Asbjørn Kristiansen 11. – 12. april

Helga 11.-12 april deltok jeg og Enya på jaktkurs i Levanger med instruktør Asbjørn Kristiansen. Det var et inspirerende og nyttig kurs, og jeg har fått mye som jeg skal ta med meg inn i treninga det neste året. Jeg kommer til å behøve noen måneder på å tenke videre på det som ble sagt og gjort på kurset og teste ut rådene i praksis, så jeg kan komme til å skrive mer utfyllende på denne sida i løpet av de neste månedene. Øvelsene er samlet her.

10649439_10205539652346562_1932209928288389865_nGrunntanker oppsummert

  • Hund og fører skal ha det gøy.
  • Hunden skal få jobbe mye, men det skal skje på førers premisser.
  • Det skal alltid være flere oppgaver, og en treningsøkt bør bestå av flere ulike typer oppgaver. «Hold hunden i ånde».
  • Tren på det som er vanskelig, ikke det som er lett.
  • Bevisst og effektiv trening. Variasjon og system. Tenk selv, ikke bare gjør det andre sier at du skal.
  • Trygghet og fart i dirigeringer. Ideelt sett bare 1 stopp + 1 dirigering.
  • Opptre selvsikkert og vis hunden at du har kontroll og har tro på den. (If you can’t make it, fake it)
  • Tren mye på 1) Ro rundt foten, og 2) Et godt utsignal

Fra Asbjørn:

Tren som nå i noen måneder med Enya. Ikke putt inn mer nytt. Befest fremover det hun kan . Jobb med avstand (og retning) på ut-kommando når hunden sitter ute. Tren slik at hunden kan lykkes på en kommando (retning + søkssignal) etter du har blåst stopp. Alternativt skal hunden alltid langt. Slik unngår du at Enya søker utover på din UT-kommando. Da skal hun beinfly. Tenk over dette med at noen av våre signaler føles mer korrigerende for hunden enn andre. Ikke bruk 90 graders sidetegn hvis hunden skal lengre ut.

Ikke overdriv vendinger etc som ledd i ro-treningen mellom apportene. Gi henne forventninger i stedet, og bryt de med i stedet for å sende henne på neste, går ut i stedenfor, legg ut, kast , skyt et skudd, sè, forsvinn bak noe, etc, (variasjon!) så sitter hunden igjen på standplass, med full oppmerksomhet på deg, fremdeles (og det er viktig), men man har enkelt få ro på hunden. Gjør deg uforutsigbar og spennende. Hunden er fremdeles «på», men får ro. Husk at i prøvesituasjoner er hunden på hele tiden. Vi må lære de å takle det, og trene på det. Du kan eventuelt avslutte øvelsen (apporten) i «klar til å sende/utgangsstilling» i steden for «etter avlevering». Da er det du som sier «pause», ikke hunden som velger «pause» etter avlevering.

Oppsummering for meg og Enya

  • Jeg skal være fornøyd så lenge Enya blir sittende. Hvis jeg pirker for mye på småting og krever at alt skal være rett hver gang vil stressnivået øke og sjansen for å få lyd blir større. Alder, vane og modning gjør jobben for meg. Ikke tving hunden bakover eller rygg. Gå inntil, vend rundt eller stopp opp under fot.
  • Frem til BK er unnagjort bør fokus være på å få Enya dyktig på korte markeringer. Etter fullført BK kan jeg begynne å øke lengden.
  • Bruk ordentlige avstander i dirigeringsarbeidet og ikke øk avstanden for gradvis. Sørg for at hunden blir trygg på oppgaven, med god fart og en forventning om å løpe langt. Tren grundig på dirigeringssignaler, både korte og lange. En stabil ut-kommando er den viktigste. Legg på forstyrrelser og hindringer for å øke vanskeligheten og varier oppgaver og terreng. Finn gode områder som gjør sjansen for å lykkes større.
  • Jobb med å avbetinge markeringer, skudd og oppgaver i vann. Fokuser på en ting av gangen i treninga, men inkluder mange oppgaver av ulike typer i hver trening for å få fokus, samarbeid og lavere stressnivå. Enya skal få jobbe mye, men i min rekkefølge. Lære Enya prinsippet om at det alltid vil kastes flere dummyer. Husk å henne gå direkte på noen markeringer iblant også.
  • Tren gjerne små søk med bare en eller to veldig små dummyer. Store søk ordner Enya selv, det er de små hun trenger trening på. Tren på å holde området i nærsøk.
  • Mengdetrening på handling og problemløsning for meg.
  • Sørge for effektivitet og ro rundt foten slik at hunden ikke mister motivasjon eller minnesbilde pga. rot eller overdrevent omfattende rutiner.

