Trening ved Svarttjønna

Jeg og Enya ble invitert med på en liten treningsøkt på avdelingas treningsområde på Svarttjønna på lørdag morgen. To labradorer, en breton, en golden og fem flatcoats nøt sola. De fire elitehundene fikk to effektive økter, mens pensjonisthundene og valpen slappet av i sola.

Oppgave 1

Vi startet med å legge opp oppgaver for å trene hundene på å ikke bry seg om at andre hunder kommer inn eller sendes samtidig fra linja. Vi startet med to dirigeringspunkter og sendte til motsatt punkt når forrige hund var på vei inn. Vi snudde oss og la til et nytt dirigeringspunkt med en litt trangere vinkel.

Hunden som trengte å trene på denne oppgaven ble ganske forstyrret av versjon nr 2, så i siste runde ble det kastet markeringer for ham på tvers av linja mens vi andre sendte rett frem på dirigeringspunktet. Etterhvert kunne markeringen byttes ut med en dummy sneket ut mens hunden var på vei inn, og han løste fortsatt oppgaven uten å påvirkes av de andre hundene.

Dette var en fin påminnelse for meg om hvor fokuset på treningene våre bør ligge (takk, flinke treningskompiser): Bestemme seg for hva man bør jobbe med, legge opp en oppgave for å jobbe med dette, endre underveis for å løse problemet på en bedre måte, men aldri miste fokus på hva vi faktisk jobber med. Da kan alt annet være enkelt, og fokus er på det ene elementet vi har bestemt oss for å trene på. Man kan legge opp øvelser for å lære en enkelt hund noe, men fortsatt få noe utav det for de andre hundene som deltar.

Oppgave 2

Dirigeringpunkt med terrengskifte og forstyrrende markering. Vi rullerte på linja. Hundene fikk hente hver sin dirigering i punktet på en haug forbi et vann og gjennom ei trelinje. Deretter gjennomførte vi tre runder med en markering kastet bak et vann. Hunden nærmest markeringen ble sendt på dirigeringen, og mens hunden hentet dirigering ble hunden på andre enden av linja sendt på markeringa.

Egentrening etterpå

• Innkalling med dummy over vann. 4 lagt ut, 1 hentet.
• Høyredirigering
• Dirigering over myra og over en haug. 2 dummyer lagt ut etterpå.
• Dirigering over myra og over vannet. Jeg måtte insistere på at hun skulle i vannet – dirigering høyre, venstre, høyre ved bredden før hun skjønte poenget og responderte på utsignalet. Retur over vann uten hjelp. Perfekt avlevering fra vann selv med lang avstand fra bredden.
• Dirigering fra motsatt bredde av vannet, over myra tilbake til dummyene bak haugen. Prøve å oppmuntre til retur over vann, men da løp hun rundt. Deretter samme oppgave, men med videre-ut-signal fra sitt ved bredden. Jeg gikk selv til siden av vannet for å unngå at hun valgte bort retur over vann.
• Innkalling over vann med Enya på en bredde og jeg på motsatt. Et par markeringer over vann. En av dem landet litt lenger fra bredden, og da måtte hun rive seg løs fra søk ved bredden og heller søke seg bakover. Hun løste det selvstendig.
• Vi avsluttet med en skrå innkalling over det andre vannet, og en markering tvers over vannet. Enya hadde skjønt poenget etter treningsøkta vi gjorde, og returnerte fint over vann.

Vannarbeidet ga dessuten fine muligheter til fotografering, og Ronja storkoste seg med å være med meg og Enya rundt omkring på myra.

Dagens lærdom

• Enya:
  • Returner over vann når jeg insisterer på det. Innkallingssignal og tydelig håndsignal. Ikke still urimelige krav til dette – insister bare når det er gjennomførbart.
  • God på avleveringer + sitt i front, og sitt ved holdt. Dette kommer visst til å bli bra når det blir en fast rutine som gjøres hver gang.
  • Utprøving av ritualer på linja: dirigering, forflytninger, markering, søk. “Stå” som 1-2-3.
  • Streng jaktfot. Sitt ved holdt og på linja, posisjon ikke for langt frem ved sitt på linja.
  • Fulgte markering med hodet uten å bryte sitten .
  • Komme inn og gå ut uten å forstyrres av at andre hunder er på vei inn/ut. Hun blir litt tregere, men jobbet veldig bra med det. Jeg kan vurdere å motivere henne/belønne bak for å få opp farta ennå mer.
  • Klarte på en utmerket måte å skifte fokus etter å ha sett markering til å gå på dirigering. Ca 90 grader vinkel.
  • Gode markeringer. Jeg måtte gripe inn bare én gang – da direkte funn på 1 stopp + venstresignal.
  • Aktiv nese i alle søk.
  • Sikker og ivrig på alle dirigeringer. Trengte ikke hjelp til å gå ut.
  • Forsterkning av avlevering fra vann – perfekt hver gang! Rutine: Avlever, rist, sitt foran.
  • Litt kjapp til å gå på enkelte utsendinger 😦
• Anne:
  • Tell dummyer (separate hauger, eller skill på farger).
  • Hvordan sende ut når hunden selvstendig skal hente markeringer.
  • Fortsatt i tenkeboksen rundt ritualene presentert på Gjøtterud-kurset. Brukte stå ved fot på kurset. Jeg skal definitivt beholde: 1) Å gi kommando for å varsle hunden før forflytninger, utsendinger osv, 2) Sitt etter avlevering foran og hente med meg hunden, 3) Kommando, holde fløyta, gå et markant steg foran hunden og ha fokus fremover i riktig retning på utsendinger.
  • Veksle mellom dummy ved vannbredden/i terrengskifte, og dummy i god avstand fra bredde/terrengskifte. Gjelder også hauger/høyder – veksle mellom at dummyene ligger lett tilgjengelig og lenger inn.

Trening uke 39-40, hyttetur og fotojobb

Enya har hatt løpetid, og da blir det natulig nok lite fellestrening og desto mer egentrening. Treninga har bestått mest av småøkter med dirigering. I tillegg tok jeg og hundene en langhelg på hytta. Vi fikk både trent litt jakt, gått tur og tatt bilder av hundene i høstfarger på fjellet. Forrige helg hadde jeg mitt første betalte fotooppdrag. Noen av bildene av spanielfrøknene Alexa og Bitten ligger ute under Galleri – Fotooppdrag.

