Frøken Arya har vært på besøk her i helga. Denne helga hadde jeg egentlig satt av til dobbel jaktprøve i Verdal, men 2×1.AK på Lånke tidligere i høst og Enyas løpetid nå gjorde at jeg verken deltok eller reiste oppover. Jeg har fått melding om mange fine resultater i treningsgjengen – bra jobba, folkens 🙂
Været var stort sett det samme her hjemme som på Verdal – det vil si ekstremt vått. Det ble altså våte turer med hundene i helga, med fyring i peisen og tørking av sko etter turen 😉 Arya har fått være med på småøkter med jakttrening sammen med Enya, og er i tillegg blitt en tålmodig fotomodell i løpet av helga. Det var absolutt nyttig å ha to retrievere å trene med. Litt mer å holde styr på kanskje, men gull verdt for å få ned forventning til å få jobbe hver gang og for å provosere litt med en annen hund på linja. Enya ble riktignok litt usikker når jeg måtte ta et par alvorsprater med Arya om hva sitt-og-bli betyr og at det ikke er lov til å knalle. Jeg må altså bruke et par økter på å bygge opp selvtillit og selvstendighet ute i feltet igjen, for hun ble litt nølende og avventende.
Både inne og ute jobbet jeg litt med teknikk rundt foten med Enya. Det kan jeg godt ta et par økter med ukentlig, for det hjelper henne virkelig til å være bevisst på posisjon og forflytninger. Jeg må også igang med laaange linjer, og jeg tror jeg må ta med Enya ut og gå linjene slik at jeg får dem slik jeg vil ha dem. Back-signalet virker nå bra på avstander som ikke er altfor lange, men i nærsøket trekker hun langt fremover igjen. Jeg må altså jobbe med søket – å holde området og å høre på dirigering. Jeg fikk såvidt jobbet litt med terrengskifter i dirigering, men det er et prosjekt vi må jobbe videre med. Jeg fikk også lagt på forstyrrende markeringer på dirigering til et kjent punkt, og to dirigeringer med smal vinkel. Arbeidet med innkallingssignalet er på god vei – ingen problemer den siste tiden.
Jeg er utrolig glad for det arbeidet jeg har lagt ned i at Enya alltid holder dummyen helt til jeg sier “takk”. Når jeg i helga har trent med en hund som ikke tar dette som en selvfølge ser jeg hvor mye tid og energi jeg sparer i den daglige jakttreninga på at avleveringene fungerer bra.
Vi jobber videre med å bygge opp Enyas minne på markeringer, kreve presisjon (søke i omtrentlig nedfallsområde), “avbetinge” markeringene (og dermed redusere stress) og å få Enya vant til forstyrrende viltfall.
På søksposten i jaktcupen fikk jeg og Ulla en god og lærerik trening. Vi fikk en liten drive (ikke så ofte vi får trent på den belastninga) og sendte neste hund etter første gjorde funn. Det viste seg at frøken Enya må trene mer på det å ikke påvirkes av makker, og vi må ta (enda en) runde med at det er fornuftig å plukke de nærmeste dummyene først. Forøvrig gjorde hun en strålende jobb og et effektivt søk.
Konklusjonen er at det er mye som gjenstår før vi er startklare i EK. Samtidig øker “konkurransen” nå når det er flere treningskamerater som er på vei opp og frem. Det motiverer til å jobbe målrettet og legge ned en ekstra innsats. Jeg og Enya er fortsatt på “back to basics”, med både nyinnlæring av ting jeg vil endre på og bygging av erfaring/selvtillit på ting Enya kan fra før av. Lydigheten må også skjerpes inn på, for i EK er det plutselig veldig liten margin for å tilgi feil. Hmm… året som kommer blir nok spennende 😀 😉
Ukas søndagstur ble lagt til Vassfjellet, med utgangspunkt i Løvset på Melhus. Vi endte opp med å gå en rundtur på Litjfjellet istedenfor å gå hele vegen opp til Vassfjelltoppen.
Siden Ronja fyller 7 år på onsdag og jeg skal være på skolen hele dagen tok vi årets pølsegrilletur i finværet på søndag istedenfor på selve dagen 😉 Enya hadde godt av å få beskjed om å bli og legge seg hele tida mens vi bygget bål og spiste.
Enya fikk se at jeg kastet ut 2 stk 250g og 5 stk nøkkelringdummyer i et område i enden av myra, og så gikk vi et stykke unna. Posisjon og ro i jaktfoten var ikke særlig imponerende 😉 Jeg sendte Enya ut i en korridor mellom to små trær. Første gang sendte jeg fra for langt unna slik at hun gikk utenom trærne, så jeg avbrøt utsendinga og sendte henne fra litt nærmere. Hun holdt linja fint gjennom trærne, men bøyde av kraftig mot venstre fordi hun hadde festet seg ved den dummyen som ble kastet først og som landet litt lenger til venstre enn de andre dummyene. Greit søk og spontant opptak, men ikke den mest direkte veien hjem.