Hundetrening

  • Hva er suksess?
    • Det er vi som definerer hva som er suksess i treninga. Hunden vet bare at det er feil hvis vi avbryter og blir sinte/skuffet/irritert. Vi kan altså endre øvelsen hvis hunden ikke gjør som planlagt og utnytte det til noe konstruktivt. Hunden vet ikke hva vi hadde planlagt, bare at den lyktes og kom inn med dummy.
    • Eksempel: En markering der hunden ikke husker området godt nok og går ut i et søk. Gå ut til hunden, stopp den, gi påvirkning i området dummyen ligger hvis det trengs og gi et dirigeringssignal. Istedenfor at hunden husker at den fikk løsning på å finne markeringsdummyen ved å gå ut i et søk får vi en repetisjon på stoppsignal og at hunden finner dummy hvis den stoler på dirigeringssignalene våre.
  • Det er bra at hunden gjør feil i blant, da trener vi på et riktig vanskelighetsnivå og så vet vi hva vi må trene på. Ikke tren bare på det hunden er god på. Det er viktig å ta tak i problemene, ikke å unngå dem.
    • Men: Hunden bør ikke få gjøre mer enn 2 forsøk med feil. Etter det må vi endre opplegget akkurat såpass mye at hunden lykkes i å gjennomføre oppgaven.
    • Redusere vanskelighetsgrad
      • Gi påvirkning
      • Redusere avstand
      • Gå ut til hunden og løse oppgaven sammen
  • Bevisst bruk av belønning i trening
    • Beste belønning for en hund med høy jaktlyst er å få hente en dummy til.
    • Bruk det som bor i hunden til noe konstruktivt.
      • Eksempel: En hund som er veldig snusete. Bruk en søksoppgave som belønning for fotgående og andre oppgaver.
    • Lær hundene til å komme inn på tross av forstyrrelser. Bruk en morsom oppgave som belønning for å gjøre en kjedeligere oppgave.
      • Har hunden en gjenstand den er spesielt glad i kan å hente/søke opp den gjenstanden være belønning for å hente noe kjedeligere eller gjøre en kjedeligere oppgave.
  • Iboende egenskaper vs dressur. Vi må tenke forskjellig når vi jobber med egenskaper enn med dressur.
    • Egenskaper: Kontakt, spontant opptak, myk munn, spontan hjemkomst, fart og stil.
    • Dressur: Det vi må lære hundene, f.eks. fotgående, sitt og bli, ro rundt foten, stoppfløyte, dirigeringer.
  • Barnepsykologi 5-10 år.
    • Trygge men konsekvente rammer
    • Hvisking er mer effektivt enn å rope
    • Utfordringer, men ikke så vanskelig at man konstant feiler
    • Hund og fører skal ha det gøy! Hvorfor holder vi ellers på med dette?
    • Ros og mestringsfølelse er viktig i læring.
    • Ros betyr mer hvis den er ekte og hunden selv føler den har gjort en vanskelig oppgave.
  • Mestringsfølelse på en annen oppgave kan løse det opprinnelige problemet. Aksepter heller noen småfeil underveis enn å terpe på det samme problemet, så løser det seg sannsynligvis siden.
  • Trene med minst mulig risiko.
  • Ha fokus på detaljer i treninga, f.eks. gode kommandoer, gode tegn.
  • Studer andre hunder og førere i trening og på prøve: Hva er problemet? Hva er årsaken? Hvordan kunne dette vært gjort slik at hunden lyktes?
  • Finn en treningsfilosofi som er rett for deg og hunden din. Du skal kunne føle deg trygg og selvsikker, og ha nok tro på opplegget til at hunden «tror på det du sier».
  • Spar signaler, ros og korreksjon til du faktisk trenger dem. Hvis ikke må du eskalere for at det skal ha noen effekt, og i verste fall får du avlæring.
  • Belønning/ros på hundens premisser. Vurder å bruke kroppsspråk i belønning av hunden. Kanskje mer naturlig for hunden enn muntlig, og liten overgang fra trening til prøve?

