Trening i Einundalen, Alvdal

En gjeng av oss reiste oppover til Harriet i Alvdal for å trene helga 5.-6. september. Det er sjelden kost å trene i så vakre omgivelser og å bli så godt tatt vare på 🙂 Reinsdyrlår med flatbrød og tyttebærrømme til lunsj må nevnes som et høydepunkt på matfronten.

På lørdag delte vi oss inn i to grupper og la vi opp dirigeringspunkter + to markeringer av ulik lengde. Dummylaucheren fikk selvfølgelig brukt seg litt. Jeg driver med oppbygging av lengde og selvtillit på dirigeringer for tiden, så Enya fikk alle dirigeringspunktene ble lagt. Hun hadde fin fart ut, og vi fikk tatt en diskusjon om rette linjer på det ene punktet. Jeg må innrømme at hun kanskje hadde vel stor selvtillit til tider – rotete/heit jaktfot og å stikke avgårde såvidt før signal var jo ikke helt heldig da. Men det får være problemer for en senere trening.

De superlange markeringene med laucheren var nye og vanskelige for Enya, men hun fikk 2-3 omganger på den posten og på den siste markeringen løste hun alt selv på en strålende måte. Jeg var flink til å gå ut og hjelpe til når det trengtes istedenfor å fortsette å fløyte og dirigere med signaler som ikke er befestet godt nok. Det blir mye gåing for meg med den metoden og det tar mye tid, men jeg er overbevist om at det er riktig fremgangsmåte for meg og Enya i den fasen vi er i. Jeg må fortsatt bli flinkere til å tenke på vind og ha is i magen når det gjelder tidspunkt for å gripe inn.

Dagens viktigste lærdom for alle deltakerne på treninga var nok å tenkte på synlighet når man dirigerer på lang avstand, og vi så dessuten verdien av et godt innarbeidet nærsøkssignal som virkelig betyr “slå ned tempoet og søk der du er”. Jeg merker også at terskelen for å gi hverandre tilbakemeldinger og råd er blitt lavere i treningsgruppa vår i det siste – det må da være en positiv utvikling 🙂

På søndag delte vi oss igjen inn i to grupper på tre hunder, og vi brukte hele dagen til walk-up-trening. Enya fikk litt hjelp av å gå i line underveis for å få jobbet med jaktfoten, og det kokte alvorlig oppe i det litt labradorhodet flere ganger underveis. Derimot er jeg superfornøyd med at det var null lyd, og hun markerte som en liten gudinne i dag. Hun holdt blikket festet, gikk rakst ut, slo ned på tempoet når hun nærmet seg området, og søkte i fornuftig tempo.

Alt i alt mener jeg altså at det ble super treningshelg – mye bra treningsutbytte, mye hundeprat og hyggelig samvær. Jeg fikk også tatt masse bilder av to søte fotomodeller – småguttene Ghandi og Yatzy. Kombinasjonen svart flat+mørk golden+gul labrador gjør seg virkelig på bilder. Noen bilder fra helga vil bli lagt ut her i løpet av den kommende uka, når jeg er ferdig med sortering og redigering.

Reklamer