Tirsdag 26. mai.Lauglovatnet.
Tenkte å trene lange linjer, men søket viste seg å være det vi trengte å ta tak i. Søker selvstendig når jeg er på lang avstand, men da jeg kom nærme ble hun uselvstendig, myk og dempende da jeg krevde. Fokus på utholdenhet og nøyaktighet i søk, og å ta fokus vekk fra meg. Belønning må finnes der ute, og ikke inne hos meg. Unntaket er innkalling eller hvis hun begynner å nøle med avlevering. Gjerne send langt, men gå etter slik at jeg kan sørge for at hun søker bra. Lære inn at ros underveis er ros, og ikke betyr kontakt. Forsterke nærsøksfløytesignalet slik at hun ikke nøler. Få bort sitt på stopp.
Det andre som må tas tak i er tissing/bæsjing under søksoppgaver – vi tok en diskusjon, men den er på ingen måte ferdigdiskutert.
God respons på minnesmarkering venstredirigering. God respons på linjetag (fokus på å ha henne stående). Dårlig respons på rett back – hun dro mot minnesmarkeringa til venste (den lå nærmere enn søksområdet). Må altså trene mer på å differensiere backene. Ok respons på innkalling, men det er fortsatt fokusområde. Sørge for at jeg trener i områder hvor jeg har oversikt over henne i tiden fremover. God respons på «bra» som støtte på dirigeringene. God respons på back+nærsøkssignal.
Tissing under søk. To runder, en vellykket. Må være nærmere nærsøkene.
Søk – veldig bra i dag, lite tvil og det holdt å unngå å gi øyekontakt. Holdt området veldig bra.
Dirigeringstrening. Forskjell på sidedirigering, back og dirigert nærsøk. Søk fremover fungerte bra.
Posisjon ved utsending. Fortsetter å få inn stående posisjon. Litt langt fremme nå, men det tar vi senere. God fart og tillit til hånda, men mindre til det rette back-signalet.
Snu mot venstre på back – jobbet ikke med det i dag. Unngikk problemet.
Må kjøre mange back for hver sidedirigering, og ha sterkere belønning ute på backen.
Holde blikkontakt med nedfallssted på markering. Jobbet en god del med at hun bare fikk gå når hun holdt øynene på dummyen, men vi må jobbe enda mer med det. Kanskje enda mer med dynlig dummy? Markerte bra når hun holdt blikket festet.
Jobbe mye med kortbåndet for å hjelpe Enya til å lære posisjonen.
Bra respons på innkalling, men litt uvillig til å komme inn når jeg avbrøt henne med nei – ville søke med nesa.
Fredag 29. mai.Akebakken.
– Nærsøk. Fortsatt diskusjon om tissing/bæsjing. Søker lenge, men går i samme spor. Mye bevegelse, lite nøyaktig leting i lavt tempo.
– Dirigeringssignaler ut. Det ble forstyrrelser for nærme – dårlig linje og liten tro. Måtte kaste markeringer, hadde vært bedre med skudd.
Går mye heller på nærmere punkter til siden enn punkt langt bak ut. Må altså trene lange avstander på backen.
– Ta meg tid til å legge på vannmerke på bilder jeg deler.
Lørdag 30. mai.Akebakken.
3 små tennisballer i et tidligere område. Trene på rette linjer i riktig retning.
Søndag 31. mai.Vestlia.
3 tennisballer i tidligere område, lang linje opp bakke og inn i området. Sprang selvstendig første gang, men nølende underveis de resterende. Stopper opp og spør om hjelp hvis hun mister troa på løpinga eller mister troa i søket – må løse dette problemet på kortere avstand. Få frem selvstendighet og litt villskap ved større påvirkning. På den lange linja satte hun seg ned og ba om hjelp. Jeg kalte henne inn, men fikk ingen respons – må hjernevaske innkalling mer, spesielt på lang avstand. Bruke medhjelpere til å få mer selvstendighet i søket eller linjer ut – prøve å ikke gi henne løsning på å feige ut og ta kontakt med meg. Kan altså ikke legge på for vanskelige oppgaver nå – hold det enkelt, men tren på det som er viktig, og fokuser på en ting av gangen. Enya er visst litt sart og uselvstendig for tiden – må altså gi henne mestringsfølelse.
Må jobbe med å pløye rett gjennom hindringer, ikke alltid velge letteste vei. Hvis jeg blander meg inn i nærsøket med retningsangivning må jeg gjennomføre, insistere og sørge for funn. Trene linje – lett nærsøk. Trene nærsøk – lett linje/kort avstand. Jaget henne sint ut da hun kom inn uten funn (belønne mindre inne hos meg og mer med å få hente en morsom gjenstand et annet sted eller få gå på et tidligere kast/på vann), ble med ut og roste når hun søkte. Tørre å være litt sint og streng, men rose mye når hun gjør det riktig, dvs søker.
Mandag 1. juni – søndag 7. juni
Fokus på lange linjer uten støtte fra meg. Tennisballer ute for å sørge for at området trekker sterkt nok. Avvisende kroppsspråk og ros når hun er selvstendig. Mange fine back og venstre på lørdag 6. juni.
Innkalling når hun roter seg bort, eller når hun søker bra med stor intensitet. Belønning med tennisball.
Posisjon ved foten i stående ved utsending. Trenger rett og slett litt grunntrening på dette for at hun skal forstå hvordan jeg vil ha det.
Hun har fått gått på markeringer når hun ikke har rykket fram og ikke slipper nedfallsområdet med øynene. Hvis hun har sett opp på meg har jeg gått og hentet selv.
To runder med vilt på lørdag, Vestlia og Fuglmyra.
Enya bytter ikke, men jeg må få henne til å søke mer fornuftig (ikke henge seg opp i gammel fert og søke av området mer nøyaktig i første omgang). Bør også trene mye med fremmed vilt – vet ikke om hun velger «mine vilt» fremfor andres.
Teller Enya hvor mye hun har sett lagt og at det er derfor hun blir nølende og stopper opp når hun har hentet det hun har sett? Jeg må undersøke dette videre. Kanskje trene mindre med synlig, eller at hun iallfall aldri ser mer enn én dummy bli lagt.
Fortsette å fokusere på et bra søk. Jeg får eventuelt sende henne ut, stoppe henne og gå inntil slik at jeg kan kontrollere hva hun gjør. Trene det vi har problemer/konflikter med med dummyer – ikke blande vilt inn i det. Trene en god del med synlig opptak slik at jeg har kontroll på hva Enya gjør og være nøye med å sjekke viltet etterpå. Trene bevisst på mykt grep en tid fremover?
Og der var 1. BK i boks på bevegelig BK-prøve i dag. Kritikken ligger her.
Jeg er veldig godt fornøyd, men jeg fikk også bekreftet en del ting som jeg og Enya skal jobbe videre med.
Fortsette arbeid med jaktfot slik at det blir naturlig for Enya å passe på venstresida mi.
Levere fra vann uten risting.
Nesa på til enhver tid i søket, dvs. mer effektivitet i søket.
Matmor må bli mer prøvevant – passe på at alt er klart og at jeg er forberedt og «på» når vi starter. Tydelig føring rundt foten slik at vi unngår misforståelser.
Utenom disse tre tingene var jeg strålende fornøyd med både min og Enyas innsats.
Enya koste seg selvfølgelig, og jeg hadde det ikke så verst jeg heller 😉 Det var hyggelig å ta første prøvestart i lokalavdelinga blant kjentfolk – da ble det litt mindre nerver. Det ga mersmak å gå prøve, så det blir nok start i AK for meg og Enya til høsten.
Takk til May Kristin som filmet meg og Enya, og takk til Nina som tok bilder 🙂
Enya fikk være med rundt og se to ulike områder bli lagt. Jeg krevde en ordentlig jaktfot, og terpet noen vendinger på stedet.
