25. mai, AK Lygna (WT)

Offisiell workingtest ved Lygna skisenter, 25. mai.

Resultat: 69p/100, bestått WT-åpen. Nr 13 av 31 startende, men ikke plassert.

Post 1 – Enkeltmarkering. Dommer Ole J. Andersen. 15p.

Markering på åpen myr, kaster halvveis skjult bak et tre. Jeg trodde at Enya hadde markert, men hun løp rett over/forbi dummyen. Jeg slapp henne for langt bak og mistet henne såvidt inn i vegetasjon 20-30 m bak nedfallsstedet. Jeg kalte henne inn (for dårlig respons!), stoppet henne i høyde med dummyen og ga høyredirigering med nærsøkssignal. Funn.

Forbedringer:

• Enya: Hun løp konsekvent for langt på 2 av 3 direktemarkeringer på prøven. Lære henne å markere bedre selv med lave kast eller utydelige referansepunkter, sakke ned tempoet i området og holde seg der.
• Min handling:
  • Tenke vind før jeg sender.
  • Jeg hadde markert nedfallet, så jeg burde stoppet henne så snart jeg så at hun gikk forbi og ikke fikk fert innen noen meter bak dummyen. Da kunne jeg kalt henne innover og bedt henne søke, eller bedt henne søke fremover fra der jeg stoppet henne.
  • Trene en bedre respons på innkallingssignal på fløyte. Enya ble veldig spørrende og tvilende.

Post 2 – Markering og blind dirigering. Dommer Morten Kjelland. 15p.

Enkeltmarkering på åpen myr. Fikk hente denne direkte, Enya markerte godt og løste oppgaven helt under innblanding fra meg. Deretter en dirigering inn i skogen, ca 90 grader fra markeringa. Et lite stykke over myr og deretter 15-20 m inn i skogen. Enya tok seg fint ut i området, men havnet litt til langt til høyre. Sannsynligvis slurvet jeg og ga henne søkssignal i fart, og hun søkte seg mot høyre og fremover

Post 3/4 – I par, markering og minnesmarkering. Dommer Frank Hermansen. 17p og 10p.

To enkeltmarkeringer fra ulike kastere. Første hund skulle hente den sist kastede direkte, mens fører fikk dirigere hund nr 2 til den først kastede. Vi byttet plass og det ble gjentatt. Enya satt bra mens den andre hunden hentet, men løp opp på en liten «øy» i myra istedenfor forbi den til markeringa. Jeg stoppet henne, og dirigerte skrått bak. Funn uten videre innblanding fra meg.

På direktemarkeringa løp Enya helt riktig retning, men hun løp over dummyen og videre inn i skogen. Der søkte hun og begynte etterhvert å trekke til høyre mot den andre markeringa og litt fremover. Jeg slapp henne frem i høyre med markeringa, stoppet, venstredirigering, stopp og søk. Funn.

Post 5 – Dirigering. Dommer Øivind Veel. 12p.

En dirigering over en myr mot tuppen av et skogområde/en «øy». Skytter + medhjelper 15-20 m til venstre og bak området. Skudd i retning av området. Jeg sendte ut, men Enya trakk mot skytter. Jeg stoppet henne på høyde med området og ga venstredirigering. Hun valgte å fortsette bakover i retning av skytter. Jeg ropte «nei» og ga ny venstredirigering. Hun reponderte da fint, men havnet tydeligvis litt bak området. Jeg ga søk uten å stoppe henne, og hun søkte seg langt bakover gjennom trærne, tilbake ut på myra og fremover. Jeg stoppet henne i høyde med området, ga høyresignal inn i området og blåste to stopp uten respons. Enya ignorerte stoppen og hentet dummyen hun hadde i nesa. Jeg hadde litt for dårlig kontroll på henne etter avlevering, så hun var og snuste på dommeren.

Oppsummering:

• Jeg var ganske passiv i handlinga. Jeg ga for det meste bare signaler jeg trodde ville lykkes, men slapp dermed Enya altfor langt fra området i flere tilfeller. Jeg ble for redd for å gripe inn på markeringene. Enya hørte på alle unntatt 2 dirigeringssignaler, men respons på innkalling var treg.
• Jeg blåste noen unødvendige stoppsignaler da Enya hadde dummy i nesa på post 5. Det så ikke pent ut, og Enya ignorerte dem.
• Veldig god respons på back-signal, både rett og skrå. Derimot gjenstår det mye arbeid med de rette linjetakene.
• Enya hører dårlig på søkssignalet / holder området dårlig ved første omgang, men hun søkte konsekvent bra andre gang hun ble dirigert til området.
• Veldig fin modus og ro. Jeg brukte Kicki-metoden for å gi beskjed om det var Enyas tur eller ikke, og jeg var aktivt med frem og markerte. Enya satt veldig pent på kast/skudd/annen hund i arbeid – ingen tramping, fremrykk eller skjelving. Overhodet ingen lyd.
• Enya markerte enten dårlig, eller glemte dem. Hun feilbedømte flere ganger dybden på nedslaget, og hadde muligens nesa for dårlig på på veien ut. Vi må trene på at både jeg og Enya fortsetter å stirre på nedslaget for å memorere minnesbildet best mulig. Enya slipper nedfallet for raskt – trene enkeltmarkeringer i tiden fremover – ingen doble.