Enya har hatt dårlig motivasjon for å gå ut på dirigeringer (litt usikker, og da vil hun ikke). Løsningen har vært å gå litt nærmere når jeg ikke er sikker på om hun kommer til å gå, og veksle mellom “kalde” punkter og nylagte punkter som hun har fått være med ut til. Når vi er på fellestrening er motivasjon i dirigeringene ikke noe problem, men i alenetreninga må jeg nok begynne å bruke markeringer/søk som forstyrrelse/belønning for dirigeringer i mye større grad. Kanskje må jeg også legge færre dummyer slik at hun ikke må ut så mange ganger. Jeg må også følge med om vi har et problem med vilje til å gå ut på vanndirigeringer – ingen panikk ennå, men jeg må følge med.

Litt spørrende i søket ute i feltet. Jeg har ventet henne ut et par ganger, men har også måtte gitt opp og gitt henne et nærsøkssignal enkelte ganger.

Jeg har merket at back-signalet sitter altfor dårlig. Når Enya ikke skal til et kjent punkt går hun bare 5-10 meter bakover før hun vender opp. Dette må jeg ta tak i. Gode linjetag, en solid back og rimelig pålitelige skrå back-signaler er de største manglene i dirigeringsarbeidet for tiden.

Jeg har begynt å teste ut separate kommandoer for høyre- og venstredirigering (for øyeblikket er kandidatene “go” og “ja”). Jeg tester også ut å skille mellom fløytesignal for “søk i området” og for “sett ned nesa og søk akkurat der du er”.

Innkallingssignalet sitter bra for tiden, men stoppsignalet har jeg måttet diskutere med Enya flere ganger de siste ukene.

Vi har også jobbet mye med presisjon i vendinger ved foten (og lydighetsdekk for moro skyld).

Om 1,5 uke er det klart for WT på Stange (gulp!). Jeg får gå til start med samme innstilling som jeg hadde da jeg startet i åpenklasse WT i pinsehelga: jeg stiller ikke for resultatets skyld, men for erfaringa.

På hjemmesidefronten har det skjedd noen endringer de siste ukene. Jeg har testet ut flere ulike design før jeg bestemte meg for den nåværende. Hvis jeg finner noe enda bedre kommer jeg nok til å endre det igjen, men foreløpig er jeg fornøyd. Jeg har også lagt til flere gallerier oppdelt i ulike temaer.

Trening uke 38 og goldenbesøk

[cycloneslider id=»2015-uke-38″]

Frøken Arya har vært på besøk her i helga. Denne helga hadde jeg egentlig satt av til dobbel jaktprøve i Verdal, men 2×1.AK på Lånke tidligere i høst og Enyas løpetid nå gjorde at jeg verken deltok eller reiste oppover. Jeg har fått melding om mange fine resultater i treningsgjengen – bra jobba, folkens 🙂

Været var stort sett det samme her hjemme som på Verdal – det vil si ekstremt vått. Det ble altså våte turer med hundene i helga, med fyring i peisen og tørking av sko etter turen 😉 Arya har fått være med på småøkter med jakttrening sammen med Enya, og er i tillegg blitt en tålmodig fotomodell i løpet av helga. Det var absolutt nyttig å ha to retrievere å trene med. Litt mer å holde styr på kanskje, men gull verdt for å få ned forventning til å få jobbe hver gang og for å provosere litt med en annen hund på linja. Enya ble riktignok litt usikker når jeg måtte ta et par alvorsprater med Arya om hva sitt-og-bli betyr og at det ikke er lov til å knalle. Jeg må altså bruke et par økter på å bygge opp selvtillit og selvstendighet ute i feltet igjen, for hun ble litt nølende og avventende.

Både inne og ute jobbet jeg litt med teknikk rundt foten med Enya. Det kan jeg godt ta et par økter med ukentlig, for det hjelper henne virkelig til å være bevisst på posisjon og forflytninger. Jeg må også igang med laaange linjer, og jeg tror jeg må ta med Enya ut og gå linjene slik at jeg får dem slik jeg vil ha dem. Back-signalet virker nå bra på avstander som ikke er altfor lange, men i nærsøket trekker hun langt fremover igjen. Jeg må altså jobbe med søket – å holde området og å høre på dirigering. Jeg fikk såvidt jobbet litt med terrengskifter i dirigering, men det er et prosjekt vi må jobbe videre med. Jeg fikk også lagt på forstyrrende markeringer på dirigering til et kjent punkt, og to dirigeringer med smal vinkel. Arbeidet med innkallingssignalet er på god vei – ingen problemer den siste tiden.

Jeg er utrolig glad for det arbeidet jeg har lagt ned i at Enya alltid holder dummyen helt til jeg sier “takk”. Når jeg i helga har trent med en hund som ikke tar dette som en selvfølge ser jeg hvor mye tid og energi jeg sparer i den daglige jakttreninga på at avleveringene fungerer bra.

Vi jobber videre med å bygge opp Enyas minne på markeringer, kreve presisjon (søke i omtrentlig nedfallsområde), “avbetinge” markeringene (og dermed redusere stress) og å få Enya vant til forstyrrende viltfall.

På søksposten i jaktcupen fikk jeg og Ulla en god og lærerik trening. Vi fikk en liten drive (ikke så ofte vi får trent på den belastninga) og sendte neste hund etter første gjorde funn. Det viste seg at frøken Enya må trene mer på det å ikke påvirkes av makker, og vi må ta (enda en) runde med at det er fornuftig å plukke de nærmeste dummyene først. Forøvrig gjorde hun en strålende jobb og et effektivt søk.

Konklusjonen er at det er mye som gjenstår før vi er startklare i EK. Samtidig øker “konkurransen” nå når det er flere treningskamerater som er på vei opp og frem. Det motiverer til å jobbe målrettet og legge ned en ekstra innsats. Jeg og Enya er fortsatt på “back to basics”, med både nyinnlæring av ting jeg vil endre på og bygging av erfaring/selvtillit på ting Enya kan fra før av. Lydigheten må også skjerpes inn på, for i EK er det plutselig veldig liten margin for å tilgi feil. Hmm… året som kommer blir nok spennende 😀 😉

Trening i Einundalen, Alvdal

Jakttrening

En gjeng av oss reiste oppover til Harriet i Alvdal for å trene helga 5.-6. september. Det er sjelden kost å trene i så vakre omgivelser og å bli så godt tatt vare på 🙂 Reinsdyrlår med flatbrød og tyttebærrømme til lunsj må nevnes som et høydepunkt på matfronten.