Også på neste utsending bøyde hun mot venstre, så på den tredje gikk jeg ut og lot Enya se at jeg kastet en dummy lenger mot høyre for å trekke henne inn på linja igjen. Tredje forsøk gikk altså fint. Før fjerde og femte utsending gikk vi jaktfot et stykke videre slik at hun ble sendt fra en anne vinkel. Ikke noe å si på arbeidet der. For å hente de siste dummyene gikk vi helt bort i høyrekanten av myra og jeg kastet en tennisball mot kanten, sendte Enya ut, stoppet henne og sendte henne venstre langs kanten til det opprinnelige området. Hun kom nærme tennisballen, og jeg trengte 2-3 forsøk før hun var villig til å slippe ballen og løpe til venstre. Også på neste forsøk kastet jeg en tennisball rett frem, men litt nærmere venstreområdet slik at sidedirigeringa ble litt kortere. Denne gangen funket det strålende. Godt nærsøk, bra opptak og belønninga var å forsyne seg med tennisballen som var kastet ut.
Til slutt fikk hun søke opp en dummy som var mistet underveis og en som lå igjen fra tidligere. Hun stoppet opp når hun fikk fert, og opptaket var fint og spontant. Vi må i tiden fremover jobbe mer på å få avleveringa i system igjen (ikke tvile, holde farta helt inn, levere i hånd og RO i avleveringa).
Trenger å trene på:
Gå pent i bånd
Gå jaktfot
Innkalling!
System og ro i avleveringa
Stoppsignal nære dummy/tennisball og når hun er i stor fart
Bra metode for å stoppe henne i utsendinga
I dag var vi på tur med Andrea på morgenen. Igjen var begge hundene elendige på å gå uten å trekke i båndet, men det er kanskje bare å forvente når de var såpass slitne fra i går. Jeg hadde med to nærsøksdummyer og fikk lagt inn 3 små dirigeringsøkter. På jordene må jeg passe på å legge opp oppgaver der hun ikke har sjansen til å løpe rett vinkel og så skifte vinkel for å slå inn på en «sti» frem mot målet. I tillegg bør jeg etterhvert bygge avstand (lange linjer) når selve oppgaven er veldig enkel og hun har støtte i en skogkant eller lignende. Men: farta var super i de fleste oppgavene, og responsen på håndsignalene var god. Jeg hadde glemt fløyta, men det fungerte overraskende bra med bare plystring unntatt på stoppsignal da hun var langt unna og nære dummyen.
Det var også jaktcup i dag. Vi fikk til en times trening foran Leangen gård før cuptreninga. Enya fikk trent på posisjon i jaktfot (fortsatt «hyggelig feilsignal» og belønning i riktig posisjon). Dirigering rett frem til et tre og sidedirigering til det andre funket bare så som så, men lange dirigeringer langs gjerdet funket veldig bra. Neste gang skal jeg passe på å legge ut dummyene i rett linje ut fra gjerdet. Enya plukker spontant og raskt nå – ingen tegn til veldig eller bytting og hun returnerer raskt. Fine avleveringer i dag. Ullas fugledummyer var visst uvante, spesielt den påskeeggformede 😉 Fikk orden på det etterhvert. På jaktcupen handlet det om ro, sitt og bli over lang tid og jaktfot i variasjoner for Enya. Posisjonen i jaktfoten når forstyrrelsene er til siden for oss og når vi går bak noen må jobbes med. Jeg passet på å ikke la henne slippe unna med for ille posisjon og lot henne jobbe seg inn på plass igjen. Andelokkfløyta var visst veldig forstyrrende.
Jobbe med:
Jaktfot med forstyrrelser til siden for oss
Jaktfot gående bak hund/dommer/skytter
Stoppsignal i nærheten av dummy
Rask respons på stoppsignal
Enya kan ikke å snu mot venstre i back-signalet. Hun snur mot høyre uansett hvilken hånd jeg bruker. Dette må jeg lære henne.
Jeg må også vurdere å begynne å lære inn «høyre» og «venstre» som kommandoer.
Fokusere på av-og-på-knapp etter korte økter med lek som belønninger
Frivillig sitt under lek i trening fungerer bra nå – Enya er rask til å tilby det.
Har nå 3 superlangkast biltemaleker. Fine til å bruke som belønning på trening og til å trene presisjonsmarkeringer. Jeg har brukt mye lek for å lære Enya «kom rett inn», «ikke søk videre» og «ikke bytt» ved å bygge verdi for å komme rett inn og leke byttelek med biltemalekene.
Har jobbet med nærsøk med nærsøksdummyene. I tillegg godbitsøk med utlagt leke når det er nesten tomt => trene på «skynd deg å plukke det du finner og kom rett inn til meg med det» = lek.
Markeringer over bekk/haug/dike som landet inn på jordet bak – Enya trenger erfaring med terrengskifter og markeringer i vanskeligere terreng.
Mye småbruk av dirigeringssignaler, og det synes jeg har funket bra. Bør fortsette å bygge opp korte, presise utsendinger.
Enya har generelt vært flink med andre hunder og folk i det siste. Hun begynner å selv tilby å sette seg ned i stedet for å hoppe.