Hun ble sendt gjennom terrengskille og videre inn i skogen, og over jordet til søksområdet som vi hadde lagt aller først. Bryte forventninger ved å gå ifra henne og sende i en annen retning enn hun trodde, evt. bare gjøre noe med Ronja istedenfor.
Holde området på søket som vi la ut først. Et par back-signal med god respons, og resten var rette linjer ut. Enya ga nesten opp i søket på den siste av de to dummyene. Hun ville ha hjelp, men fikk ikke lov til å komme inn. Jeg sendte henne tilbake ut, og så kom jeg og Ronja etter inn i området da hun søkte fint. Problemet var at hun ikke jobbet seg langt nok bakover i området. Det trenger hun trening på. Jeg brukte et avvisende kroppspråk og unngikk å gi støtte/øyekontakt/signal for å fortelle «ikke kom inn, fortsett å søke».
Avsluttet med å legge ut en nærsøksdummy i krattet i skogkanten. Enya fikk stoppsignal og ble bedt om å søke foran seg. Hun ville bakover inn i skogen, men vi ble enige til slutt. Helt til slutt fikk hun krysse gjennom buskene og hente den siste dummyen i skogen.
På søket og som avslutning fikk Enya kongen som belønning.
Onsdag
Trening med Ellen ved Tømmerholtdammen.
Jaktfot.
Tydelig «nei» et par ganger, så går hun fint. Det ser ikke så ille ut som jeg tror – det ser faktisk ganske pent ut. Å gå i terreng med en kronglete vei er enklere for Enya enn å gå på en rett gressmatte.
Sending på markeringer.
Jeg har brukt kroppsspråk og signaler aktivt for å få Enya til å roe ned, men jeg har ikke gitt henne et tydelig signal for «våkn opp, nå er det din tur». For en heit hund kan det være viktig. Testet ut å være tydelig i kroppspråket mitt med både «på» og «av», og det så ut til å fungere.
Modus.
Jaktfot er en sinnsstemning ikke en posisjon. Gidd å gå til hunden «har gitt opp» og bare er med uten store forventninger.
Enya skal få lov til å være interessert. Man kan ikke forvente at en slik hund legger seg ned og sover akkurat. Klarer å rive seg bort fra punkter, være ved foten, rolig haleføring, gode øyne og ikke forventninger til et spesielt punkt er tegn på en fin, rolig modus.
Korte markeringer
For å forberede Enya til BK-en på lørdag fikk hun hente 4-5 korte markeringer.
Sender fort, ikke noe vits i å stå og vente henne ut.
Obs på kroppsspråk før jeg sender.
Hvis Enya får problemer der ute, spør dommer om jeg kan gripe inn med dirigering.
Ro ved vann, bryte forventninger.
Startet med å «heppe» og kaste på motsatt side av vannet. Gikk fot og sto og kikket til hun hadde redusert forventningene, og så gikk vi og gjorde noe annet.
Kastet 2-3 ganger på vann og tauet inn dummyen. Enya fikk gå fot, hente dirigering, sitte ved vannkanten og titte på dummyen. Merket at forventningene ble noe redusert, men det tar tid. Lære henne å slippe vannmarkeringa og fokusere i den retninga vi står/går.
Trene på vann som om det var på land. Kan gjøre alle type øvelser som man gjør på land. Dirigeringsøvelser, forstyrrende markeringer på dirigeringer osv.
Dirigering gjennom busker/terreng.
La ut dirigeringspunkter et par ganger som belønning for bra forgående, og som belønning for fotgående etter at det var kastet på vann.
Ser at jeg fortsatt må jobbe mye med dette, men det var noen ok repetisjoner i dag. Enya går i en rett linje ut, men bøyer av rundt hindringer. Hun trenger altså mengdetrening og at jeg er konsekvent.
Dårligere avleveringer enn vanlig.
Avleveringene er blitt dårligere etter de 3 kurshelgene og mye trening. Vi trenger altså litt grunntrening, og jeg må bestemme meg for hvilke krav jeg skal stille.
Jaktprøve – spør dommer underveis hvis det er noe jeg lurer på. Husk å ikke ta på hunden.
Etter prøven skal Enya få en grundig med reparasjonstrening for å bygge opp igjen det som er brukt på kurs og prøven. Grunntrening på dirigeringssignaler, avleveringer, osv.
Torsdag
Dirigeringssignaler fotballbane
Høyre, venstre, back, høyre skrå back, venstre skrå back. Over gjerde. Innkalling med håndsignal. Fotgående. Avleveringer. Rettet nærsøkssignal.
Jeg fikk testet ut de håndsignalene jeg planlegger å bruke fremover, og jeg tror jeg har funnet et system som kan fungere. Jeg beholder sidedirigeringene rett bakover med høyrehånda, men legger til skrå bakover til høyre og venstre. Det skal være mulig for Enya å lære seg å se forskjellen på disse. Jeg hjalp henne med påvirkning når hun var usikker, men det gikk stort sett ok.
Mengdetrening på avleveringer og fotgående. Fikk også noen repetisjoner på styrt nærsøk – det blir nyttig, men også det må befestes skikkelig i løpet av sommeren. Jeg kan få til opptil 8 retningsanvisninger på det (søk foran, søk foran til høyre/venstre, søk venstre/høyre skrått bak, søk bak, søk høyre/venstre), men jeg får se hvor mange jeg får bruk for i praksis etterhvert.
Fredag
Enya og Ronja fikk seg en 2-timers tur.
På kvelden fikk Enya seg en liten økt med innkalling, dirigeringer, markeringer og et lite søk, med fokus på avleveringer, fotgående og modus. Vi fikk også tatt noen bilder i kveldssola, og Enya koste seg med en pinne underveis og med en leke etterpå.
En siste del av oppvarminga er at Enya får ligge oppå dyna på senga mi i natt. Hun virket fornøyd med det tiltaket 😉
Må være i riktig posisjon ved foten før hun fikk bli sendt. Flere punkter. Hun fikk ikke gå på det punktet hun hadde mest lyst på. Dessverre jafset hun med seg to nøkkelringdummyer samtidig på den siste vanndirigeringa. Jeg må altså være obs på det 😉 Det kan også lønne seg å ha en medhjelper på motsatt side som kan gi påvirkning for å sørge for at Enya kommer opp på riktig sted hvis hun har gått feil første gang. Veldig bra respons på stoppsignal og back-signal på vann. Enya fikk også hente en dummy kastet på vann med skrå inngang til vannet. Jeg måtte avbryte henne et par ganger og sende på nytt for å få henne til å forstå at hun skulle gå i rett linje ut og ikke løpe langs bredden først.En liten dirigeringsøkt med «gå rett gjennom der jeg peker», Lohove.
Må fortsatt jobbe med å få Enya gjennom der jeg peker istedenfor der hun synes det ser lettest ut.
Mandag
Jaktcup post 2 – dirigering.
Enkelte dager er man urettferdig mot hunden sin. I dag var en slik dag. Enya gikk som en drøm på cupen i dag – snakker om arbeidsmoral og samarbeidsvilje. Hun gjorde det beste hun kunne, og hadde jeg holdt hodet kaldt hadde jeg gitt meg mye tidligere og fått en bra treningsøkt ut av det hele. Enya presterte over all forventning på to oppgaver med en vanskelighetsgrad hun aldri har vært borti før. Dommen fra dagen er hunden: 20 p og fører -20 p.