På lørdag delte vi oss inn i to grupper og la vi opp dirigeringspunkter + to markeringer av ulik lengde. Dummylaucheren fikk selvfølgelig brukt seg litt. Jeg driver med oppbygging av lengde og selvtillit på dirigeringer for tiden, så Enya fikk alle dirigeringspunktene ble lagt. Hun hadde fin fart ut, og vi fikk tatt en diskusjon om rette linjer på det ene punktet. Jeg må innrømme at hun kanskje hadde vel stor selvtillit til tider – rotete/heit jaktfot og å stikke avgårde såvidt før signal var jo ikke helt heldig da. Men det får være problemer for en senere trening.

De superlange markeringene med laucheren var nye og vanskelige for Enya, men hun fikk 2-3 omganger på den posten og på den siste markeringen løste hun alt selv på en strålende måte. Jeg var flink til å gå ut og hjelpe til når det trengtes istedenfor å fortsette å fløyte og dirigere med signaler som ikke er befestet godt nok. Det blir mye gåing for meg med den metoden og det tar mye tid, men jeg er overbevist om at det er riktig fremgangsmåte for meg og Enya i den fasen vi er i. Jeg må fortsatt bli flinkere til å tenke på vind og ha is i magen når det gjelder tidspunkt for å gripe inn.

Dagens viktigste lærdom for alle deltakerne på treninga var nok å tenkte på synlighet når man dirigerer på lang avstand, og vi så dessuten verdien av et godt innarbeidet nærsøkssignal som virkelig betyr “slå ned tempoet og søk der du er”. Jeg merker også at terskelen for å gi hverandre tilbakemeldinger og råd er blitt lavere i treningsgruppa vår i det siste – det må da være en positiv utvikling 🙂

På søndag delte vi oss igjen inn i to grupper på tre hunder, og vi brukte hele dagen til walk-up-trening. Enya fikk litt hjelp av å gå i line underveis for å få jobbet med jaktfoten, og det kokte alvorlig oppe i det litt labradorhodet flere ganger underveis. Derimot er jeg superfornøyd med at det var null lyd, og hun markerte som en liten gudinne i dag. Hun holdt blikket festet, gikk rakst ut, slo ned på tempoet når hun nærmet seg området, og søkte i fornuftig tempo.

Alt i alt mener jeg altså at det ble super treningshelg – mye bra treningsutbytte, mye hundeprat og hyggelig samvær. Jeg fikk også tatt masse bilder av to søte fotomodeller – småguttene Ghandi og Yatzy. Kombinasjonen svart flat+mørk golden+gul labrador gjør seg virkelig på bilder. Noen bilder fra helga vil bli lagt ut her i løpet av den kommende uka, når jeg er ferdig med sortering og redigering.

Trening uke 24-25 og 2.AK på Fosen

Mandag 8. juni. 4. post i jaktcupen.

Vanndirigering og markering. Grei ro og fot, men hun så ikke den vanskeligste markeringa på land. Trening vann og vilt med Ulla og Janne etterpå.

Torsdag 10. juni. Vilttrening Eggkleiva.

Fikk prøvd gås, måke, and, kanin, duer og kråker.

Markeringer vann og land. Markering på vann problemløst, men startlyd på første utsending. Husket ikke eller så ikke den på land. Løste den bra med dirigering. Super utholdenhet på søk, fine avleveringer. Bra løsning av enkeltmarkeringer i skråning.

Søndag 14. juni. Tur/trening ved Svarttjønna.

Mye skudd. Lange dirigeringer bakover. Bra på «ut» fra siden, men vanskelig med «back» i samme avstand. Vanskelig å gjenoppta søk etter forstyrrelse av at Gunn og Ronja kom tilbake mens Enya jobbet. Kast og skudd over vann. Dirigering venstre og videre ut. Avsluttet med dirigering hvor hun måtte krysse vann heller enn å løpe rundt – tydeligvis veldig vanskelig!

Mandag 15. juni. Kveldsdirigering Vestlia.

Søk etter tennisballer og lange linjer back opp skråning. Mislykket lang dirigering fra ny vinkel gjennom høst gress.

Tirsdag 16. juni. Vilttrening Svarttjønna.

Merkelige retninger på dirigeringa – slurv fra min side. Problemløst med opptak, innkomst og avlevering av ulike typer vilt. Gås, kaniner, måke, fasan, duer.

Super markeringstrening. Bra jobbet på den første, men problemer med nr 2.

Onsdag 17. juni. Fullstendig mislykket trening underveis på sykkeltur.

 

Torsdag 18. juni. Fellestrening Hjultjønna.

Nydelig dirigering opp skråning (stopp + 1 signal). Bra førstedummy på dobbelmarkering, men Enya fikk ikke med seg nr 2. God respons på stopp + høyredirigering. Bra trening på ro. Bra trening, men hett mellom ørene på labradoren under walk-up bak skytter. Bra utført vanndirigering, men hun trengte støtte underveis.

Foto: Elisabeth Løhre

Foto: Elisabeth Løhre

Foto: Elisabeth Løhre

Lørdag 20. juni. B-prøve på Fosen.

Første start i åpenklasse, og min og Enyas første ordinære jaktprøve. Kritikk her.