Mye bra hold fast, håndtarget osv de siste dagene. Det hjelper godt å gå tilbake til basics med jevnlige mellomrom, og å trene mye gjennom lek. Men: det er viktig å legge inn trening av av-og-på-knapp i leken. Jeg må alltid kreve at hun samler seg og kan gjøre øvelsene på en ordentlig måte før jeg lar henne få jobbe. Vi har godt av å repetere grunferdigheter som hold fast, riktig avlevering, riktig grep, sitt foran fra ulike vinkler, bli sittende foran, omvendtlokking med godbit/leke, lekeøvelser som trener på dette og andre ting, komme riktig inn i utgangsstilling… Og i tillegg masse trening på innkallingssignaler i ulike varianter. Men alt i alt synes jeg Enya er veldig fin å trene med for tiden. Utover våren må jeg ta stilling til både den bevegelige jaktprøven og eventuelt WT i pinsehelga. Begge deler vil avhenge av hvordan det går med vannarbeidet.
Jeg har ikke gjort noe mer i forbindelse med onlinekurset. Jeg får gjøre en innsats på det til uka når jeg får tilbake minnekortene mine og får litt bedre tid etter at førsteutkast til semesteroppgaven er levert.
Filming på Leangen fredag 6. mars
Enya var tydelig ukomfortabel med å vente bundet mens det gikk så mange forbi. Senere bør jeg ha henne nærmere meg slik at jeg kan støtte henne og belønne henne slik at vi får motbetinget det hun synes er ekkelt. Enya og Era fikk leke sammen på en tur etter treninga og det gikk overraskende bra. De klarte til og med å dele to leker uten at det ble konflikt av det. Enya sprakk totalt bare to ganger i løpet av hele treninga – det er ikke så verst, men jeg kan fortsatt bli bedre til å unngå at hun utagerer.
Trening Svarttjønna lørdag 7. mars
Enya har veldig godt av å gå tur i bånd frem til treningsstedet.
Grundig oppvarming med jaktfot kast, innkallinger.
Vanskelige vindforhold på markeringene – trene mye mer presisjonsmarkeringer og i vanskelige vindforhold. Sendte henne på alle hennes kast. Satt bra ved foten, rask respons på innkalling og raskt inn med dummyen. Belønnet med ball en gang.
Markeringer med dummylauncher. Tydelig uvant med avstandene og valgte å slippe markeringa og fokusere på skytter på den første. Enya fikk ikke hente noen av markeringene. Hun knallet ikke selv om de andre hundene fikk løpe, men hun rykket langt frem under skuddet og var tydelig i helt feil modus. Jeg satte henne igjen og hentet selv og avsluttet uten å la henne hente. Det ble et bra treningsutbytte – jeg må fortsette slik med laucheren. Med en gang hun klarer å beherske seg skal hun få hente.
Veldig mye bra fotgående. Så lenge jeg holder på kriteriene for posisjon og minner Enya på det når hun glemmer seg holder hun foten veldig bra.
Luftet godt før feltsøket denne gangen. Enya fikk ikke se de lengst ute bli lagt, men hun fikk se de innerste. Hun var ganske heit i starten, men ok-ish innen jeg sendte henne. Jeg brukte godt tid på å kvalitetssikre at hun bare gikk på riktig signal, og det bidro nok litt til ro. Både på markering og søk legger jeg ut en snor foran labbene for å kunne kontrollere om hun sniker seg fremover. Enya gikk rett på 3 av de nærmeste dummyene, og det er jeg strålende fornøyd med. Harriet foreslo at man kan skille på signal for «start søk langt ut» og «start søket rett foran oss» med høyden på håndsignalet. Jeg belønnet Enya grundig for å komme raskt inn, og det var bare en gang hun nølte/viste tegn til å søke videre. På dummy nr 3 eller 4 jobbet Enya *lenge* før hun endelig fikk funn – bra jobba. Viser at hun er uerfaren gjennom å oppsøke gamle området når hun ikke finner, men utholdenheten er det ikke noe å si på. For å sikre at hundene fikk en bra avslutning rykket vi 15-20 m frem fra grunnlinja før vi sendte ut en siste gang.
Enya og Ronja har vært på hytta i 5 dager
Da trente vi litt av hvert, men uforutsigbart gjennomslagsføre gjorde det ekkelt for Enya og vanskelig for meg å insistere på at linjene skulle være helt rette. Jobbet mye med «plukk første og beste», «kom rett inn» og med skudd. Jeg satte henne fra meg, skjøt 5-8 skudd og la ut dummyer og snudde og gikk igjen. Så sendte jeg henne i utsending til det stedet etter at hun hadde roet seg litt. Dirigering på Nina-metoden.
Før vi dro var vi på tur med Gunn rundt Stokkanhaugen. Der viste det seg at Enya kan sitt og bli for godt og innkalling ikke bra nok. I tillegg bør jeg huske på å ta henne inn ved foten når hun blir for oppgiret av å springe løs. Hun har absolutt ikke vondt av litt fotgående, og da slipper vi konfliktene som kommer av at hun er supergira og finner på en del dumme ting.