Dommer Irene gjorde det prøvelikt og vi fikk gå frem til dommer, hilse og etter dommer frem til standplass. Oppgaven ble forklart, og vi trakk strå om hvem som skulle sende først. Dagens oppgave var to blinde dirigeringer for hver hund, en uten forstyrrelse og en med en markering kastet som forstyrrelse. Nina sendte Capri først på den venstre dirigeringa, og så sendte jeg Enya på den høyre dirigeringa. Hun gikk ut i god fart. Linja skjenet av litt til venstre, så jeg stoppet henne på ca 1/3 av distansen frem til punktet og sendte henne på høyre ut-signal. Enya reagerte spontant og gikk i god fart ut i området. Hun endte opp 10-15 m for langt til venstre og jeg mistet henne inn i skogen bak. Hun responderte bra på innkalling ut av skogen, jeg stoppet henne og sendte henne til høyre. Nærsøkssignal i området, og hun holdt søksområdet imponerende godt (med tanke på at hun ofte går stort). Funn, og stolt hund som avleverte til mor. Jeg merket at det allerede da kokte godt inne i labradorskallen, for hun ville gjerne ha tilbake dummyen etter avlevering. Enten er det mangel på tilbakemelding eller mangel på godbiter/belønning som gjør det. Jeg må følge med utviklinga videre. Jeg er strålende fornøyd med å ha fått Enya ut i dybden i området med bare to signaler. Hun responderte også bra på stopp og sidedirigering.
Andre oppgave var vanskeligere, og Enya jobbet med en tillit til mine signaler som går langt utover det jeg venter utifra hvor langt vi har kommet i treninga og alderen hennes. Igjen ser jeg at problemet er at jeg har liten erfaring med problemløsning og praktisk handling, og at det begynner å koke litt i hodet mitt. Det er lett å bli litt stormannsgal av å ha en så dyktig hund, og det blir ikke nødvendigvis rettferdig mot hunden. Det ble mange stopp, og mange dirigeringssignaler. De fleste fikk jeg god respons på, men etterhvert begynner selv små pliktoppfyllende labradorer å miste troen. Det var noe som trakk henne til høyre på siste 1/3 av distansen slik at hun endte opp 25-30 m til høyre for punktet. På linja fikk jeg henne aldri langt nok ut i dybden. Jeg kalte henne inn til meg en gang og sendte på nytt. Flinke Enya hadde igjen god fart ut og en god linje, men skjente av til høyre igjen. Irene grep til slutt inn og fikk skrudd på hodet mitt riktig vei igjen – det er en ung hund som har gjort et imponerende stykke dirigeringsarbeid, og hun fortjener å få en løsning. Jeg ba Enya bli sittende der ute mens jeg gikk og ga en liten påvirkning i området. Deretter trasket jeg tilbake til standplass og sendte henne på en venstre ut. Super respons, godt søk i området, og funn!
Etter jaktcupen var ferdig for dagen tok jeg med Enya tilbake ut på myra, gikk opp linja til det første punktet og la ut to dummyer. Jeg sendte henne på den første direkte – super fart rett ut i området, fint søk og bra fart inn. Det var tydelig at Enya begynte å bli tom i hodet, for fotgåendet var umotivert og vimsete og hun ventet på frisignal etter avlevering. Kanskje skulle jeg ha gitt meg der? Jeg kastet en dummy i 90 grader vinkel fra oss, sa «nei» til den og sendte Enya ut til dummy nr 2 i området. Det gikk supert, og akkurat som planlagt. Nina hadde lagt ut en and i det området Enya hadde hatt problemer med på cupen, og jeg fikk lov til å sende på den. God fart ut, men også denne gangen skjente hun av til høyre. Denne gangen lot jeg Enya gå langt nok i dybden, stoppet henne og ga henne et venstresignal. God respons, og så fikk hun anda i nesa. Ikke veldig spontant opptak, men ok. Merkelig dårlig fart inn, men jeg skal ikke bekymre meg for det med mindre jeg ser tegn til problemet igjen. Det kan hende at jeg skulle belønnet med en leke bakover etter en så hard arbeidsøkt som hun hadde hatt i dag.
Dagens læring:
På forhånd sette meg en maksgrense for hvor mange dirigeringssignaler jeg har lov til å bruke før jeg stopper Enya, gir påvirkning og lar henne løse oppgaven med min hjelp. Når jeg endelig gjorde det i dag ble det en veldig fin avslutning på oppgaven, og Enyas tro på at jeg vet hva jeg snakker om ble bare styrket. Synd at jeg ikke gjorde det tidligere.
Enya har en enorm samarbeidsvilje og tillit til at jeg vet hva jeg snakker om. Denne tilliten må jeg forvalte forsiktig. Etter en avlæring som i dag må jeg passe på å reparere både tillitsforholdet vårt og signalene mine. Dvs. nyinnlæring/befestning og feel-good-trening (reparasjonstrening).
Veldig god respons på sidedirigering, og god tillit og fart på utsignal de første 3-4 forsøkene. Det er tydlig at fokuset på utsignaler den siste uka har gitt uttelling.
Forstyrrende markeringer på nesten blinde dirigeringer må introduseres, men ikke så brått som i dag.
Husk å være rettferdig overfor hunden!
Fotgående var ok, men ikke supert. Jeg må tydeligvis trene på å komme frem til dommer og hilse – Enya satte seg ikke, og strakk seg frem for å snuse. Hvis jeg er tydeligere på å få henne ned i en sitt unngår vi det problemet. Jeg var med som hjelper mesteparten av tida i dag, og Enya satt musestille og tålmodig oppbundet og ventet på meg. Flinking!
Vanskelighetsgrader i dag:
Blinde punkter
Har sett en annen hund bli sendt til et annet punkt
Synlig person ute i terrenget
Forstyrrende markeringer, nære dirigeringslinja
Bare hhv. 2 og 1 gjenværende dummyer i punktet
Ikke kjempelang, men rimelig god lengde på dirigeringene.
Terreng eller lukt som trakk flere hunder mot høyre i terrenget.
Når jeg trener med Enya fremover må disse forstyrrelsene/vanskelighetsgradene legges på en av gangen.
På mandag var det jaktcuptrening, mens på tirsdag småpuslet vi bare med litt grunntrening. På torsdag fikk Enya seg en dirigeringsøkt i Vestlia, og på fredag var vi hele dagen hos Irene og trente markeringer, søk og litt dirigering.
Mandag
Jaktcuptrening på Tomsetmyra. Jeg hjalp til, men gjorde ingenting med mine egne hunder. Ronja storkoste seg, og det var en hyggelig forandring fra hvordan hun bruker å være på jakttrening. Enya har tydeligvis glemt alt om å gå pent i bånd, så der har jeg en jobb å gjøre igjen. Jeg fikk testet ut følgende øvelse på 3 hunder med stort sett bra resultat (Ullas idé etter Asbjørn Kristiansen-kurs):
To medhjelpere med 3-4 dummyer hver legger ut/kaster en dummy. Fører og hund står i midten og ser begge dummyer.
Fører snur seg mot en av dummyene og sender hunden mot dummyen hvis den er i en ok posisjon ved fotgående. Starter med line på uerfaren hund. Hvis hunden drar seg for langt frem snur fører og hunden får en ny sjanse på dummyen i den andre retninga. Hvis hunden kommer inn i riktig posisjon etter vendinga sendes den umiddelbart. Hvis den på nytt drar seg altfor langt frem snur fører igjen.
Det er viktig å få til flere belønninger enn vendinger i starten slik at hunden begynner å forstå øvelsen.
Når hunden kommer inn med dummyen den har hentet snur fører kjapt opp til dummyen bak og sender hunden hvis den fortsatt er i posisjon. Får flyt i øvelsen og belønner god fart inn etter opptak og avlevering inne hos fører.
Medhjelpere fyller kontinuerlig på med nye dummyer på samme sted som de første lå. Knaller hunden plukker medhjelper opp dummyen og fører kaller til seg hunden.
Øk gradvis kriteriene for hvor lenge hunden må gå ved fot før den får hente dummy. Vanskelighetsnivået kan også økes ved at det kastes spennende markeringer med mye lyd/skudd eller i vann.
Trener på:
Fotgående i riktig posisjon
Selvbeherskelse
Anti-knalling
Dirigering
Avlevering
Raske innkomster
Snu opp og klar til ny oppgave
Tirsdag
Innkalling med bare håndsignal og med fløyte med ryggen til. Nærsøkssignal på godbiter rett ned og ved stoppsignal. En kort skrå back. Ronja startet verandasesongen 🙂
Onsdag
Ingen trening.
Torsdag
Trening i Vestlia.
