Trening ved Svarttjønna

Jeg og Enya ble invitert med på en liten treningsøkt på avdelingas treningsområde på Svarttjønna på lørdag morgen. To labradorer, en breton, en golden og fem flatcoats nøt sola. De fire elitehundene fikk to effektive økter, mens pensjonisthundene og valpen slappet av i sola.

20160521-Trening_Svarttjønna-003

2016-05-21 Trening Svarttjønna kart 1

Oppgave 1

Vi startet med å legge opp oppgaver for å trene hundene på å ikke bry seg om at andre hunder kommer inn eller sendes samtidig fra linja. Vi startet med to dirigeringspunkter og sendte til motsatt punkt når forrige hund var på vei inn. Vi snudde oss og la til et nytt dirigeringspunkt med en litt trangere vinkel.

20160521-Trening_Svarttjønna-005

Hunden som trengte å trene på denne oppgaven ble ganske forstyrret av versjon nr 2, så i siste runde ble det kastet markeringer for ham på tvers av linja mens vi andre sendte rett frem på dirigeringspunktet. Etterhvert kunne markeringen byttes ut med en dummy sneket ut mens hunden var på vei inn, og han løste fortsatt oppgaven uten å påvirkes av de andre hundene.

20160521-Trening_Svarttjønna-006

Dette var en fin påminnelse for meg om hvor fokuset på treningene våre bør ligge (takk, flinke treningskompiser): Bestemme seg for hva man bør jobbe med, legge opp en oppgave for å jobbe med dette, endre underveis for å løse problemet på en bedre måte, men aldri miste fokus på hva vi faktisk jobber med. Da kan alt annet være enkelt, og fokus er på det ene elementet vi har bestemt oss for å trene på. Man kan legge opp øvelser for å lære en enkelt hund noe, men fortsatt få noe utav det for de andre hundene som deltar.

20160521-Trening_Svarttjønna-016

Oppgave 2

Dirigeringpunkt med terrengskifte og forstyrrende markering. Vi rullerte på linja. Hundene fikk hente hver sin dirigering i punktet på en haug forbi et vann og gjennom ei trelinje. Deretter gjennomførte vi tre runder med en markering kastet bak et vann. Hunden nærmest markeringen ble sendt på dirigeringen, og mens hunden hentet dirigering ble hunden på andre enden av linja sendt på markeringa.

20160521-Trening_Svarttjønna-013

Egentrening etterpå

  • Innkalling med dummy over vann. 4 lagt ut, 1 hentet.
  • Høyredirigering
  • Dirigering over myra og over en haug. 2 dummyer lagt ut etterpå.
  • Dirigering over myra og over vannet. Jeg måtte insistere på at hun skulle i vannet – dirigering høyre, venstre, høyre ved bredden før hun skjønte poenget og responderte på utsignalet. Retur over vann uten hjelp. Perfekt avlevering fra vann selv med lang avstand fra bredden.
  • Dirigering fra motsatt bredde av vannet, over myra tilbake til dummyene bak haugen. Prøve å oppmuntre til retur over vann, men da løp hun rundt. Deretter samme oppgave, men med videre-ut-signal fra sitt ved bredden. Jeg gikk selv til siden av vannet for å unngå at hun valgte bort retur over vann.
  • Innkalling over vann med Enya på en bredde og jeg på motsatt. Et par markeringer over vann. En av dem landet litt lenger fra bredden, og da måtte hun rive seg løs fra søk ved bredden og heller søke seg bakover. Hun løste det selvstendig.
  • Vi avsluttet med en skrå innkalling over det andre vannet, og en markering tvers over vannet. Enya hadde skjønt poenget etter treningsøkta vi gjorde, og returnerte fint over vann.

2016-05-21 Trening Svarttjønna kart 2

Vannarbeidet ga dessuten fine muligheter til fotografering, og Ronja storkoste seg med å være med meg og Enya rundt omkring på myra.

