Jakttrening uke 19

IMG_5089
Enya synes det har vært en slitsom uke 😉

Søndag 3. mai Dirigeringstrening på Lohove.

  • Jaktfot – posisjon. Tydelig nei, stoppe opp underveis, bra når riktig.
  • Innkalling – fløyte og håndsignal – ball bak. Bør jobbe bevisst med dette.
  • To dirigeringspunkter + nærsøksdummyer på halvveien på en av linjene. Over grøft.
  • Forstyrrelsesdummy til slutt.
  • Økte avstanden etterhvert og reduserte vinkelen mellom. Gikk opp linja delvis når hun ble i tvil.
  • Bra søksarbeid. Holdt området godt, spesielt imponerende på siste øvelse. Tydelig avvisende kroppsspråk når hun spør om hjelp. Fikk avsluttet med uttelling på stopp + rettet nærsøk.

IMG_5019
Mandag 4. mai Mislykket vanndirigering Tømmerholtdammen. Back opp skråning Estenstadvegen. Dirigering over grøfta Kleivaveien.

IMG_5024Tirsdag 5. mai Ingen trening.

Onsdag 6. mai Dirigering gjennom bringebærris Kleivaveien.

Fant et nytt, fint treningsområde i nærområdet hjemme. Mange muligheter til dirigerings- og markeringstrening.

Torsdag 7. mai Vanntrening Korsvegen. Dirigeringer, markeringer.

  • Pip ved kast på vann og å snu seg bort. Så tydelig forskjell på henne etter en halvtime.
  • Jaktlydighet etter vann
  • Mye fotgående for å legge ut oppgaver.
  • Alltid ha oppgaver bak.
  • Varme opp Enya – hun går seg ned.
  • Forstyrrende skudd på dirigering.
  • Anti-risting bevisstgjøring.
  • Forstyrrende markering på dirigering.
  • Skudd på vei ut eller på vei inn.
  • Søk i vannkanten når hun forventer å sendes ut.
  • Stole på Enya og avvente fløytesignal litt når det er god mulighet for at hun kommer i vind.
  • Funker best å ha henne med meg når jeg kaster.
  • Sende bak på dirigering hvis E er for gira på markering med skudd.
  • Veldig bra markeringsarbeid!
  • Fikk uttelling på stopp + høyre back, og på stopp og videre ut av fert.

IMG_5079 IMG_5077

IMG_5042 IMG_5074 IMG_5069 IMG_5063 IMG_5058 IMG_5055 IMG_5038 IMG_5037 IMG_5036 Fredag 8. mai Dirigering akebakken, gjennom og tre ulike back-signaler. Nærsøkssignaler.

IMG_5085IMG_5084

IMG_5083Lørdag 9. mai Dirigering og walk-up Kvål. Litt vilt på slutten. IMG_5116 IMG_5115 IMG_5108 IMG_5106  IMG_5099 IMG_5097 IMG_5096 IMG_5095 IMG_5119

Søndag 10. mai Walk-up, dirigering, søk og vilt, Glennsettjønna.