Foto: Endre Torssønn Klokkervold

Foto: Endre Torssønn Klokkervold

Foto: Endre Torssønn Klokkervold

Foto: Endre Torssønn Klokkervold

Foto: Endre Torssønn Klokkervold

Foto: Endre Torssønn Klokkervold

Foto: Endre Torssønn Klokkervold

Foto: Endre Torssønn Klokkervold

Foto: Endre Torssønn Klokkervold

Oppsummering

• Enya trenger å bli en bedre markør:
  • Mer erfaring med vanskelige markeringer.
  • Bedre til å ikke bli distrahert av skytter ved skjult kaster.
  • Erfaring med to kastere.
  • Bedre til å huske flere punkter.
  • Enya har vært flink til å søke og holde området på de hun har sett, men hun har ved flere anledninger ikke fått med seg kastet/nedfall i det hele tatt.
• Enya trenger mer erfaring med vanndirigering.
  • Kunne styre henne på vann (stoppen var dårlig på prøven) og viktigst av alt å kunne pushe henne back *over* vann.
  • Korrekt retning på linja. Altså få henne til å gå i vannet der jeg vil og til å ende opp der jeg vil.
• For å lykkes på prøver må jeg tydeligvis finpusse oppførsel og kontroll ved foten, spesielt når det gjelder makkerhund.
• Veldig bra venstre- og høyredirigeringer, men vi må jobbe mer med back.
• Super viltbehandling, nydelige spontane opptak, super fart inn og sikre, pene avleveringer.
• Jeg bør være flink til å fokusere på kontroll etter avlevering ved forstyrrelser (dommer, skytter, skudd, vann, makkerhund), høyt stress eller nylig vannarbeid.
• Veldig bra søksarbeid, og det er også det jeg har lagt ned mye energi i etter WT og Kicki-kurs. Enya er blitt mer selvstendig i søket, bedre til å søke nøye og holde området og har sluttet med å tisse i søksområdet når hun synes det ble vanskelig.

Trening uke 22-23

Tirsdag 26. mai. Lauglovatnet.
Tenkte å trene lange linjer, men søket viste seg å være det vi trengte å ta tak i. Søker selvstendig når jeg er på lang avstand, men da jeg kom nærme ble hun uselvstendig, myk og dempende da jeg krevde. Fokus på utholdenhet og nøyaktighet i søk, og å ta fokus vekk fra meg. Belønning må finnes der ute, og ikke inne hos meg. Unntaket er innkalling eller hvis hun begynner å nøle med avlevering. Gjerne send langt, men gå etter slik at jeg kan sørge for at hun søker bra. Lære inn at ros underveis er ros, og ikke betyr kontakt. Forsterke nærsøksfløytesignalet slik at hun ikke nøler. Få bort sitt på stopp.

Det andre som må tas tak i er tissing/bæsjing under søksoppgaver – vi tok en diskusjon, men den er på ingen måte ferdigdiskutert.

God respons på minnesmarkering venstredirigering. God respons på linjetag (fokus på å ha henne stående). Dårlig respons på rett back – hun dro mot minnesmarkeringa til venste (den lå nærmere enn søksområdet). Må altså trene mer på å differensiere backene. Ok respons på innkalling, men det er fortsatt fokusområde. Sørge for at jeg trener i områder hvor jeg har oversikt over henne i tiden fremover. God respons på «bra» som støtte på dirigeringene. God respons på back+nærsøkssignal.

Onsdag 27. mai. Akebakken Steinan.
Problemløsning fortsatt:

• Tissing under søk. To runder, en vellykket. Må være nærmere nærsøkene.
• Søk – veldig bra i dag, lite tvil og det holdt å unngå å gi øyekontakt. Holdt området veldig bra.
• Dirigeringstrening. Forskjell på sidedirigering, back og dirigert nærsøk. Søk fremover fungerte bra.
• Posisjon ved utsending. Fortsetter å få inn stående posisjon. Litt langt fremme nå, men det tar vi senere. God fart og tillit til hånda, men mindre til det rette back-signalet.
• Snu mot venstre på back – jobbet ikke med det i dag. Unngikk problemet.
• Må kjøre mange back for hver sidedirigering, og ha sterkere belønning ute på backen.
• Holde blikkontakt med nedfallssted på markering. Jobbet en god del med at hun bare fikk gå når hun holdt øynene på dummyen, men vi må jobbe enda mer med det. Kanskje enda mer med dynlig dummy? Markerte bra når hun holdt blikket festet.
• Jobbe mye med kortbåndet for å hjelpe Enya til å lære posisjonen.
• Bra respons på innkalling, men litt uvillig til å komme inn når jeg avbrøt henne med nei – ville søke med nesa.

Fredag 29. mai. Akebakken.
– Nærsøk. Fortsatt diskusjon om tissing/bæsjing. Søker lenge, men går i samme spor. Mye bevegelse, lite nøyaktig leting i lavt tempo.
– Dirigeringssignaler ut. Det ble forstyrrelser for nærme – dårlig linje og liten tro. Måtte kaste markeringer, hadde vært bedre med skudd.
Går mye heller på nærmere punkter til siden enn punkt langt bak ut. Må altså trene lange avstander på backen.
– Ta meg tid til å legge på vannmerke på bilder jeg deler.

Lørdag 30. mai. Akebakken.
3 små tennisballer i et tidligere område. Trene på rette linjer i riktig retning.

Søndag 31. mai. Vestlia.
3 tennisballer i tidligere område, lang linje opp bakke og inn i området. Sprang selvstendig første gang, men nølende underveis de resterende. Stopper opp og spør om hjelp hvis hun mister troa på løpinga eller mister troa i søket – må løse dette problemet på kortere avstand. Få frem selvstendighet og litt villskap ved større påvirkning. På den lange linja satte hun seg ned og ba om hjelp. Jeg kalte henne inn, men fikk ingen respons – må hjernevaske innkalling mer, spesielt på lang avstand. Bruke medhjelpere til å få mer selvstendighet i søket eller linjer ut – prøve å ikke gi henne løsning på å feige ut og ta kontakt med meg. Kan altså ikke legge på for vanskelige oppgaver nå – hold det enkelt, men tren på det som er viktig, og fokuser på en ting av gangen. Enya er visst litt sart og uselvstendig for tiden – må altså gi henne mestringsfølelse.

Må jobbe med å pløye rett gjennom hindringer, ikke alltid velge letteste vei. Hvis jeg blander meg inn i nærsøket med retningsangivning må jeg gjennomføre, insistere og sørge for funn. Trene linje – lett nærsøk. Trene nærsøk – lett linje/kort avstand. Jaget henne sint ut da hun kom inn uten funn (belønne mindre inne hos meg og mer med å få hente en morsom gjenstand et annet sted eller få gå på et tidligere kast/på vann), ble med ut og roste når hun søkte. Tørre å være litt sint og streng, men rose mye når hun gjør det riktig, dvs søker.