Utvikling av hunden

  • Start med kontaktøvelser og enkle fløytesignaler med valpen fra tidlig alder.
  • Hundene får jobbe mye og hente mye gjennom hele oppveksten, men kast/synspåvirkning avbetinges, det innføres regler og fører bestemmer rekkefølge dummyene skal hentes i.
    • Når hunden tror den begynner å forstå hva den skal gjøre og når – bryt forventningen ved å endre systemet.
  • Man bør starte tidlig også med samarbeidet, ikke bare gi hunden selvstendig arbeid (markeringer/søk). Ellers må man bryte ned mye selvstendighet når vi skal starte med samarbeidsøvelser (dirigering/stopp). Skape et team fra tidlig alder.
  • Ønsker å bevare «trøkket» i hunden, altså ikke dempe dem for mye.
    • Alt behøver ikke å være perfekt samtidig – velg ut hva du ønsker å fokusere på og ikke vær redd for å la «ufarlige» feil komme.
    • Krav om perfeksjon i hver eneste øvelse stresser hunden. La tid og modning gjøre en gradvis forbedring, eller fokuser på det i senere trening.
    • Ønsker å dempe forventning og få kontroll uten å dempe hunden.
  • Fasene i treninga av en ung hund:
    1. Pregning (innlæring). Hunden «kan ingenting» før den er 2 år. Vi kan få den til å lykkes ved å legge opp treninga for suksess og gi den tilstrekkelig påvirkning, men det betyr ikke at hunden kan det godt nok. F.eks. blåser vi stoppsignal når hunden kommer til å lykkes med det. I denne fasen gir vi hunden gode vaner i arbeidet og opparbeider gradvis forståelse gjennom erfaring.
    2. Trening (befestning). Etter 2 års alder befester vi (trener inn) de gode vanene og forståelsen hunden fikk i pregningsfasen. Utvikler hunden videre.
  • Unngå avlæring!
    • Gjør systematiske feil, f.eks. bruker feil kommando.
    • Stadig sende hunden på oppgaver som er for vanskelige.
  • Tren opp minnet til hunden. Selv unge hunder kan lære seg å huske mange punkter.

En god hundefører er

  • Tydelig og rolig
  • Trygg og selvsikker
  • Spennende og overraskende
  • En god skuespiller og «litt apekatt»

11148552_10205539653306586_1541906756305121734_nBalanse mellom selvstendighet og samarbeid

  • Ønsker ikke en for selvstendig hund eller en hund som blir uselvstendig og hjelpeavhengig. Arbeid kontinuerlig med denne balansen. Balanse
  • Flere ulike typer øvelser i hver treningsøkt gjør at vi får en kontinuerlig kontroll på om for mye arbeid med et moment gir utslag i et annet. Eksempel: Blir hunden for hjelpeavhengig etter noen uker med mye fokus på dirigering kan vi «rette det opp» ved å fokusere mer på selvstendige oppgaver som markeringer og søk de neste ukene.
  • Gi ethvert tiltak 2 måneder på å virke og evaluer så hvordan det har fungert. Ser vi at vi er på rett vei underveis bør vi fortsette i den retninga. Velg et fokusområde som legges inn i hver treningsøkt i perioden, men ikke tren bare på den øvelsen.
  • Hunden skal bare komme inn når den er sendt på en oppgave hvis
    1. Den har funnet vilt/dummy.
    2. Jeg kaller den inn.
  • Hunden bør ikke bli vant til å spørre om hjelp. Gå heller ut i området mot hunden hvis hunden blir usikker og begynner å vende hjem enn å kalle den inn og gi den oppgaven på nytt. Be hunden om å sitte mens du gir nødvendig påvirkning i området og dirigerer den dit. Eventuelt ha en medhjelper ute i målområdet som kan gi en påvirkning med en gang hunden begynner å tvile.
  • Etter mye fokus på disiplin kan det være lurt å løse opp med noen markeringer eller et søk.