IMG_5147

IMG_5124IMG_5150

IMG_5159Oppsummering av treninga

  • Dette er en kritisk periode for lyd – jeg må være bevisst og «ha ørene på stilk». Veldig mye bra modus også, men etter BK-prøven trengs det tydeligvis en periode med reparasjonstrening når det gjelder forventninger til skudd, kast og vann.
    • Enya tålte to runder med walk-ups uten lyd, men andre runde var hun i mye bedre modus. Da fikk hun «oppvarming» som tilskuer langs linja.
    • Hun bør ikke i det hele tatt få hente ting som blir kastet på vann. Iallfall bør hun gjøre mye annet først (legges ut som en av flere oppgaver i økta og tas seint i økta), men hun kan få hente som dirigering når modusen er ok. Jeg kan etterhvert trene mye vanndirigering. Hjelp henne rundt etter å ha sett kast på vann (for å unngå lyd), eller legg/kast ut noen andre oppgaver først.
    • Det fungerte bra å bryte forvetninger til å få gå på vann ved å sette Enya i vannkanten og be om nærsøk til en av sidene istedenfor å sende henne på vannet.
  • Veldig mye bra markeringsarbeid – minnet til Enya begynner å bli bra, og hun går ut og søker i området i de fleste tilfeller.
    • Dobbeltmarkeringer i dag – nyttig trening for henne. Hun husket bra, men vi må øve på teknikk på linja slik at hun får med seg begge markeringene.
    • Fortsatt store forventninger til enkeltmarkeringer.
  • Jeg kan bruke lina bevisst for å hjelpe Enya til å gå riktig ved foten og holde posisjon ved skudd/kast, og for å markere at «det er ikke din tur». Jeg bør sende henne direkte på de hvor hun har best posisjon og modus, og ellers sende på en annen oppgave først.
  • Enya henter vilt uten problem, men er for interessert i det etterpå. Jeg må tenke gjennom avleveringene og eventuelt legge inn litt grunntrening for å unngå å få problemer senere.
  • Jeg må trene mer selvstendig arbeid eller gjøre oppgavene litt enklere en periode, for Enya spør mer om hjelp enn hun burde.
    • Bruk små dummyer og grav dem ned, legg ut bare 1-2, men gjør avstanden kortere på andre omgang. Hun kan få se at det blir lagt i området.
  • Enya er blitt mye bedre til å holde området i søk, men jeg må trene mye mer med vanskelige oppgaver med godt gjemte, små dummyer som hun må søke lenge etter. Sende ut til vanskelig terreng og holde henne i området. Passe på at hun ikke blir for uselvstendig – avslutt tidligere?
    • Veldig mye bedre respons på nærsøk enn tidligere – fortsett å trene som vi gjør.
  • Stoppsignal må jeg ta opp igjen litt grunntrening, for det er nå blitt dårlig på lang avstand/når hun har fert i nesa/er i søk.
  • Innkalling må vi også ta daglig grunntrening på. Ettersom Enya er såpass uselvstendig i denne perioden skal jeg ikke i noen stor grad kalle henne inn under arbeid.
  • Det har fungert veldig bra å stoppe henne, vise retning/sted for dummyen, gå tilbake og sende på en presis dirigering. Jeg bør holde meg til maks to ganger feil respons på signaler før hun får noe slags hjelp (men hjelpa bør ikke være å få komme inn).
  • Har trent mye på å gå gjennom hindringer/terreng og videre ut på andre sida. Vi har også trent mye på back-signalet, inkludert oppover skråninger. Jeg så helt klart utbyttet av det i treninga i dag når jeg måtte dirigere henne.
    • Altså god respons på back, og det er helt klart veldig nyttig i treninga. Jeg bør legge treninga med de skrå back-signalene litt på is og fokusere på den rette back-en mens jeg bygger opp selvstendigheten litt igjen. Jeg tror det har blitt for mye blanding av signalene i dirigeringstreninga – tren på en ting av gangen først, og sett sammen når hunden har begynt å forstå de ulike signalene rimelig godt.
  • Irenes triks for bevisstgjøring av ikke-risting ved avlevering fra vann fungerte veldig bra. Hold lett opp nakkeskinnet når hunden har lyst til å riste seg, si nei hvis hun prøver og gi henne tillatelse til «rist» etter avlevering.
  • Skudd i området er nyttig trening for Enya, og det gjør også at hun har god fart og god tro på området – super fart på dirigering da!

Tema for neste uke blir å få opp selvstendighet i Enya igjen (markeringer, søk, bygge selvtillit, enklere oppgaver?) samtidig som vi trener grunnleggende innkalling, stoppsignal, avleveringer og fotgående.

IMG_5151 IMG_5152 IMG_5155

Reklamer

Vanntrening og feltsøk

Mandag ble brukt til siste transportetappe hjem fra Tomi-kurset. Etter å ha slitt i så mange år med Ronja som er nervøs i bil er det en sann glede å ha Enya med på reise. Hun er ikke det minste nervøs, er tålmodig og sover mesteparten av tida. I løpet av perioden torsdag til mandag har vi kjørt i mer enn 24 timer, og i tillegg bodde hun i bila sammen med Jan Ove under kurset. Det var fine kjøreforhold på mandag og jeg var godt uthvilt, så de 50 milene fra Oslo til Trondheim ble tilbakelagt i to 3-timers etapper. Vi tok en ordentlig pause ved Jøtulhugget. Jeg fikk frisk luft og en pause fra kjøring og Enya fikk løpt fra seg litt.

IMG_4240Etter å ha lest om historien til Jøtulhugget i geologifaget mitt for noen måneder siden var det litt kult å faktisk ha sett deler av det.

IMG_4260Tirsdag ble en rolig dag, men hundene fikk bli med en tur på butikken for å handle et par småting til middag. Treningen på å gå pent i bånd må nå tas alvorlig igjen ettersom båndtvangstid betyr mer tid i bånd for begge hundene. Kriteriene er som alltid at «rolig» betyr «gjør hva du vil så lenge du ikke drar i båndet».

