Jakttrening uke 17

På mandag var det jaktcuptrening, mens på tirsdag småpuslet vi bare med litt grunntrening. På torsdag fikk Enya seg en dirigeringsøkt i Vestlia, og på fredag var vi hele dagen hos Irene og trente markeringer, søk og litt dirigering.

Mandag

Jaktcuptrening på Tomsetmyra. Jeg hjalp til, men gjorde ingenting med mine egne hunder. Ronja storkoste seg, og det var en hyggelig forandring fra hvordan hun bruker å være på jakttrening. Enya har tydeligvis glemt alt om å gå pent i bånd, så der har jeg en jobb å gjøre igjen. Jeg fikk testet ut følgende øvelse på 3 hunder med stort sett bra resultat (Ullas idé etter Asbjørn Kristiansen-kurs):

• To medhjelpere med 3-4 dummyer hver legger ut/kaster en dummy. Fører og hund står i midten og ser begge dummyer.
• Fører snur seg mot en av dummyene og sender hunden mot dummyen hvis den er i en ok posisjon ved fotgående. Starter med line på uerfaren hund. Hvis hunden drar seg for langt frem snur fører og hunden får en ny sjanse på dummyen i den andre retninga. Hvis hunden kommer inn i riktig posisjon etter vendinga sendes den umiddelbart. Hvis den på nytt drar seg altfor langt frem snur fører igjen.
• Det er viktig å få til flere belønninger enn vendinger i starten slik at hunden begynner å forstå øvelsen.
• Når hunden kommer inn med dummyen den har hentet snur fører kjapt opp til dummyen bak og sender hunden hvis den fortsatt er i posisjon. Får flyt i øvelsen og belønner god fart inn etter opptak og avlevering inne hos fører.
• Medhjelpere fyller kontinuerlig på med nye dummyer på samme sted som de første lå. Knaller hunden plukker medhjelper opp dummyen og fører kaller til seg hunden.
• Øk gradvis kriteriene for hvor lenge hunden må gå ved fot før den får hente dummy. Vanskelighetsnivået kan også økes ved at det kastes spennende markeringer med mye lyd/skudd eller i vann.
• Trener på:
  • Fotgående i riktig posisjon
  • Selvbeherskelse
  • Anti-knalling
  • Dirigering
  • Avlevering
  • Raske innkomster
  • Snu opp og klar til ny oppgave

Tirsdag

Innkalling med bare håndsignal og med fløyte med ryggen til. Nærsøkssignal på godbiter rett ned og ved stoppsignal. En kort skrå back. Ronja startet verandasesongen 🙂

Onsdag

Ingen trening.

Torsdag

Trening i Vestlia.

Tre dirigeringspunkter og et nærsøkspunkt. Markeringer bakover. Testing av signaler, men ikke alle oppgaver var like rettferdige. Jeg må bestemme meg for hva jeg viil gjøre med ut-signalet. Bra nærsøk og stopp, men merkelige avleveringer. Gå inn i tett kratt og søk. Hold området. Bra respons på nærsøksdirigering, mindre bra på skrått utsignal. Dårlig respons på linje gjennom terreng når det var andre valg, men oppgavene kunne vært mer rettferdige. Går fint inn i, men ikke gjennom terreng. En liten innkallingsøkt med bare håndsignal. Hopping av gjerder bedre enn på en stund, men satser fortsatt ikke på helt riktig punkt. Bør fjerne håndsignal på sitt som Trond foreslo – det er bare i veien for utsignalet mitt. En liten økt med markeringer foran og bak og posisjon i jaktfot og ved sending ved grusbanen på Lohove.

Fredag

Hipp hipp hurra for Enya som fyller 2 år i dag! Dagen ble feiret på beste måte for en retriever – heldags jakttrening i godt selskap (med flere oppgaver over vann). Irene har et fantastisk terreng bak huset sitt – jorder med terrengskifter, en bekk som går gjennom hele området og et hogstfelt med mulighet for masse utfordrende oppgaver. Oppgave 1

Dirigering, stopp og nærsøk. Smådummyer ble på forhånd lagt langs begge kanter av en grøft. Hundene fikk se at det ble skutt og kastet i et område med bringebærris ca 10-15 m bak grøfta. Vi hadde også kastet dummyer i et område bak slik at hundene hadde flere oppgaver å konsentrere seg om. Enya løp i god fart ut mot det bakerste punktet, men bråsnudde da hun fikk smådummyene i nesa. Neste gang gikk jeg nærmere, men jeg klarte ikke å få Enya ut til området likevel da hun fikk smådummyene i nesa igjen. For å få henne ut i området gikk jeg ut og laget lyd, og da klarte hun gradvis å komme seg ut. Jeg må altså trene mer på:

• Løpe forbi et område hvor hun tidligere har gjort funn.
• Sterkt back-signal hvor Enya forventer å løpe langt.
• Utsignal inn i / gjennom vanskeligere terreng.
• Støttende «ut»-kommando.

