Tomi Sarkkinen 28. – 29. mars

Lørdag

Gruppe 1 – Moss, Ferrie, Gry, Ada, Pixie

Beskrivelse av øvelsene:

1. Presentasjon av hund og fører, nivå, problemområder, forventninger til kurset.
2. Hver hund fikk en markering hver for å la Tomi se nivå og problemer.
3. Det ble skutt og gjemt en dummy i et område i kanten av jordet. Hundene fikk bare se 1 dummy bli lagt, men området ble fyllt på etterhvert som det ble tømt. Hundene ble sendt tilbake til dette området fra den andre enden av walk-up. De måtte passere mange tidligere markeringsområder ca 10m til hver side for linja. Nærsøkssignal når hunden var i området.
4. Hundene ble delt inn i to grupper og var med og fikk se 2 områder bli skutt og lagt. På området lengst vekk måtte hundene passere det andre området. I tillegg ble det kastet en markering i retning av området lengst bort som hundene fikk hente. På dirigeringa fikk hundene altså tre vanskelighetsgrader:
   1. gå gjennom en tidligere fertgrop
   2. huske begge områder som var lagt
   3. passere det sist lagte området

Det jeg lærte:

• Hundene får bare se en dummy bli lagt (eller bare at det blir skutt), deretter fylles området på med nødvendig antall dummyer. Jo flere dummyer hundene får se blir lagt, jo sterkere blir påvirkningen fra området.
• Når hunden er opptatt av en annen dummy/et annet område enn det vi tenker å sende den til: I stedet for å «forby» området og dermed øke verdien av det skal man snu seg mot det, la hunden se og deretter snu mot riktig retning igjen. Send hunden raskt før den begynner å søke med blikket/snu på hodet/bli usikker. Hvis hunden ikke slipper det forstyrrende området fortsetter man å snu frem og tilbake til hunden «gir opp».
• Hvis hunden går av linja/går inn i et søk: stopp den med «a-a-a» el.l., kall tilbake og gå nærmere før du sender på nytt. Hvis hunden virkelig har glemt området – gå i området og gi ny påvirkning.
• Hvis hunden ikke skal få hjelp av synspåvirkning av hunden som arbeider først – stå ute av syne.
• Tomi bruker mye skudd som påvirkning på minnesmarkeringer og dirigeringsområder.
• …

Gruppe 2 – Enya, Jan Ove, Bean, Nisse, Elda, ? (Marie sin)

Beskrivelse av øvelsene:

1. En slags walk-up langs skogkanten med alle seks hundene på linje. Vi rullerte posisjoner. Først ble hunden satt igjen mens linja beveget seg frem. Fører kalte inn hunden med fløyta med ryggen til og uten noe hjelpende kroppsspråk mens linja beveget seg fremover. Deretter fikk hunden se en markering kastet bakover, den ble satt igjen og ble på nytt kalt inn til fører mens linja beveget seg. Til slutt ble hunden sendt tilbake på minnesmarkeringa.
   • Enya kom på innkalling uten problem, men jeg kan godt trene noe mer innkalling i ulike variasjoner for å sikre at det ikke er noen tvil. Dessuten var hun senere ved et par anledninger treg til å komme på innkalling da hun var langt borte og inne i skog/kratt. Om det var generell ulydighet på avstand, «jeg er opptatt med å jobbe, ikke forstyrr meg» eller en uvillighet til å komme inn uten dummy vet jeg ikke, men jeg bør uansett jobbe med innkalling på henne.
   • Enya hadde enten ikke sett eller husket ikke markeringa når vi hadde beveget oss 10-15m lenger bort, så hun hørte ikke på nærsøkssignal i fart og løp for langt på dirigeringa. Jeg måtte jobbe med å hente henne inn med innkallingssignal og nytt nærsøkssignal når nærmet seg området. Her burde jeg heller ha blåst stoppsignal, latt henne roet seg ned og så gitt nærsøkssignal. Nærsøkssignal i fart er ubrukelig så lenge hun ikke kan signalet godt nok.