Jaktcuptrening mandag 9. mars
Mange utfordringer på jaktfoten, men det har Enya veldig godt av. Nå handler det om å generalisere at å holde posisjonen alltid gjelder, men jeg godtar selvfølgelig en litt dårligere posisjon når jeg ser at hun prøver sitt beste.
Hun har fortsatt godt av å bli utfordret på sitt og bli alene og ved foten. Tannvisning, hilsing på meg og ikke henne, andre hunder tett oppi, Ulla som frister med dummyer, gjør seg morsom og sier «ja» er bra for henne.
Enya roer seg veldig fort på jaktcuptreninga nå. Det er tydelig at hun vet at det ikke skjer noe særlig der, så det er ikke noe å stresse seg opp over. Veldig dyktig på å la meg ta meg av eventuelle spøkelser i mørket. Vi kan ha godt av å endre treningsplass snart.
Resultatet blir vanligvis strålende når Andrea, hundene og jeg tar formiddagsturer. Denne gangen var det sjeldent godt vær og det ble både en strålende tur, årets første iskrem og noen gode bilder. Jeg fikk dessuten sett nøyere på et par områder jeg har planer om å bruke i dirigeringstreninga med Enya.
Fortauet langs veien som går gjennom bildet er snorrett og omtrent 500m lang. Der tenker jeg å trene linjetag med Enya. Det lille hugget midt i bildet hadde det også vært spennende å trene dirigeringer over.«Nam nam, den snøballen smakte godt.»«Wuuu huuuu! Dette var moro!»
Det har blitt flere små jaktøkter de siste dagene. Både på fredag, mandag, tirsdag og onsdag fikk jeg lurt inn en eller flere treningsøkter, og i etterkant ser jeg at jeg fant ut noe lurt i allefall i noen av øktene 😉 På lørdag ble det ren turdag for Enya og meg. Det ble tur sammen med Arya og May Kristin til Damhaugen i Bymarka der vi kjøpte sykt gode vafler, og hundene fikk gratis hundevafler. Nam nam!
Arya og Enya på tur.
Fredag
Jeg tok med sekk, dummyer og begge hundene nederst i Vestlia. Hundene fikk vente oppbundet mens jeg la ut 4 stk 85g dummyer og 6 stk 150g dummyer i et feltsøk. Jeg la to i det åpne området ganske nære grunnlinja, en inntill en trestamme, et par oppe bak noen små koller og resten spredt ganske langt oppe i terrenget. Jeg ville bevisst gi Enya et mer utfordrende terreng enn det hun er vant til å trene feltsøk i. I tillegg fikk Enya være med ut og legge 4 dirigeringsdummyer ved foten av et lysmast. Hun fikk først gjøre et nærsøk der og så satte jeg henne igjen og kalte henne inn til meg. Tanken var at dette skal gjøre det enklere for henne å sendes på en dirigering tilbake til området, men jeg så at hun på ingen måte valgte en snorrett rute inn på innkallinga så det er ikke sikkert at metoden vil være til særlig hjelp med våre dirigeringsproblemer. Jeg får huske å prøve det ut på en senere trening.
Ronja var ikke særlig fornøyd med å være med på jakttrening på fredag…
Jeg hadde bevisst lagt ut to oppgaver slik at Enya ikke skulle vite hvilken oppgave hun ville bli satt til. Enya skulle få trene på å gå i riktig posisjon ved foten og å ikke stresse seg opp, og hvis hun var rolig og samlet skulle hun så få jobbe. Det ble mange runder tilbake til standplass med en Enya som begynte med stresspesing, men jeg følte at jeg gikk av med seieren til slutt. I løpet av 1,5 time fikk Enya totalt hente to dummyer i feltsøket. Jeg har innsett at med en så intens hund må jeg kreve ro før hun får lov til å jobbe. Dette kan videreutvikles til å på lang sikt kanskje løse vannproblemet vårt.
I denne stressede perioden (enten det nå er psykisk kjønnsmodning eller begynnende løpetid) har Enya helt glemt at hun egentlig kan å gå pent i bånd, så i perioden fremover må jeg fortsette å ha fokus på at det er hennes ansvar at båndet ikke strammes. Når det faller på plass igjen har jeg kommet enda et lite stykke på vei mot en roligere hund. En annen ting jeg skal være bevisst på er å jobbe bort den usikkerheten som ligger bak vokting på spøkelser og rusing mot «trusler» som kommer i mot hennes treningsområde (som Enya ser det). Jeg tenker det blir kindereggmetoden (Aarrestad, 100% positiv hverdagslydighet) all the way, både for å motbetinge synet av spøkelser og potensielle trusler og for å gi henne en sosialt akseptabel alternativ atferd å konsentrere seg om. Ressursforsvaret mot andre hunder er det lite jeg kan gjøre med. Der får jeg fokusere på å ikke sette henne i for vanskelige situasjoner der hun føler at hun må reagere og å gi henne mange gode erfaringer med at hun får belønning når hun klarer å beherske seg. I tillegg må jeg være tydelig overfor Enya om at det er jeg som har ansvaret for ressursene. Hun kan stole på at jeg tar vare på hennes interesser, men det ikke er ok at hun tar på seg ansvar for å vokte mine ressurser. Tja… vi får se hvordan det går.