Oppgave 2

Markeringer som lander over en bekk – markeringer på linje i vanskelig terreng. På forhånd fikk hundene se et dirigeringspunkt på andre siden av en liten bekk og et nærsøksområde i en kvisthaug bak oss i skråninga. På et tredje sted ble det kastet markering over bekken. Enya markerte kastet, men ble satt ut av bekken. Hun gikk såvidt uti og kom så tilbake til bredden for å lete der. Hun hadde ingen tro på at dummyen kunne ligge på den andre sida av en slik hindring. Hun fikk to kast til i omtrent samme punkt med økt avstand mellom oss og kastet. De løste hun fint. Fine avleveringer i hånd, og hun ristet seg på kommando etter avlevering.   Mellom kastene sendte jeg Enya bak til nærsøksområdet. Den første gangen gikk hun bra ut, men svingte rundt en kvisthaug og rotet seg av linja. Jeg stoppet henne og hun responderte godt på en høyredirigering. Neste gang jeg sendte gikk jeg helt fram til hindringa og insisterte på at hun skulle gå over istedenfor rundt. Til slutt sendte jeg Enya på dirigeringa over den lille bekken. Hun kom seg ut i området, men forlot området raskt og det ble rotete. Til slutt gikk jeg helt inntil kanten og sendte henne på vanlig ut-kommando. Stopp og nærsøk og funn. Skal trene mer på:

• Markeringer på linje
• Krysse hindringer (vann/vanskelig terreng) på dirigering og markering
• Holde søksområdet

Lyd

Enya er fortsatt (så vidt jeg vet) tyst i arbeid, men den siste måneden har hun i enkelte tilfeller kommet med «jeg kjeder meg» eller «det er synd på meg»-lyder. Jeg har ikke gjort noe særlig med det, men jeg regner med at jeg må gå hardere inn på det. Første gang jeg hørte det var sannsynligvis rett etter at hun startet løpetid. Jeg får håpe at det ikke er noe hun tar med seg etter at løpetida kommer litt på avstand. Kanskje skal jeg i økende grad ta på lina når hun ikke skal jobbe for å gjøre skillet mellom arbeid og «det skjer ingenting» tydelig for henne og så bli litt «sint» når hun lager sytelyd.

Jeg blir jo litt bekymret, men jeg tror ikke at jeg har gjort noe feil i treninga. Altså får jeg bare ha tilit til at vi kan fortsette å trene som vi gjør. Jeg kan jo ikke slutte å trene heller, så jeg får kjøre på. Det jeg skal passe på er at jeg ikke setter igjen Enya, men heller tar henne med meg når jeg skal kaste/gjøre noe. Jeg har trodd at hun har vært stille når hun har vært oppbundet, men det må jeg altså kontrollere en gang jeg har sjansen. Det er et sjokk å finne ut at det er lyd når Enya under hele oppveksten har vært helt stille i arbeid og i hverdagen.

Oppgave 3

Sideveis markering inn i grantrærne – skjult nedfall. Enya klarte ikke å arbeide seg langt nok inn i trærne og søker seg da hjemover. Jeg stoppet henne, gikk ut i området og ga lydpåvirkning og sendte Enya bakover med ut-kommando. Hun fant ikke dummyen med en gang, men hadde mer tro på oppgaven og kom seg langt nok ut til slutt. Hun stoppet opp en gang på veien inn – jeg må altså være «på» og oppmerksom på ev. bytting eller forstyrrende lukter. Hun fikk en markering til i omtrent samme område, arbeidet seg selvstendig utover, fant og kom inn. Markering sideveis mot høyre på den andre siden. Enya måtte gå ned skråninga, opp igjen, gjennom trærne og 4-5 meter over åpent terreng. Enya markerte bra og hadde ingen problemer med oppgaven – supert! Da jeg var kaster for Vito fikk Enya være med meg denne gangen. Det fungerte tydeligvis mye bedre enn å sette henne igjen på standplass, og jeg får ekstra trening på jaktfot. Oppgave 4 – Feltsøk langs bekken.

Lagt uten at hundene hadde sett det, men det ble skutt to skudd før de fikk gå. Enya hadde som ventet null problem med å krysse bekken, men hun valgte en ukonvensjonell søksmetode: løpe nedover i bekken med nesa på. En vanlig hund ville ha gått langs bredden for å søke og krysse bekken ved behov. Tulling-Enya! Hun fant det hun skulle, men jeg tror at jeg skal legge ned mye mer arbeid i søk *nær» vann men ikke helt ved bredden. I tillegg mye sending over vann og godt inn på motsatt bredde, og dirigeringer langs bredden. På veien tilbake til bilene fikk Enya hente inn den siste dummyen som lå igjen fra den første oppgaven. Hun hadde glemt området, men på forsøk nr 2 (gikk litt nærmere) lykkes jeg med å få henne ut. Hun var litt til venstre, så vi tok stopp – nærsøk høyre. Det er tydelig at en slik hund behøver å få løpe litt fritt for å holde seg så samlet og konsentrert under kommando. Det må jeg sørge for å legge til rette for. Oppsummering

Mye bra trening, men også noe lyd som er bekymringsverdig. Enya kan for tiden absolutt ikke å gå fot i retrieverlina, så det er noe jeg må trene på. Posisjonen i jaktfot løs er heller ikke mye å skryte av. Avleveringene var gode i dag, og Enya gjorde en god del bra markeringsarbeid. Jeg må være veldig bevisst på hvordan jeg legger opp oppgaver i nærheten av vann. Arbeid med å bygge et stabilt back-signal og en støttende ut-kommando har vist seg mer og mer nødvendig. I tillegg skal jeg trene i vanskeligere terreng.