     

     Foto: Maria Söder

2. Walk-upen fortsatte, nå med en tennisball gjemt i gresset langs skogkanten. Hunden fikk se at Tomi gjemte ballen og ble satt igjen eller ble sendt tilbake til området.
   • Her husker jeg ikke nøyaktig hvordan øvelsen ble gjort eller hva Enya gjorde. Enya fikk et nærsøk med et litt større område nær en hjørne av jordet. Det tok henne litt tid å finne ballen – hun holdt området fint og hun passerte over ballen, men fulgte ikke opp ferten. Hun måtte selvfølgelig også undersøke om ballen tilfeldigvis kunne være gjemt i vannpyttene ved siden av – hun var fortsatt på jobb, men en mindre badeglad hund ville ikke ansett det som nødvendig å lete i vannet på denne oppgaven.
   • Tomi hadde noen råd for hvordan jeg burde fortsette å jobbe med nærsøk: … (Viste med to dummyer)
3. Hundene fikk fri til å gjøre fra seg, og deretter fikk hundene se at Tomi skjøt og gjemte/kastet flere dummyer omkring på en liten kolle i skogkanten. Deretter kom vi inn på linja og gikk langs diket tilbake mot starten av jordet. Tomi gikk og «jaktet» langs kanten av diket. Når han fyrte av et skudd skulle linja stoppe, han gjemte en tennisball og hunden som var nærmest diket ble satt igjen der den var da skuddet gikk. Så kalte føreren den inn og ga nærsøkssignal på vei inn.
   • Nærsøksdelen av oppgaven løste Enya fint. Hun kom i god fart, men satte nesa ned og senket farta da hun fikk nærsøkssignalet.
   • Hun hadde vært i en fin «du og jag»-modus hele veien langs «walk-upen», men med en gang det kom skudd inn i bildet økte stressnivået og hun fikk vanskeligere for å holde en god posisjon ved foten. Ingen tegn til å skulle knalle, men veldig fokusert utover og en radius på ca en halv meter fremover eller til siden for foten min. Men: ingen stor katastrofe, og jeg fortsatte å være konsekvent på reglene som hadde funket bra så langt (selv om kriteriene ble senket). Enya ble veldig fokusert på skytter. Ville det vært enklere med en skytter/kaster til hver side for linja slik at det ble mer å fokusere på?
   • Tomi foreslo at jeg skal trene/gå tur i nærheten av en skytterbane for å redusere skuddlyd til noe mer nøytralt, og dessuten bruke mye mer skudd i treninga, helst på minnesmakeringer eller i dirigeringsområder.

     

     Foto: Maria Söder

4. Hundene ble sendt tilbake langs diket gjennom nærsøksområdene til kollen der de hadde fått påvirkning for 10-15 minutter siden. De dyktigste hundene fikk de lengste linjene.
   • Jeg valgte å sende Enya fra omtrent halve avstanden og vi lyktes fint, men jeg kunne sikkert ha presset det litt lengre.
5. «Happy stoppsignal». Stoppsignal skal ikke være en «straff» eller noe negativt for hunden, men derimot nyttig informasjon. Øvelsen kombinerte back og stoppsignal. En markering ble kastet nær kanten av diket. Hund og fører snudde seg og gikk i motsatt retning. En ny markering ble kastet i denne retninga. Hunden ble sendt på den nyeste markeringa, og fører blåste stoppsignal. Deretter gikk fører i en stor sirkel rundt hunden. Når fører var tilbake på en rett linje mellom hunden og den første markeringa bak hunden ble hunden sendt på «back». En ny markering ble kastet mot diket og hunden ble sendt mot den og stoppet. Igjen gikk fører rundt hunden og sendte hunden back til dummyen bak. Øvelsen ble avsluttet med at hunden ble sendt rett på
   • Enya var dyktig på denne øvelsen. Rask respons på stoppsignal (men hun satte seg ikke umiddelbart hver gang), og bra for henne å måtte sette seg og vente mens jeg gikk rundt. Bra respons på back-signalet.
   • På den siste dummyen der jeg sendte henne rett ut rotet Enya seg forbi dummyen og inn i skogkanten. Hundene er vel mer vant til at vi kaster dummyer inn i skogkanter enn at den ligger på et åpent jorde. Her var det enda en gang manglende nærsøkssignal som gjorde arbeidet mer omstendelig enn nødvendig. Jeg må også bli flinkere til å selv markere og holde oversikt over hvor dummyene ligger.
6. Venstredirigering, stopp og nærsøk. La hunden gå på markering til venstre og deretter rett ut. Så et skudd i området rett frem, men holdt området tomt i tilfelle hunden ignorerte stoppsignal eller venstresignal og gikk feil. Til slutt fikk hunden en dirigering i området rett frem, men uten at den hadde sett dummyen lagt.
   • Enya stoppet bra, satt tålmodig og gikk bra på stoppsignalet.
   • På den siste dummyen i området rett frem begynte Enya å søke i riktig område, men gikk ikke inn i krattet/buskene til dummyen, slapp området og søkte større lengre inn i skogen bak. Her er det manglende nærsøkstrening som kommer til syne, og jeg burde ha handlet henne bedre.

