Endelig skinte sola i Trøndelag igjen!
Sola og varmen ble utnyttet til det fulle med middag ute i skogen på lørdag, og årets første heldag med jakttrening på søndag. Jeg måtte «pusse støvet av» kameraet når jeg hadde både fine motiver og godt vær, for det har jammen ikke vært mange anledninger til å få tatt bilder i det siste.
Sykkeltur og lek
Dagen startet med sykkeltur til butikken for å gi hundene (og meg) litt kondistrening. På vegen tilbake stoppet vi for å ta bilder og leke litt.
Tur på Stokkanhaugen
Lørdagen fortsatte med tur og deilig utemiddag på utsiktspunktet på Stokkanhaugen. Jeg hadde tatt med dekken til de to firbeinte frossenpinnene 😉
Trening på Melhus
Dagens program for elitehundene:
- Lydighetsøvelser og oppvarming
- Søk i skogen, med vilt
- Fotgående bak spaniel i søk
- Markeringer i skogen, med vilt
- Markeringer over/i terrengskifte på jordet
En rusten Enya hadde sin treningsdebut etter en lang vinter med (nesten) total treningstørke. Det var tydelig at treningstørka ikke akkurat hadde forbedret problemene fra i høst, men det var overraskende mye som fungerte også, synes jeg. Fotgående og kontakt var bedre enn jeg hadde forventet, og fløytesignalene satt bra. «Løpebeina» var velutviklede etter en lang vinter, og det kom til syne i både søk og markeringer.
Vi fikk prøvd på en hel rekke forskjellige viltsorter i søk og markering. Enya har ikke vært borti kaldvilt på nesten halvannet år, og hun valgte faktisk bort en due i søket til fordel for en and. På markeringa kom dua selvfølgelig inn, men det var tydelig på avleveringa at sånne pippiper var ekle saker. Det var interessant å se hva som blir borte når de ikke hunden jevnlig presenteres for kaldvilt – for 1,5 år siden plukket Enya inn alt uten å tenke seg om. Men det er jo ikke mye å klage over – and, kanin, gås og kråke kom inn helt uten problem.
Vi avsluttet med en fin «lureøvelse» hvor hundene virkelig fikk tenkt seg om. Kaster sto bak en åpen trerekke med tett kratt, med stubbmark på hver side av terrengskillet. Dummyen ble kastet i en sideveis bue og falt 20-30 m ute på jordet. Hundene kunne følge buen, men ikke se nedslaget. De to hundene som ikke hadde prøvd lignende øvelser før krysset fint gjennom terrengskillet, men gikk for kort ut på jordet. Enyas mangel på trening sørget for at hun gikk tilbake til gamle synder. Hun gjør et halvhjertet forsøk på å søke over det sannsynlige nedslagsstedet, og begynner så å løpe vilt omkring og glemmer alt om hvor hun opprinnelig trodde at dummyen hadde falt. Stubbmark, sterk vind og vanskelig oppgave gjorde det jo selvfølgelig ikke enklere for en stakkars løpelabrador 😉 Til slutt fikk de et kast i eller like foran terrengskillet. Enya meide rett gjennom og ut på jordet – to ganger på rad! Snakker om å gå rett på limpinnen. Det gikk såpass dårlig med Enya at vi skal gjenta den øvelsen flere ganger til hun skjønner prinsippet (og gjerne i bedre lysforhold).
Også i søket var det mye løping og høy fart. Men det var moro å se at man som alltid bør stole på hundens nese fremfor egen eller andres hukommelse. Et «forsvunnet» vilt ble til slutt plukket av Enya nettopp der hun hadde vært innom 4-5 ganger, selv om utlegger bestemt mente at det skulle ligge nærmere og på høyre side av forsenkningen. Stol på hunden! Samtidig viser det at Enya bør få trening i å senke tempo og følge opp ferten, så slipper hun å løpe de samme rundene 4-5 ganger før hun tar seg sammen og gjør funnet.
Kort oppsummert:
- Bra fotgående
- Tvilsom posisjon sittende ved foten når det var action (snek fremover)
- For høy fart i søk
- Upresis på markering, og blir ikke liggende i området
- Trenger jevnlig påfyll av vilterfaring
«Strakstiltakene» blir: ha med reservefløyte, presisjonsmarkeringer, tempo i søk, ordentlig utredning av nedfallsområde. I tillegg får jeg legge inn noen dirigeringsøvelser for å begynne å spisse formen utover våren.
Jakttrening og foto 