Fellestrening Melhus

12 hunder på fellestrening her i Trondheim er ikke akkurat hverdagskost, men i dag var altså oppmøtet supert. Vi startet med en felles oppvarmingsøkt med jaktlydighet – jaktfot, sitt og bli og innkalling. Det ble også mye gåing mellom de ulike dirigeringspunktene, og det har Enya veldig godt av for å få roen i kroppen igjen.

De 5 i «rekruttklassen» fikk et dirigeringspunkt og markeringer forbi en hindring som de senere sendte på igjen som en dirigering.

De 7 viderekommende hundene fikk bli med rundt og legge ut 3 dirigeringspunkter. I tillegg var det på forhånd lagt ut et blindt nærsøkspunkt. Vi gikk på linje mens det ble skutt og kastet innover fra kanten en krattete skråning, og hver enkelt sendte tilbake på de to dirigeringspunktene når det passet. Enya var superheit frem til første markering hun fikk hente, men jeg synes hun «gikk seg litt ned» til den neste. Det er noe å ta med seg i tankene til senere treninger.

Enya gikk helt opp på kanten på den første markeringa, men forsto ikke at hun måtte slippe kanten og bevege seg inn på jordet for å finne noe. Hun søkte inne i krattet, men kom til slutt ned igjen og ville finne noe langs nedkanten av skråninga istedenfor. Jeg fikk dirigert henne opp en gang, men hun forsto fortsatt ikke at hun måtte inn. Einar grep inn før jeg kunne begynne å rote enda mer, og foreslo at Enya skulle få en ny markering fra rett inntil skråningsfoten. Det gikk strålende, og etterpå fikk hun en andre markering fra det opprinnelige punktet. Det gikk også bra. Da det ble hennes tur igjen var hun litt mer samlet enn første gang, og hun hadde tydeligvis lært av opplevelsen på første markering. Hun gikk rett opp (gjennom ganske ugjennomkommelig kratt 😉 ) og inn på jordet. Endre sa at hun sprang rett over dummyen og måtte ut i et lite søk; ellers hadde hun gått rett på den gangen. Jeg bør også huske på å fokusere på en bra jaktfot og utgangsstilling, og å ha minst 2 andre punkter/oppgaver jeg kan sende på for å bryte forventninger.

De fem dirigeringene fra linja ble greie unntatt en der hun fulgte spor i stubbmarka og så vinklet, og den første på det blinde punktet der hun endte opp 15-20m til venstre for punktet. Men: alle unntatt én linje var rette, og Enya hadde god fart både ut og inn. Gode avleveringer på alle de 11 dummyene hun fikk hente i dag. Stor tillit til at jeg visste hva jeg drev med når jeg sendte henne på dirigeringer. Det hjelper visst at de har sett noe bli lagt ut, selv om det går en halvtime eller mer til de faktisk får hente noe i det punktet. Irene: De skal ikke gå blindt, men de kan godt få 10 punkter å huske på. Det andre jeg gleder meg over er at hun var helt spontan på funn = opptak = bråsnu og komme rett inn. Selv når det var et veldig tett nærsøk og en hel dunge med dummyer! Hun tok den første og beste, akkurat som vi har trent på 🙂 På dirigering nr 2 til nærsøkspunktet havnet Enya ca 2-3 meter til høyre for området. Jeg ble veldig glad da hun stoppet på fløyta og hørte på håndsignalet mitt om å søke til venstre for seg etter to forsøk. Supert – hun begynner å stole på meg!

Nest siste oppgave var en ca 150-200m dirigering over åpent jorde inn i et skogholdt der de aller første dummyene ble kastet ut i starten av treninga. Enya var veldig selvsikker, hadde god fart og fulgte en grei linje hele veien frem. Jeg vet jo ikke om hun byttet/søkte videre/gjorde noe annet tull der borte, men jeg velger å stole på henne når hun har vært så grei på alle slike oppgaver den siste måneden. Moro at det gikk så bra!

Dagens siste oppgave var en dirigering skrått gjennom en metertykk linje med busker og kratt til et av punktene vi la ut på starten av treninga. Etter råd fra Irene og Einar tok jeg med Enya på andre side av krattet første gang jeg sendte, og så sendte jeg fra 10-15m på bortsida av krattet på dummy nr 2. Det ble fine linjer, godt driv, fint nærsøk og godt opptak på begge dirigeringene. Jippi!