Mandag 1. juni – søndag 7. juni

Fokus på lange linjer uten støtte fra meg. Tennisballer ute for å sørge for at området trekker sterkt nok. Avvisende kroppsspråk og ros når hun er selvstendig. Mange fine back og venstre på lørdag 6. juni.

Innkalling når hun roter seg bort, eller når hun søker bra med stor intensitet. Belønning med tennisball.

Posisjon ved foten i stående ved utsending. Trenger rett og slett litt grunntrening på dette for at hun skal forstå hvordan jeg vil ha det.

Hun har fått gått på markeringer når hun ikke har rykket fram og ikke slipper nedfallsområdet med øynene. Hvis hun har sett opp på meg har jeg gått og hentet selv.

To runder med vilt på lørdag, Vestlia og Fuglmyra.

Enya bytter ikke, men jeg må få henne til å søke mer fornuftig (ikke henge seg opp i gammel fert og søke av området mer nøyaktig i første omgang). Bør også trene  mye med fremmed vilt – vet ikke om hun velger «mine vilt» fremfor andres.

Teller Enya hvor mye hun har sett lagt og at det er derfor hun blir nølende og stopper opp når hun har hentet det hun har sett? Jeg må undersøke dette videre. Kanskje trene mindre med synlig, eller at hun iallfall aldri ser mer enn én dummy bli lagt.

Fortsette å fokusere på et bra søk. Jeg får eventuelt sende henne ut, stoppe henne og gå inntil slik at jeg kan kontrollere hva hun gjør. Trene det vi har problemer/konflikter med med dummyer – ikke blande vilt inn i det. Trene en god del med synlig opptak slik at jeg har kontroll på hva Enya gjør og være nøye med å sjekke viltet etterpå. Trene bevisst på mykt grep en tid fremover?

Jakttrening uke 19

Enya synes det har vært en slitsom uke 😉

Søndag 3. mai Dirigeringstrening på Lohove.

• Jaktfot – posisjon. Tydelig nei, stoppe opp underveis, bra når riktig.
• Innkalling – fløyte og håndsignal – ball bak. Bør jobbe bevisst med dette.
• To dirigeringspunkter + nærsøksdummyer på halvveien på en av linjene. Over grøft.
• Forstyrrelsesdummy til slutt.
• Økte avstanden etterhvert og reduserte vinkelen mellom. Gikk opp linja delvis når hun ble i tvil.
• Bra søksarbeid. Holdt området godt, spesielt imponerende på siste øvelse. Tydelig avvisende kroppsspråk når hun spør om hjelp. Fikk avsluttet med uttelling på stopp + rettet nærsøk.

Mandag 4. mai Mislykket vanndirigering Tømmerholtdammen. Back opp skråning Estenstadvegen. Dirigering over grøfta Kleivaveien.

Tirsdag 5. mai Ingen trening.

Onsdag 6. mai Dirigering gjennom bringebærris Kleivaveien.

Fant et nytt, fint treningsområde i nærområdet hjemme. Mange muligheter til dirigerings- og markeringstrening.

Torsdag 7. mai Vanntrening Korsvegen. Dirigeringer, markeringer.

• Pip ved kast på vann og å snu seg bort. Så tydelig forskjell på henne etter en halvtime.
• Jaktlydighet etter vann
• Mye fotgående for å legge ut oppgaver.
• Alltid ha oppgaver bak.
• Varme opp Enya – hun går seg ned.
• Forstyrrende skudd på dirigering.
• Anti-risting bevisstgjøring.
• Forstyrrende markering på dirigering.
• Skudd på vei ut eller på vei inn.
• Søk i vannkanten når hun forventer å sendes ut.
• Stole på Enya og avvente fløytesignal litt når det er god mulighet for at hun kommer i vind.
• Funker best å ha henne med meg når jeg kaster.
• Sende bak på dirigering hvis E er for gira på markering med skudd.
• Veldig bra markeringsarbeid!
• Fikk uttelling på stopp + høyre back, og på stopp og videre ut av fert.

Fredag 8. mai Dirigering akebakken, gjennom og tre ulike back-signaler. Nærsøkssignaler.

Lørdag 9. mai Dirigering og walk-up Kvål. Litt vilt på slutten.  

Søndag 10. mai Walk-up, dirigering, søk og vilt, Glennsettjønna.