Jeg tok med fløyte, tre tennisballer og et par dummyer, så Enya fikk seg et par oppgaver underveis. Hun fikk gå et par lange strekninger løs ved foten, og jeg merker at det blir lettere og lettere for henne å holde seg i en grei posisjon jo mer vi trener. Jeg trener fotgående bare når jeg har tålmodighet til å være absolutt konsekvent, men uten å bli urettferdig. For å få jobbe må hun faktisk sitte i riktig utgangsstilling og holde riktig posisjon ved foten, og det har også hjulpet.

IMG_4269På vei til butikken var hundene med og la ut et område med tre baller og en dummy. På vei tilbake kom vi mot området i en helt annen vinkel, og jeg fikk prøvd hukommelsen til Enya og hvor godt hun stoler på ut-kommandoen min. Jeg ville ha henne til å gå mellom et tre og en busk (1) for å komme i rett linje mot området. Etter et par forsøk måtte vi gå ganske nærme inntil og så var det greit. Enya kom seg ut i området, selv om det skrånende terrenget trakk henne til høyre slik at hun kom opp i området nedenifra. God respons på nærsøkssignalet, og hun kom rett inn med de første par ballene. Vi måtte ta en diskusjon om at det går an å holde fast baller på en ordentlig måte frem til de er avlevert selv om de er leker til vanlig 😉

Jeg kastet en markering som Enya fikk hente før jeg sendte på tredje dirigering på den samme linja, men hun gikk over fertområdet uten tvil og ut i dirigeringsområdet. Men på denne tredje dirigeringa mistenker jeg at det ble noe krøll ute i området. Jeg er ganske sikker på at Enya hadde funnet en ball og var på vei inn med den da hun kom over en dummy og bestemte seg for at dummyer burde prioriteres over baller. Forsåvidt et samvittighetsfullt valg fra en hund som er så glad i tennisballer, men det er jo på ingen måte bra at hun får erfaring med å bytte ute i området eller å ikke komme rett inn med fangsten. Dette må jeg altså være veldig oppmerksom på i tiden som kommer, og så skal jeg prøve å unngå å være så dum at jeg legger ut veldig forskjellige gjenstander i samme område. Eventuelt får jeg gjøre det når jeg er nære selv eller har en medhjelper ute i området som kan fortelle meg nøyaktig hva Enya gjør.

Vi gikk fot et stykke videre langs stia før Enya fikk hente den siste tennisballen. Hun gikk linja (2) uten tvil, men ble stående å henge etter at hun hadde plukket ballen. Dette var uten tvil fordi jeg hadde snakket strengt til henne da jeg så at hun byttet forrige gang hun var i området. Istedenfor å bare gi henne en liten hjelp med et innkallingssignal valgte jeg å bli irritert og prøve å vente henne ut. Jeg har jo tidligere sett at Enya gjerne setter seg ned og venter hvis hun blir usikker, og det gjorde hun også nå. Hun tar ikke selv initiativ til å finne en løsning på situasjonen. Jeg og Ronja gikk videre i håp om at Enya selv skulle komme løpende etter oss, men det gjorde hun ikke. Til slutt måtte jeg gi et innkallingssignal, og da kom hun som et skudd. Der har man ulempen med en relativt myk, pliktoppfyllende liten hund som er «overtrent» på sitt og bli. Kanskje litt «tenke selv»-trening kan være på sin plass? Iallfall må jeg trene slik at Enya er bombesikker på at å plukke og komme rett inn til meg er det riktige i alle situasjoner, altså må jeg belønne henne for å vende raskt opp og komme i god fart inn. Neste gang skal jeg gi henne den hjelpen hun trenger slik at vi slipper slike situasjoner – jeg lover.

Vi fikk også tid til et par øvelser til (utrolig hva man rekker på en slik tur). Den ene var en typisk dirigeringsøvelse fra Tomi-kurset. Enya fikk se en markering på enden av linja, så flyttet vi oss et stykke og deretter fikk hun en markering langs linja. Hun hadde ikke heller denne gangen noe problem med å følge linja gjennom fertområdet.

Dagens aller siste var at vi la ut to dummyer i høyt gress rundt et tre og gikk fot hele veien langs stia videre og oppover skråninga. Jeg måtte altså sende Enya tilbake «på kryss av» skrånende terreng og mellom noen busker og trelinja. Vi fikk noen bomstarter og måtte gå ganske mye lenger nedover før Enya skjønte tegninga og tok seg ut til området. Det ble ikke en optimal linje ettersom hun tråklet seg mellom busker og fikk litt endring av vinkel på linja, men som «stole på meg»-øvelse funket det jo bra. Enya var veldig fornøyd med seg selv når hun kom opp skråninga og avleverte, og dessuten god og andpusten. Ved nærmere ettertanke innså jeg at en mye bedre oppgave hadde vært å sende Enya rett gjennom trelinja og gå mye lenger ned i skråninga slik at vi fikk en rett fin linje. Å unngå busker/tråkle seg sikksakk er hun god nok på fra naturens side – det er å krysse gjennom hindringer og å holde en rett linje hun trenger å trenes på. Å slenge på både skrånende terreng, «krysse gjennom hindring», lang dirigeringsavstand og minnesmarkering med lang transportetappe var jo ikke så lurt. Uff, etterpåklokskap altså!