20160521-Trening_Svarttjønna-057

Dagens lærdom

  • Enya:
    • Returner over vann når jeg insisterer på det. Innkallingssignal og tydelig håndsignal. Ikke still urimelige krav til dette – insister bare når det er gjennomførbart.
    • God på avleveringer + sitt i front, og sitt ved holdt. Dette kommer visst til å bli bra når det blir en fast rutine som gjøres hver gang.
    • Utprøving av ritualer på linja: dirigering, forflytninger, markering, søk. “Stå” som 1-2-3.
    • Streng jaktfot. Sitt ved holdt og på linja, posisjon ikke for langt frem ved sitt på linja.
    • Fulgte markering med hodet uten å bryte sitten .
    • Komme inn og gå ut uten å forstyrres av at andre hunder er på vei inn/ut. Hun blir litt tregere, men jobbet veldig bra med det. Jeg kan vurdere å motivere henne/belønne bak for å få opp farta ennå mer.
    • Klarte på en utmerket måte å skifte fokus etter å ha sett markering til å gå på dirigering. Ca 90 grader vinkel.
    • Gode markeringer. Jeg måtte gripe inn bare én gang – da direkte funn på 1 stopp + venstresignal.
    • Aktiv nese i alle søk.
    • Sikker og ivrig på alle dirigeringer. Trengte ikke hjelp til å gå ut.
    • Forsterkning av avlevering fra vann – perfekt hver gang! Rutine: Avlever, rist, sitt foran.
    • Litt kjapp til å gå på enkelte utsendinger 😦
  • Anne:
    • Tell dummyer (separate hauger, eller skill på farger).
    • Hvordan sende ut når hunden selvstendig skal hente markeringer.
    • Fortsatt i tenkeboksen rundt ritualene presentert på Gjøtterud-kurset. Brukte stå ved fot på kurset. Jeg skal definitivt beholde: 1) Å gi kommando for å varsle hunden før forflytninger, utsendinger osv, 2) Sitt etter avlevering foran og hente med meg hunden, 3) Kommando, holde fløyta, gå et markant steg foran hunden og ha fokus fremover i riktig retning på utsendinger.
    • Veksle mellom dummy ved vannbredden/i terrengskifte, og dummy i god avstand fra bredde/terrengskifte. Gjelder også hauger/høyder – veksle mellom at dummyene ligger lett tilgjengelig og lenger inn.
Reklamer

WT på Stange og klubbmesterskap

Workingtest på Stange

På søndag 18. oktober startet Enya for første gang i EK på workingtest. WT-en ble arrangert på Hengerud Gård i nærheten av Stange, i forbindelse med Nordisk Flatmesterskap som ble gjennomført dagen før. Det var altså mange gode flatter fra både Norge, Danmark, Sverige og Finland til stede, men også flere goldens, noen labradorer og dessuten en chesapeake og en curly.

Området var godt egnet til å arrangere workingtest, med kort gangavstand mellom poster og variert terreng. Også i eliteklassen var mange av postene lagt opp som markeringer, men noe dirigering og litt forgående. Oppgavene var “enklere” enn jeg hadde fryktet – dvs. de var mulig å gjennomføre også for en uerfaren hund som Enya. Men det ligger mye trening i de 5 poengene som skiller vårt gjennomsnitt på ca. 15 poeng fra de dyktigste hundene og førerne som konsekvent klarer 18, 19 eller 20 på alle poster.

Det gikk over all forventning. Enya var veldig fin å jobbe med, lydhør og jobbet hele tiden etter beste evne. De poengene vi mistet ligger delvis på Enyas manglende erfaring med vanskelige markeringer, min manglende erfaring med å føre hund på konkurranse, og noen mangler i dirigeringsarbeidet. Det endte med 87 av 120 poeng, delt 8. plass og Bestått WT-elite, men ingen plassering denne gangen heller. Målet for neste gang får være å både øke gjennomsnittlig poengsum (14,5 denne gangen) og klare å bli plassert. Denne gangen var det 7 stk som ble plassert, men det antallet kan variere med antall deltakende hunder.

Jeg kommer etterhvert til å legge ut en gjennomgang av postene i EK under “Prøver” i menyen, og noen bilder i galleriet.

IMG_7957

Klubbmesterskap i jakt

På lørdag arrangerte Retrieverklubben avd. Trondheim det årlige klubbmesterskapet i jakt. Det ble en hyggelig dag med spennende oppgaver i multeklassen, hyggelig selskap, grilling og besøk av noen potensielle nye rekrutter (2 flatvalper og 1 labradorvalp ❤ ).

Enya ble nr 2 i multeklassen – av 3 deltakere 😉 Hun gjorde mye bra, men også en del ting som ikke var særlig sjarmerende. Det trengs mye arbeid med hennes toleranse for andre hunder i søket. Det var også rimelig hett mellom ørene på frøken svart da kaster og skytter “jaktet” på markeringsposten. Vi hadde dessuten alle tre problemer med å holde hundene i et søksområde på åkeren et par meter foran skogkanten. Vi har nok trent litt vel mye hvor hundene skal søke seg inn i vegetasjonen. Walk-up uten apportering med skytter+hagle og kastere både foran og bak er absolutt noe vi bør gjøre på fellestreninger senere for å redusere hundenes forventninger og trene fotgående.

Trening til vintersesongen

Her er min foreløpige plan for hva som skal jobbes med i løpet av vinteren.

