Å være i fulltidsjobb på hverdagene gir dessverre få muligheter til foto på hverdagene i de mørke vintermånedene. Heldigvis ble nysnøen liggende til helga, og jeg rakk en kjapp fototur med hundene på Stokkanhaugen på veg til årets julebakstlag med familien 🙂
I september og oktober har jeg utnyttet timen med dagslys etter jobb til å ta med hundene til Vestlia for å ta bilder i høstfargene.
Ronja har vært en veldig flink fotomodell på de lufteturene. Hun har kjedet seg hjemme alene en lang dag mens jeg har vært på jobb, og da har hun hatt masse energi til å leke og løpe.
De aller fineste bildene fikk jeg midt i september:
I tillegg har vi lekt med høstløvet, skaterampene og andre leker 🙂
Vi hadde en veldig hyggelig treningsdag på et jorde ved Korsvegen på søndag.
Med så flinke hunder var det mulighet for å utfolde meg kreativt som fotograf. Hundene ignorerte den rare dama med kamera som lå langflat på jordet og fokuserte på arbeidsoppgaven sin 🙂 Da ble det mulighet til å få noen flotte løpebilder.
Jeg har fått muligheten til å ta bilder av et par venninner med hestene deres i løpet av sommeren og høsten.
Hestebilder er en helt ny fotokategori for meg, så det har skjedd mye læring underveis. Det kreves helt andre vinkler og avstander, og det er ikke like enkelt å jobbe med hester som veloppdragne fotohunder 😉 Men moro er det.
Jeg var på besøk for å kose med og ta bilder av en søt gjeng med 5 uker gamle labradorvalper. Det var en herlig gjeng på 8 stk.
Det var bare å passe på hvor man satte bena, for det krydde av nysgjerrige valper overalt 🙂 Artig å tenke på at de er omtrent like gamle som Enya var da jeg traff henne for første gang.
Det ble noen veldig fine bilder, noen helt ok, og noen der forstyrrende bakgrunn eller manglende fokus ødelegger ellers veldig gode bilder. Bildene av den nysgjerrige brune valpen med kameraet ble veldig koselig 🙂
Jeg har enda ikke fått full kontroll på portretter med hunden foran personen. Det kreves ganske stor dybdeskarphet for å få både personen og hundenes ansikt i fokus. De portrettene der hunder og menneskeansikt er i noenlunde samme plan ble derimot fine.
Jeg har i det siste innsett hvor viktig det er å finne skygge på dager med veldig skarp sol. Bilder av svarte hunder tatt i direkte sol eller blandet sol/skygge blir ikke så fine. Motlys eller skyggeportretter kan derimot bli fine.
Årets bevegelige BK-prøve i retrieverklubben avdeling Trondheim og omegn er den største siden jeg ble aktiv i avdelinga. Hele 6 ekvipasjer stilte til start på Lånke fredag ettermiddag. Selv om det nok ikke gikk resultatmessig som folk hadde håpet, var det mye bra hundearbeid å se også. Og noen fine bilder ble det også, selv om det er vanskelig å få de beste bildene når man må ta hensyn og holde avstand for ikke å forstyrre ekvipasjene.
Prøven var en ganske typisk BK-prøve med 2 landmarkeringer, 2 på vann og et søk med 6 dummyer ute.
Alt i alt var det en hyggelig og interessant kveld. Flere av ekvipasjene skal tilbringe helga på kurs med dagens dommer Heidi Kvan som instruktør. Heidi har fått se ekvipasjene på prøven i kveld og holder så kurs lørdag/søndag. Det burde utgangspunktet gi instruktøren et godt bilde av kursdeltakerne og gi et godt grunnlag for å hjelpe dem på kurset. Jeg er spent på å få høre hvordan opplegget har fungerert – vi får se 😉
Det lønner seg å utforske nye steder – ved ren tilfeldighet fant jeg det jeg tror må være Trondheims største “koloni” av blåveis da jeg var ute med kameraet i forrige uke 🙂 Jeg hadde med 50/1.8-objektivet, og det ga meg muligheten til å leke meg med fine bakgrunner.
Denne helga gravde jeg frem den sammenleggbare reflektoren som har ligget omtrent ubrukt siden jeg kjøpte den. Enya var en veldig tålmodig fotomodell for meg (men hun fikk da også godt betalt med godbiter).
Jeg er veldig fornøyd med flere av bildene. Spesielt det siste fotostedet jeg fant kommer jeg nok til å bruke igjen. Det var perfekt for portretter og ståbilder, og har naturlig ganske bra lys.
Neste gang skal jeg nok bruke sølv-siden av reflektoren mer når jeg tar bilder av Enya, for høylysene i pelsen ble for gulaktige med gull-siden. Sølv vil nok gi mer nøytralt lys på en svartpelset hund.
Jeg skal dessuten fortsette å huske på å ikke ha så stor blender at nesene til hundene blir uskarpe. Ekstremt liten dybdeskarpet kan nok funke i noen portretter, men som regel er det nok best å både ha skarpe øyne og noenlunde skarp nese.
Det var også hyggelig å få noen bilder av Ronja hvor hun viser seg fra sin beste side – åpne øyne, oppmerksomt løftede ører og blikket rettet mot fotografen. Den “gamle damen” (8 år nå) har begynt å bli fort lei og mistrives med å stilles foran kameraet, og det blir det ikke fine bilder av. Desto hyggeligere blir det da når hun er i fotohumør! 🙂
Det er interessant å se hvor stor forskjell både innstillinger, lysforhold og hjelpemidler har å si for resultatet. Her er omtrent samme bilde med ulike lysforhold: (1) Overskyet, med reflektor til venstre, (2) Direkte sol fra høyre, med reflektor til venstre.
Og her er en illustrasjon på hvor forskjellig resultatet blir med ulike blenderåpninger. (Husk: Stor blenderåpning = liten dybdeskarphet). Alle disse er tatt med stor blender, men resultatet er likevel ganske forskjellig! Utsnittet er jo ikke helt sammenlignbart, men bildene illustrerer likevel forskjellen godt. (1) f/3.2 og (2) f/1.8.
Under vises forskjellen på å ha direkte sol eller at det er overskyet. På solbildet får både Enya, forgrunnen og bakgrunnen varme og nydelige høylys, mens på skyggebildet blir det mer flatt. Sollyset kommer gjennom trærne bakfra, og reflektoren er plassert foran Enya.
Reflektoren kan brukes uten sollys også for å gi de fine refleksjonene i øynene (“catchlight”) – det er så viktig at øynene trer frem på svarte hunder!
Jakttrening og foto 