     

     Foto: Maria Söder

7. Mye passivitet underveis og på slutten mens andre jobbet.
   • Enya kan godt sitte løs og få beskjed/lese fra mitt kroppspråk at det ikke er noe hun skal bekymre seg med. Hun får ligge, sitte eller stå, men får ikke lov til å snuse eller gnage. Men: ta på båndet og gi henne en drikke-/tisse-/snusepause innimellom. I tillegg løse opp med litt kosing/noe mindre seriøst når det blir så lange økter.

Foto: Maria Söder

Det jeg lærte:

• Pass på at hunden ikke blir avhengig av en spesiell kombinasjon av signaler eller av førers kroppsspråk for å forstå signaler, f.eks. innkalling med ryggen vendt bort og uten håndsignaler.
• Enya tåler en korreksjon når hun har overtredt en regel vi har «avtalt». På fotgåendet forsøker jeg å la henne rette seg inn selv ved å nekte å gå fremover før hun er i posisjon, men det er vanskeligere å takle dragning til siden pga skytter/kaster/annen hund/annen person eller dragning rundt når vi snur opp mot en spennende oppgave. Det må jeg fundere på. Det jeg skal korrigere hvis hun prøver seg er:
  • Lyd: Fjerner oss umiddelbart fra linja.
  • Snuse i bakken under fotgående eller i utgangsstilling: Lett tak i halsskinnet og «nei». Evt. bare påminnelse «nei» hvis det holder med én gang.
  • Fjerne seg fra foten uten tillatelse = knalling.
• Enya får selv velge om hun vil sitte, stå eller ligge ved foten så lenge hun holder seg i posisjon. I stedet for å stresse henne med å tvinge henne ned i en sitt hver gang vi gjør holdt roser jeg henne heller når hun setter seg på eget initiativ. Nå stoler jeg såpass på at hun ikke knaller at jeg ikke trenger sitten som et «sikkerhetsnett». Jeg tror likevel at jeg ikke har lyst til å sende henne på dirigering/markering før hun har satt seg.
• Hunden skal i utgangspunktet løpe til den får beskjed om å begynne å søke, med mindre den tilfeldigvis løper seg rett på dummyen. Fører må altså passe på å begynne å blåse stoppsignal når hunden kommer inn i riktig område. Hvis hunden begynner å søke i et tomt område med gammel fert underveis er dette feil. Hvis hunden ikke selv arbeider seg ut av ferten og inn på linja igjen avbryter fører, kaller tilbake, går noen meter nærmere og sender på nytt.
• Det var en diskusjon om man skal «pushe» hunden ut av fert eller la dem finne ut av det selv. Tomi bruker bare push «ut» eller «over» på gjerder. Andre bruker det når hunden er i tvil, på inngang i vann ved vanndirigering og over hindringer/gjerder. Trene det inn når hunden har god fart og selvtillitt – gi et ekstra dytt når den er i tvil.
• Tomi har fokus på at det er hundens jobb å holde seg ved foten inntil den har fått lov til noe annet. Når man går med hagle og jakter selv må man kunne stole på at hunden er der den skal være. Man skal derfor ikke si «bli», «sitt», «nei» eller lignende til hunden når det går en markering/skudd/skjer noe; hunden skal utvise selvkontroll. Også på et nærsøk/flislipp vet Tomis hunder at de ikke uten beskjed fra ham har lov til å hente noe som kastes. Han veksler mellom å plukke opp selv eller å sende dem senere for å ikke bli forutsigbar.
• Det er uakseptabelt å rykke frem fra utgangsstillinga ved foten, uansett om det kastes markering/skytes/går en drive/en annen hund sendes ut. Jeg må være konsekvent på at hun skal være i ro, og ikke akseptere gradvis sniking fremover. På kurset funket det bra å bestemt flytte henne på plass igjen, men jeg skal undersøke dette videre.
• Jeg må kvalitetssikre atferder i nye situasjoner slik at Enya f.eks. bare går på riktig kommando og bare på kommando fra meg. Grunnen til at hun knallet på den siste driven var at hun var veldig høyt oppe uten spesielt god kontakt med meg, og sidemannen sa «ut» til sin hund.
• Hundens kropp skal peke i den retninga du skal sende den. At din og hundens kropp er vendt i en retning betyr at det vil skje noe der fremme. Hvis hunden er fokusert på en forstyrrelse – snu opp og se på den sammen og snu så tilbake igjen. Gjenta så mange ganger som nødvendig.
• Gi hunden klar beskjed både om når den gjør det riktig og når det gjør feil. Det funket f.eks. veldig bra på fotgåendet. I en vanskelig situasjon eller på en uerfaren/usikker hund kan de få kontinuerlig tilbakemelding på om det er riktig eller galt. Kriteriene må også være klare, f.eks. kommer hunden i god fart inn med dummyen er det «bra», mens det er feil med en gang den begynner med noe annet underveis. Også på nærsøk og dirigering kan jeg bruke dette – å holde seg i området der hun har fått beskjed om å lete er «bra», mens å bryte linja er feil.
• Det er viktig at Enya er kontaktbar ved foten, dvs. at hun har et forhold til at vi er sammen om jobben. Hvis hun går såpass inn i sin egen «vil jobbe»-boble er det lettere for at det skjer ting som ikke burde skje, mens hvis hun er i «du og jag, morsan»-modus er hun en fryd å jobbe med.
• Jeg må bli flinkere til å sørge for at Enya er i posisjon til å få med seg markeringene og fokuserer på dem, at jeg selv markerer, og at vi er raske nok til å snu opp/ikke er opptatt med noe annet mens markeringa går. Heller la henne se på den i noen ekstra sekunder slik at jeg er sikker på at hun husker markeringa før vi går videre.
• Hvis hunden går for langt – innkallingssignal eller «snu retning og beveg deg mot meg, men du trenger ikke å komme inn»-signal og blås nærsøk på nytt når hunden er inne i området igjen. Mitt «snu»-signal er altså ikke en dum ide, så det kan jeg kanskje videreutvikle.
• Tempoet i forflytninger og jaktfoten var mye raskere enn jeg har vært vant til. Jeg og Enya slet med å følge med linja eller gjøre forflytningene raskt nok. Må altså trene jaktfot i litt høyere tempo slik at vi har det inne hvis det trengs.
• Et solid back-signal er viktigere i praksis enn høyre/venstre.