Alt i alt gikk altså dagen veldig bra. Det er godt de dagene man får uttelling for målrettet trening. Stoppsignal, jaktfot, dirigering og nærsøk fungerte over all forventning, og mye bedre enn det gjorde for en måned siden. Opptak, fart og avleveringer var det heller ikke noe å si på. Ja, vi må trene mye mer på ro for markeringer og skudd, og både jaktfot og utgangsstilling ble så-som-så når trykket begynte å stige i hodet på Enya ettersom flere og flere hunder fikk hente markeringer med skudd (og hun hadde stålkontroll på hva skytter May Kristin holdt på med :-S ) Men: Ingen tegn til at hun skulle knalle selv om det rykket i henne. Hun er dessuten blitt veldig flink til å holde fokus på markeringspunktet over lengre tid, og til å få med seg kastene. Det er også visstnok positivt at hun «går seg ned» heller enn å «gå seg opp» når hun har fått begynne å jobbe, selv om jeg helst ville hatt henne noen grader kaldere i hodet også når vi begynner å jobbe.

Jeg må fortsette å ha fokus på at calmness leads to reward, altså at en fin modus, en god posisjon i jaktfot og en stødig og korrekt utgangsstilling er det som må til for å få jobbe. En slik hund må få jobbe, men har hun for høye forventninger bør hun få en annen oppgave enn den hun har forventninger til.

Ullas råd om vannarbeidet til Enya: Kaste stein i vann og sende bakover hver eneste gang hun ikke er i riktig modus. Hun får jobbe når hun klarer å samle seg, ikke før. Starte med grunt vann der de ikke får vann over ryggen for å unngå risting.

Siden sist

Generelt

• Frivillig sitt under lek i trening fungerer bra nå – Enya er rask til å tilby det.
• Har nå 3 superlangkast biltemaleker. Fine til å bruke som belønning på trening og til å trene presisjonsmarkeringer. Jeg har brukt mye lek for å lære Enya «kom rett inn», «ikke søk videre» og «ikke bytt» ved å bygge verdi for å komme rett inn og leke byttelek med biltemalekene.

• Har jobbet med nærsøk med nærsøksdummyene. I tillegg godbitsøk med utlagt leke når det er nesten tomt => trene på «skynd deg å plukke det du finner og kom rett inn til meg med det» = lek.
• Markeringer over bekk/haug/dike som landet inn på jordet bak – Enya trenger erfaring med terrengskifter og markeringer i vanskeligere terreng.

• Mye småbruk av dirigeringssignaler, og det synes jeg har funket bra. Bør fortsette å bygge opp korte, presise utsendinger.
• Enya har generelt vært flink med andre hunder og folk i det siste. Hun begynner å selv tilby å sette seg ned i stedet for å hoppe.

• Mye bra hold fast, håndtarget osv de siste dagene. Det hjelper godt å gå tilbake til basics med jevnlige mellomrom, og å trene mye gjennom lek. Men: det er viktig å legge inn trening av av-og-på-knapp i leken. Jeg må alltid kreve at hun samler seg og kan gjøre øvelsene på en ordentlig måte før jeg lar henne få jobbe. Vi har godt av å repetere grunferdigheter som hold fast, riktig avlevering, riktig grep, sitt foran fra ulike vinkler, bli sittende foran, omvendtlokking med godbit/leke, lekeøvelser som trener på dette og andre ting, komme riktig inn i utgangsstilling… Og i tillegg masse trening på innkallingssignaler i ulike varianter. Men alt i alt synes jeg Enya er veldig fin å trene med for tiden. Utover våren må jeg ta stilling til både den bevegelige jaktprøven og eventuelt WT i pinsehelga. Begge deler vil avhenge av hvordan det går med vannarbeidet.
• Jeg har ikke gjort noe mer i forbindelse med onlinekurset. Jeg får gjøre en innsats på det til uka når jeg får tilbake minnekortene mine og får litt bedre tid etter at førsteutkast til semesteroppgaven er levert.

Filming på Leangen fredag 6. mars

• Enya var tydelig ukomfortabel med å vente bundet mens det gikk så mange forbi. Senere bør jeg ha henne nærmere meg slik at jeg kan støtte henne og belønne henne slik at vi får motbetinget det hun synes er ekkelt. Enya og Era fikk leke sammen på en tur etter treninga og det gikk overraskende bra. De klarte til og med å dele to leker uten at det ble konflikt av det. Enya sprakk totalt bare to ganger i løpet av hele treninga – det er ikke så verst, men jeg kan fortsatt bli bedre til å unngå at hun utagerer.

Trening Svarttjønna lørdag 7. mars

• Enya har veldig godt av å gå tur i bånd frem til treningsstedet.
• Grundig oppvarming med jaktfot kast, innkallinger.

• Vanskelige vindforhold på markeringene – trene mye mer presisjonsmarkeringer og i vanskelige vindforhold. Sendte henne på alle hennes kast. Satt bra ved foten, rask respons på innkalling og raskt inn med dummyen. Belønnet med ball en gang.

• Markeringer med dummylauncher. Tydelig uvant med avstandene og valgte å slippe markeringa og fokusere på skytter på den første. Enya fikk ikke hente noen av markeringene. Hun knallet ikke selv om de andre hundene fikk løpe, men hun rykket langt frem under skuddet og var tydelig i helt feil modus. Jeg satte henne igjen og hentet selv og avsluttet uten å la henne hente. Det ble et bra treningsutbytte – jeg må fortsette slik med laucheren. Med en gang hun klarer å beherske seg skal hun få hente.
• Veldig mye bra fotgående. Så lenge jeg holder på kriteriene for posisjon og minner Enya på det når hun glemmer seg holder hun foten veldig bra.