Alle øvelsene på onsdagen var i skrånende terreng. Jeg ser at vi må trene mye på det, for terrenghelninga spiller tydeligvis en stor rolle for hvor en uerfaren hund havner under en dirigering. Det er klart at Enya må klare det etterhvert, men jeg må nok starte med mye enklere oppgaver enn det jeg prøvde denne gangen. Hun trenger sterkere påvirkning og færre vanskelighetsgrader for å klare å få til virkelig fine linjer i slikt terreng. Vi får starte med linjer rett oppover skråninger og deretter ta det mer og mer på skrå.

Onsdag inviterte Ulla til vanntrening i Brænnebukta ved Trolla. Det måtte jo jeg og Enya definitivt få med oss, for det er jo vannarbeidet som har vært det store tvilsmomentet når det gjelder en eventuell start i BK i mai. Jeg lastet sekken full med startpistol og skudd, masse dummyer, line og karabinkrok, håndklær. I tillegg tok jeg med hagla for å kunne gjøre det så prøvelikt som mulig.

IMG_4275Enya fikk gå fot hele veien fra bila og ned til bukta, og den treninga har hun absolutt godt av! I tillegg syntes jeg det var viktig at hun fikk en så rolig oppvarming som mulig til treninga. Da vi kom frem gikk vi ned til stranda og gikk fot langs hele. Bølger, vann og at en annen hund fikk jobbe i vann var en god nok forstyrrelse til at Enya ble hakket med opphisset, men der hjalp det godt at vi allerede hadde varmet opp med masse jaktfot. Vi gikk altså langs hele stranda og Enya fikk se at jeg la ut 7 nærsøksdummyer i et område ved enden av stranda. I tillegg la jeg ut et område med 6 dummyer i en rett linje bak der vannmarkeringa kom til å foregå, og jeg skjøt et skudd i området. Hun fikk hente en dummy i hvert område, og deretter gikk vi til benken der de andre hadde samlet seg. Enya fikk på halsbåndet og fikk mulighet til å gå på do og snuse litt før hun fikk beskjed om å bli ved sekken.    IMG_4314 Jeg fikk med meg to medhjelpere til å opptre som en kombo av kaster/dommer/skytter. Jeg og Enya fikk gå gjennom en liten kjede av prøvelignende oppgaver: gå fot frem til dommer og hilse, vente mens vi pratet, en kort transport, en markering på land i glissent skogsterreng, en ny transportetappe ned til vannet og to vannmarkeringer.

IMG_4280Jeg fikk flere nyttige erfaringer:

  • Jeg må bestemme meg for om jeg vil føre Enya koplet frem til vi hilser på dommer. Er dette gitt i noe regelverk? Hva vil være mest fordelaktig for oss – løs eller koplet?
  • For enhver pris unngå å ta på hunden mens den er under bedømming, både for å «korrigere» og støtte/belønne. Jeg var uten å tenke på det borti Enya da hun gikk et skritt frem og strakk frem nesa for å snuse på dommer. Istedenfor burde jeg være i forkant og sørge for at hun enten holder seg ved foten eller sette henne ned i god nok avstand fra dommer til at hun ikke når frem.
  • Hunden skal ikke tiltales eller belønnes med kos/klapp/godord før dummyen er overrakt til dommer og dommer har sagt at øvelsen er ferdig. I tillegg skal fører vente på signal fra dommer før hunden sendes på apporter. Det er ting som er uvant i trening for meg, og som jeg må være oppmerksom på i en prøvesituasjon.IMG_4311
  • Enya blir veldig høy, får dårligere avleveringer og dårligere forgående i en prøvesituasjon. Jeg tror at vi skal komme oss gjennom en prøve uten store uhell, men det er helt klart at det er mye vanskeligere og at hunden kan få problemer med ting den vanligvis klarer på trening. Høyt stress + forventninger + at jeg oppfører meg annerledes = uforutsette problemer. Jeg får trene på forhånd på de forstyrrelsene jeg kan, og så bare satse på at vi holder gjennom en hel prøve.
  • Enya går uten problemer ut i vann, snur opp med dummyen og kommer inn på land uten å riste seg. Det er de siste 3-4 meterne at hun virkelig begynner å ha lyst til å riste seg. Under «prøven» ristet hun seg begge ganger rett foran meg, men uten å slippe dummyen eller «knuse» den. Under treninga etterpå leverte hun i hånd før hun ristet seg, alle gangene. Jeg får hjelpe henne på vannmarkeringene ved å bruke innkallingssignal på et velvalgt tidspunkt, være tydelig med håndsignaler og være rask til å ta imot dummyen.IMG_4320
  • Det kom ikke en lyd fra Enya, men hun var ganske så høy under arbeidet. Hun hadde delvis problemer med å holde seg i riktig posisjon ved foten uten å flytte på seg. Under en prøve må jeg finne en balanse mellom å vente så lenge at hun trekker seg litt tilbake og setter seg igjen og vente på signal fra dommer, og å sende henne før det koker helt over.
  • Jeg må legge en plan for hvilke «juksesignaler» jeg kan bruke når og om de er forståelig for Enya. Dessuten kvalitetssikre og planlegge signaler og kommandoer jeg skal bruke på ulike oppgaver:
    • Markering: «Følg med» oppmerksomhet frem; «Enya» utløsende.
    • Dirigering: «Ut»; fløyte og hånd på stopp; nærsøkssignal.
    • Fotgående: «Her». Ved dårlig fotgående, «nei» eller helst bare stoppe opp et halvskritt.
    • Fritt søk. Peke ut området med hånda, kommando «søk». Til en viss grad retningsanvisning etterhvert. Hun kan ikke signal for å søke langt borte eller nære. Teste om «snu»-signalet er godt nok innlært til å være til hjelp.
  • Vanskelighetsgrader på prøve:
    • Avlevering med en dommer rett i nærheten.
    • Avlevering med forventning om nye oppgaver foran/til siden/bak.
    • Fotgående med skytter og/eller kaster foran eller til siden for oss.
    • Snu opp i utgangsstilling mot skytter/kaster uten at Enya trekker seg langt frem.
    • Bli sittende uten å rykke frem ved skudd + kast (spesielt på vann).
    • Konsentrasjonsevne på markeringer ved høyt stressnivå.
    • Fokus og samarbeidsvilje på dirigeringer ved høyt stressnivå.
    • Får mange oppgaver på rad i løpet av kort tid => øker stressnivå.
    • Jeg har liten mulighet til å være konsekvent/korrigere/ikke la henne gå ved dårlig oppførsel.
    • Liten mulighet til å roe ned ved å sitte i front, ta på Enya.

IMG_4288Ulla hadde noen tips til hvordan det er best å begynne med vannarbeid med hunder som har lett for å riste seg og slippe dummyen:

  • La hunden svømme på forhånd slik at den allerede er «fullt oppbløtt». De rister seg kraftigere de første gangene de blir våte.
  • Bruk mindre dummyer i starten (f.eks. 250 g). Disse er lettere for hundene å få et bra grep på => mindre sjanse for å miste dem.
  • La de første apportene være bare på en vanndybde som når under magen på hunden. De rister seg lettere når de får vann på ryggen eller hodet.
  • Spring avgårde oppover stranda så snart hunden har grepet dummyen og har snudd opp (slik at den får med seg at du løper).
  • Annes tips: Hjernevask hunden på håndtarget, innkalling og «hold fast»-kommando.

IMG_4301Etter de andre dro tok jeg og Enya en økt med «sitt ordentlig når det skytes og kastes, så kanskje du får hente». Jeg vekslet mellom å la henne hente dummyen, sende henne på en dirigering bak eller å bare taue inn dummyen selv og belønne at hun satt stille. Denne treninga er et «work in progress», men så langt ser det ut til at det fungerer. Hun er jo rimelig heit, men det er ikke tegn til noen lyd. Hvis vi skal vende oss bort fra en vannmarkering må jeg være tydelig i signalet «her», for Enya sitter ganske så høyspent og venter på å få gå. Bare skudd er mye enklere for henne å sitte rolig for enn skudd + kast eller bare kast. Hmm…

DSC_5879 På torsdag fikk Enya en aleneøkt som startet med fotgående. Det er tydeligvis viktig å ta pauser underveis, for hun blir ikke noe særlig roligere av at vi bare går og går. Posisjonen begynner å bli mye bedre.

DSC_5867Jeg og Ronja la ut et feltsøk mens Enya satt skjult og ventet. Deretter hentet jeg Enya og gikk en slags jaktsti med henne. Jeg skjøt og/eller kastet, og vekslet mellom å hente selv, gå videre uten å hente den, gå fot frem til dummyen og plukke den opp. De gangene Enya hoppet frem satte jeg henne bestemt tilbake og gikk og hentet dummyen selv. De gangene hun var dyktig fikk hun kanskje hente dummyen. Jeg brukte også det å få hente som belønning for forgående mot dummyen i enkelte tilfeller.