Mandag
I løpet av mandag ble det diverse økter med trening av stoppsignal til onlinekurset. I første økt i hagen lekte Enya aktivt med leken, men jeg klarte bare å stjele leken den aller første gangen. Vi har visst trent for mye «hold fast» med lek til at hun ubetenksomt slipper leken. Jeg prøvde å legge på en «takk»-kommando, men da ble både slippet og nedsitten treg. Vi lekte også litt bytte-lek, der hun skulle skifte til neste leke på kommando «ta den» eller «takk». Jeg ser at vi godt kan leke mer for å få på plass reglene for leking på nytt.
Enya poserer for fotografen på vei hjem fra Damhaugen på lørdag.
Etterpå trente jeg stoppsignal belønnet med ball i hagen. Jeg fikk veldig kjappe nedsitter og en del repetisjoner på innkalling med fløyte, men en veldig stresset hund. Det er tydelig at ballek er mye mer stressende for Enya enn drakamp, så jeg må være forsiktig med når jeg belønner på den måten. Samtidig er tennisballen en høyverdibelønning som funker supert for å belønne stoppsignal et stykke i fra meg. Jeg får huske på å ta frem ball og ballkaster en sjelden gang på trening for å belønne virkelig vanskelige stoppsignal for å få opp farta i nedsitten på lang avstand. Inne trente vi noen repetisjoner på frivillig sitt foran betalt med godbit, og jeg la på fløytesignalet ganske kjapt. Etterhvert ble det en god del raske, fine nedsitter, så jeg tror kanskje det er bedre å trene slik enn med lekinga.
Vi trente også et par små økter med jaktfot på samme måte som tidligere, og jeg synes at det allerede begynner å gi resultater. Enya er mer bevisst på hva som er riktig (belønningsgivende) posisjon enn hun har vært de siste månedene, og nå er det hun som har ansvaret for å holde seg der istedetfor at jeg skal behøve å mase på henne. Det blir best trening av å trene jaktfotøvelsene med line i perioden fremover, for da unngår jeg de periodene hvor hun faller helt av.
Første jaktcuptrening. Deltagerne trener ro i pausen.
På kvelden var det første jaktcuptrening. Enya fikk mye trening på ro på filten, å la være å reagere på spøkelser selv om andre hunder gjorde det, å gå ved foten og på sitt og bli mens jeg var hilsefigurant til andre. Det gjenstår en god del arbeid med jaktfoten, men jeg syntes hun jobbet bra. Hun var dessuten trivelig mot mennesker og hunder i dag 🙂 En ting jeg kan vurdere å legge litt innsats i er å lære henne strategier for å kunne hilse pent, enten sitt eller håndtarget.
Tirsdag
Vi småtrente litt inne på dagen, men Enya ble rimelig pesete og oppjaget under deler av treninga, så vi gjorde også et forsøk på å begynne å trene på Åsa Jakobssons metode for avslapping på filten. Jeg synes det gikk bra (unntatt det som gjelder stresset forbundet med å ut på tur), og dette er noe jeg skal ta med meg videre.
Jeg fikk en fin fotosession på vei ned Vestlia på tirsdag. Lyset var supert, men det forsvant fort.
På ettermiddagen fikk vi en god økt med feltsøk. Smådummyene i Vestlia hadde ligget i tre dager, så Enya fikk virkelig jobbe for å finne dem. Hun løper fortsatt mye og søket er verken systematisk eller spesielt effektivt, men hun fikk trent utholdenhet i søket og måtte slå på nesa for å ha en mulighet til å gjøre funn. Opplegget sikret også at hun var strålende fornøyd når hun endelig fant en dummy og kom direkte inn i stor fart for å avlevere. Hun fikk hente 1 – 2 – 1. Den nest siste dummyen lå tett inntill en trestamme og etter den siste økta på 15 minutter der hun passerte den flere ganger valgte jeg å kalle henne inn fra søket da hun var godt i gang igjen og belønne henne for innsatsen. Så gikk vi sammen til treet og hun fikk finne dummyen i et nærsøk.
Jeg pakket sammen sekken og vi gikk oppover i søksområdet sammen for å se om jeg tilfeldigvis kunne klare å finne den siste dummyen på veien hjem. Enya fikk løpe rundt og kose seg med lekeflodhesten sin som hun hadde fått som belønning da hun kom inn etter den lange søksøkta. Jeg fikk øye på den siste 85g dummyen i en flekk med flatliggende kjerr/ris. Enya hadde løpt forbi området flere ganger, men hun hadde nok ikke gått inn i vegetasjonen for å lete nøyere der. Jeg tok fra henne leken og sendte henne i et lite søk fra avstand ca 5m fra dummyen. Hun var tydelig sliten og tørst, og viste ikke stor vilje/forståelse for å gå i gang med søket igjen, men hun hadde på nesa og søkte (litt usystematisk og distrahert) mens hun spiste litt snø. Jeg var avvisende i kroppsspråket da hun ville ha hjelp/støtte og hun gikk til slutt ganske rett på dummyen, plukket og avleverte og fikk utdelt leken sin igjen. Vi lekte oss hele veien hjem 😉
«Dette var vanskelig, jeg vil ikke mer, » sa Enya til slutt da hun fikk prøve feltsøk på hytta i påska i fjor.
