhet og presisjon på dirigeringer.
  • Jeg kan i liten grad korrigere/terpe på dirigering når jeg trener for meg selv, uten at Enya mister arbeidslysten. Søk og markeringer går bra.
  • Jeg må tenke gjennom om signalene mine er distinkte nok og at jeg har de signalene jeg trenger. Enya må være sikker på hvilken atferd som forbindes med hvilket signal, og jeg må følge opp feil utførelse/at hun overhører signaler med konsekvenser.

Trening uke 39-40, hyttetur og fotojobb

Enya har hatt løpetid, og da blir det natulig nok lite fellestrening og desto mer egentrening. Treninga har bestått mest av småøkter med dirigering. I tillegg tok jeg og hundene en langhelg på hytta. Vi fikk både trent litt jakt, gått tur og tatt bilder av hundene i høstfarger på fjellet. Forrige helg hadde jeg mitt første betalte fotooppdrag. Noen av bildene av spanielfrøknene Alexa og Bitten ligger ute under Galleri – Fotooppdrag.

Enya har hatt dårlig motivasjon for å gå ut på dirigeringer (litt usikker, og da vil hun ikke). Løsningen har vært å gå litt nærmere når jeg ikke er sikker på om hun kommer til å gå, og veksle mellom “kalde” punkter og nylagte punkter som hun har fått være med ut til. Når vi er på fellestrening er motivasjon i dirigeringene ikke noe problem, men i alenetreninga må jeg nok begynne å bruke markeringer/søk som forstyrrelse/belønning for dirigeringer i mye større grad. Kanskje må jeg også legge færre dummyer slik at hun ikke må ut så mange ganger. Jeg må også følge med om vi har et problem med vilje til å gå ut på vanndirigeringer – ingen panikk ennå, men jeg må følge med.

Litt spørrende i søket ute i feltet. Jeg har ventet henne ut et par ganger, men har også måtte gitt opp og gitt henne et nærsøkssignal enkelte ganger.

Jeg har merket at back-signalet sitter altfor dårlig. Når Enya ikke skal til et kjent punkt går hun bare 5-10 meter bakover før hun vender opp. Dette må jeg ta tak i. Gode linjetag, en solid back og rimelig pålitelige skrå back-signaler er de største manglene i dirigeringsarbeidet for tiden.

Jeg har begynt å teste ut separate kommandoer for høyre- og venstredirigering (for øyeblikket er kandidatene “go” og “ja”). Jeg tester også ut å skille mellom fløytesignal for “søk i området” og for “sett ned nesa og søk akkurat der du er”.

Innkallingssignalet sitter bra for tiden, men stoppsignalet har jeg måttet diskutere med Enya flere ganger de siste ukene.

Vi har også jobbet mye med presisjon i vendinger ved foten (og lydighetsdekk for moro skyld).

Om 1,5 uke er det klart for WT på Stange (gulp!). Jeg får gå til start med samme innstilling som jeg hadde da jeg startet i åpenklasse WT i pinsehelga: jeg stiller ikke for resultatets skyld, men for erfaringa.

På hjemmesidefronten har det skjedd noen endringer de siste ukene. Jeg har testet ut flere ulike design før jeg bestemte meg for den nåværende. Hvis jeg finner noe enda bedre kommer jeg nok til å endre det igjen, men foreløpig er jeg fornøyd. Jeg har også lagt til flere gallerier oppdelt i ulike temaer.

Trening uke 38 og goldenbesøk

[cycloneslider id=»2015-uke-38″]

Frøken Arya har vært på besøk her i helga. Denne helga hadde jeg egentlig satt av til dobbel jaktprøve i Verdal, men 2×1.AK på Lånke tidligere i høst og Enyas løpetid nå gjorde at jeg verken deltok eller reiste oppover. Jeg har fått melding om mange fine resultater i treningsgjengen – bra jobba, folkens 🙂

Været var stort sett det samme her hjemme som på Verdal – det vil si ekstremt vått. Det ble altså våte turer med hundene i helga, med fyring i peisen og tørking av sko etter turen 😉 Arya har fått være med på småøkter med jakttrening sammen med Enya, og er i tillegg blitt en tålmodig fotomodell i løpet av helga. Det var absolutt nyttig å ha to retrievere å trene med. Litt mer å holde styr på kanskje, men gull verdt for å få ned forventning til å få jobbe hver gang og for å provosere litt med en annen hund på linja. Enya ble riktignok litt usikker når jeg måtte ta et par alvorsprater med Arya om hva sitt-og-bli betyr og at det ikke er lov til å knalle. Jeg må altså bruke et par økter på å bygge opp selvtillit og selvstendighet ute i feltet igjen, for hun ble litt nølende og avventende.

Både inne og ute jobbet jeg litt med teknikk rundt foten med Enya. Det kan jeg godt ta et par økter med ukentlig, for det hjelper henne virkelig til å være bevisst på posisjon og forflytninger. Jeg må også igang med laaange linjer, og jeg tror jeg må ta med Enya ut og gå linjene slik at jeg får dem slik jeg vil ha dem. Back-signalet virker nå bra på avstander som ikke er altfor lange, men i nærsøket trekker hun langt fremover igjen. Jeg må altså jobbe med søket – å holde området og å høre på dirigering. Jeg fikk såvidt jobbet litt med terrengskifter i dirigering, men det er et prosjekt vi må jobbe videre med. Jeg fikk også lagt på forstyrrende markeringer på dirigering til et kjent punkt, og to dirigeringer med smal vinkel. Arbeidet med innkallingssignalet er på god vei – ingen problemer den siste tiden.