Jeg så at det vil være enklere for Enya å holde seg i riktig posisjon hvis hun rekker å sette seg ned før skuddet og kastet går. Jeg bør altså belønne mye frivillig at hun setter seg i riktig posisjon ved foten i tiden fremover. I tillegg tror jeg øker med skudd og/eller kast under fotgående vil være verdifullt for å kvalitetssikre den atferden å bli værende ved foten når det skjer noe spennende. Jeg skal også prøve å få til noen økter med å gå fot mellom flere veldig spennende punkter/gjenstander når Enya er høyt i stress, og belønne når hun er i riktig posisjon.

DSC_5882Vi avsluttet med et feltsøk. Jeg tok meg god tid til å sjekke FB, høre litt musikk og kose med Ronja før Enya fikk gå i gang med feltsøket. Hun løp som vanlig over den nærmeste dummyen når jeg prøvde å styre henne mot den i utsendinga (altfor høy fart og fokus lengre ut), men hun var faktisk veldig effektiv på 5 av 7 dummyer. På to av de som lå rett bak/langs en høyde bakerst i feltet tror jeg hun rotet seg ganske mye lengre bak, men hun jobbet selvstendig og kom inn med dummy i munnen hver gang. På de to siste visste jeg hvor det lå igjen dummyer, og Enya lot seg faktisk styre dit vha vår kroppstilling og håndsignalet mitt når jeg sendte henne. Fremgang! Det ble mye mer effektivt enn om hun helt selvstendig skulle ha gjennomsøkt hele det nesten tomme feltet på jakt etter de siste dummyene.DSC_5889

Helt til slutt tok vi en liten økt med jaktfot til onlinekurset. Vi gikk i feltet, mellom kastede dummyer og gjennom godbiter jeg strødde på bakken. Som belønning fikk hun gå og spise godbitene, og helt til slutt tok vi en økt med stoppsignal i dette nærsøket med kong som belønning. Etterpå fikk hun beholde kongen og vi gikk hjem igjen. Fornøyd labrador med andre ord 😉

Årets første fellestrening

Jeg og Enya fikk sitte på med Ulla til årets første fellestrening for vår del. Resten av treningsgjengen startet allerede første nyttårsdag, men vi har altså ikke kommet i gang før nå. Det ble en helsvart gjeng med hunder i dag – tre flater og to labradorer.

Photo 31.01.15, 13.52.30Først gikk vi fot på linje og la ut 4 dirigeringsområder. Så tømte vi ett og ett område. De erfarne hundene fikk lange dirigeringer mens ungdommene fikk gå litt nærmere. Enya løp overraskende rette linjer, så trikset for å få henne sikker på dirigeringer må ligge i hvordan oppgavene legges opp. Hun forholdt seg dessuten fin og rolig på linja. Det hjelper at jeg har frem kameraet og dessuten er tydelig i kroppsspråket. Hun klarer fortsatt ikke å holde posisjonen løs ved foten under forflytninger, så jeg måtte på med linja for å hjelpe henne.

2015-Jan-31-jakttrening-017
«Når det bare skal være kjedelig her, så får jeg vel legge meg ned da…»

Etterpå fikk de unge hundene og Harley en runde med enkeltmarkeringer på gressmatta. Gressmatta kuvet, var delvis dekket med snø og hadde ingen holdepunkter for hundene, så de måtte virkelig konsentrere seg for å markere. Jeg er fornøyd med innsatsen til Enya på de fleste markeringene. De få hun virkelig ikke hadde fått med seg plukket Brit opp og kastet igjen. Det ble skutt på fem av kastene, og det forholdt Enya seg helt rolig til.

2015-Jan-31-jakttrening-022
Harley lykkelig på vei inn til Ulla med superkul andedummy.

Vi avsluttet med en runde med doble markeringer. Også der hadde Enya god kontroll. Einar påpekte at det er viktig å alltid ha en plan for hvordan jeg skal gripe inn hvis Enya ikke gjør øvelsen riktig. I dette tilfellet ville jeg ha stoppet henne og kalt inn igjen hvis hun hadde ombestemt seg på halvveien og prøvd å hente inn den andre dummyen. Heldigvis hentet hun fint inn hver markering etter tur.

Jeg ser en stor forbedring av roen på linja. Enya viste ingen tendens til å knalle, og hun var fullstendig tyst gjennom hele treninga. Hun er som alltid veldig klar for å jobbe når jeg gir beskjed om at det er hennes tur, men jeg syntes i dag aksepterte hun fint at andre hunder jobbet uten å stresse seg opp. Det er også en stor fremgang på skudd + kast.