Tre dirigeringspunkter og et nærsøkspunkt. Markeringer bakover. Testing av signaler, men ikke alle oppgaver var like rettferdige. Jeg må bestemme meg for hva jeg viil gjøre med ut-signalet. Bra nærsøk og stopp, men merkelige avleveringer. Gå inn i tett kratt og søk. Hold området. Bra respons på nærsøksdirigering, mindre bra på skrått utsignal. Dårlig respons på linje gjennom terreng når det var andre valg, men oppgavene kunne vært mer rettferdige. Går fint inn i, men ikke gjennom terreng. En liten innkallingsøkt med bare håndsignal. Hopping av gjerder bedre enn på en stund, men satser fortsatt ikke på helt riktig punkt. Bør fjerne håndsignal på sitt som Trond foreslo – det er bare i veien for utsignalet mitt. En liten økt med markeringer foran og bak og posisjon i jaktfot og ved sending ved grusbanen på Lohove.
Fredag
Hipp hipp hurra for Enya som fyller 2 år i dag! Dagen ble feiret på beste måte for en retriever – heldags jakttrening i godt selskap (med flere oppgaver over vann). Irene har et fantastisk terreng bak huset sitt – jorder med terrengskifter, en bekk som går gjennom hele området og et hogstfelt med mulighet for masse utfordrende oppgaver. Oppgave 1
Dirigering, stopp og nærsøk. Smådummyer ble på forhånd lagt langs begge kanter av en grøft. Hundene fikk se at det ble skutt og kastet i et område med bringebærris ca 10-15 m bak grøfta. Vi hadde også kastet dummyer i et område bak slik at hundene hadde flere oppgaver å konsentrere seg om. Enya løp i god fart ut mot det bakerste punktet, men bråsnudde da hun fikk smådummyene i nesa. Neste gang gikk jeg nærmere, men jeg klarte ikke å få Enya ut til området likevel da hun fikk smådummyene i nesa igjen. For å få henne ut i området gikk jeg ut og laget lyd, og da klarte hun gradvis å komme seg ut. Jeg må altså trene mer på:
Løpe forbi et område hvor hun tidligere har gjort funn.
Sterkt back-signal hvor Enya forventer å løpe langt.
Utsignal inn i / gjennom vanskeligere terreng.
Støttende «ut»-kommando.
Oppgave 2
Markeringer som lander over en bekk – markeringer på linje i vanskelig terreng. På forhånd fikk hundene se et dirigeringspunkt på andre siden av en liten bekk og et nærsøksområde i en kvisthaug bak oss i skråninga. På et tredje sted ble det kastet markering over bekken. Enya markerte kastet, men ble satt ut av bekken. Hun gikk såvidt uti og kom så tilbake til bredden for å lete der. Hun hadde ingen tro på at dummyen kunne ligge på den andre sida av en slik hindring. Hun fikk to kast til i omtrent samme punkt med økt avstand mellom oss og kastet. De løste hun fint. Fine avleveringer i hånd, og hun ristet seg på kommando etter avlevering. Mellom kastene sendte jeg Enya bak til nærsøksområdet. Den første gangen gikk hun bra ut, men svingte rundt en kvisthaug og rotet seg av linja. Jeg stoppet henne og hun responderte godt på en høyredirigering. Neste gang jeg sendte gikk jeg helt fram til hindringa og insisterte på at hun skulle gå over istedenfor rundt. Til slutt sendte jeg Enya på dirigeringa over den lille bekken. Hun kom seg ut i området, men forlot området raskt og det ble rotete. Til slutt gikk jeg helt inntil kanten og sendte henne på vanlig ut-kommando. Stopp og nærsøk og funn. Skal trene mer på:
Markeringer på linje
Krysse hindringer (vann/vanskelig terreng) på dirigering og markering
Holde søksområdet
Lyd
Enya er fortsatt (så vidt jeg vet) tyst i arbeid, men den siste måneden har hun i enkelte tilfeller kommet med «jeg kjeder meg» eller «det er synd på meg»-lyder. Jeg har ikke gjort noe særlig med det, men jeg regner med at jeg må gå hardere inn på det. Første gang jeg hørte det var sannsynligvis rett etter at hun startet løpetid. Jeg får håpe at det ikke er noe hun tar med seg etter at løpetida kommer litt på avstand. Kanskje skal jeg i økende grad ta på lina når hun ikke skal jobbe for å gjøre skillet mellom arbeid og «det skjer ingenting» tydelig for henne og så bli litt «sint» når hun lager sytelyd.
Jeg blir jo litt bekymret, men jeg tror ikke at jeg har gjort noe feil i treninga. Altså får jeg bare ha tilit til at vi kan fortsette å trene som vi gjør. Jeg kan jo ikke slutte å trene heller, så jeg får kjøre på. Det jeg skal passe på er at jeg ikke setter igjen Enya, men heller tar henne med meg når jeg skal kaste/gjøre noe. Jeg har trodd at hun har vært stille når hun har vært oppbundet, men det må jeg altså kontrollere en gang jeg har sjansen. Det er et sjokk å finne ut at det er lyd når Enya under hele oppveksten har vært helt stille i arbeid og i hverdagen.
Oppgave 3
Sideveis markering inn i grantrærne – skjult nedfall. Enya klarte ikke å arbeide seg langt nok inn i trærne og søker seg da hjemover. Jeg stoppet henne, gikk ut i området og ga lydpåvirkning og sendte Enya bakover med ut-kommando. Hun fant ikke dummyen med en gang, men hadde mer tro på oppgaven og kom seg langt nok ut til slutt. Hun stoppet opp en gang på veien inn – jeg må altså være «på» og oppmerksom på ev. bytting eller forstyrrende lukter. Hun fikk en markering til i omtrent samme område, arbeidet seg selvstendig utover, fant og kom inn. Markering sideveis mot høyre på den andre siden. Enya måtte gå ned skråninga, opp igjen, gjennom trærne og 4-5 meter over åpent terreng. Enya markerte bra og hadde ingen problemer med oppgaven – supert! Da jeg var kaster for Vito fikk Enya være med meg denne gangen. Det fungerte tydeligvis mye bedre enn å sette henne igjen på standplass, og jeg får ekstra trening på jaktfot. Oppgave 4 – Feltsøk langs bekken.
Lagt uten at hundene hadde sett det, men det ble skutt to skudd før de fikk gå. Enya hadde som ventet null problem med å krysse bekken, men hun valgte en ukonvensjonell søksmetode: løpe nedover i bekken med nesa på. En vanlig hund ville ha gått langs bredden for å søke og krysse bekken ved behov. Tulling-Enya! Hun fant det hun skulle, men jeg tror at jeg skal legge ned mye mer arbeid i søk *nær» vann men ikke helt ved bredden. I tillegg mye sending over vann og godt inn på motsatt bredde, og dirigeringer langs bredden. På veien tilbake til bilene fikk Enya hente inn den siste dummyen som lå igjen fra den første oppgaven. Hun hadde glemt området, men på forsøk nr 2 (gikk litt nærmere) lykkes jeg med å få henne ut. Hun var litt til venstre, så vi tok stopp – nærsøk høyre. Det er tydelig at en slik hund behøver å få løpe litt fritt for å holde seg så samlet og konsentrert under kommando. Det må jeg sørge for å legge til rette for. Oppsummering
Mye bra trening, men også noe lyd som er bekymringsverdig. Enya kan for tiden absolutt ikke å gå fot i retrieverlina, så det er noe jeg må trene på. Posisjonen i jaktfot løs er heller ikke mye å skryte av. Avleveringene var gode i dag, og Enya gjorde en god del bra markeringsarbeid. Jeg må være veldig bevisst på hvordan jeg legger opp oppgaver i nærheten av vann. Arbeid med å bygge et stabilt back-signal og en støttende ut-kommando har vist seg mer og mer nødvendig. I tillegg skal jeg trene i vanskeligere terreng.
