Trening uke 38 og goldenbesøk

[cycloneslider id=»2015-uke-38″]

Frøken Arya har vært på besøk her i helga. Denne helga hadde jeg egentlig satt av til dobbel jaktprøve i Verdal, men 2×1.AK på Lånke tidligere i høst og Enyas løpetid nå gjorde at jeg verken deltok eller reiste oppover. Jeg har fått melding om mange fine resultater i treningsgjengen – bra jobba, folkens 🙂

Været var stort sett det samme her hjemme som på Verdal – det vil si ekstremt vått. Det ble altså våte turer med hundene i helga, med fyring i peisen og tørking av sko etter turen 😉 Arya har fått være med på småøkter med jakttrening sammen med Enya, og er i tillegg blitt en tålmodig fotomodell i løpet av helga. Det var absolutt nyttig å ha to retrievere å trene med. Litt mer å holde styr på kanskje, men gull verdt for å få ned forventning til å få jobbe hver gang og for å provosere litt med en annen hund på linja. Enya ble riktignok litt usikker når jeg måtte ta et par alvorsprater med Arya om hva sitt-og-bli betyr og at det ikke er lov til å knalle. Jeg må altså bruke et par økter på å bygge opp selvtillit og selvstendighet ute i feltet igjen, for hun ble litt nølende og avventende.

Både inne og ute jobbet jeg litt med teknikk rundt foten med Enya. Det kan jeg godt ta et par økter med ukentlig, for det hjelper henne virkelig til å være bevisst på posisjon og forflytninger. Jeg må også igang med laaange linjer, og jeg tror jeg må ta med Enya ut og gå linjene slik at jeg får dem slik jeg vil ha dem. Back-signalet virker nå bra på avstander som ikke er altfor lange, men i nærsøket trekker hun langt fremover igjen. Jeg må altså jobbe med søket – å holde området og å høre på dirigering. Jeg fikk såvidt jobbet litt med terrengskifter i dirigering, men det er et prosjekt vi må jobbe videre med. Jeg fikk også lagt på forstyrrende markeringer på dirigering til et kjent punkt, og to dirigeringer med smal vinkel. Arbeidet med innkallingssignalet er på god vei – ingen problemer den siste tiden.

Jeg er utrolig glad for det arbeidet jeg har lagt ned i at Enya alltid holder dummyen helt til jeg sier “takk”. Når jeg i helga har trent med en hund som ikke tar dette som en selvfølge ser jeg hvor mye tid og energi jeg sparer i den daglige jakttreninga på at avleveringene fungerer bra.

Vi jobber videre med å bygge opp Enyas minne på markeringer, kreve presisjon (søke i omtrentlig nedfallsområde), “avbetinge” markeringene (og dermed redusere stress) og å få Enya vant til forstyrrende viltfall.

På søksposten i jaktcupen fikk jeg og Ulla en god og lærerik trening. Vi fikk en liten drive (ikke så ofte vi får trent på den belastninga) og sendte neste hund etter første gjorde funn. Det viste seg at frøken Enya må trene mer på det å ikke påvirkes av makker, og vi må ta (enda en) runde med at det er fornuftig å plukke de nærmeste dummyene først. Forøvrig gjorde hun en strålende jobb og et effektivt søk.

Konklusjonen er at det er mye som gjenstår før vi er startklare i EK. Samtidig øker “konkurransen” nå når det er flere treningskamerater som er på vei opp og frem. Det motiverer til å jobbe målrettet og legge ned en ekstra innsats. Jeg og Enya er fortsatt på “back to basics”, med både nyinnlæring av ting jeg vil endre på og bygging av erfaring/selvtillit på ting Enya kan fra før av. Lydigheten må også skjerpes inn på, for i EK er det plutselig veldig liten margin for å tilgi feil. Hmm… året som kommer blir nok spennende 😀 😉

Reklamer

Trening i Einundalen, Alvdal

En gjeng av oss reiste oppover til Harriet i Alvdal for å trene helga 5.-6. september. Det er sjelden kost å trene i så vakre omgivelser og å bli så godt tatt vare på 🙂 Reinsdyrlår med flatbrød og tyttebærrømme til lunsj må nevnes som et høydepunkt på matfronten.

På lørdag delte vi oss inn i to grupper og la vi opp dirigeringspunkter + to markeringer av ulik lengde. Dummylaucheren fikk selvfølgelig brukt seg litt. Jeg driver med oppbygging av lengde og selvtillit på dirigeringer for tiden, så Enya fikk alle dirigeringspunktene ble lagt. Hun hadde fin fart ut, og vi fikk tatt en diskusjon om rette linjer på det ene punktet. Jeg må innrømme at hun kanskje hadde vel stor selvtillit til tider – rotete/heit jaktfot og å stikke avgårde såvidt før signal var jo ikke helt heldig da. Men det får være problemer for en senere trening.