2015-Jan-31-jakttrening-032
En flokk svaner passerte ganske nære da vi jobbet med dirigeringene.

 Forberedelse til start i BK

Jeg fikk råd om at jeg må bruke tida frem til det blir badetemperatur for Enya i vannet til å bryte ned de enorme forventningene hun har til vannarbeid. Jeg planlegger å starte med å pælme dummyer rundt omkring med henne i sitt og deretter plukke opp alle selv. Det er viktig at hun verken får arbeide før eller etter en slik seanse, men at hun blir lagt i bila eller at vi går inn og tar en pause. Neste skritt blir så å pælme stein i fjorden for å provosere henne med plaskelyden, og så finne et sted der jeg kan legge på skudd også. Hun er beviselig ikke skuddredd lenger, så nå handler det bare om forventninger og stress. Siste steg i prosessen handler om å ha Enya sittende mens det skytes og kastes markeringer som en annen hund får hente. Ulla har meldt Harley frivillig til denne oppgaven når våren kommer 😉

2015-Jan-31-jakttrening-004
Einar og Teal viste som vanlig frem hvordan jaktfoten bør se ut.

Det andre jeg må legge ned mye energi på er å trene inn en stabil jaktfot. Fot – fot – fot…

Bilder

Årets første fellestrening

Jeg og Enya fikk sitte på med Ulla til årets første fellestrening for vår del. Resten av treningsgjengen startet allerede første nyttårsdag, men vi har altså ikke kommet i gang før nå. Det ble en helsvart gjeng med hunder i dag – tre flater og to labradorer.

Photo 31.01.15, 13.52.30Først gikk vi fot på linje og la ut 4 dirigeringsområder. Så tømte vi ett og ett område. De erfarne hundene fikk lange dirigeringer mens ungdommene fikk gå litt nærmere. Enya løp overraskende rette linjer, så trikset for å få henne sikker på dirigeringer må ligge i hvordan oppgavene legges opp. Hun forholdt seg dessuten fin og rolig på linja. Det hjelper at jeg har frem kameraet og dessuten er tydelig i kroppsspråket. Hun klarer fortsatt ikke å holde posisjonen løs ved foten under forflytninger, så jeg måtte på med linja for å hjelpe henne.

Etterpå fikk de unge hundene og Harley en runde med enkeltmarkeringer på gressmatta. Gressmatta kuvet, var delvis dekket med snø og hadde ingen holdepunkter for hundene, så de måtte virkelig konsentrere seg for å markere. Jeg er fornøyd med innsatsen til Enya på de fleste markeringene. De få hun virkelig ikke hadde fått med seg plukket Brit opp og kastet igjen. Det ble skutt på fem av kastene, og det forholdt Enya seg helt rolig til.

Vi avsluttet med en runde med doble markeringer. Også der hadde Enya god kontroll. Einar påpekte at det er viktig å alltid ha en plan for hvordan jeg skal gripe inn hvis Enya ikke gjør øvelsen riktig. I dette tilfellet ville jeg ha stoppet henne og kalt inn igjen hvis hun hadde ombestemt seg på halvveien og prøvd å hente inn den andre dummyen. Heldigvis hentet hun fint inn hver markering etter tur.

Jeg ser en stor forbedring av roen på linja. Enya viste ingen tendens til å knalle, og hun var fullstendig tyst gjennom hele treninga. Hun er som alltid veldig klar for å jobbe når jeg gir beskjed om at det er hennes tur, men jeg syntes i dag aksepterte hun fint at andre hunder jobbet uten å stresse seg opp. Det er også en stor fremgang på skudd + kast.

 Forberedelse til start i BK

Jeg fikk råd om at jeg må bruke tida frem til det blir badetemperatur for Enya i vannet til å bryte ned de enorme forventningene hun har til vannarbeid. Jeg planlegger å starte med å pælme dummyer rundt omkring med henne i sitt og deretter plukke opp alle selv. Det er viktig at hun verken får arbeide før eller etter en slik seanse, men at hun blir lagt i bila eller at vi går inn og tar en pause. Neste skritt blir så å pælme stein i fjorden for å provosere henne med plaskelyden, og så finne et sted der jeg kan legge på skudd også. Hun er beviselig ikke skuddredd lenger, så nå handler det bare om forventninger og stress. Siste steg i prosessen handler om å ha Enya sittende mens det skytes og kastes markeringer som en annen hund får hente. Ulla har meldt Harley frivillig til denne oppgaven når våren kommer 😉

Det andre jeg må legge ned mye energi på er å trene inn en stabil jaktfot. Fot – fot – fot…

Jakttrening Tomsetmyra

Varighet: 12.00 – 14.30
Vær og føre: -2*C, et lite snølag. Overskyet.
Til stede: Ulla og Harley, Roar og Ix, Anne og Enya.