Søndag

Gruppe 1 – Enya, Jan Ove, Bean og ? (Marie sin)

Vi startet dagen nede ved vannet.

1. og 2.* Dirigeringer. Vi ble delt inn i to grupper. Jeg og Marie gikk jaktfot bort til området, og hundene fikk se et skudd og en dummy. Tomi  la deretter neste dummy mens vi gikk til neste dirigeringsområde. Hundene fikk igjen se den første bli lagt, og så beveget vi oss opp til gjerdet. Hundene fikk en markering langs linja mot det første dirigeringspunktet, og etterpå måtte de gå gjennom dette fertområdet til dirigeringa. Deretter gikk vi til nederste del av området og sendte på dirigering nr 2. Også her fikk hundene en markering som skulle hentes først.
   • Jeg fikk Enya greit ut i områdene på dirigeringene, men på dirigering nr 2 tok hun seg et bad under søket og måtte tørkes etterpå. Jeg bør kanskje trene på at hun skal avsøke området på land ordentlig før hun sjekker vannkanten. Det er ikke praktisk å ha en hund som stadig blir våt under en lang dag med arbeid.
2. *
3. Drive. Alle fire hundene fikk se Maria skyte og kaste en minidrive i det flate området ved vannkanten. Deretter beveget vi oss langs gjerdet til stedet vi skulle trene hopping.
   • Enya var rimelig gira etter så mye skudd og kast der ute. Jeg måtte sette henne tilbake på plass etter at hun snek seg fremover 5 cm av gangen per skudd. Tomi påpekte at det på ingen måte er ok, og det er jeg enig i. Til vanlig har jeg «straffet» Enya med at hun ikke får jobbe med mindre hun holder seg i posisjon, men i en slik situasjon får jo ingen av hundene hente uansett fordi vi forflytter oss etter å ha sett driven og gjør en annen oppgave før de sendes til området. Nulltoleranse er nok bedre enn å la Enya finne ut av det selv. Jeg senere undersøkt litt, og det er kombinasjonen av skudd og kast og den forventningen det skaper som er vanskelig for Enya, ikke selve skuddene. Når det kommer skudd uten kast holder hun seg fint i posisjon, men når kastet kommer i kombinasjon med skudd blir hun veldig gira.
4. Dirigering over gjerde. Hundene fikk først gå over gjerdet med hjelp fra fører hvis de trengte det, og fikk prøve å hente en markering i motsatt retning over gjerdet til det vi senere skulle sende mot driven. Vi beveget oss over gjerdet og opp på en liten høyde 10-15 m fra gjerdet. En hund av gangen fikk en markering i litt høyt gress 3-4 m fra gjerdet, og deretter skulle de dirigeres gjennom dette området og ut i området der driven hadde gått 10-15 min tidligere.
   • Enya hopper helt uten tvil både frivillig og på kommando «hopp», men når hun får en dummy i munnen og skal dirigeres eller gå på en markering blir hun slurvete med både høyde, å dra opp beina og hvor hun tar sats. Litt av problemet er at hun ikke virker som hun bryr seg om hun tar borti gjerdet eller får litt vondt. Jeg må utarbeide en strategi for å få henne til å få litt fokus på gjerdet og ta det alvorlig selv når hun har dummy i munnen eller har veldig fokus på å ha høy fart ut på dirigering/markering. Kanskje høyere gjerde, ikke trene med gjerder som hun kan mellomlande på, ha kort avstand mellom meg og gjerdet eller hjelpe henne med kommando «hopp» i riktig tidspunkt?
   • Enya husket ikke området der driven hadde gått etter forflytninga/fra denne vinkelen (90 grader vinkel og lang avstand fra stedet de sto da driven ble gjennomført). Dette er noe jeg må legge inn i trening slik at Enya lærer seg å huske/konsentrere seg om områder selv når det skjer mye i mellomtida og hun må gjenkjenne dem fra en annen vinkel/avstand. Hun innså ikke at hun skulle gjennom markeringsområdet og videre. Da hun innså at markeringsområdet var tomt gikk hun bakover mot driveområdet, men det ble mer et veldig stort fritt søk med mye løping. Igjen var min handling ikke optimal. Enten skulle jeg ha stoppet henne, gikk et backsignal og krevd at hun skulle holdt nærsøksområdet når hun fikk beskjed om det. Hvis jeg ikke hadde vært på kurs hadde jeg nok stoppet henne og gått nærmere før jeg ha signal eller stoppet henne og gitt en ny påvirkning ute i området. Igjen er nærsøkssignal essensielt, og Enya må lære seg at det er nyttig informasjon! For Enya var dette en vanskelig oppgave, så i min egen trening må jeg fjerne en eller flere av forstyrrelsene/vanskelighetsgradene slik at hun har en sjanse til å lykkes med oppgaven:
     • Vinkel fra opprinnelig posisjon – området ser annerledes ut
     • Transportvei/tid fra påvirkning i området ble gitt
     • Avstand fra fører til oppgave
     • Forstyrrelser på veien ut – over tidligere områder, over gjerde
   • Enya må lære å holde seg på én side av gjerdet – ikke hoppe fra side til side for å lete inntil gjerdet. Dessuten ikke skape forventning til at det skal ligge noe 0-10 m bak gjerdet. Altså legge dummyer/oppgaver i god avstand fra gjerdet slik at hunden ikke forventer å finne noe i tett forbindelse med gjerdet/vannkant/terrengskifte/annen hindring. Trene på å huske/fortsette på linja selv etter et hopp/vann/hindring.
5. Walk-up med markeringer og liksom-eyewipe. Tomi gikk oppe i skråninga til venstre for linja og kastet markeringer fremover. Alle fire hundene gikk på linje og stoppet opp når Tomi laget lyd. Første hund fikk hente markeringa, og hund nr 2 fikk hente en dummy på nøyaktig samme sted og dermed eyewipet den første hunden.
   • Enya ble veldig opphengt i kaster på walkupen. Jeg fikk henne til å holde seg ved foten ved å konsekvent gripe inn hvis hun vendte seg bort eller avstanden sideveis fra foten ble for stor. Dette er en forstyrrelse jeg må trene på.
   • Enya var presis på markeringa hun fikk hente. Hun holdt seg i posisjon ved foten selv om det ble kastet og andre hunder gikk, men det rykket godt i henne enkelte ganger.
   • Jeg fikk tips om at det er tillatt (og lurt) å ta et steg frem fra linja når man skal dirigere fra linja. Enya løp en god linja opp i skråninga selv om terrenget var vanskelig, og hun hørte på nærsøkssignalet. 
6. Markeringer bak linja. De siste meterne av walkupen fikk hver hund hente en markering bak linja.
   • Jeg og Enya må øve på å vende opp raskt og være i posisjon slik at både fører og hund får med seg markeringa. Tomi foreslo at å vende opp mot hunden er mer effektivt enn å prøve å få hunden rundt mot venstre.
   • Enya var veldig presis på den markeringa hun fikk hente 🙂 Tomi nevnte at han trener mye korte markeringer med sine hunder slik at de lærer å følge med og være presise i arbeidet. Hvis man trener mange veldig lange markeringer er det mye større sjanse for at hunden ikke får den med seg ordentlig og at de må ut i et større søk ute i nedfallsområdet.
7. Lang dirigering. Før walkup-en la vi ut en dummy/ball til hver av hundene i området ved vannkanten. Etter walkup og markeringer bak linja sendte vi hver hund tilbake gjennom hele området. Enya fikk se en annen hund løpe linja først ettersom hun var den minst erfarne hunden. De andre hundene ble vendt i motsatt retning/gjemt bak busker slik at de ikke fikk synspåvirkning av hvor hundene før dem løp.
   • Enya kom tilbake med en dummy, ikke ballen jeg kastet ut. Dette tar jeg som et godt tegn på at hun plukker det første og beste uten å bytte. I egen trening kan det sikkert være bra å ha en person ute i området iblant slik at jeg får en kontroll på hva Enya gjør i området.
   • Jeg avbrøt Enya da hun brøt linja og senket tempoet i området, men Tomi mente at så lenge hunden beveger seg fremover i omtrentlig riktig retning skal de få sjansen til å selv ta seg ut av området. Etter at jeg sendte henne igjen gikk Enya uten tvil over markeringsområdet og tilbake til dirigeringsdummyene.
   • Jeg syntes ikke linja var særlig rett, men det var et vanskelig terreng og da må vi respektere at hundene vil gjøre andre valg enn rette linjer i praksis. Hvis jeg vil lære Enya en spikrak linje/korridor i et slikt terreng må jeg nok bygge opp linja veldig gradvis og faktisk lære henne hvordan jeg vil ha det.
   • Når forholdene er dårlige eller avstand mellom hund og fører er stor – blås nærsøkssignal slik at hunden faktisk hører det.

