Alexa og Bitten 4. okt 2015

WT på Stange og klubbmesterskap

Workingtest på Stange

På søndag 18. oktober startet Enya for første gang i EK på workingtest. WT-en ble arrangert på Hengerud Gård i nærheten av Stange, i forbindelse med Nordisk Flatmesterskap som ble gjennomført dagen før. Det var altså mange gode flatter fra både Norge, Danmark, Sverige og Finland til stede, men også flere goldens, noen labradorer og dessuten en chesapeake og en curly.

Området var godt egnet til å arrangere workingtest, med kort gangavstand mellom poster og variert terreng. Også i eliteklassen var mange av postene lagt opp som markeringer, men noe dirigering og litt forgående. Oppgavene var “enklere” enn jeg hadde fryktet – dvs. de var mulig å gjennomføre også for en uerfaren hund som Enya. Men det ligger mye trening i de 5 poengene som skiller vårt gjennomsnitt på ca. 15 poeng fra de dyktigste hundene og førerne som konsekvent klarer 18, 19 eller 20 på alle poster.

Det gikk over all forventning. Enya var veldig fin å jobbe med, lydhør og jobbet hele tiden etter beste evne. De poengene vi mistet ligger delvis på Enyas manglende erfaring med vanskelige markeringer, min manglende erfaring med å føre hund på konkurranse, og noen mangler i dirigeringsarbeidet. Det endte med 87 av 120 poeng, delt 8. plass og Bestått WT-elite, men ingen plassering denne gangen heller. Målet for neste gang får være å både øke gjennomsnittlig poengsum (14,5 denne gangen) og klare å bli plassert. Denne gangen var det 7 stk som ble plassert, men det antallet kan variere med antall deltakende hunder.

Jeg kommer etterhvert til å legge ut en gjennomgang av postene i EK under “Prøver” i menyen, og noen bilder i galleriet.

Klubbmesterskap i jakt

På lørdag arrangerte Retrieverklubben avd. Trondheim det årlige klubbmesterskapet i jakt. Det ble en hyggelig dag med spennende oppgaver i multeklassen, hyggelig selskap, grilling og besøk av noen potensielle nye rekrutter (2 flatvalper og 1 labradorvalp ❤ ).

Enya ble nr 2 i multeklassen – av 3 deltakere 😉 Hun gjorde mye bra, men også en del ting som ikke var særlig sjarmerende. Det trengs mye arbeid med hennes toleranse for andre hunder i søket. Det var også rimelig hett mellom ørene på frøken svart da kaster og skytter “jaktet” på markeringsposten. Vi hadde dessuten alle tre problemer med å holde hundene i et søksområde på åkeren et par meter foran skogkanten. Vi har nok trent litt vel mye hvor hundene skal søke seg inn i vegetasjonen. Walk-up uten apportering med skytter+hagle og kastere både foran og bak er absolutt noe vi bør gjøre på fellestreninger senere for å redusere hundenes forventninger og trene fotgående.

Trening til vintersesongen

Her er min foreløpige plan for hva som skal jobbes med i løpet av vinteren.

• Enya:
  • Søke mindre – mindre løping, lavere fart og mer nesebruk.
  • Markeringer med skjult nedfall.
  • Markeringer på laang avstand.
  • Markeringer i gress/åker – Enya hadde problemer med å finne dummyen selv om hun holdt området.
  • Markeringer med nedfall på flatmark, med forstyrrende.
  • Stoppsignal på lang avstand.
  • Dirigeringer ut og til siden på lang avstand. Trene inn de nye signalene skikkelig, og gjøre Enya sikker på dem slik at jeg ikke trenger dobbel-/trippelkommando.
  • Skille på ulike nærsøkssignaler?
  • Blinde dirigeringer med markeringer som forstyrrelser.
  • Linjetag!!!!! Den største mangelen akkurat nå. Lange, rette linjer uten å nøle.
  • Fotgående ved forstyrrelser. Repetisjon av posisjon og bakpartskontroll.
  • Grepet blir i overkant hardt ved høyt stress – repetisjon av forsiktig hold fast.
  • Dirigeringer og markeringer over hindringer.
  • Trene inn dirigeringer bra nok til å kunne bruke det på vanndirigering til våren.
  • Minke stress i forbindelse med markering+skudd, og vann.
  • Trene opp litt mer selvstendighet i arbeid ute i feltet – dvs. flere markeringer og mer selvstendig arbeid.
  • Skille på “søk kort” og “søk langt” ved utsending.
• Meg:
  • Tenke vind.
  • Problemløsning i prøvesituasjon – optimal bruk av dirigeringssignaler.
  • Gjennomgang av min stilling ved utsending på dirigering og søk.

Det kommer nok flere punkter på denne lista etterhvert – det er alltid noe man glemmer i farta.

Trening uke 41

Denne uka ble det tre runder med organisert trening – jaktcup på mandag, ettermiddagstrening på Dragvoll op onsdag og fellestrening på den forlatte gården ved Eggkleiva på søndag. I tillegg ble det noen småtreninger i nærområdet med dirigeringer og litt markering.