De superlange markeringene med laucheren var nye og vanskelige for Enya, men hun fikk 2-3 omganger på den posten og på den siste markeringen løste hun alt selv på en strålende måte. Jeg var flink til å gå ut og hjelpe til når det trengtes istedenfor å fortsette å fløyte og dirigere med signaler som ikke er befestet godt nok. Det blir mye gåing for meg med den metoden og det tar mye tid, men jeg er overbevist om at det er riktig fremgangsmåte for meg og Enya i den fasen vi er i. Jeg må fortsatt bli flinkere til å tenke på vind og ha is i magen når det gjelder tidspunkt for å gripe inn.

Dagens viktigste lærdom for alle deltakerne på treninga var nok å tenkte på synlighet når man dirigerer på lang avstand, og vi så dessuten verdien av et godt innarbeidet nærsøkssignal som virkelig betyr “slå ned tempoet og søk der du er”. Jeg merker også at terskelen for å gi hverandre tilbakemeldinger og råd er blitt lavere i treningsgruppa vår i det siste – det må da være en positiv utvikling 🙂

På søndag delte vi oss igjen inn i to grupper på tre hunder, og vi brukte hele dagen til walk-up-trening. Enya fikk litt hjelp av å gå i line underveis for å få jobbet med jaktfoten, og det kokte alvorlig oppe i det litt labradorhodet flere ganger underveis. Derimot er jeg superfornøyd med at det var null lyd, og hun markerte som en liten gudinne i dag. Hun holdt blikket festet, gikk rakst ut, slo ned på tempoet når hun nærmet seg området, og søkte i fornuftig tempo.

Alt i alt mener jeg altså at det ble super treningshelg – mye bra treningsutbytte, mye hundeprat og hyggelig samvær. Jeg fikk også tatt masse bilder av to søte fotomodeller – småguttene Ghandi og Yatzy. Kombinasjonen svart flat+mørk golden+gul labrador gjør seg virkelig på bilder. Noen bilder fra helga vil bli lagt ut her i løpet av den kommende uka, når jeg er ferdig med sortering og redigering.

NY BLOGG: jaktogfoto.olaussen.org

Mye har skjedd på retrieverfronten siden sist, bl.a. 2×1.AK på Lånke, Mesterskapshelgen og mange fine treninger. Jeg har også tatt en stor menge bilder som må overføres, sorteres og redigeres. Det har derfor ikke kommet noen innlegg her på en stund, selv om det er mye spennende som har skjedd.

På grunn av plassmangel på denne gratisbloggen har jeg den siste måneden jobbet med å flytte bloggen over til jaktogfoto.olaussen.org. Om det blir vellykket kommer alle fremtidige oppdateringer til å komme der, og denne siden vil pensjoneres. Nærmere beskjed vil legges ut på denne sida hvis jeg permanent har flyttet.

Foreløpig vil alle nye oppdateringer komme på jaktogfoto.olaussen.org, så du er velkommen til å besøke meg og hundene der. God treningslyst!

Mesterskapshelgen 2015

Årets NM i retrieverjakt gikk av stabelen 29.-30. august på Kalnes videregående skole nær Sarpsborg. Jeg og Enya var ikke påmeldt, men i siste liten bestemte jeg meg for at jeg veldig gjerne ville være med som tilskuer. Gode treningskompiser stilte opp på sparket og tilbød overnatting og skyss frem og tilbake til Østfold – heldige meg 🙂

Jeg og Enya gikk rundt lørdag og søndag på Kalnes og så på kremen av retriever-Norge (og Sverige/Danmark) i arbeid. Det var mye å lære ved å gå rundt og se på flinke folk som førte gode hunder. Et utvalg av bilder fra helga er lagt ut her.

Jeg må si at det frister veldig å delta på MH 2016, men jeg hører rykter om at det skal avholdes i Agder :-S Jeg må nok vurdere nøye om den lange kjøreturen er verdt det 😉

Jeg takker både nye og gamle bekjente for godt selskap i løpet av helga. Det var inspirerende å være med på dette flotte arrangementet, selv bare som tilskuer. Det var slettes ingen “vanlig” workingtest, det var et ekte mesterskap med innledende runde, semi-finaler og finaler. Jeg anbefaler alle å ta seg en tur – jeg lover at man kommer hjem inspirert og full av treningslyst 🙂