Oppsummering av treninga

• Dette er en kritisk periode for lyd – jeg må være bevisst og «ha ørene på stilk». Veldig mye bra modus også, men etter BK-prøven trengs det tydeligvis en periode med reparasjonstrening når det gjelder forventninger til skudd, kast og vann.
  • Enya tålte to runder med walk-ups uten lyd, men andre runde var hun i mye bedre modus. Da fikk hun «oppvarming» som tilskuer langs linja.
  • Hun bør ikke i det hele tatt få hente ting som blir kastet på vann. Iallfall bør hun gjøre mye annet først (legges ut som en av flere oppgaver i økta og tas seint i økta), men hun kan få hente som dirigering når modusen er ok. Jeg kan etterhvert trene mye vanndirigering. Hjelp henne rundt etter å ha sett kast på vann (for å unngå lyd), eller legg/kast ut noen andre oppgaver først.
  • Det fungerte bra å bryte forvetninger til å få gå på vann ved å sette Enya i vannkanten og be om nærsøk til en av sidene istedenfor å sende henne på vannet.
• Veldig mye bra markeringsarbeid – minnet til Enya begynner å bli bra, og hun går ut og søker i området i de fleste tilfeller.
  • Dobbeltmarkeringer i dag – nyttig trening for henne. Hun husket bra, men vi må øve på teknikk på linja slik at hun får med seg begge markeringene.
  • Fortsatt store forventninger til enkeltmarkeringer.
• Jeg kan bruke lina bevisst for å hjelpe Enya til å gå riktig ved foten og holde posisjon ved skudd/kast, og for å markere at «det er ikke din tur». Jeg bør sende henne direkte på de hvor hun har best posisjon og modus, og ellers sende på en annen oppgave først.
• Enya henter vilt uten problem, men er for interessert i det etterpå. Jeg må tenke gjennom avleveringene og eventuelt legge inn litt grunntrening for å unngå å få problemer senere.
• Jeg må trene mer selvstendig arbeid eller gjøre oppgavene litt enklere en periode, for Enya spør mer om hjelp enn hun burde.
  • Bruk små dummyer og grav dem ned, legg ut bare 1-2, men gjør avstanden kortere på andre omgang. Hun kan få se at det blir lagt i området.
• Enya er blitt mye bedre til å holde området i søk, men jeg må trene mye mer med vanskelige oppgaver med godt gjemte, små dummyer som hun må søke lenge etter. Sende ut til vanskelig terreng og holde henne i området. Passe på at hun ikke blir for uselvstendig – avslutt tidligere?
  • Veldig mye bedre respons på nærsøk enn tidligere – fortsett å trene som vi gjør.
• Stoppsignal må jeg ta opp igjen litt grunntrening, for det er nå blitt dårlig på lang avstand/når hun har fert i nesa/er i søk.
• Innkalling må vi også ta daglig grunntrening på. Ettersom Enya er såpass uselvstendig i denne perioden skal jeg ikke i noen stor grad kalle henne inn under arbeid.
• Det har fungert veldig bra å stoppe henne, vise retning/sted for dummyen, gå tilbake og sende på en presis dirigering. Jeg bør holde meg til maks to ganger feil respons på signaler før hun får noe slags hjelp (men hjelpa bør ikke være å få komme inn).
• Har trent mye på å gå gjennom hindringer/terreng og videre ut på andre sida. Vi har også trent mye på back-signalet, inkludert oppover skråninger. Jeg så helt klart utbyttet av det i treninga i dag når jeg måtte dirigere henne.
  • Altså god respons på back, og det er helt klart veldig nyttig i treninga. Jeg bør legge treninga med de skrå back-signalene litt på is og fokusere på den rette back-en mens jeg bygger opp selvstendigheten litt igjen. Jeg tror det har blitt for mye blanding av signalene i dirigeringstreninga – tren på en ting av gangen først, og sett sammen når hunden har begynt å forstå de ulike signalene rimelig godt.
• Irenes triks for bevisstgjøring av ikke-risting ved avlevering fra vann fungerte veldig bra. Hold lett opp nakkeskinnet når hunden har lyst til å riste seg, si nei hvis hun prøver og gi henne tillatelse til «rist» etter avlevering.
• Skudd i området er nyttig trening for Enya, og det gjør også at hun har god fart og god tro på området – super fart på dirigering da!

Tema for neste uke blir å få opp selvstendighet i Enya igjen (markeringer, søk, bygge selvtillit, enklere oppgaver?) samtidig som vi trener grunnleggende innkalling, stoppsignal, avleveringer og fotgående.

Oppkjøring til jaktprøve

Tirsdag

Trening på Dragvoll. Dirigering, nærsøk, søk, innkalling, jaktfot.

Enya fikk være med rundt og se to ulike områder bli lagt. Jeg krevde en ordentlig jaktfot, og terpet noen vendinger på stedet.

Hun ble sendt gjennom terrengskille og videre inn i skogen, og over jordet til søksområdet som vi hadde lagt aller først. Bryte forventninger ved å gå ifra henne og sende i en annen retning enn hun trodde, evt. bare gjøre noe med Ronja istedenfor.

Holde området på søket som vi la ut først. Et par back-signal med god respons, og resten var rette linjer ut. Enya ga nesten opp i søket på den siste av de to dummyene. Hun ville ha hjelp, men fikk ikke lov til å komme inn. Jeg sendte henne tilbake ut, og så kom jeg og Ronja etter inn i området da hun søkte fint. Problemet var at hun ikke jobbet seg langt nok bakover i området. Det trenger hun trening på. Jeg brukte et avvisende kroppspråk og unngikk å gi støtte/øyekontakt/signal for å fortelle «ikke kom inn, fortsett å søke».

Avsluttet med å legge ut en nærsøksdummy i krattet i skogkanten. Enya fikk stoppsignal og ble bedt om å søke foran seg. Hun ville bakover inn i skogen, men vi ble enige til slutt. Helt til slutt fikk hun krysse gjennom buskene og hente den siste dummyen i skogen.

På søket og som avslutning fikk Enya kongen som belønning.

Onsdag

Trening med Ellen ved Tømmerholtdammen.

Jaktfot.

• Tydelig «nei» et par ganger, så går hun fint. Det ser ikke så ille ut som jeg tror – det ser faktisk ganske pent ut. Å gå i terreng med en kronglete vei er enklere for Enya enn å gå på en rett gressmatte.

Sending på markeringer.

• Jeg har brukt kroppsspråk og signaler aktivt for å få Enya til å roe ned, men jeg har ikke gitt henne et tydelig signal for «våkn opp, nå er det din tur». For en heit hund kan det være viktig. Testet ut å være tydelig i kroppspråket mitt med både «på» og «av», og det så ut til å fungere.

Modus.

• Jaktfot er en sinnsstemning ikke en posisjon. Gidd å gå til hunden «har gitt opp» og bare er med uten store forventninger.
• Enya skal få lov til å være interessert. Man kan ikke forvente at en slik hund legger seg ned og sover akkurat. Klarer å rive seg bort fra punkter, være ved foten, rolig haleføring, gode øyne og ikke forventninger til et spesielt punkt er tegn på en fin, rolig modus.

Korte markeringer

• For å forberede Enya til BK-en på lørdag fikk hun hente 4-5 korte markeringer.
• Sender fort, ikke noe vits i å stå og vente henne ut.
• Obs på kroppsspråk før jeg sender.
• Hvis Enya får problemer der ute, spør dommer om jeg kan gripe inn med dirigering.

Ro ved vann, bryte forventninger.

• Startet med å «heppe» og kaste på motsatt side av vannet. Gikk fot og sto og kikket til hun hadde redusert forventningene, og så gikk vi og gjorde noe annet.
• Kastet 2-3 ganger på vann og tauet inn dummyen. Enya fikk gå fot, hente dirigering, sitte ved vannkanten og titte på dummyen. Merket at forventningene ble noe redusert, men det tar tid. Lære henne å slippe vannmarkeringa og fokusere i den retninga vi står/går.
• Trene på vann som om det var på land. Kan gjøre alle type øvelser som man gjør på land. Dirigeringsøvelser, forstyrrende markeringer på dirigeringer osv.