Jeg er utrolig imponert over søkslysten og utholdenheten på den lille svarte 🙂 Det var lange økter hun måtte gjennom før hun fikk funn, og det var tilfeller da hun stoppet opp og tok kontakt eller kom inn mot meg. Jeg syntes at det fungerte veldig bra å se bort og vende kroppen halvt bort slik at hun selv måtte ta initiativ til å gå i gang med søket igjen. Jeg skal fortsette å være bevisst på kroppsspråket mitt på grunnlinja i treninga utover våren. Jeg passet på å være glad og entusiastisk i rosen hver gang Enya hadde plukket og var på vei hjem med dummyen, og hun fikk godbitbelønning etter hver avlevering. På slutten fikk hun jackpot i form av lekeflodhesten.
Jeg synes jeg har funnet en fin rutine både før og etter jobbing nå, og jeg skal prøve å videreføre det utover våren. Pesing/oppgiret hund betyr at vi går tilbake til standplass og kjeder oss litt. Så får hun en ny sjanse til å bevise at hun kan gå fot uten å bli for opphisset. Fotgående og sitt i utgangsstilling skal være pen og samlet før hun får lov til å jobbe, men en økt med fotgående eller at vi stopper skal ikke alltid bety jobbing. Det funket bra å være kjapt frem med godbiten når hun hadde satt seg ned. Da unngikk jeg både at hun lente seg til venstre og at høyrelabben ble løftet. Tripping med labbene eller flytting av rumpa vil være tegn på at hun er for stresset og at jeg skal ta henne vekk fra linja og gi henne et nytt forsøk etterpå. Omvendtlokking ved avleveringer funket også veldig bra. Hun fikk komme inn med dummyen, avlevere og vente mens jeg la dummyen i lomma og fant frem en neve med godbiter. Jeg holdt fram godbitene og matet henne en og en godbit med den andre hånda og krevde at hun skulle ta dem forsiktig. Halvveis i dungen fikk hun beskjed om å komme inn i utgangsstilling og jeg fortsatte matinga der. Hvis hun da er samlet og ikke pesete får hun jobbe videre med en gang. Pesete, oppgiret hund som ikke kommer riktig inn på plass får ikke jobbe videre med må ta en pause. Ved filten er rutinen: av med retrieverbånd, på med halsbånd og godbit når hun legger seg ned og velter seg over på den ene skinka. Jeg prøver også å belønne at hun selv strekker hodet frem for å få på både retrieverline og halsbånd.
Enya var dyktig til å oppsøke nye områder og tok seg fint over kantene på toppen og inn i skog, men jeg hadde ikke lagt ut noe særlig i disse områdene. En annen gang får jeg fokusere på å legge ut noen «vanskelige» dummyer som hun må jobbe for. Etterhvert så jeg tegn på at hun fortsatt er ung og uerfaren – hun vendte stadig tilbake til de samme områdene hun hadde gjort funn tidligere og var for slurvete i søket når hun oppsøkte nye områder der hun kanskje kunne ha gjort funn. Jeg kan absolutt trene feltsøk videre utover våren og legge opp oppgaver der Enya får trent utholdenhet i søket, mer systematisk søk, å utrede områder litt nøyere når noen raske slag ikke har gitt resultat, og erfaring med at det lønner seg å oppsøke og utrede vanskelig terreng ordentlig.
Enya på turen på lørdag.
Onsdag
Kort morgentrening på nærsøk. Jeg trente noen stoppsignal med fløyta med kjapp og god respons. På stoppsignal må jeg passe på å bruke omvendtlokking de gangene jeg går frem til Enya og belønner. Hvis ikke kan hun gjerne bli urolig i labbene eller «snike» rumpa litt fremover i iver etter belønninga. Jeg tråkket opp en liten sirkel rundt Enya og strødde ut godbiter, gikk et kort stykke unna og brukte håndsignal og fløyte til å sette i gang nærsøket mot høyre. Hun holdt seg fint i området og jobbet seg inn igjen da hun var på vei ut. Mens hun jobbet hadde jeg tråkket opp et nytt nærsøk 10-15 meter lenger opp i skråninga og lagt ut godbiter der. Da det virket som at forrige nærsøk begynte å bli tomt blåste jeg stoppsignal og deretter innkalling til Enya. Jeg plasserte henne midt i det nye nærsøket og ga henne signal om å sette i gang.
Mens hun jobbet gikk jeg og la ut nye godbiter i det første nærsøket. Da hun var ferdig tok jeg Enya inn ved foten og sendte henne tilbake til det første nærsøket for å trene på dirigering. Vi måtte som vanlig ta 4-5 svinger og trene fotgåing frem og tilbake før Enya klarte å holde seg i posisjon selv om nærsøket trakk henne fremover. Jeg omvendtlokket en pen og rett sitt etter holdt og sendte henne ut. Hun gikk i en veldig pen linje, stoppet på stoppsignal og søkte fint i området på kommando. Hun prøvde å følge opp et par av mine fotspor ut av området, men snudde fint og gikk i gang med søket igjen på «snu»-signal med fløyta. I en reell jaktsituasjon vil det jo være nyttig at hunden følger opp spor etter en skadeskudd fugl som har flyttet seg på en markering, men jeg det er mye viktigere for Enya å lære å holde nærsøksområdet i tiden fremover.