Enya og jeg tilbrakte helga på Fosen på kurs med Trond Pettersen sammen med flere treningskompiser fra Trondheimsavdelinga. Det passet fint med en slik helg nå: Ferdig opplegg, spennende oppgaver og trening med lavt trykk. Jeg fikk testet ut Enyas stryker og svakheter i dirigeringsarbeid, markeringer og søk. En kort oppsummering av kurset her.
Nå kjenner jeg at det er mer enn nok kurs for en stund. Det er på tide med noen uker treningsfri hvor jeg kan tenke gjennom det jeg har lært på de tre kursene jeg har vært på den siste måneden, og så skal jeg og Enya tilbake til grunnferdigheter og detaljtrening en periode.
Gå pent i bånd langs elva. Kastet to leker over/i en liten bekk. Enya måtte sitte og bli mens jeg og Ronja strevet for å hente dem. Avsluttet med å kaste masse stein i elva. Belønning/ros for å bli sittende i posisjon ved foten uten å gå fremover. Vanskelig: fotgående etter at steinen ble kastet i vannet – sterk dragning rundt/til sida. Avsluttet uten at hun fikk hente noe, men belønnet med frikommando og lekeball bakover.
Søndag 5. april
Venting – bundet og løs under kommando «bli».Feltsøk
Burde ha lagt smådummyer i det åpne området før terrengskiftet.
Fikk erfaring på at det ikke lønte seg å gå langt ut i stor fart – funn da hun roet ned og søkte i midtområdet.
Startet igjen med å kvlitetssikre kommandoen «søk».
Avleveringer var ok, men det er viktig at jeg tar meg tid til å insistere på at hun holder ordentlig. Får en helt annen ro i arbeidet da.
To markeringer + en dirigering
Bak en tynn trelinje. Måtte krysse et bekkefar og gå 10-15 m ut på jordet på den andre sida.
Enya glemte linja etter kryssinga av bekkefaret og gikk ut i et søk for å finne dummyen. Trenger mer erfaring på at dummyen ikke ligger i skogkanten.
Fin linje gjennom hindringa, men bøyde av når jeg blåste nærsøkssignal og gikk mot den første markeringa. Jeg burde blåst stoppsignal før nærsøket. Da hun kom inn i området igjen hørte hun på stoppsignal selv om hun sto rett over dummyen – bra. Nærsøkssignal og inn med veldig bra avlevering.
Mandag 6. april
Era, Enya, Bailey, Tira, Scala og Ix skal alle få prøve seg på den bevegelige BK-prøven som klubben arrangerer 2. mai. For å se hvordan hundene takler en prøvelignende situasjon og for å få en pekepinn på hva vi må trene mer på fram mot prøven gikk vi sammen om å arrangere en «liksom-prøve» i Brænnebukta i dag. Hver ekvipasje fikk gå gjennom et program som besto av å
Gå frem og hilse på dommer
Gå jaktfot bak skytter og med dommer ved siden av mellom oppgavene
2 markeringer på vann
2 markeringer på land
Feltsøk med 7 dummyer
Jeg varmet opp med å hente Enya i bila, gå jaktfot 20-30 m, la henne lufte seg og så gå jaktfot resten av veien ned til «prøveområdet».
Jaktfot og posisjon ved foten. Enya var veldig på alerten allerede før vi kom bort til dommer, så jaktfoten var litt mer svimete enn jeg hadde håpet. Hun kom fint inn ved foten før første markering og hentet den bra. Jaktfoten nedover mot første vannmarkering var også ok, men hun hadde en stor dragning fremover. Hun var veldig gira etter skudd og kast, men beveget seg ikke fremover. Hun hentet den som ventet fint, og klarte så vidt å holde seg fra å riste helt til dummyen var avlevert (så vidt!). Ros for det.
Avleveringer. Veldig fine avleveringer. Virker som at min stahet på at Enya skal fokusere på meg og holde fast ordentlig de siste ukene har hjulpet, også i stressede situasjoner.
Enya ble litt stressa av at jeg ba henne riste seg igjen før hun satte seg – hun ble usikker på hva jeg mente og dermed overgira. Senere burde jeg be henne sette seg og heller la henne riste seg når hun føler for det og så sette seg igjen eller komme tilbake på plass. Altså: faste rutiner og regler slik at hun slipper å tenke selv.
Landmarkeringene. Litt lite presis i markeringene, men et ok arbeid. Enya forventet tydeligvis at markeringene skulle være på lengre avstand, så hun løp konsekvent forbi. Det var skrånende terreng, så på markering nr 2 rullet dummyen 2-3 m nedover skråninga fra nedslagsstedet. Det har ikke Enya erfaring med. Hun gitt ut i et stort søk uten at jeg blandet meg (kunne kanskje kalt henne innover og så stoppet?), men da hun arbeidet seg inn i riktig område igjen blåste jeg nærsøkssignal og fikk god respons.
Vannmarkeringene. Her må jeg i tenkeboksen for å finne ut hvordan jeg skal få Enya til å forstå at
den eneste akseptable atferden er å bli sittende ved foten
hun trenger ikke å gire seg opp sånn – «slapp av, det er jeg som bestemmer om du får hente»
rutiner og krav til avlevering, utgangsstilling og jaktfot er de samme som ellers
Feltsøket. Veldig bra. Måtte hjelpe henne til å holde området, men ellers fungerte alt som det skulle. Hun byttet ikke, søkte ikke videre med dummy i munnen, avleverte bra, hadde kjempebra fotarbeid og ro, jobbet ganske effektivt og tømte feltet. Jeg kunne til en viss grad styre henne ved å sende ut i ulike retninger. Supert!
Snu-signalet viste seg å være veldig nyttig ettersom Enya veldig gjerne ville dra seg langt til høyre til det tidligere markeringsområdet. De første to gangene stoppet hun og ventet på dirigering, mens de andre gangene snudde hun i fart og søkte videre akkurat som hun skal på det signalet. Veldig positivt at hun hørte på fløyta hver gang og at hun forsto håndsignalene.
Filming av øktene. Veldig nyttig å ha noe å se gjennom i ettertid. Jeg skal prøve å bli filmet mer på prøvelignende treninger, kurs og på prøve. Jeg vil veldig gjerne ha film av BK-prøven 2. mai.
Videre trening:
Faste rutiner hjelper veldig på Enyas stressnivå (ordentlig jaktfot, sitte foran, holde ordentlig, komme inn på plass ved kommando, osv…).
Fortsatt fokus på gode avleveringer og presise utsendinger. Alle momenter i rutinen, ikke bare kjeder.
Trene mye jaktfot i hverdagen, og i vanskelige prøvelignende situasjoner.
Jeg skal ikke legge ned masse energi i feltsøket før prøven. Det jeg kan ta noen treningsøkter på er
Snu-signalet
Kvalitetssikring av signalet «søk»
Søke av området nære meg (erfaring med mange funn der)
Vannmarkeringer og ro!
Bruke vanndirigering som et verktøy for å trene inn rutiner ved vannarbeid.
Viktig å være villig til å hente selv eller sende en annen hund. Ta med snor og krok selv på fellestrening.
En forutsetning for å få jobbe er presisjon i fotarbeid og utgangsstilling, og en ok modus. Jeg må i tenkeboksen for å finne ut hvordan jeg skal få Enya til å forstå at
den eneste akseptable atferden er å bli sittende ved foten
hun trenger ikke å gire seg opp sånn – «slapp av, det er jeg som bestemmer om du får hente»
rutiner og krav til avlevering, utgangsstilling og jaktfot er de samme som ellers
Mandag ble brukt til siste transportetappe hjem fra Tomi-kurset. Etter å ha slitt i så mange år med Ronja som er nervøs i bil er det en sann glede å ha Enya med på reise. Hun er ikke det minste nervøs, er tålmodig og sover mesteparten av tida. I løpet av perioden torsdag til mandag har vi kjørt i mer enn 24 timer, og i tillegg bodde hun i bila sammen med Jan Ove under kurset. Det var fine kjøreforhold på mandag og jeg var godt uthvilt, så de 50 milene fra Oslo til Trondheim ble tilbakelagt i to 3-timers etapper. Vi tok en ordentlig pause ved Jøtulhugget. Jeg fikk frisk luft og en pause fra kjøring og Enya fikk løpt fra seg litt.