Dirigering gjennom busker/terreng.

• La ut dirigeringspunkter et par ganger som belønning for bra forgående, og som belønning for fotgående etter at det var kastet på vann.
• Ser at jeg fortsatt må jobbe mye med dette, men det var noen ok repetisjoner i dag. Enya går i en rett linje ut, men bøyer av rundt hindringer. Hun trenger altså mengdetrening og at jeg er konsekvent.

Dårligere avleveringer enn vanlig.

• Avleveringene er blitt dårligere etter de 3 kurshelgene og mye trening. Vi trenger altså litt grunntrening, og jeg må bestemme meg for hvilke krav jeg skal stille.

Jaktprøve – spør dommer underveis hvis det er noe jeg lurer på. Husk å ikke ta på hunden.

Etter prøven skal Enya få en grundig med reparasjonstrening for å bygge opp igjen det som er brukt på kurs og prøven. Grunntrening på dirigeringssignaler, avleveringer, osv.

Torsdag

Dirigeringssignaler fotballbane

Høyre, venstre, back, høyre skrå back, venstre skrå back. Over gjerde. Innkalling med håndsignal. Fotgående. Avleveringer. Rettet nærsøkssignal.

Jeg fikk testet ut de håndsignalene jeg planlegger å bruke fremover, og jeg tror jeg har funnet et system som kan fungere. Jeg beholder sidedirigeringene rett bakover med høyrehånda, men legger til skrå bakover til høyre og venstre. Det skal være mulig for Enya å lære seg å se forskjellen på disse. Jeg hjalp henne med påvirkning når hun var usikker, men det gikk stort sett ok.

Mengdetrening på avleveringer og fotgående. Fikk også noen repetisjoner på styrt nærsøk – det blir nyttig, men også det må befestes skikkelig i løpet av sommeren. Jeg kan få til opptil 8 retningsanvisninger på det (søk foran, søk foran til høyre/venstre, søk venstre/høyre skrått bak, søk bak, søk høyre/venstre), men jeg får se hvor mange jeg får bruk for i praksis etterhvert.

Fredag

Enya og Ronja fikk seg en 2-timers tur.

På kvelden fikk Enya seg en liten økt med innkalling, dirigeringer, markeringer og et lite søk, med fokus på avleveringer, fotgående og modus. Vi fikk også tatt noen bilder i kveldssola, og Enya koste seg med en pinne underveis og med en leke etterpå.

En siste del av oppvarminga er at Enya får ligge oppå dyna på senga mi i natt. Hun virket fornøyd med det tiltaket 😉

Vanndirigering og jaktcup

Søndag

Vanndirigering Tømmerholtdammen.

Må være i riktig posisjon ved foten før hun fikk bli sendt. Flere punkter. Hun fikk ikke gå på det punktet hun hadde mest lyst på. Dessverre jafset hun med seg to nøkkelringdummyer samtidig på den siste vanndirigeringa. Jeg må altså være obs på det 😉 Det kan også lønne seg å ha en medhjelper på motsatt side som kan gi påvirkning for å sørge for at Enya kommer opp på riktig sted hvis hun har gått feil første gang. Veldig bra respons på stoppsignal og back-signal på vann. Enya fikk også hente en dummy kastet på vann med skrå inngang til vannet. Jeg måtte avbryte henne et par ganger og sende på nytt for å få henne til å forstå at hun skulle gå i rett linje ut og ikke løpe langs bredden først.En liten dirigeringsøkt med «gå rett gjennom der jeg peker», Lohove.

Må fortsatt jobbe med å få Enya gjennom der jeg peker istedenfor der hun synes det ser lettest ut.

Mandag

Jaktcup post 2 – dirigering.

Enkelte dager er man urettferdig mot hunden sin. I dag var en slik dag. Enya gikk som en drøm på cupen i dag – snakker om arbeidsmoral og samarbeidsvilje. Hun gjorde det beste hun kunne, og hadde jeg holdt hodet kaldt hadde jeg gitt meg mye tidligere og fått en bra treningsøkt ut av det hele. Enya presterte over all forventning på to oppgaver med en vanskelighetsgrad hun aldri har vært borti før. Dommen fra dagen er hunden: 20 p og fører -20 p.

Dommer Irene gjorde det prøvelikt og vi fikk gå frem til dommer, hilse og etter dommer frem til standplass. Oppgaven ble forklart, og vi trakk strå om hvem som skulle sende først. Dagens oppgave var to blinde dirigeringer for hver hund, en uten forstyrrelse og en med en markering kastet som forstyrrelse. Nina sendte Capri først på den venstre dirigeringa, og så sendte jeg Enya på den høyre dirigeringa. Hun gikk ut i god fart. Linja skjenet av litt til venstre, så jeg stoppet henne på ca 1/3 av distansen frem til punktet og sendte henne på høyre ut-signal. Enya reagerte spontant og gikk i god fart ut i området. Hun endte opp 10-15 m for langt til venstre og jeg mistet henne inn i skogen bak. Hun responderte bra på innkalling ut av skogen, jeg stoppet henne og sendte henne til høyre. Nærsøkssignal i området, og hun holdt søksområdet imponerende godt (med tanke på at hun ofte går stort). Funn, og stolt hund som avleverte til mor. Jeg merket at det allerede da kokte godt inne i labradorskallen, for hun ville gjerne ha tilbake dummyen etter avlevering. Enten er det mangel på tilbakemelding eller mangel på godbiter/belønning som gjør det. Jeg må følge med utviklinga videre. Jeg er strålende fornøyd med å ha fått Enya ut i dybden i området med bare to signaler. Hun responderte også bra på stopp og sidedirigering.