• Luftet godt før feltsøket denne gangen. Enya fikk ikke se de lengst ute bli lagt, men hun fikk se de innerste. Hun var ganske heit i starten, men ok-ish innen jeg sendte henne. Jeg brukte godt tid på å kvalitetssikre at hun bare gikk på riktig signal, og det bidro nok litt til ro. Både på markering og søk legger jeg ut en snor foran labbene for å kunne kontrollere om hun sniker seg fremover. Enya gikk rett på 3 av de nærmeste dummyene, og det er jeg strålende fornøyd med. Harriet foreslo at man kan skille på signal for «start søk langt ut» og «start søket rett foran oss» med høyden på håndsignalet. Jeg belønnet Enya grundig for å komme raskt inn, og det var bare en gang hun nølte/viste tegn til å søke videre. På dummy nr 3 eller 4 jobbet Enya *lenge* før hun endelig fikk funn – bra jobba. Viser at hun er uerfaren gjennom å oppsøke gamle området når hun ikke finner, men utholdenheten er det ikke noe å si på. For å sikre at hundene fikk en bra avslutning rykket vi 15-20 m frem fra grunnlinja før vi sendte ut en siste gang.

Enya og Ronja har vært på hytta i 5 dager

• Da trente vi litt av hvert, men uforutsigbart gjennomslagsføre gjorde det ekkelt for Enya og vanskelig for meg å insistere på at linjene skulle være helt rette. Jobbet mye med «plukk første og beste», «kom rett inn» og med skudd. Jeg satte henne fra meg, skjøt 5-8 skudd og la ut dummyer og snudde og gikk igjen. Så sendte jeg henne i utsending til det stedet etter at hun hadde roet seg litt. Dirigering på Nina-metoden.
• Før vi dro var vi på tur med Gunn rundt Stokkanhaugen. Der viste det seg at Enya kan sitt og bli for godt og innkalling ikke bra nok. I tillegg bør jeg huske på å ta henne inn ved foten når hun blir for oppgiret av å springe løs. Hun har absolutt ikke vondt av litt fotgående, og da slipper vi konfliktene som kommer av at hun er supergira og finner på en del dumme ting.

Jaktcuptrening mandag 9. mars

• Mange utfordringer på jaktfoten, men det har Enya veldig godt av. Nå handler det om å generalisere at å holde posisjonen alltid gjelder, men jeg godtar selvfølgelig en litt dårligere posisjon når jeg ser at hun prøver sitt beste.
• Hun har fortsatt godt av å bli utfordret på sitt og bli alene og ved foten. Tannvisning, hilsing på meg og ikke henne, andre hunder tett oppi, Ulla som frister med dummyer, gjør seg morsom og sier «ja» er bra for henne.
• Enya roer seg veldig fort på jaktcuptreninga nå. Det er tydelig at hun vet at det ikke skjer noe særlig der, så det er ikke noe å stresse seg opp over. Veldig dyktig på å la meg ta meg av eventuelle spøkelser i mørket. Vi kan ha godt av å endre treningsplass snart.

Heldagstrening på Eggkleiva

Treninga i stikkordsform

20-30 minutter gange i bånd i variert terreng frem til treninga. Kriterie: retrieverlina skal ikke strammes. Jeg belønnet henne når hun valgte å trekke bak meg i trange partier, men hun fikk ingen belønning for å gå i «feil» fotposisjon. Dette har Enya veldig godt av – gå slik over lengre tid. Mye venting oppbundet, og også det har Enya godt av. Jeg vil ikke si at hun slappet av ordentlig, men hun falt til ro etterhvert. Nyttig for henne å være bundet opp nært til de snille, rolige gamle goldenene Martin og Truls.

Arbeid med dirigering

Jobbet sammen med Arnhild. La ut en dunge dummyer først i ett punkt og så et annet, og bygget stegvis opp lengde på dirigeringene. Fine linjer på begge punkter unntatt én da jeg hadde endret vinkel litt og Enya siktet mot sporet hun hadde brukt tidligere. I alt hentet Enya 3 + 6 dummyer og en tennisball. Jeg hadde telt feil og sendte henne til tomt område på den aller siste – fikk tennisball som belønning på bra nærsøksarbeid. God respons på stoppsignaler i dag. Trente 2 stk stopp-videre ut, 1 høyre og en venstre (til det samme punktet hun allerede hadde vært). Faktisk bedre fart i sidedirigeringene enn på rett ut. Hmmm. Jeg passet bevisst på at Enya ikke var skjev og at jeg ikke presset henne med kroppen min da jeg sendte. Fine linjer som «selv jeg» var fornøyd med. Litt urolig da dummyene ble lagt ut og hundene måtte sitte og bli. Snek seg fremover en halv meter. Dette kan jeg trene på i andre situasjoner.