Jeg er utrolig glad for det arbeidet jeg har lagt ned i at Enya alltid holder dummyen helt til jeg sier “takk”. Når jeg i helga har trent med en hund som ikke tar dette som en selvfølge ser jeg hvor mye tid og energi jeg sparer i den daglige jakttreninga på at avleveringene fungerer bra.

Vi jobber videre med å bygge opp Enyas minne på markeringer, kreve presisjon (søke i omtrentlig nedfallsområde), “avbetinge” markeringene (og dermed redusere stress) og å få Enya vant til forstyrrende viltfall.

På søksposten i jaktcupen fikk jeg og Ulla en god og lærerik trening. Vi fikk en liten drive (ikke så ofte vi får trent på den belastninga) og sendte neste hund etter første gjorde funn. Det viste seg at frøken Enya må trene mer på det å ikke påvirkes av makker, og vi må ta (enda en) runde med at det er fornuftig å plukke de nærmeste dummyene først. Forøvrig gjorde hun en strålende jobb og et effektivt søk.

Konklusjonen er at det er mye som gjenstår før vi er startklare i EK. Samtidig øker “konkurransen” nå når det er flere treningskamerater som er på vei opp og frem. Det motiverer til å jobbe målrettet og legge ned en ekstra innsats. Jeg og Enya er fortsatt på “back to basics”, med både nyinnlæring av ting jeg vil endre på og bygging av erfaring/selvtillit på ting Enya kan fra før av. Lydigheten må også skjerpes inn på, for i EK er det plutselig veldig liten margin for å tilgi feil. Hmm… året som kommer blir nok spennende 😀 😉

Trening i Einundalen, Alvdal

En gjeng av oss reiste oppover til Harriet i Alvdal for å trene helga 5.-6. september. Det er sjelden kost å trene i så vakre omgivelser og å bli så godt tatt vare på 🙂 Reinsdyrlår med flatbrød og tyttebærrømme til lunsj må nevnes som et høydepunkt på matfronten.

På lørdag delte vi oss inn i to grupper og la vi opp dirigeringspunkter + to markeringer av ulik lengde. Dummylaucheren fikk selvfølgelig brukt seg litt. Jeg driver med oppbygging av lengde og selvtillit på dirigeringer for tiden, så Enya fikk alle dirigeringspunktene ble lagt. Hun hadde fin fart ut, og vi fikk tatt en diskusjon om rette linjer på det ene punktet. Jeg må innrømme at hun kanskje hadde vel stor selvtillit til tider – rotete/heit jaktfot og å stikke avgårde såvidt før signal var jo ikke helt heldig da. Men det får være problemer for en senere trening.

De superlange markeringene med laucheren var nye og vanskelige for Enya, men hun fikk 2-3 omganger på den posten og på den siste markeringen løste hun alt selv på en strålende måte. Jeg var flink til å gå ut og hjelpe til når det trengtes istedenfor å fortsette å fløyte og dirigere med signaler som ikke er befestet godt nok. Det blir mye gåing for meg med den metoden og det tar mye tid, men jeg er overbevist om at det er riktig fremgangsmåte for meg og Enya i den fasen vi er i. Jeg må fortsatt bli flinkere til å tenke på vind og ha is i magen når det gjelder tidspunkt for å gripe inn.

Dagens viktigste lærdom for alle deltakerne på treninga var nok å tenkte på synlighet når man dirigerer på lang avstand, og vi så dessuten verdien av et godt innarbeidet nærsøkssignal som virkelig betyr “slå ned tempoet og søk der du er”. Jeg merker også at terskelen for å gi hverandre tilbakemeldinger og råd er blitt lavere i treningsgruppa vår i det siste – det må da være en positiv utvikling 🙂

På søndag delte vi oss igjen inn i to grupper på tre hunder, og vi brukte hele dagen til walk-up-trening. Enya fikk litt hjelp av å gå i line underveis for å få jobbet med jaktfoten, og det kokte alvorlig oppe i det litt labradorhodet flere ganger underveis. Derimot er jeg superfornøyd med at det var null lyd, og hun markerte som en liten gudinne i dag. Hun holdt blikket festet, gikk rakst ut, slo ned på tempoet når hun nærmet seg området, og søkte i fornuftig tempo.

Alt i alt mener jeg altså at det ble super treningshelg – mye bra treningsutbytte, mye hundeprat og hyggelig samvær. Jeg fikk også tatt masse bilder av to søte fotomodeller – småguttene Ghandi og Yatzy. Kombinasjonen svart flat+mørk golden+gul labrador gjør seg virkelig på bilder. Noen bilder fra helga vil bli lagt ut her i løpet av den kommende uka, når jeg er ferdig med sortering og redigering.

Trening uke 26-27

11637974_10206100775494290_1755823558_n

Her er noen veldig kjappe notater fra treninga i ukene etter jaktprøven på Fosen.

Ro og lyd:

  • Dårlig minne fra for mye kontroll, og skummelt i forhold til lyd.
  • Rødsone – gå i fra, skyt, legg ut osv, og ha disse punktene bak.
  • Legge opp masse øvelser med kast – hente noe annet – hente kastet. Bygger minne og reduserer forventninger/stress.

Veldig bra søk i dag! Innsatsen jeg har lagt ned i å utvikle dette har fungert.

Liker stå-en fra Kicki/Tomi – skal fortsette å la Enya stå før sending.

Må tenke nærmere over Asbjørn vs Kicki når det gjelder kontroll og rutine og støtte eller ikke støtte på dirigering. Må jobbe mer med lang back og innkalling.

Hva er målet med treninga? Gjøre det som vi ikke trener på enkelt. Eks. lang linje => greit funn når den bare når området. Søk => godt gjemte i området.

11655261_10206100775894300_429617022_n