10818255_10204580631891650_1189446886580959184_oØvelser

  • T-en. Dirigeringsøvelse. —| Back – venste – høyre – rett ut. Kun 1 dummy, fører legger ut. Fotgåing. Gjør den bare en gang på samme sted. Øk på med forstyrrelser når hunden er stø i øvelsen (på rette linjer og håndsignalene). Lurt å befeste stoppsignal med fløyte underveis.
  • Gjøtterudklokka. Markeringsøvelse. Kast ut 2-4 dummyer i klokken 12-3-6-9 i raskt tempo. Hunden skal markere, slippe markeringa, følge med foten rundt og få med seg neste markering. Så skal hunden også i raskt tempo få hente dummyene. Følg med på hvor mange den husker.
  • Feltsøk. På linje med hundene løse.
  • Dirigering gjennom skog. Bygde opp en dirigeringslinje gjennom en rett rekke med trær og undervekst.
  • Walk-up. Minst to hunder på linje følger skytter/kaster(e). Når denne stopper, stopper linja, og det kommer et eller flere kast. Her enkeltmarkeringer.
  • Dirigering med vilt. Brukte samme punkt som tidligere og startet denne gangen på baksiden av trærne. Skudd som påvirkning.
  • Markering med vilt. Hver hund fikk hente anda en runde.1547922_10204580633091680_2212860083933540414_o

Vurdering

  • T-en. Ikke helt vellykket første 2 momenter på T-en. Back ble veldig skjev, dårlig respons på tilrop/stoppsignal. Trenger mer trening i å skille høyre- og venstresignal. Lurt å vente til jeg ser på hode/blikk at hun har forstått retninga. “Høyre/venstre” eller tilsvarende i stedet for “Så”? Høyre/venstre snu på back bør trenes inn – fin momenttrening til vinteren.
  • Feltsøk. Enya gikk fint inn i skogen etterhvert da det bare lå igjen én dummy. Bra jobba! Kom rett inn med fangsten.
  • Dirigeringa gjennom skogen. Trenger trening i å stole på at man skal tilbake til samme punkt flere ganger selv om det ikke har vært noen påvirkning. Ble stoppet 3-4 ganger pga buet av linja, men det gikk fint å sende ved neste forsøk. Bra respons på nærsøkssignal. Fint for henne å sitte løs ved
  • Walk-up: Enya markerte bra på alle unntatt én, men var *veldig* heit. Det kom noen pistrelyder ved foten, og 3 ganger startlyd da hun fikk gå på markeringa. Jeg stoppet henne de to siste gangene med lyd og lot henne gå da hun var stille. Her trengs en slagplan. Hun fikk gå sammen med meg som skytter/kaster etterpå uten å få jobbe, og det bør hun nok gjøre ofte. Ikke tegn til skuddredsel lenger – jippi! Å ikke få lov til å gå/gå videre når man bråker kan nok trenes mye på i hverdagen også. Et knallingsforsøk.
  • Dirigering med vilt: Gikk fint å sette henne igjen sammen Ulla og Harley mens jeg gikk og la ut and og skjøt. Ingen knalling. Sprang fint 2/3 av dirigeringslinja, men rotet seg så ut mot høyre (hvor hun forøvrig hadde lyst til å trekke tidligere også). Ok neste forsøk. Fin viltbehandling og avlevering. Dyktig pike 🙂

Videre trening

  • Det gikk veldig fint å ha henne med når jeg var kaster, og når jeg skulle ta bilder. Det kan vi godt gjøre mer av, for det har hun veldig godt av. Også helt ok å være med som skytter/kaster.
  • Lurt å ha med leke/båndet til belønning og avkopling underveis.
  • Ble oppdratt en runde av Harley på at det ikke er lov til å vokte på leker man har. Virket som at hun tok det greit.
  • Må ta en repetisjonsrunde på fløytesignaler. Stopp og innkalling er hun slurvete på for tiden. Nærsøk kan også være greit å ta.
  • Innkalling og stopp for Ronja på samme fløyte kan være nyttig.
  • Kan trene mye på T-en i ulikt terreng. Trenger bare én dummy – gjøre det på tur.
  • Mye sitt og bli-trening og fotgående. Provosere henne og la henne jobbe først når hun slapper av.
  • Markeringstrening med henne og Ronja.
  • Matmor trenger kastetrening, fargerike dummyer. Flott å ha med fotoutstyr – blir fine bilder av å ta seg tid til det.