Den siste timen forflyttet vi oss til jordet bak garasjen.

1. Mini-drive inne i et kratt og markeringer ut til sidene. Første hund hentet venstre markering, andre hund høyre dirigering og tredje hund hentet en dummy i krattet i midten. Fjerde hund hadde pause. Dette ble gjentatt 4 ganger slik at hver hund fikk hentet hver dummy og hatt en runde pause.
   • Enya tålte mye mer enn jeg hadde trodd. Selv om det var en rimelig stressende situasjon var det ingen lyd på henne. Jeg skal være litt forsiktig slik at hun ikke tipper over grensa når det gjelder stress, men denne typen situasjon tror jeg bare er nyttig for oss i treninga. Får virkelig testet ut «stadgan», konsentrasjonsevnen og samarbeidsevnen.
   • Tomi la inn noen oppehold mellom påvirkning og skudd inne i krattet, markeringer, neste skudd inne i krattet og siste markering. Hundene bygger konsentrasjonsevne og blir vant til å vente. De første rundene ble det mye dirigering av hundene. Tomi flyttet linja 5-10 m nærmere oppgavene slik at det ble litt enklere for hundene.
   • Enyas eneste knallingsforsøk i løpet av hele helga kom under denne øvelsen. Det skyldtes at Enya var veldig stresset inni seg og satt helspent og bare ventet på en utløsende faktor. Da en annen fører sa «ut» til sin hund tok Enya det som god nok tillatelse. Hun ble mye roligere og mer «du og jag, morsan» igjen etter at jeg hadde avbrutt knallinga og ga tydelig beskjed om at det ikke var ok. Før det virket det som at hun mente at hun ville jobbe og gjerne kunne klare seg uten meg, men etterpå var vi sammen om det.
   • Enya hadde glemt nøyaktig posisjon på begge gangene hun fikk hente markeringer. Stressnivået eller kompleksiteten i oppgaven hadde tydeligvis påvirket henne, men hun hørte på signalene mine og vi fikk hentet inn begge dummyer rimelig effektivt. Spesielt på den høyre dummyen var jeg veldig fornøyd med stoppsignal og høyredirigering som Enya hørte på selv om hun helst ville løpe lenge bak og til venstre. På første forsøk ignorerte hun signalet og startet bakover. Jeg stoppet henne, kalte henne litt inn mot meg, stoppet henne og sendte til høyre på nytt. Da gikk hun rett på dummyen 😀 På dirigeringa mot midten bøyde Enya av og ville hente den venstre dummyen, men jeg avbrøt og sendte på nytt. Da løste hun det fint.
2. Dirigering. Vi snudde linja, og Tomi gjemte 8 dummyer i et område med høyt gress. Så gikk vi en god runde fot ut av området, langs veien og ned til høyre siden av enga. Hunder og førere ventet bak det tette krattet og en og en hund fikk komme frem og gjøre oppgaven.
   • Enya løste oppgaven bra. Det høye gresset der dummyene lå er et «typisk» nærsøksområdet der det er lett for hundene å holde området og søke i lav fart.
   • Sørg for at siste forflytning før du sender er i retning av oppgaven. At vi står vendt en retning betyr at det skal skje noe i den retninga. Sideforflytninger for å «gi hunden en bedre vinkel» øker sjansen for at hunden f.eks. går i krattet til høyre der den har vært tidligere.
3. Markering over veien. Kort avstand, over gjerdet og over veien.
   • For å teste om hundene var villige til å krysse en vei og ikke hold seg på en side av gjerdet eller langs veikanten. Enya løste det bra.
4. Dirigering over gjerdet. Dagens siste oppgave var dirigering over gjerdet, gjennom venstremarkeringene fra driven og inn i nærsøksområdet. Også dette var en lett oppgave for gjerdefanatikeren Enya ;-).