Enkle og doble markeringer på linje

Hundene fikk etter tur hente en enkel og en dobbel markering på to ulike poster. Enya løste oppgavene godt og vi jobbet sammen med å beholde roa. Ingen lyd og god jaktfot. For det meste fint i utgangsstilling, men satt til tider litt langt fremme da det kom skudd med i bildet. Jeg kalte henne inn fra en lang dobbeltmarkering som hun ikke var presis nok på. Kan jobbe enda mer med å få ned responstid på innkalling fra arbeid og å få opp igjen verdi på «komme rett inn til mor». Et halvveis knallingsforsøk (på Enyas markeringsoppgave) pga en misforståelse da jeg pekte og sa noe og at Ix knallet. Ingen ytterligere problemer med det, men jeg kan gjerne kvalitetssikre sitten på markeringer ved å legge på forstyrrelser, andre ord enn kommando fra meg og håndbevegelser fra meg. Litt treg inn til tider – gjorde antydning til å søke videre da hun kom over fert på veien inn. Jeg ga henne streng beskjed om hva jeg syntes om det, men jeg må jobbe med å komme rett inn.

Feltsøk

Godt arbeid, fornuftig tempo og avsøkte riktig område. Ingen knallingsforsøk. Lot henne løpe mens forrige hund var på vei inn en av gangene, men bevisst ikke neste gang. Det gikk greit. At neste hund fikk løpe da hun var neste inne hos meg syntes hun var litt forstyrrende, men hun snudde seg bare å så på i fart og kom deretter inn og avleverte. Gjorde antydning til å ville søke videre med begge dummyene hun plukket, men gjennomførte ingenting skadelig. Jeg må altså jobbe mye med å komme i stor fart rett inn og legge opp noen «feller» for å få henne til å skjønne poenget.

Oppsummering

• Passe på ørene mine når jeg går som skytter – det er ingen vits i å ta sjanser.
• VIKTIG: Trene på å komme rett inn til meg etter funn. Teste henne på bytting og å søke videre.
• Kvalitetssikre sitt og bli ved markeringer. Legge på forstyrrelser – eksterne og fra meg. Sikre at vi er enige om at det bare finnes en kommando som løser henne ut.
• Senere (høyere nivå): Passe på at hun markerer alt som kastes slik at hun har kontroll hvis første hund ikke finner.
• Fortsette med å bygge dirigeringer helt fra bunnen av – den stegvise metoden funket bra både i dag og i går. Gi henne erfaringer med mange linjer – fokuser på kvaliteten ikke lengden frem til vi har bestått BK. Være nøye på ro og sitten mens det legges ut – ingen sniking tillatt.
• Jobbe enda mer med å få til en idiotsikker utgangsstilling på markeringer og feltsøk. Hun havnet til tider for langt frem.
• Gjesping funket bra som «slapp av, det er ikke du som skal jobbe nå»-signal
• Fortsette arbeid med jaktfot og stoppsignal – det funket bra i dag. Gjerne enda mer automatikk i jaktfoten.
• Trene mer nærsøk – hun går fort altfor stort istedetfor å lete nøye.
• En senere trening – teste walk-up uten skudd. Gradvis legge på flere skudd etterhvert som hun tåler det. Jobbe målrettet med jaktfot, utgangsstilling, vendinger og sitt før dette.
• Komme på flest mulig fellestreninger. Være flink til å be om hjelp på vannarbeidet utover våren.
• Gradvis fase ut overdreven bruk av godbiter på trening (etterhvert som de ikke trengs for å kvalitetssikre roen). Men: ikke være redd for å kjøre mitt eget løp på trening og gjøre det jeg mener er best for min hund.
• Jobbe mye med innkalling: håndsignal, stemme og fløyte.

På tross av denne lange lista med ting som kan bli bedre og som jeg må jobbe med – Enya gjorde en strålende innsats på trening i dag. Hun var også grei på den sosiale biten. Jeg er kjempestolt av henne, og nå har jeg på nytt fått troen på at dette vil fungere.     

Årets første fellestrening

Jeg og Enya fikk sitte på med Ulla til årets første fellestrening for vår del. Resten av treningsgjengen startet allerede første nyttårsdag, men vi har altså ikke kommet i gang før nå. Det ble en helsvart gjeng med hunder i dag – tre flater og to labradorer.

Først gikk vi fot på linje og la ut 4 dirigeringsområder. Så tømte vi ett og ett område. De erfarne hundene fikk lange dirigeringer mens ungdommene fikk gå litt nærmere. Enya løp overraskende rette linjer, så trikset for å få henne sikker på dirigeringer må ligge i hvordan oppgavene legges opp. Hun forholdt seg dessuten fin og rolig på linja. Det hjelper at jeg har frem kameraet og dessuten er tydelig i kroppsspråket. Hun klarer fortsatt ikke å holde posisjonen løs ved foten under forflytninger, så jeg måtte på med linja for å hjelpe henne.