10628578_10205539654986628_4965874163775958787_nAlltid mer enn én oppgave

  • Hunden får arbeide mye, men fører setter regler for ro rundt foten, rutiner, rekkefølge dummyene skal hentes og når de skal hentes.
    • Å forholde seg til mange oppgaver samtidig gir kontakt og konsentrasjon i hunden og øker verdien av føreren i samarbeidet. Istedenfor å være en brems som bare er i veien for hunden (eller bare en utløserknapp) må hunden følge med på fører.
    • Fører blir en viktig del av arbeidet, og oppgave «løses sammen».
  • Ha et bevisst forhold til relativ verdi av oppgaver og i hvilken rekkefølge de bør hentes for å få ønsket effekt ut av treninga (se Gøyhetsskala).
    • Hunden blir god til å «slippe» oppgaver den har veldig lyst på.
    • Hvis en oppgave «koster hunden for mye» er det lurt å gjøre en av de andre oppgavene først. Hunden skal (nesten) aldri sendes først på den oppgaven den har mest lyst på.
  • Grader forstyrrelser og påvirkninger bevisst.
    • Hva er minste påvirkning jeg må gi for at hunden skal lykkes i oppgaven for en gitt forstyrrelse? Bruk bare akkurat så mye påvirkning som trengs for at hunden skal lykkes. Hvorfor løfte dummyen – gå heller bare ut å se i området, eller skyt et skudd.
    • Eksempel: En markering med skudd roterte masse og landet i en sølepytt slik at vannet sprutet = spennende («en åtter»). For å få hunden til å gå på en blind dirigering i motsatt retning må jeg kanskje skyte et skudd i retning av dirigeringa (fra en treer til en sekser).
    • Trene hunden til å bli god til å velge bort forstyrrelser. Målet er å kunne sende hunden på «en ener» selv om det ligger «en tier» i en annen retning.
  • Redusere verdien av synspåvirkning for hunden.
    • Avbetinge det å bare stole på det du har sett. Vi sloss mot synssansen.
    • Tren med minst mulig påvirkning. Trenger ikke å vise dummy til hunden. Antydningens kunst.
    • Vær forsiktig med memories. Hunden skal ikke alltid gå til der den har sett noe bli lagt/kastet.
    • Lær hunden å stole på hånda. Gå dit jeg peker, så skal du få hente det du har sett etterpå.
  • Det kommer alltid et kast til
    • Beste middel mot knalling. Lær hunden at når vi snur oss bort er det alltid for å vende oss mot en annen oppgave som den kanskje får gå på. Send hunden først på den kjedeligste oppgaven.
Bæring og avbetinging kast
«Det kommer alltid en til» – øvelse mot knalling. Hvis hunden har avleveringsproblemer kan den få bære mellom oppgavene.
  • Gjør vann vanlig.
    • Alltid mer enn én oppgave, men vær bevisst på relativ verdi og rekkefølge. Start med at kastet på vann er kjedelig, mens oppgaven(e) på land er veldig gøy.
    • Dummyen(e) på land skal alltid hentes først. Vanndummyen blir belønning for å følge førers rekkefølge.
    • Stresset reduseres fordi hunden alltid får hente den gøyeste dummyen hvis den bare venter lenge nok.
  • Ikke sett strenge krav på alt, for da kommer stresset til utløp et annet sted.
    • Må slippe opp på noe for at det ikke skal koke over for hunden. Ikke sett strenge krav på alt, for da kommer stresset til utløp et annet sted.
  • Stressmomenter:
    • Kast
    • Skudd
    • Annen hund sendes
    • Vann
  • Stress på linje med andre hunder. Hunden vil helst hente alt selv.
    • Legg alltid ut noen oppgaver slik at du enten kan sende hunden eller bare snu dere og minne hunden på at det finnes flere alternative oppgaver.
    • Passivitet (å ikke få arbeide) gjør ikke en hund mindre stresset. Gi hunden alternative oppgaver å fokusere på, eller avbryt treninga og gjør noe annet en stund.