Andre oppgave var vanskeligere, og Enya jobbet med en tillit til mine signaler som går langt utover det jeg venter utifra hvor langt vi har kommet i treninga og alderen hennes. Igjen ser jeg at problemet er at jeg har liten erfaring med problemløsning og praktisk handling, og at det begynner å koke litt i hodet mitt. Det er lett å bli litt stormannsgal av å ha en så dyktig hund, og det blir ikke nødvendigvis rettferdig mot hunden. Det ble mange stopp, og mange dirigeringssignaler. De fleste fikk jeg god respons på, men etterhvert begynner selv små pliktoppfyllende labradorer å miste troen. Det var noe som trakk henne til høyre på siste 1/3 av distansen slik at hun endte opp 25-30 m til høyre for punktet. På linja fikk jeg henne aldri langt nok ut i dybden. Jeg kalte henne inn til meg en gang og sendte på nytt. Flinke Enya hadde igjen god fart ut og en god linje, men skjente av til høyre igjen. Irene grep til slutt inn og fikk skrudd på hodet mitt riktig vei igjen – det er en ung hund som har gjort et imponerende stykke dirigeringsarbeid, og hun fortjener å få en løsning. Jeg ba Enya bli sittende der ute mens jeg gikk og ga en liten påvirkning i området. Deretter trasket jeg tilbake til standplass og sendte henne på en venstre ut. Super respons, godt søk i området, og funn!

Etter jaktcupen var ferdig for dagen tok jeg med Enya tilbake ut på myra, gikk opp linja til det første punktet og la ut to dummyer. Jeg sendte henne på den første direkte – super fart rett ut i området, fint søk og bra fart inn. Det var tydelig at Enya begynte å bli tom i hodet, for fotgåendet var umotivert og vimsete og hun ventet på frisignal etter avlevering. Kanskje skulle jeg ha gitt meg der? Jeg kastet en dummy i 90 grader vinkel fra oss, sa «nei» til den og sendte Enya ut til dummy nr 2 i området. Det gikk supert, og akkurat som planlagt. Nina hadde lagt ut en and i det området Enya hadde hatt problemer med på cupen, og jeg fikk lov til å sende på den. God fart ut, men også denne gangen skjente hun av til høyre. Denne gangen lot jeg Enya gå langt nok i dybden, stoppet henne og ga henne et venstresignal. God respons, og så fikk hun anda i nesa. Ikke veldig spontant opptak, men ok. Merkelig dårlig fart inn, men jeg skal ikke bekymre meg for det med mindre jeg ser tegn til problemet igjen. Det kan hende at jeg skulle belønnet med en leke bakover etter en så hard arbeidsøkt som hun hadde hatt i dag.

Dagens læring:

• På forhånd sette meg en maksgrense for hvor mange dirigeringssignaler jeg har lov til å bruke før jeg stopper Enya, gir påvirkning og lar henne løse oppgaven med min hjelp. Når jeg endelig gjorde det i dag ble det en veldig fin avslutning på oppgaven, og Enyas tro på at jeg vet hva jeg snakker om ble bare styrket. Synd at jeg ikke gjorde det tidligere.
• Enya har en enorm samarbeidsvilje og tillit til at jeg vet hva jeg snakker om. Denne tilliten må jeg forvalte forsiktig. Etter en avlæring som i dag må jeg passe på å reparere både tillitsforholdet vårt og signalene mine. Dvs. nyinnlæring/befestning og feel-good-trening (reparasjonstrening).
• Veldig god respons på sidedirigering, og god tillit og fart på utsignal de første 3-4 forsøkene. Det er tydlig at fokuset på utsignaler den siste uka har gitt uttelling.
• Forstyrrende markeringer på nesten blinde dirigeringer må introduseres, men ikke så brått som i dag.
• Husk å være rettferdig overfor hunden!

Fotgående var ok, men ikke supert. Jeg må tydeligvis trene på å komme frem til dommer og hilse – Enya satte seg ikke, og strakk seg frem for å snuse. Hvis jeg er tydeligere på å få henne ned i en sitt unngår vi det problemet. Jeg var med som hjelper mesteparten av tida i dag, og Enya satt musestille og tålmodig oppbundet og ventet på meg. Flinking!

Vanskelighetsgrader i dag:

• Blinde punkter
• Har sett en annen hund bli sendt til et annet punkt
• Synlig person ute i terrenget
• Forstyrrende markeringer, nære dirigeringslinja
• Bare hhv. 2 og 1 gjenværende dummyer i punktet
• Ikke kjempelang, men rimelig god lengde på dirigeringene.
• Terreng eller lukt som trakk flere hunder mot høyre i terrenget.

Når jeg trener med Enya fremover må disse forstyrrelsene/vanskelighetsgradene legges på en av gangen.

Jakttrening Eggkleiva

Enya og jeg tilbrakte hele dagen ute i et fantastisk treningsterreng ved Eggkleiva. Enya gjorde veldig mye bra arbeid i dag, og modusen hennes var for det meste veldig fin.

De oppgavene hun fikk gjøre var:

• Lang rett dirigering mot et dirigeringspunkt.
• Øvelse for stoppsignal og videre ut.
• Markeringer i spennende terreng.
• Dirigering til due gjennom tett skog, over vei, over grøft.
• Feltsøk i bratt terreng med god avstand til grunnlinje. Fikk jobbe ute sammen med en annen hund deler av tida.

Det jeg var fornøyd med i dag:

• Vi klarte å legge opp oppgavene med riktig vanskelighetsgrad for Enya. Hun lyktes med det aller meste, og fikk en vellykket repetisjon etterpå de gangene hun feilet.
• Veldig god fart og tillit på back-signal.
• God respons på stoppsignal.
• God respons på støttende ut-signal.
• Veldig bra markeringer.
• Enya fikk apportere due 5 ganger.
• Fin modus i venting. Ikke en eneste lyd.
• Enya var sosial og hyggelig til både to- og firbeinte treningskamerater.
• Gode avleveringer unntatt et par ganger.

Det vi skal jobbe med:

• Jeg må være konsekvent og litt strengere på posisjon i fotgående og ikke la Enya sette seg så langt frem på dirigering og markering. Jeg må også bli mer konsekvent på sitt og bli og å gå i bånd.
• Feltsøk ute sammen andre hunder. Enya hang seg delvis på Capri og ble halvveis med inn på første forsøk.
• Fortsette med markeringer i vanskelig terreng, over hindringer og med skjult nedfall. Øke avstand etterhvert.
• Fortsette med øvelser for å stole på hånda: lange dirigeringer rett ut i god fart, og god fart og avstand på back-signal.
• Fortsette å trene med ulike typer vilt iallfall to ganger i måneden.
• Jobbe med å holde området i søk.