«Når det bare skal være kjedelig her, så får jeg vel legge meg ned da…»

Etterpå fikk de unge hundene og Harley en runde med enkeltmarkeringer på gressmatta. Gressmatta kuvet, var delvis dekket med snø og hadde ingen holdepunkter for hundene, så de måtte virkelig konsentrere seg for å markere. Jeg er fornøyd med innsatsen til Enya på de fleste markeringene. De få hun virkelig ikke hadde fått med seg plukket Brit opp og kastet igjen. Det ble skutt på fem av kastene, og det forholdt Enya seg helt rolig til.

Harley lykkelig på vei inn til Ulla med superkul andedummy.

Vi avsluttet med en runde med doble markeringer. Også der hadde Enya god kontroll. Einar påpekte at det er viktig å alltid ha en plan for hvordan jeg skal gripe inn hvis Enya ikke gjør øvelsen riktig. I dette tilfellet ville jeg ha stoppet henne og kalt inn igjen hvis hun hadde ombestemt seg på halvveien og prøvd å hente inn den andre dummyen. Heldigvis hentet hun fint inn hver markering etter tur.

Jeg ser en stor forbedring av roen på linja. Enya viste ingen tendens til å knalle, og hun var fullstendig tyst gjennom hele treninga. Hun er som alltid veldig klar for å jobbe når jeg gir beskjed om at det er hennes tur, men jeg syntes i dag aksepterte hun fint at andre hunder jobbet uten å stresse seg opp. Det er også en stor fremgang på skudd + kast.

En flokk svaner passerte ganske nære da vi jobbet med dirigeringene.

 Forberedelse til start i BK

Jeg fikk råd om at jeg må bruke tida frem til det blir badetemperatur for Enya i vannet til å bryte ned de enorme forventningene hun har til vannarbeid. Jeg planlegger å starte med å pælme dummyer rundt omkring med henne i sitt og deretter plukke opp alle selv. Det er viktig at hun verken får arbeide før eller etter en slik seanse, men at hun blir lagt i bila eller at vi går inn og tar en pause. Neste skritt blir så å pælme stein i fjorden for å provosere henne med plaskelyden, og så finne et sted der jeg kan legge på skudd også. Hun er beviselig ikke skuddredd lenger, så nå handler det bare om forventninger og stress. Siste steg i prosessen handler om å ha Enya sittende mens det skytes og kastes markeringer som en annen hund får hente. Ulla har meldt Harley frivillig til denne oppgaven når våren kommer 😉

Einar og Teal viste som vanlig frem hvordan jaktfoten bør se ut.

Det andre jeg må legge ned mye energi på er å trene inn en stabil jaktfot. Fot – fot – fot…

Bilder

Årets første fellestrening

Jeg og Enya fikk sitte på med Ulla til årets første fellestrening for vår del. Resten av treningsgjengen startet allerede første nyttårsdag, men vi har altså ikke kommet i gang før nå. Det ble en helsvart gjeng med hunder i dag – tre flater og to labradorer.

Først gikk vi fot på linje og la ut 4 dirigeringsområder. Så tømte vi ett og ett område. De erfarne hundene fikk lange dirigeringer mens ungdommene fikk gå litt nærmere. Enya løp overraskende rette linjer, så trikset for å få henne sikker på dirigeringer må ligge i hvordan oppgavene legges opp. Hun forholdt seg dessuten fin og rolig på linja. Det hjelper at jeg har frem kameraet og dessuten er tydelig i kroppsspråket. Hun klarer fortsatt ikke å holde posisjonen løs ved foten under forflytninger, så jeg måtte på med linja for å hjelpe henne.

Etterpå fikk de unge hundene og Harley en runde med enkeltmarkeringer på gressmatta. Gressmatta kuvet, var delvis dekket med snø og hadde ingen holdepunkter for hundene, så de måtte virkelig konsentrere seg for å markere. Jeg er fornøyd med innsatsen til Enya på de fleste markeringene. De få hun virkelig ikke hadde fått med seg plukket Brit opp og kastet igjen. Det ble skutt på fem av kastene, og det forholdt Enya seg helt rolig til.

Vi avsluttet med en runde med doble markeringer. Også der hadde Enya god kontroll. Einar påpekte at det er viktig å alltid ha en plan for hvordan jeg skal gripe inn hvis Enya ikke gjør øvelsen riktig. I dette tilfellet ville jeg ha stoppet henne og kalt inn igjen hvis hun hadde ombestemt seg på halvveien og prøvd å hente inn den andre dummyen. Heldigvis hentet hun fint inn hver markering etter tur.

Jeg ser en stor forbedring av roen på linja. Enya viste ingen tendens til å knalle, og hun var fullstendig tyst gjennom hele treninga. Hun er som alltid veldig klar for å jobbe når jeg gir beskjed om at det er hennes tur, men jeg syntes i dag aksepterte hun fint at andre hunder jobbet uten å stresse seg opp. Det er også en stor fremgang på skudd + kast.