Føring av hund

  • Vis hunden at du stoler på den.
    • Er du redd for at hunden knaller – ta et skritt unna den.
    • Vær selvsikker i kroppsspråk og signaler – «dummyen er der», ikke «jeg tror den kanskje ligger der til høyre for deg. Hvis du har lyst kan du gjerne ta en titt».
  • Aldri tving en hund som går fremover ved kast/annen hund som sendes/skudd bakover – det er sikreste vei til lyd.
    • Gå enten selv inntil hunden, eller
    • Snu til en oppgave bak, og snu så frem på nytt. Hunden er i posisjon uten stress.
  • Hunden sendes aldri med mindre den er ved venstre side, men ikke pirk på posisjon hvis hovedmålet med treninga er noe annet.
    • Hunden får mengdetrening på hva som er riktig posisjon.
  • «Get the dog in the smoke».
    • Tenk på vinden og legg opp treninga slik at hunden har en realistisk sjanse til å få fert.
    • Sjekk vinden ved å slippe litt tørt gress fra hånda og se hvilken vei det blåser. På trening kan opphengte snitsler hjelpe til å vise vinden ute i området.
  • Tren på omrokkering på linja og vendinger på stedet slik at dette ikke ødelegger for et ellers strålende arbeid på prøve. Tren mye på forflytninger mellom oppgaver slik at hunden forstår at «vi skal bare flytte oss litt, så jobber vi videre».
  • Unngå støy/klapping/unødig fløyting.
    • Handle diskret og mest mulig usynlig.
    • Ett nærsøkssignal rekker så lenge hunden er i gang med søket
  • På prøve:
    • Vis dommer at du stoler på at hunden holder seg ved foten. Gå et halvt skritt unna hunden hvis du er redd for at den kommer til å knalle.
    • Det er bedre med en litt dårlig fot enn at fører griper inn. Hunden skal ikke «kreve førers oppmerkomhet» ved foten.
    • Det er bedre å løse oppgaver effektivt enn å la hunden jobbe helt selvstendig. Hold oversikt med hvor mye hjelp du har gitt på markeringer, bruk dirigering når det trengs mest. Men husk at dommer også må få se at hunden kan løse de fleste oppgavene selvstendig.
    • Ha is i magen på søket hvis hunden ikke finner noe med en gang. Hvis hunden jobber bra og jobber seg inn i området igjen er det ingen grunn til å gripe inn/bekymre seg. Trenger hunden mer motivasjon for å sendes igjen på søket: hvisking før den sendes for å vekke interesse.
    • Gjennomgang av bedømmelse av momentene i en BK-prøve.
    • Diskret hjelp til hunden:
      • Beveg deg litt langs grunnlinja på søket
      • Et nærsøkssignal når hunden er i området på markering gjør det lettere å få hunden tilbake dit hvis det trengs.
      • MEN: Bruk ekstra hjelp/signaler med omhu. Bare når det trengs.