Vurdering av meg og Enya på kurset:

• Ingen lyd selv i mye mer pressede situasjoner enn vanlig. Kanskje et lite pip da Mia og Nisse holdt på som verst? Tok henne ut av linja – ingen tegn etter det.
• Vellykket fotgående. Måtte akseptere noe dårligere i situasjoner der hun ble stresset. Hun dro spesielt mye ut til siden når det var forstyrrelser der. Å gå på linje med en skytter/kaster har også en veldig stor dragning – må jobbe veldig med fotgåendet. Nulltoleranse på snusing under fotgående eller sittende på jobb i utgangsstilling, og konsekvent på å alltid gripe inn når hun forsøker å trekke seg foran foten. Øve på vendinger på stedet uten at Enya drar seg fremover forbi foten.
• Enya holdt seg ved foten selv ved store forstyrrelser, unntatt et eneste knallingsforsøk. Noe gradvis sniking ved skudd + kast, men det ble bedre etter at jeg startet med nulltoleranse. Jeg må trene på forstyrrende kommandoer og håndtegn slik at å bli ved foten kvalitetssikres selv ved høyt stressnivå.
• Ingen utrivelige episoder med hunder/mennesker, unntatt en bråkehilsing på en mann med merkelig oppførsel før vi reiste på fredag, litt boffete med Björn og Pixie på søndagsmorgenen og et «mordforsøk» på Jan Ove etter at jeg var uforsiktig nok til å gå rundt med matskål. Tenke gjennom hva som er forskjellen på situasjoner der det ikke er noe problem og der hun påvirkes.
• Varierende kvalitet på markeringer. Noen knallgode og noen der hun ikke husket. Jeg må bli flinkere til å markere selv og ha det praktiske i orden slik at Enya har de beste muligheter til å få med seg markeringa. Enya trenger mer erfaring.
• Generelt dyktig på dirigeringer (mer enn jeg hadde trodd), men har en lang vei å gå på nærsøk (hunting).
• Enya holder og avleverer dummyer fint, men tennisballer betrakter hun som leker – tull. Må trene på avlevere og komme inn i posisjon med en dommer/instruktør i nærheten – hun blir forstyrret av det. I tillegg blir avleveringene dårligere jo heitere situasjonen er. Bra å holde henne i sitt foran. Kose og stryke på hodet og sørge for ordentlig grep før avlevering. Såvidt jeg har tid til det bør jeg ta meg tid til å kreve ordentlig grep, avlevering og sitt i front, men på prøve skal jeg bare ta dummyen så raskt som mulig uten å krangle om det.
• Det føltes veldig godt de gangene Enya gjorde supre markeringer eller handling fungerte i praksis. Spesielt høyresignalet under dirigeringa på slutten av søndagen var jeg veldig fornøyd med. Det viser at Enya begynner å stole på at jeg har viktig informasjon å komme med.
• Nærsøk. I fart eller stopp avhenger av hunden. Enya senker enten ikke farta, eller forlater området for tidlig. Å forlate området er faktisk ikke lov – korriger og ta med hunden inn i området igjen. Let sammen.
• Trenger få godbiter under trening, men bruker dem for å belønne passivitet.