 Forberedelse til start i BK

Jeg fikk råd om at jeg må bruke tida frem til det blir badetemperatur for Enya i vannet til å bryte ned de enorme forventningene hun har til vannarbeid. Jeg planlegger å starte med å pælme dummyer rundt omkring med henne i sitt og deretter plukke opp alle selv. Det er viktig at hun verken får arbeide før eller etter en slik seanse, men at hun blir lagt i bila eller at vi går inn og tar en pause. Neste skritt blir så å pælme stein i fjorden for å provosere henne med plaskelyden, og så finne et sted der jeg kan legge på skudd også. Hun er beviselig ikke skuddredd lenger, så nå handler det bare om forventninger og stress. Siste steg i prosessen handler om å ha Enya sittende mens det skytes og kastes markeringer som en annen hund får hente. Ulla har meldt Harley frivillig til denne oppgaven når våren kommer 😉

Det andre jeg må legge ned mye energi på er å trene inn en stabil jaktfot. Fot – fot – fot…

Jakttrening Tomsetmyra

Varighet: 12.00 – 14.30
Vær og føre: -2*C, et lite snølag. Overskyet.
Til stede: Ulla og Harley, Roar og Ix, Anne og Enya.

Øvelser

• T-en. Dirigeringsøvelse. —| Back – venste – høyre – rett ut. Kun 1 dummy, fører legger ut. Fotgåing. Gjør den bare en gang på samme sted. Øk på med forstyrrelser når hunden er stø i øvelsen (på rette linjer og håndsignalene). Lurt å befeste stoppsignal med fløyte underveis.
• Gjøtterudklokka. Markeringsøvelse. Kast ut 2-4 dummyer i klokken 12-3-6-9 i raskt tempo. Hunden skal markere, slippe markeringa, følge med foten rundt og få med seg neste markering. Så skal hunden også i raskt tempo få hente dummyene. Følg med på hvor mange den husker.
• Feltsøk. På linje med hundene løse.
• Dirigering gjennom skog. Bygde opp en dirigeringslinje gjennom en rett rekke med trær og undervekst.
• Walk-up. Minst to hunder på linje følger skytter/kaster(e). Når denne stopper, stopper linja, og det kommer et eller flere kast. Her enkeltmarkeringer.
• Dirigering med vilt. Brukte samme punkt som tidligere og startet denne gangen på baksiden av trærne. Skudd som påvirkning.
• Markering med vilt. Hver hund fikk hente anda en runde.

Vurdering

• T-en. Ikke helt vellykket første 2 momenter på T-en. Back ble veldig skjev, dårlig respons på tilrop/stoppsignal. Trenger mer trening i å skille høyre- og venstresignal. Lurt å vente til jeg ser på hode/blikk at hun har forstått retninga. “Høyre/venstre” eller tilsvarende i stedet for “Så”? Høyre/venstre snu på back bør trenes inn – fin momenttrening til vinteren.
• Feltsøk. Enya gikk fint inn i skogen etterhvert da det bare lå igjen én dummy. Bra jobba! Kom rett inn med fangsten.
• Dirigeringa gjennom skogen. Trenger trening i å stole på at man skal tilbake til samme punkt flere ganger selv om det ikke har vært noen påvirkning. Ble stoppet 3-4 ganger pga buet av linja, men det gikk fint å sende ved neste forsøk. Bra respons på nærsøkssignal. Fint for henne å sitte løs ved
• Walk-up: Enya markerte bra på alle unntatt én, men var *veldig* heit. Det kom noen pistrelyder ved foten, og 3 ganger startlyd da hun fikk gå på markeringa. Jeg stoppet henne de to siste gangene med lyd og lot henne gå da hun var stille. Her trengs en slagplan. Hun fikk gå sammen med meg som skytter/kaster etterpå uten å få jobbe, og det bør hun nok gjøre ofte. Ikke tegn til skuddredsel lenger – jippi! Å ikke få lov til å gå/gå videre når man bråker kan nok trenes mye på i hverdagen også. Et knallingsforsøk.
• Dirigering med vilt: Gikk fint å sette henne igjen sammen Ulla og Harley mens jeg gikk og la ut and og skjøt. Ingen knalling. Sprang fint 2/3 av dirigeringslinja, men rotet seg så ut mot høyre (hvor hun forøvrig hadde lyst til å trekke tidligere også). Ok neste forsøk. Fin viltbehandling og avlevering. Dyktig pike 🙂

Videre trening

• Det gikk veldig fint å ha henne med når jeg var kaster, og når jeg skulle ta bilder. Det kan vi godt gjøre mer av, for det har hun veldig godt av. Også helt ok å være med som skytter/kaster.
• Lurt å ha med leke/båndet til belønning og avkopling underveis.
• Ble oppdratt en runde av Harley på at det ikke er lov til å vokte på leker man har. Virket som at hun tok det greit.
• Må ta en repetisjonsrunde på fløytesignaler. Stopp og innkalling er hun slurvete på for tiden. Nærsøk kan også være greit å ta.
• Innkalling og stopp for Ronja på samme fløyte kan være nyttig.
• Kan trene mye på T-en i ulikt terreng. Trenger bare én dummy – gjøre det på tur.
• Mye sitt og bli-trening og fotgående. Provosere henne og la henne jobbe først når hun slapper av.
• Markeringstrening med henne og Ronja.
• Matmor trenger kastetrening, fargerike dummyer. Flott å ha med fotoutstyr – blir fine bilder av å ta seg tid til det.