Dirigering

  • Skal kunne dirigere hunden ut til enhver dummy på 1 stopp og 1 dirigeringssignal. Få hunden innen en sirkel på 10-20 m av dummyen og stopp den. Hvis hunden er trent opp til å forstå håndsignaler i søket kan du dirigere hunden i et rettet søk.
    • Tren inn en god verktøykasse av dirigeringssignaler som kan brukes
      • kort i kombinasjon med nærsøkssignal eller
      • langt i kombinasjon med muntlig kommando.
    • I tvilstilfeller kan det lønne seg å sende med langt signal for deretter å stoppe hunden presist.
Dirigering + nærsøk
Øv på å dirigere hunden til dummyer i en 10-20 m omkrets med håndsignaler kombinert med nærsøkssignal.
  • Istedenfor å «korrigere» hunden med en sidedirigering når den er kommet helt ut i området – stopp den tidligere og bruk en «angled back». Mister det rette back-signalet (må vurdere om det er slik jeg vil gjøre det).
    • I oppgaven under har den uerfarne hunden løpt med god selvtillit mot skogen. Fører ser at linja (1) ble feil i forhold til dummyen som er lagt ut, og stopper hunden. Fører bruker sidedirigering til å få hunden til venstre og inn på linja igjen. Hunden forstår nå ingenting – «Skulle jeg ikke til skogen likevel? Jaha, det er altså sjøen til venstre jeg skal til. Ok, jeg prøver igjen». Etter noen meter stopper fører hunden på nytt – «Hva, var det ikke sjøen heller?» Nå dirigerer fører hunden utover mot skogen igjen, men hunden begynner sannsynligvis å ha mistet troa på hele oppgaven.Dirigering - sidedirigering
    • Hvis fører har lagt ut flere dummyer og definert hele skogbeltet som «riktig mål» kommer hunden til å lykkes selv om linja (2) ikke går akkurat der føreren pekte. Hunden får suksess og vokser i selvtillit og fart.
    • Når hunden er kommer litt lenger i treninga kan det likevel være bedre å bruke «angled back» for å unngå problemet med første linja. Hvis føreren stopper hunden på et lurt punkt kan han styre hunden rett på dummyen med bare et stopp og en dirigering (i teorien).
    • Jo flere stopp og dirigeringer det blir på en oppgave, jo mindre respons får man fra hunden. Noen hunder gir opp og nekter å gå videre, mens andre blir ulydige og prøver å finne frem til dummyen på egen hånd.
  • Lær hunden å stole på hånda og å forvente å løpe langt. Hunden skal ta ut en retning, løpe til de får beskjed om å stoppe og så holde seg i angitt område. Send (såfremt mulig) alltid ut til noe hunden kan se på/låse blikket på.
  • Innlæring av et godt utsignal:
    • Det er viktigere at hunden har fart og tillit til oppgaven enn at den løper akkurat der man peker. Hvis vi påvirker området tilstrekkelig betyr avstanden lite for hunden. Hunden har tro på området/vårt signal og da vil den løpe i god fart uten å sette ned nesa for å søke.
    • Peker alltid mot noe i denne fasen. Hvis det ikke er et enkeltpunkt som et tre men en skog er hele skogen faktisk et riktig fokuspunkt for hunden.
    • Spre dummyer slik at den linja ikke betyr så mye (altså ikke presisjon, men tillit og fart).
    • Hvis hunden feiler og må sendes på nytt
      • ta noen skritt frem som en beskreftelse for hunden
      • reduser avstanden
      • gi påvirkning i området
    • Trener sammen flere hunder: Send det gode eksemplet først.
    • Hvis hunden har troa på hånda blir linjene bedre og bedre selv om presisjonen i starten er dårlig.
    • Å kreve rette linjer (at hunden må holde seg til en viss korridor og stoppes hvis den går utenfor) er en «farligere» metode. Du risikerer å miste fart og selvtillit i hunden. Tren med minst mulig risiko.
  • Tenk på vind og terreng når du vurderer linja. Sidevind eller skrånende terreng kan «presse» hunden til en skjev linje.
  • På vanndirigering: Tren ved små vann slik at hunden har mulighet til å gjøre feil og lære at man ikke skal løpe rundt.

2015-Jaktkurs Levanger-Randi-021Fløytesignaler

  • De signalene man trenger:
    • Stopp
    • Innkalling
    • Nærsøk
  • Sørg for at det er tydelig forskjell på signalene.
  • Rolig søkssignal gir et roligere søk.
  • Sitt eller stå på stoppsignal er likegyldig så lenge hunden stopper, tar kontakt og blir værende i ro til den får ny beskjed. Pass på å trene at hunden også kan bli værende i ro selv om du ikke ser på den (snakke med dommer, gi en påvirkning, el.l.)
  • Legg iblant ut en skjult dummy som hunden kan få i nesa når vi stopper den. Bekrefter for hunden at stoppsignalet gir nyttig informasjon og at fører er allvitende.