Mandag

Jaktcupkveld nærsøk. Enkel post, men Enya plukker fortsatt ikke de nærmeste først. Hun løper inn i området og raser rundt litt. Fikk trent på noen markeringer med launcher og noen lange linjer til kjent punkt etterpå.

Onsdag

Dirigeringstrening med laucher på jordene på Dragvoll. Mange bra dirigeringer til kjente punkter

Søndag

Fellestrening Eggkleiva. Bumper, dobbeltmarkeringer og enkle dirigeringer.

Refleksjoner

• Hvor mye vinden har å si. Kan slå på dummyen på 15-20 m avstand hvis de kommer på riktig side av vinden.
• Enya har ikke hatt lyd i treninga på lenger enn jeg kan huske. Istedenfor lyd/uro ved fot kommer høyt stress for tiden ut i hardt grep eller tygging på dummy.
• Teknikktreninger på vendinger har hjulpet. Forsatt noe heit på linja, men fullt akseptabel oppførsel.
• Dobbeltmarkeringer fungerte bra, men samme problem som på enkeltmarkeringer.
• Løs jaktfot hele veien tilbake til bila hjalp godt. Bør gjøre det oftere. Grep inn og pirket på jaktfoten underveis – aksepterte bare riktig posisjon.
• Ingen spørring i søk, men runderte altfor stort på flere markeringer. Er visst vant til å løpe ut og vende når hun får den i nesa. Når hun ikke gjør det (pga vind eller terreng) kommer hun for langt og må jobbe seg tilbake eller kalles tilbake.
• Jeg har ikke fått trent på langt back-signal, men jeg har fått jobbet en del med motivasjon, selvsikkerhet og presisjon på dirigeringer.
• Jeg kan i liten grad korrigere/terpe på dirigering når jeg trener for meg selv, uten at Enya mister arbeidslysten. Søk og markeringer går bra.
• Jeg må tenke gjennom om signalene mine er distinkte nok og at jeg har de signalene jeg trenger. Enya må være sikker på hvilken atferd som forbindes med hvilket signal, og jeg må følge opp feil utførelse/at hun overhører signaler med konsekvenser.

Trening uke 39-40, hyttetur og fotojobb

Enya har hatt løpetid, og da blir det natulig nok lite fellestrening og desto mer egentrening. Treninga har bestått mest av småøkter med dirigering. I tillegg tok jeg og hundene en langhelg på hytta. Vi fikk både trent litt jakt, gått tur og tatt bilder av hundene i høstfarger på fjellet. Forrige helg hadde jeg mitt første betalte fotooppdrag. Noen av bildene av spanielfrøknene Alexa og Bitten ligger ute under Galleri – Fotooppdrag.

Enya har hatt dårlig motivasjon for å gå ut på dirigeringer (litt usikker, og da vil hun ikke). Løsningen har vært å gå litt nærmere når jeg ikke er sikker på om hun kommer til å gå, og veksle mellom “kalde” punkter og nylagte punkter som hun har fått være med ut til. Når vi er på fellestrening er motivasjon i dirigeringene ikke noe problem, men i alenetreninga må jeg nok begynne å bruke markeringer/søk som forstyrrelse/belønning for dirigeringer i mye større grad. Kanskje må jeg også legge færre dummyer slik at hun ikke må ut så mange ganger. Jeg må også følge med om vi har et problem med vilje til å gå ut på vanndirigeringer – ingen panikk ennå, men jeg må følge med.

Litt spørrende i søket ute i feltet. Jeg har ventet henne ut et par ganger, men har også måtte gitt opp og gitt henne et nærsøkssignal enkelte ganger.

Jeg har merket at back-signalet sitter altfor dårlig. Når Enya ikke skal til et kjent punkt går hun bare 5-10 meter bakover før hun vender opp. Dette må jeg ta tak i. Gode linjetag, en solid back og rimelig pålitelige skrå back-signaler er de største manglene i dirigeringsarbeidet for tiden.

Jeg har begynt å teste ut separate kommandoer for høyre- og venstredirigering (for øyeblikket er kandidatene “go” og “ja”). Jeg tester også ut å skille mellom fløytesignal for “søk i området” og for “sett ned nesa og søk akkurat der du er”.

Innkallingssignalet sitter bra for tiden, men stoppsignalet har jeg måttet diskutere med Enya flere ganger de siste ukene.

Vi har også jobbet mye med presisjon i vendinger ved foten (og lydighetsdekk for moro skyld).

Om 1,5 uke er det klart for WT på Stange (gulp!). Jeg får gå til start med samme innstilling som jeg hadde da jeg startet i åpenklasse WT i pinsehelga: jeg stiller ikke for resultatets skyld, men for erfaringa.

På hjemmesidefronten har det skjedd noen endringer de siste ukene. Jeg har testet ut flere ulike design før jeg bestemte meg for den nåværende. Hvis jeg finner noe enda bedre kommer jeg nok til å endre det igjen, men foreløpig er jeg fornøyd. Jeg har også lagt til flere gallerier oppdelt i ulike temaer.