Etter å ha lest om historien til Jøtulhugget i geologifaget mitt for noen måneder siden var det litt kult å faktisk ha sett deler av det.
Tirsdag ble en rolig dag, men hundene fikk bli med en tur på butikken for å handle et par småting til middag. Treningen på å gå pent i bånd må nå tas alvorlig igjen ettersom båndtvangstid betyr mer tid i bånd for begge hundene. Kriteriene er som alltid at «rolig» betyr «gjør hva du vil så lenge du ikke drar i båndet».
Jeg tok med fløyte, tre tennisballer og et par dummyer, så Enya fikk seg et par oppgaver underveis. Hun fikk gå et par lange strekninger løs ved foten, og jeg merker at det blir lettere og lettere for henne å holde seg i en grei posisjon jo mer vi trener. Jeg trener fotgående bare når jeg har tålmodighet til å være absolutt konsekvent, men uten å bli urettferdig. For å få jobbe må hun faktisk sitte i riktig utgangsstilling og holde riktig posisjon ved foten, og det har også hjulpet.
På vei til butikken var hundene med og la ut et område med tre baller og en dummy. På vei tilbake kom vi mot området i en helt annen vinkel, og jeg fikk prøvd hukommelsen til Enya og hvor godt hun stoler på ut-kommandoen min. Jeg ville ha henne til å gå mellom et tre og en busk (1) for å komme i rett linje mot området. Etter et par forsøk måtte vi gå ganske nærme inntil og så var det greit. Enya kom seg ut i området, selv om det skrånende terrenget trakk henne til høyre slik at hun kom opp i området nedenifra. God respons på nærsøkssignalet, og hun kom rett inn med de første par ballene. Vi måtte ta en diskusjon om at det går an å holde fast baller på en ordentlig måte frem til de er avlevert selv om de er leker til vanlig 😉
Jeg kastet en markering som Enya fikk hente før jeg sendte på tredje dirigering på den samme linja, men hun gikk over fertområdet uten tvil og ut i dirigeringsområdet. Men på denne tredje dirigeringa mistenker jeg at det ble noe krøll ute i området. Jeg er ganske sikker på at Enya hadde funnet en ball og var på vei inn med den da hun kom over en dummy og bestemte seg for at dummyer burde prioriteres over baller. Forsåvidt et samvittighetsfullt valg fra en hund som er så glad i tennisballer, men det er jo på ingen måte bra at hun får erfaring med å bytte ute i området eller å ikke komme rett inn med fangsten. Dette må jeg altså være veldig oppmerksom på i tiden som kommer, og så skal jeg prøve å unngå å være så dum at jeg legger ut veldig forskjellige gjenstander i samme område. Eventuelt får jeg gjøre det når jeg er nære selv eller har en medhjelper ute i området som kan fortelle meg nøyaktig hva Enya gjør.
Vi gikk fot et stykke videre langs stia før Enya fikk hente den siste tennisballen. Hun gikk linja (2) uten tvil, men ble stående å henge etter at hun hadde plukket ballen. Dette var uten tvil fordi jeg hadde snakket strengt til henne da jeg så at hun byttet forrige gang hun var i området. Istedenfor å bare gi henne en liten hjelp med et innkallingssignal valgte jeg å bli irritert og prøve å vente henne ut. Jeg har jo tidligere sett at Enya gjerne setter seg ned og venter hvis hun blir usikker, og det gjorde hun også nå. Hun tar ikke selv initiativ til å finne en løsning på situasjonen. Jeg og Ronja gikk videre i håp om at Enya selv skulle komme løpende etter oss, men det gjorde hun ikke. Til slutt måtte jeg gi et innkallingssignal, og da kom hun som et skudd. Der har man ulempen med en relativt myk, pliktoppfyllende liten hund som er «overtrent» på sitt og bli. Kanskje litt «tenke selv»-trening kan være på sin plass? Iallfall må jeg trene slik at Enya er bombesikker på at å plukke og komme rett inn til meg er det riktige i alle situasjoner, altså må jeg belønne henne for å vende raskt opp og komme i god fart inn. Neste gang skal jeg gi henne den hjelpen hun trenger slik at vi slipper slike situasjoner – jeg lover.
Vi fikk også tid til et par øvelser til (utrolig hva man rekker på en slik tur). Den ene var en typisk dirigeringsøvelse fra Tomi-kurset. Enya fikk se en markering på enden av linja, så flyttet vi oss et stykke og deretter fikk hun en markering langs linja. Hun hadde ikke heller denne gangen noe problem med å følge linja gjennom fertområdet.
Dagens aller siste var at vi la ut to dummyer i høyt gress rundt et tre og gikk fot hele veien langs stia videre og oppover skråninga. Jeg måtte altså sende Enya tilbake «på kryss av» skrånende terreng og mellom noen busker og trelinja. Vi fikk noen bomstarter og måtte gå ganske mye lenger nedover før Enya skjønte tegninga og tok seg ut til området. Det ble ikke en optimal linje ettersom hun tråklet seg mellom busker og fikk litt endring av vinkel på linja, men som «stole på meg»-øvelse funket det jo bra. Enya var veldig fornøyd med seg selv når hun kom opp skråninga og avleverte, og dessuten god og andpusten. Ved nærmere ettertanke innså jeg at en mye bedre oppgave hadde vært å sende Enya rett gjennom trelinja og gå mye lenger ned i skråninga slik at vi fikk en rett fin linje. Å unngå busker/tråkle seg sikksakk er hun god nok på fra naturens side – det er å krysse gjennom hindringer og å holde en rett linje hun trenger å trenes på. Å slenge på både skrånende terreng, «krysse gjennom hindring», lang dirigeringsavstand og minnesmarkering med lang transportetappe var jo ikke så lurt. Uff, etterpåklokskap altså!
Alle øvelsene på onsdagen var i skrånende terreng. Jeg ser at vi må trene mye på det, for terrenghelninga spiller tydeligvis en stor rolle for hvor en uerfaren hund havner under en dirigering. Det er klart at Enya må klare det etterhvert, men jeg må nok starte med mye enklere oppgaver enn det jeg prøvde denne gangen. Hun trenger sterkere påvirkning og færre vanskelighetsgrader for å klare å få til virkelig fine linjer i slikt terreng. Vi får starte med linjer rett oppover skråninger og deretter ta det mer og mer på skrå.
Onsdag inviterte Ulla til vanntrening i Brænnebukta ved Trolla. Det måtte jo jeg og Enya definitivt få med oss, for det er jo vannarbeidet som har vært det store tvilsmomentet når det gjelder en eventuell start i BK i mai. Jeg lastet sekken full med startpistol og skudd, masse dummyer, line og karabinkrok, håndklær. I tillegg tok jeg med hagla for å kunne gjøre det så prøvelikt som mulig.
Enya fikk gå fot hele veien fra bila og ned til bukta, og den treninga har hun absolutt godt av! I tillegg syntes jeg det var viktig at hun fikk en så rolig oppvarming som mulig til treninga. Da vi kom frem gikk vi ned til stranda og gikk fot langs hele. Bølger, vann og at en annen hund fikk jobbe i vann var en god nok forstyrrelse til at Enya ble hakket med opphisset, men der hjalp det godt at vi allerede hadde varmet opp med masse jaktfot. Vi gikk altså langs hele stranda og Enya fikk se at jeg la ut 7 nærsøksdummyer i et område ved enden av stranda. I tillegg la jeg ut et område med 6 dummyer i en rett linje bak der vannmarkeringa kom til å foregå, og jeg skjøt et skudd i området. Hun fikk hente en dummy i hvert område, og deretter gikk vi til benken der de andre hadde samlet seg. Enya fikk på halsbåndet og fikk mulighet til å gå på do og snuse litt før hun fikk beskjed om å bli ved sekken. Jeg fikk med meg to medhjelpere til å opptre som en kombo av kaster/dommer/skytter. Jeg og Enya fikk gå gjennom en liten kjede av prøvelignende oppgaver: gå fot frem til dommer og hilse, vente mens vi pratet, en kort transport, en markering på land i glissent skogsterreng, en ny transportetappe ned til vannet og to vannmarkeringer.