Til slutt sendte jeg henne tilbake til nærsøksområde nr 2, og også denne gangen ble det en pen, rett linje ut og god respons på stoppsignalet. Jeg tok oppmerksomheten bort fra Enya i nærsøket for å se til Ronja et par ganger, og da var Enya på ville veier og søkte seg stadig lenger ut fra området. Jeg er sikker på at det kanskje var tomt, men jeg må være mer påpasselig med å følge med i arbeidet hennes og heller blåse stopp og la henne vente hvis jeg må ta oppmerksomheten bort. Det virket som at hun var kommet langt nok unna nærsøket til at hun hadde «glemt» hva hun holdt på med, men da jeg stoppet henne lot hun seg fint dirigere tilbake inn i området med et «videre ut»-signal.
Bilde fra arkivet. Enya i full fart på hytta.
Veien videre oppsummert
Innkallingssignal bare med fløyte. Det virker som at Enya er litt usikker på bare fløyta uten håndsignal. Sjekk ut at alle signalene går også uten håndsignaler.
Fortsette med trening av nærsøk.
Forsette trening av ro. Pesing/oppgiret hund betyr at vi går tilbake til standplass og kjeder oss litt. Så får hun en ny sjanse. Fotgåendet og sitt i utgangsstilling skal være pen og samlet før hun får lov til å jobbe. Bruk omvendtlokking ved avleveringer. Pesete, oppgiret hund som ikke kommer riktig inn på plass får ikke jobbe videre med må ta en pause.
Fortsette trening av feltsøk med smådummyer. Legge opp ett og ett vanskelighetsmoment som hun kan få lære seg (vanskelig terreng etc). Fortsette å være bevisst på mitt kroppsspråk når hun søker hjelp. Kan stoppe henne med «snu»-signal hvis hun går utover områdets grenser og hjelpe henne inn igjen med et enkelt håndsignal. Gjøre forsøk med å styre søket hennes med min kroppsposisjon?
Aktiv bruk av kindereggmetoden (Arne Aarrestad)
Unngå at Enya får erfaring med å reagere feil når det gjelder vokting/ressursforsvar.
Videreutvikle av-på-knapp ved bruk av filten (Åsa Jakobsson)
Ha to eller flere mulige oppgaver, eller minst en annen hund som kan få gjøre oppgaven.
Kreve at hun alltid går pent i bånd og er tålmodig før frislipp (dvs Enya får ikke slippe løs før hun har roet seg ned).
Leke mer drakamp med klare regler. Lekeflodhesten fungerte strålende som kaste- og drakampsbelønning etter feltsøket, og Enya ble ikke like oppgiret som hun blir av ball.
Både fredag og søndag ble det teknikktrening i låven til Sportshunder på Havstein. Ettersom stormen «Ole» gjorde det regelrett utrivelig å være utendørs var det godt med innetrening. Det var godt å ha god tid til treninga og at været ikke begrenset hvor lenge vi orket å holde på, men for å få mer effektiv trening skal jeg prøve å planlegge treningsøkta bedre neste gang.
Dobbeltstevne i rally
Lørdag startet Enya og jeg for andre gang i klasse 2 i rallylydighet. Det endte med 196p, direkte opprykk og seier i klassen. Enya var også denne gangen strålende fornøyd med kosedyrkua som ble delt ut som førstepremie. Ronja vant en på stevnet i juni, og den ble umiddelbart adoptert av Enya og er blitt flittig brukt siden. Søndag disket vi med god margin, men Enya var som alltid like strålende fornøyd med egen innsats og belønningen hun fikk da vi var ferdig i ringen.
Årets mål i rally er altså i boks, så da legges rallytreninga på hylla på ubestemt tid fremover. Jeg har andre ting å trene på som føles viktigere enn å lære inn de litt «særere» rallyøvelsene som begynner å komme fra klasse 3 og oppover, men jeg ser ikke bort ifra at vi kan ta opp treninga igjen om noen år. Treningsfokus resten av året blir å spisse formen frem mot start i BK, sånn at vi forhåpentligvis er klare til å starte i AK på Verdalsstevnet i slutten av september.
Ny og gammel rallylydighetsku 🙂
Jeg synes det er viktig å ha et litt mindre seriøst treningsmål også, så innimellom jakttreningene blir det trening mot start i lydighet klasse 1. Enya og jeg klarte oss gjennom bronsemerkeprøven i høst uten å ha trent verken fot, dekk eller stå spesielt grundig, så nå tror jeg det blir godt å gå tilbake til det helt grunnleggende. Sissel kom med gode tips både til fri ved fot og dekk, så nå har jeg og Enya hjemmelekse som vi kan bryne oss på i ledige stunder i ukene som kommer.