Vurdering av kurset:

Tomi var en dyktig instruktør. Han hadde mange øvelser å ta av, utnyttet terrenget godt, økte eller senkte vanskelighetgraden på øvelsene til hver enkelt ekvipasjes nivå og tok seg god tid til å forklare innlæring og problemløsning og til å svare på spørsmål. Han hadde fokus på at hunder og førere skulle lykkes, men samtidig strekke seg litt til litt vanskeligere oppgaver enn de trodde at de kunne klare. Han har en bred erfaringsbasis både fra praktisk jakt, trening og konkurranse med egne hunder og som innleid instruktør på kurs rundt om i Norden og som instruktør i sin egen kursvirksomhet i Finland.

Tomis stil falt veldig godt i smak hos meg. Han klarte å presse hunder og førere og lage et spennende og utfordrende opplegg uten at det på noe tidspunkt ble for mye for noen av hundene. Han trener hundene ut ifra hva en god jakthund bør kunne, og eksperimenterer kontinuerlig i treninga med sine egne hunder for å bli en bedre trener og lage en mer effektiv jakthund. Han er konsekvent og rettferdig uten å være hard mot hundene, og jeg forsto det som at han helst ikke vil ha noen hardhendt avstrafning av hundene på kursene sine. Hundene skal få tydelige og umiddelbare tilbakemeldinger både på riktig og gal atferd – man roser og oppmuntrer når de gjør det riktig og gir beskjed og griper inn når det blir feil.

Plan for videre trening:

• Jeg fikk bekreftelse fra både oppdretter og Tomi på at jeg har trent for det meste rett så langt, og at det bare er å øke vanskelighetsgrad betydelig fremover. Jeg må stole på meg selv og på Enya.
• Jeg trenger erfaring i handling/problemløsning i praksis under trening. Enten får jeg planlegge godt på forhånd og ha klar planer for ulike alternativer, eller jeg får stoppe henne hvis jeg trenger tid til å tenke.
• Jeg må også ha fokus på praktiske forhold som å telle antall dummyer, markere, vite hvem sin tur det er til å hente, huske markeringer, snu på linja, … Trene på forstyrrende kommandoer og håndtegn slik at å bli ved foten kvalitetssikres selv ved høyt stressnivå.
• En god oppvarming før trening/konkurranse gjør at jeg kan få det beste ut av Enya. Varm opp med konsekvent forgående, innkalling, sitt i front tålmodig og kom inn i utgangsstilling. Bruk god tid til å ha hunden kjede seg både før og under trening. Gjerne tren kjede-seg-trening stående, ikke på stolsekk. Før prøve bør jeg kanskje la Enya jobbe litt for å varme opp – må tenke nærmere gjennom det.
• Nærsøk.
• Kjøre på mange flere forstyrrelser på dirigeringer og trene mye back-signal i virkelige situasjoner/i terreng.
• Bruke mye mer skudd i treninga. Gjerne på minnesmarkeringer, nærsøksområder og dirigeringsdummyer. La Enya oppleve enkelte drives og walkup-er, men med fokus på ordentlig fotgående og riktig modus.
• Forstyrrelser/vanskelighetsgrader:
  • Gå over tidligere fert
  • Gå forbi et tidligere område
  • Gå forbi et område der hunden vet at det ligger noe
  • Gå forbi det nyeste området
  • Gå forbi/snu vekk fra et område der det er skutt
  • Forstyrrelsesmarkering til siden for linja
  • Markering eller skudd når hunden er på vei inn
  • Annen hund sendes når hunden er på vei inn
  • Markering kastes mens hunden er på et nærsøk/på vei ut på dirigering
  • Huske mange områder over lengre tid og sendes til et område fra en annen vinkel/avstand enn opprinnelig
  • Drive i busker, mye skudd/lyd. Hente markering til siden (konsentrasjon! og lydighet).
  • Dirigere forbi et typisk område vi vanligvis sender dem inn i.
  • Ta hensyn til vær og avstand: blåse kraftigere signaler. Hvilke tegn/markeringer er synlige for hunden?