Jeg fikk flere nyttige erfaringer:
Jeg må bestemme meg for om jeg vil føre Enya koplet frem til vi hilser på dommer. Er dette gitt i noe regelverk? Hva vil være mest fordelaktig for oss – løs eller koplet?
For enhver pris unngå å ta på hunden mens den er under bedømming, både for å «korrigere» og støtte/belønne. Jeg var uten å tenke på det borti Enya da hun gikk et skritt frem og strakk frem nesa for å snuse på dommer. Istedenfor burde jeg være i forkant og sørge for at hun enten holder seg ved foten eller sette henne ned i god nok avstand fra dommer til at hun ikke når frem.
Hunden skal ikke tiltales eller belønnes med kos/klapp/godord før dummyen er overrakt til dommer og dommer har sagt at øvelsen er ferdig. I tillegg skal fører vente på signal fra dommer før hunden sendes på apporter. Det er ting som er uvant i trening for meg, og som jeg må være oppmerksom på i en prøvesituasjon.
Enya blir veldig høy, får dårligere avleveringer og dårligere forgående i en prøvesituasjon. Jeg tror at vi skal komme oss gjennom en prøve uten store uhell, men det er helt klart at det er mye vanskeligere og at hunden kan få problemer med ting den vanligvis klarer på trening. Høyt stress + forventninger + at jeg oppfører meg annerledes = uforutsette problemer. Jeg får trene på forhånd på de forstyrrelsene jeg kan, og så bare satse på at vi holder gjennom en hel prøve.
Enya går uten problemer ut i vann, snur opp med dummyen og kommer inn på land uten å riste seg. Det er de siste 3-4 meterne at hun virkelig begynner å ha lyst til å riste seg. Under «prøven» ristet hun seg begge ganger rett foran meg, men uten å slippe dummyen eller «knuse» den. Under treninga etterpå leverte hun i hånd før hun ristet seg, alle gangene. Jeg får hjelpe henne på vannmarkeringene ved å bruke innkallingssignal på et velvalgt tidspunkt, være tydelig med håndsignaler og være rask til å ta imot dummyen.
Det kom ikke en lyd fra Enya, men hun var ganske så høy under arbeidet. Hun hadde delvis problemer med å holde seg i riktig posisjon ved foten uten å flytte på seg. Under en prøve må jeg finne en balanse mellom å vente så lenge at hun trekker seg litt tilbake og setter seg igjen og vente på signal fra dommer, og å sende henne før det koker helt over.
Jeg må legge en plan for hvilke «juksesignaler» jeg kan bruke når og om de er forståelig for Enya. Dessuten kvalitetssikre og planlegge signaler og kommandoer jeg skal bruke på ulike oppgaver:
Dirigering: «Ut»; fløyte og hånd på stopp; nærsøkssignal.
Fotgående: «Her». Ved dårlig fotgående, «nei» eller helst bare stoppe opp et halvskritt.
Fritt søk. Peke ut området med hånda, kommando «søk». Til en viss grad retningsanvisning etterhvert. Hun kan ikke signal for å søke langt borte eller nære. Teste om «snu»-signalet er godt nok innlært til å være til hjelp.
Vanskelighetsgrader på prøve:
Avlevering med en dommer rett i nærheten.
Avlevering med forventning om nye oppgaver foran/til siden/bak.
Fotgående med skytter og/eller kaster foran eller til siden for oss.
Snu opp i utgangsstilling mot skytter/kaster uten at Enya trekker seg langt frem.
Bli sittende uten å rykke frem ved skudd + kast (spesielt på vann).
Konsentrasjonsevne på markeringer ved høyt stressnivå.
Fokus og samarbeidsvilje på dirigeringer ved høyt stressnivå.
Får mange oppgaver på rad i løpet av kort tid => øker stressnivå.
Jeg har liten mulighet til å være konsekvent/korrigere/ikke la henne gå ved dårlig oppførsel.
Liten mulighet til å roe ned ved å sitte i front, ta på Enya.
Ulla hadde noen tips til hvordan det er best å begynne med vannarbeid med hunder som har lett for å riste seg og slippe dummyen:
La hunden svømme på forhånd slik at den allerede er «fullt oppbløtt». De rister seg kraftigere de første gangene de blir våte.
Bruk mindre dummyer i starten (f.eks. 250 g). Disse er lettere for hundene å få et bra grep på => mindre sjanse for å miste dem.
La de første apportene være bare på en vanndybde som når under magen på hunden. De rister seg lettere når de får vann på ryggen eller hodet.
Spring avgårde oppover stranda så snart hunden har grepet dummyen og har snudd opp (slik at den får med seg at du løper).
Annes tips: Hjernevask hunden på håndtarget, innkalling og «hold fast»-kommando.
Etter de andre dro tok jeg og Enya en økt med «sitt ordentlig når det skytes og kastes, så kanskje du får hente». Jeg vekslet mellom å la henne hente dummyen, sende henne på en dirigering bak eller å bare taue inn dummyen selv og belønne at hun satt stille. Denne treninga er et «work in progress», men så langt ser det ut til at det fungerer. Hun er jo rimelig heit, men det er ikke tegn til noen lyd. Hvis vi skal vende oss bort fra en vannmarkering må jeg være tydelig i signalet «her», for Enya sitter ganske så høyspent og venter på å få gå. Bare skudd er mye enklere for henne å sitte rolig for enn skudd + kast eller bare kast. Hmm…
På torsdag fikk Enya en aleneøkt som startet med fotgående. Det er tydeligvis viktig å ta pauser underveis, for hun blir ikke noe særlig roligere av at vi bare går og går. Posisjonen begynner å bli mye bedre.
Jeg og Ronja la ut et feltsøk mens Enya satt skjult og ventet. Deretter hentet jeg Enya og gikk en slags jaktsti med henne. Jeg skjøt og/eller kastet, og vekslet mellom å hente selv, gå videre uten å hente den, gå fot frem til dummyen og plukke den opp. De gangene Enya hoppet frem satte jeg henne bestemt tilbake og gikk og hentet dummyen selv. De gangene hun var dyktig fikk hun kanskje hente dummyen. Jeg brukte også det å få hente som belønning for forgående mot dummyen i enkelte tilfeller.
Jeg så at det vil være enklere for Enya å holde seg i riktig posisjon hvis hun rekker å sette seg ned før skuddet og kastet går. Jeg bør altså belønne mye frivillig at hun setter seg i riktig posisjon ved foten i tiden fremover. I tillegg tror jeg øker med skudd og/eller kast under fotgående vil være verdifullt for å kvalitetssikre den atferden å bli værende ved foten når det skjer noe spennende. Jeg skal også prøve å få til noen økter med å gå fot mellom flere veldig spennende punkter/gjenstander når Enya er høyt i stress, og belønne når hun er i riktig posisjon.
Vi avsluttet med et feltsøk. Jeg tok meg god tid til å sjekke FB, høre litt musikk og kose med Ronja før Enya fikk gå i gang med feltsøket. Hun løp som vanlig over den nærmeste dummyen når jeg prøvde å styre henne mot den i utsendinga (altfor høy fart og fokus lengre ut), men hun var faktisk veldig effektiv på 5 av 7 dummyer. På to av de som lå rett bak/langs en høyde bakerst i feltet tror jeg hun rotet seg ganske mye lengre bak, men hun jobbet selvstendig og kom inn med dummy i munnen hver gang. På de to siste visste jeg hvor det lå igjen dummyer, og Enya lot seg faktisk styre dit vha vår kroppstilling og håndsignalet mitt når jeg sendte henne. Fremgang! Det ble mye mer effektivt enn om hun helt selvstendig skulle ha gjennomsøkt hele det nesten tomme feltet på jakt etter de siste dummyene.