Håndsignaler/kommandoer

  • Vær tydelig og konsekvent på bruk av håndsignaler. Sørg for at signalene er synlige for hunden. Vurder vær og terreng slik at armene dine synes og du vises på linja.
  • Finn kommandoer som klinger godt. Kommandoer som ender på vokaler blir like uansett om du er sint eller glad.
  • Jeg ønsker å bruke følgende:
    • Markering
      • «Enya» – Navnet som signal for at Enya får gå på en markering
      • «Følg med» – Hvis Enya ikke følger med eller jeg vil pirre interessen hennes/øke motivasjonen.
      • «Enya» + pekende håndsignal – Hvis dobbeltmarkeringer skal hentes i en bestemt rekkefølge eller hvis jeg er i tvil om Enya husker markeringa.
    • Lang dirigering
      • «Ut» + håndsignaler – For utsending fra venstre side og for alt som er bak hunden ved dirigering ute i feltet. Jeg må ta stilling til hvordan jeg vil lære inn ut-signalet: skrått til hver side eller rett bakover. En mulighet er å bruke hver arm til høyre og venstre skrått bak, men begge hender fremover til ut rett bak. Jeg får teste det ut i trening og se hva jeg har mest bruk for.
      • «Så» (evt. «jepp»?) + håndsignal – Sidedirigering
      • «Over» + håndsignal – Forser hindring som vannkant, gjerde, grøft, osv.
    • Kort dirigering (retning på nærsøk)
      • Håndsignaler + nærsøkssignal. I tillegg til de vanlige dirigeringsignalene har vi nærsøk foran til hver side.
    • Innkalling
      • «Hit»/fløytesignal + håndsignal.
    • Søk
      • «Søk» + håndsignal (flat hånd, sideveis bevegelse). Jeg vil forsøke å lære inn at hånda i ulik høyde betyr å starte søk nære eller lengere unna, og at jeg til en viss grad kan styre startretninga for søket ved å snu kropp og arm.
10628560_10205539653146582_1710002851051657401_n
Foto: Sissel Adde

Avlevering

  • Ta imot hunden, ikke dummyen. Det eneste du skal lære hunden er «å ikke slippe». Lære inn lykkelig bæring. Ved avleveringsproblemer: La hunden gå og bære dummyen på vei til neste oppgave, ikke ta den med en gang den kommer inn.
  • Ikke opptre som målvakt hvis du er redd for at hunden slipper. Snu heller ryggen til og begynn å gå bakover. La hunden følge etter og ta imot apporten etterhvert. Hunden lærer seg til å bli god til å bære og kan bære lenger og lenger.
    • Hvis fokus i treninga er avlevering i hånd: Slipper hunden dummyen, spør «hvor er dummyen?» og gå videre når hunden har plukket den.
    • Hvis fokuset for treninga er noe annet enn avlevering: Aksepter at hunden legger ned dummyen uten å gjøre noe nummer av det, og vær fornøyd hvis hunden holder gradvis lenger i løpet av noen ukers trening.
  • Beste innkallingsmiddel for hund som er ute av hånd: Vise en dummy eller skyte et skudd. «Skynd deg inn til meg, ellers går du glipp av det spennende vi skal gjøre sammen».
  • Ha en gøy apport bak eller fyr av et skudd i motsatt retning.
  • En dummy som hunden har jobbet skikkelig for («jaktet på») er mer verdt å bære/holde.
  • Tydelige kriterier ved avlevering. Belønning er et nytt kast/en ny oppgave når den sitter og har roet seg.

Vilttrening

  • Hunden har lov til å bruke litt tid på opptaket, men ikke å se opp på føreren (spørre om hjelp). Kan «artsbestemme, ikke kjønnsbestemme».
  • Opptre likedan i vilttrening som i dummytrening, men vis respekt for viltet.
  • La hunden få gripe viltet skjult for fører de første gangene. Ikke stå og stirr på hunden, og ikke snakk til den på veien inn.

10308086_10205539652706571_2416954513097862977_nFeltsøk

  • Tren korte søk, gjerne bare med én dummy. Forsøk gjerne å lære inn et signal for søk nære og et for at hunden kan løpe et stykke ut før den «slår på nesa». Skogen trekker, så tren på at det er ting å finne i skogkanten.
Reklamer

2 kommentarer om “Asbjørn Kristiansen 11. – 12. april

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s