Det ble også tid til en tur rundt Haukvatnet med innlagt trening mellom stevnet og treninga på søndag. Jeg og Enya var heldige som rakk å nyte snøen før den regnet bort.
Jaktcup 2015
Ellers gleder jeg meg til oppstart på jaktcupen på mandag den 16. Det blir godt å komme i gang igjen etter vinterpause, men det føles litt skummelt å skulle være med på multeklasse i år. Treningsmål for Enya på «for-cupen» er følgende:
Jaktfot. Gå i korrekt posisjon ved foten min blant forstyrrende hunder og mennesker.
Dempe forventninger. Jeg skal lufte henne litt før vi kjører hjemmefra. På treninga skal hun få komme rett ut fra bila, jobbe med sitt og bli, fot og å stå oppbundet, og så skal hun få legge seg i bila igjen. Så kan det hende at hun får en liten økt med mer spennende øvelser, og så inn i bila på nytt. Jeg har tenkt å avslutte med å gå ned til fjorden og trene sitt og bli mens det plasker stein i vannet, og så gå rolig fot tilbake til bila. Løpe kan hun få gjøre når vi kommer hjem igjen.
Sitt og bli. Jeg skal være konsekvent i å følge opp sitt-kommando. Altså, sitt betyr sitt til jeg løser deg ut.
Stå bundet opp og kjede seg.
Mine egne mål er å få tatt bilder fra hver eneste cuptreningskveld, og kanskje litt video også. I tillegg skal jeg prøve å observere og hjelpe til for å redusere belastninga på Ulla.
Både fredag og søndag ble det teknikktrening i låven til Sportshunder på Havstein. Ettersom stormen «Ole» gjorde det regelrett utrivelig å være utendørs var det godt med innetrening. Det var godt å ha god tid til treninga og at været ikke begrenset hvor lenge vi orket å holde på, men for å få mer effektiv trening skal jeg prøve å planlegge treningsøkta bedre neste gang.
Dobbeltstevne i rally
Lørdag startet Enya og jeg for andre gang i klasse 2 i rallylydighet. Det endte med 196p, direkte opprykk og seier i klassen. Enya var også denne gangen strålende fornøyd med kosedyrkua som ble delt ut som førstepremie. Ronja vant en på stevnet i juni, og den ble umiddelbart adoptert av Enya og er blitt flittig brukt siden. Søndag disket vi med god margin, men Enya var som alltid like strålende fornøyd med egen innsats og belønningen hun fikk da vi var ferdig i ringen.
Årets mål i rally er altså i boks, så da legges rallytreninga på hylla på ubestemt tid fremover. Jeg har andre ting å trene på som føles viktigere enn å lære inn de litt «særere» rallyøvelsene som begynner å komme fra klasse 3 og oppover, men jeg ser ikke bort ifra at vi kan ta opp treninga igjen om noen år. Treningsfokus resten av året blir å spisse formen til start i BK, sånn at vi er klare til å starte i AK på Verdalsstevnet i slutten av september.
Jeg synes det er viktig å ha et litt mindre seriøst treningsmål også, så innimellom jakttreningene blir det trening mot start i lydighet klasse 1. Enya og jeg klarte oss gjennom bronsemerkeprøven i høst uten å ha trent verken fot, dekk eller stå spesielt grundig, så nå tror jeg det blir godt å gå tilbake til det helt grunnleggende. Sissel kom med gode tips både til fri ved fot og dekk, så nå har jeg og Enya hjemmelekse som vi kan bryne oss på i ledige stunder i ukene som kommer.
Det ble også tid til en tur rundt Haukvatnet med innlagt trening mellom stevnet og treninga på søndag. Jeg og Enya var heldige som rakk å nyte snøen før den regnet bort.
Jaktcup 2015
Ellers gleder jeg meg til oppstart på jaktcupen på mandag den 16. Det blir godt å komme i gang igjen etter vinterpause, men det føles litt skummelt å skulle være med på multeklasse i år. Treningsmål for Enya på «for-cupen» er følgende:
Jaktfot. Gå i korrekt posisjon ved foten min blant forstyrrende hunder og mennesker.
Dempe forventninger. Jeg skal lufte henne litt før vi kjører hjemmefra. På treninga skal hun få komme rett ut fra bila, jobbe med sitt og bli, fot og å stå oppbundet, og så skal hun få legge seg i bila igjen. Så kan det hende at hun får en liten økt med mer spennende øvelser, og så inn i bila på nytt. Jeg har tenkt å avslutte med å gå ned til fjorden og trene sitt og bli mens det plasker stein i vannet, og så gå rolig fot tilbake til bila. Løpe kan hun få gjøre når vi kommer hjem igjen.
Sitt og bli. Jeg skal være konsekvent i å følge opp sitt-kommando. Altså, sitt betyr sitt til jeg løser deg ut.
Stå bundet opp og kjede seg.
Mine egne mål er å få tatt bilder fra hver eneste cuptreningskveld, og kanskje litt video også. I tillegg skal jeg prøve å observere og hjelpe til for å redusere belastninga på Ulla.
Jakttrening og foto 