  • Enya:
    • Søke mindre – mindre løping, lavere fart og mer nesebruk.
    • Markeringer med skjult nedfall.
    • Markeringer på laang avstand.
    • Markeringer i gress/åker – Enya hadde problemer med å finne dummyen selv om hun holdt området.
    • Markeringer med nedfall på flatmark, med forstyrrende.
    • Stoppsignal på lang avstand.
    • Dirigeringer ut og til siden på lang avstand. Trene inn de nye signalene skikkelig, og gjøre Enya sikker på dem slik at jeg ikke trenger dobbel-/trippelkommando.
    • Skille på ulike nærsøkssignaler?
    • Blinde dirigeringer med markeringer som forstyrrelser.
    • Linjetag!!!!! Den største mangelen akkurat nå. Lange, rette linjer uten å nøle.
    • Fotgående ved forstyrrelser. Repetisjon av posisjon og bakpartskontroll.
    • Grepet blir i overkant hardt ved høyt stress – repetisjon av forsiktig hold fast.
    • Dirigeringer og markeringer over hindringer.
    • Trene inn dirigeringer bra nok til å kunne bruke det på vanndirigering til våren.
    • Minke stress i forbindelse med markering+skudd, og vann.
    • Trene opp litt mer selvstendighet i arbeid ute i feltet – dvs. flere markeringer og mer selvstendig arbeid.
    • Skille på “søk kort” og “søk langt” ved utsending.
  • Meg:
    • Tenke vind.
    • Problemløsning i prøvesituasjon – optimal bruk av dirigeringssignaler.
    • Gjennomgang av min stilling ved utsending på dirigering og søk.

Det kommer nok flere punkter på denne lista etterhvert – det er alltid noe man glemmer i farta.

Trening uke 38 og goldenbesøk

[cycloneslider id=»2015-uke-38″]

Frøken Arya har vært på besøk her i helga. Denne helga hadde jeg egentlig satt av til dobbel jaktprøve i Verdal, men 2×1.AK på Lånke tidligere i høst og Enyas løpetid nå gjorde at jeg verken deltok eller reiste oppover. Jeg har fått melding om mange fine resultater i treningsgjengen – bra jobba, folkens 🙂

Været var stort sett det samme her hjemme som på Verdal – det vil si ekstremt vått. Det ble altså våte turer med hundene i helga, med fyring i peisen og tørking av sko etter turen 😉 Arya har fått være med på småøkter med jakttrening sammen med Enya, og er i tillegg blitt en tålmodig fotomodell i løpet av helga. Det var absolutt nyttig å ha to retrievere å trene med. Litt mer å holde styr på kanskje, men gull verdt for å få ned forventning til å få jobbe hver gang og for å provosere litt med en annen hund på linja. Enya ble riktignok litt usikker når jeg måtte ta et par alvorsprater med Arya om hva sitt-og-bli betyr og at det ikke er lov til å knalle. Jeg må altså bruke et par økter på å bygge opp selvtillit og selvstendighet ute i feltet igjen, for hun ble litt nølende og avventende.

Både inne og ute jobbet jeg litt med teknikk rundt foten med Enya. Det kan jeg godt ta et par økter med ukentlig, for det hjelper henne virkelig til å være bevisst på posisjon og forflytninger. Jeg må også igang med laaange linjer, og jeg tror jeg må ta med Enya ut og gå linjene slik at jeg får dem slik jeg vil ha dem. Back-signalet virker nå bra på avstander som ikke er altfor lange, men i nærsøket trekker hun langt fremover igjen. Jeg må altså jobbe med søket – å holde området og å høre på dirigering. Jeg fikk såvidt jobbet litt med terrengskifter i dirigering, men det er et prosjekt vi må jobbe videre med. Jeg fikk også lagt på forstyrrende markeringer på dirigering til et kjent punkt, og to dirigeringer med smal vinkel. Arbeidet med innkallingssignalet er på god vei – ingen problemer den siste tiden.

Jeg er utrolig glad for det arbeidet jeg har lagt ned i at Enya alltid holder dummyen helt til jeg sier “takk”. Når jeg i helga har trent med en hund som ikke tar dette som en selvfølge ser jeg hvor mye tid og energi jeg sparer i den daglige jakttreninga på at avleveringene fungerer bra.

Vi jobber videre med å bygge opp Enyas minne på markeringer, kreve presisjon (søke i omtrentlig nedfallsområde), “avbetinge” markeringene (og dermed redusere stress) og å få Enya vant til forstyrrende viltfall.

På søksposten i jaktcupen fikk jeg og Ulla en god og lærerik trening. Vi fikk en liten drive (ikke så ofte vi får trent på den belastninga) og sendte neste hund etter første gjorde funn. Det viste seg at frøken Enya må trene mer på det å ikke påvirkes av makker, og vi må ta (enda en) runde med at det er fornuftig å plukke de nærmeste dummyene først. Forøvrig gjorde hun en strålende jobb og et effektivt søk.

Konklusjonen er at det er mye som gjenstår før vi er startklare i EK. Samtidig øker “konkurransen” nå når det er flere treningskamerater som er på vei opp og frem. Det motiverer til å jobbe målrettet og legge ned en ekstra innsats. Jeg og Enya er fortsatt på “back to basics”, med både nyinnlæring av ting jeg vil endre på og bygging av erfaring/selvtillit på ting Enya kan fra før av. Lydigheten må også skjerpes inn på, for i EK er det plutselig veldig liten margin for å tilgi feil. Hmm… året som kommer blir nok spennende 😀 😉