Helt til slutt tok vi en liten økt med jaktfot til onlinekurset. Vi gikk i feltet, mellom kastede dummyer og gjennom godbiter jeg strødde på bakken. Som belønning fikk hun gå og spise godbitene, og helt til slutt tok vi en økt med stoppsignal i dette nærsøket med kong som belønning. Etterpå fikk hun beholde kongen og vi gikk hjem igjen. Fornøyd labrador med andre ord 😉
Jeg og Enya startet påskeferien på beste måte – med kurs!
Enyas oppdretter inviterte til kurs med Tomi Sarkkinen helga 27.-29. mars. Jeg har hørt bare gode ting om Tomi som instruktør, og i tillegg ville jeg benytte sjansen til å vise frem Enya til oppdretter Maria og bli bedre kjent med Enyas kullsøsken og eierne deres. Kurset ble avholdt hos Björn og Aina på deres flotte eiendom på Horsviken utenfor Åkersberga. I tillegg til at 6 av 7 fra Bailkullet var til stede var det også flere andre Blackbound-hunder med på kurset, og i tillegg noen gjester.
Foto: Maria Söder
På torsdag kjørte jeg ned til Vibeke som har Enyas kullbror Jan Ove og overnattet der, og så fikk jeg skyss fra Oslo til Stockholm på fredag (takk Vibeke!). Enya og Jan Ove ble måtte tilbringe mange timer i bilbur sammen i løpet av helga, men de ble heldigvis gode venner.
Med reisetid på til sammen 12-13 timer hver vei var det ikke sjans til å være observatør da EK-hundene gikk på fredag. Lørdag og søndag var det BK-/AK-hundenes tur. Kurset var delt inn i to 3-timers puljer hver av dagene, og jeg og Enya deltok på lørdag ettermiddag og søndag formiddag. 3 timer med kurs hørtes lite ut i teorien, men i praksis var det mer enn nok for en uerfaren ekvipasje, og Tomi rakk å gjøre veldig mye på de timene.
Vibeke og jeg kjørte hjemover rett etter lunsj på søndag for å rekke tilbake til Frogner i rimelig tid, så jeg fikk ikke sett hvordan det gikk med ettermiddagsgruppa på søndag. Her har jeg beskrevet de øvelsene som ble gjort og hva jeg har lært av kurset.
Vi møttes i Vestlia for å trene med det fine oransje plastgjerdet langs skitrekket. Enya hadde problemer med å time frasparket og fikk mange dårlige hopp der hun traff gjerdet, men hun lot seg ikke påvirke av det. Jeg tror det er fordi at vi i helga trente på et solid gjerde som tålte mellomlandinger. Jeg må altså trene på lave, myke gjerder i en periode slik at hun blir vant til å hoppe med god klaring igjen og slutter å slurve.
1.
Dirigering i rett linje over gjerdet og oppover en skråning. Først en utsending dit, så stoppsignal og nærsøk etter tennisball og så utsendinger rett ut igjen. Dirigeringsområdet var blindt for Enya, men Kiska gikk først mens Enya fikk se på. Enya traff ikke rett på i første utsending, og jeg fikk problemer med å dirigere henne frem til dummyen. Her er det min manglende erfaring med problemløsning og kjappe vurderinger under trening som må trenes opp. På det blinde nærsøket startet hun bra, men ønsket å forlate området til fordel for der hun nettopp hadde gjort funn etter kort tid istedenfor å holde på området. Ellen grep inn og gikk inn og ga påvirkning i nærsøksområdet. God respons på stoppsignal, og fin nærsøksatferd. Hun var innom en av ballene uten å finne den før hun fant ball nr 2, så hun er ikke nøye nok i søket enda. Da hun skulle forbi nærsøksområdet i neste omgang hjalp jeg henne med «ut»-kommandoer.
2.
Vi la ut flere dummyer på linje oppover skråninga i det kjente området, og la ut et nytt punkt parallelt med gjerdet. Vi vekslet mellom å sende rett ut og å blåse stopp og sende høyre over gjerdet. God respons på stoppsignal, men treg nedsitt. Hun tjuvstartet på høyredirigeringa en av gangene, men den neste avventet jeg bevisst og roset henne for at hun ble sittende. Vi diskuterte også ulike former for back-signaler. Jeg sendte henne back istedenfor høyre en gang for å bryte forventningen til høyre. Jeg avsluttet med å sende skrått over gjerdet til det opprinnelige området. Enya hadde stor vanskelighet med å få til en linje oppover skråninga, men kom seg fram dit til slutt. Hun fikk hente den siste dummyen på en ny skrå linje for å avslutte med en riktig repetisjon, og det gikk veldig bra. Pene avleveringer, gode opptak og bare tegn til å søke videre én gang. Mange dummyer for henne å velge mellom, men hun var god på «velg første og beste og spurt rett inn» selv om hun måtte tråkke over flere dummyer på veien inn.
Ellen har lovet å hjelpe til med småøkter i nærområdet etter påske for å gjøre meg og Enya klar til start i BK i mai.
Vi tok oss god tid til å diskutere underveis, og Ellen delte erfaring og svarte på spørsmål. Visdom fra i dag:
Tenke gjennom signalene
Det er lov å være tent, men får ikke jobbe så lenge lydigheten ikke er der.
Lyd = mister sjansen til å jobbe
Dirigeringssignaler – back, nærsøkssignal og høyre/venstre. Angled back
Nærsøk. Strategi for å få riktig fart og intensitet. Intens hund => alltid stoppsignal
Opparbeide tillit til at stoppsignal betyr «ta kontakt, jeg har viktig informasjon til deg». Finne sammen.
Dårlig jaktfot når hun blir opphisset. Må trene bedre på forstyrrelser, og få henne til å skjønne at riktig, kontrollert atferd er nøkkelen til å få jobbe.
Prøve å bare gjennomføre BK en gang. Trene som vanlig på linje med andre hunder eller i par i tiden frem til prøven.
Arbeide inn rutiner/kroppspråk som signaliserer «slapp av, det er ikke din tur». Signal for at det er hennes tur til å jobbe.
Belønne at hun river seg vekk/ut av forventningståka og tar kontakt => får godbit, godord eller alternativ oppgave bakover.
Kvalitetssikre atferder før prøven for å unngå misforståelser.
Tenke over belønningsord, nei-ord, dette-ble-feil-avbryt-ord ute i arbeid. Være konsekvent.
Trene dirigeringer på en stor fotballbane og sørge for at det sitter før vi tar det med ut i vannarbeid. Ballkaster med to frem og en til hver side – finner noe uansett hvor man går, så kan like gjerne høre etter. Jaktlaber – gi dem mer å fokusere på, så blir de lydigere og roligere.
Fredag 29. mai. Akebakken.
Hun har fått gått på markeringer når hun ikke har rykket fram og ikke slipper nedfallsområdet med øynene. Hvis hun har sett opp på meg har jeg gått og hentet selv.
To runder med vilt på lørdag, Vestlia og Fuglmyra.
Teller Enya hvor mye hun har sett lagt og at det er derfor hun blir nølende og stopper opp når hun har hentet det hun har sett? Jeg må undersøke dette videre. Kanskje trene mindre med synlig, eller at hun iallfall aldri ser mer enn én dummy bli lagt.
Fortsette å fokusere på et bra søk. Jeg får eventuelt sende henne ut, stoppe henne og gå inntil slik at jeg kan kontrollere hva hun gjør. Trene det vi har problemer/konflikter med med dummyer – ikke blande vilt inn i det. Trene en god del med synlig opptak slik at jeg har kontroll på hva Enya gjør og være nøye med å sjekke viltet etterpå. Trene bevisst på mykt grep en tid fremover?
Jakttrening og foto 
