Ettermiddagstrening med Ellen og Kiska

Vi møttes i Vestlia for å trene med det fine oransje plastgjerdet langs skitrekket. Enya hadde problemer med å time frasparket og fikk mange dårlige hopp der hun traff gjerdet, men hun lot seg ikke påvirke av det. Jeg tror det er fordi at vi i helga trente på et solid gjerde som tålte mellomlandinger. Jeg må altså trene på lave, myke gjerder i en periode slik at hun blir vant til å hoppe med god klaring igjen og slutter å slurve.

1.

Dirigering i rett linje over gjerdet og oppover en skråning. Først en utsending dit, så stoppsignal og nærsøk etter tennisball og så utsendinger rett ut igjen. Dirigeringsområdet var blindt for Enya, men Kiska gikk først mens Enya fikk se på. Enya traff ikke rett på i første utsending, og jeg fikk problemer med å dirigere henne frem til dummyen. Her er det min manglende erfaring med problemløsning og kjappe vurderinger under trening som må trenes opp. På det blinde nærsøket startet hun bra, men ønsket å forlate området til fordel for der hun nettopp hadde gjort funn etter kort tid istedenfor å holde på området. Ellen grep inn og gikk inn og ga påvirkning i nærsøksområdet. God respons på stoppsignal, og fin nærsøksatferd. Hun var innom en av ballene uten å finne den før hun fant ball nr 2, så hun er ikke nøye nok i søket enda. Da hun skulle forbi nærsøksområdet i neste omgang hjalp jeg henne med «ut»-kommandoer.

2.

Vi la ut flere dummyer på linje oppover skråninga i det kjente området, og la ut et nytt punkt parallelt med gjerdet. Vi vekslet mellom å sende rett ut og å blåse stopp og sende høyre over gjerdet. God respons på stoppsignal, men treg nedsitt. Hun tjuvstartet på høyredirigeringa en av gangene, men den neste avventet jeg bevisst og roset henne for at hun ble sittende. Vi diskuterte også ulike former for back-signaler. Jeg sendte henne back istedenfor høyre en gang for å bryte forventningen til høyre. Jeg avsluttet med å sende skrått over gjerdet til det opprinnelige området. Enya hadde stor vanskelighet med å få til en linje oppover skråninga, men kom seg fram dit til slutt. Hun fikk hente den siste dummyen på en ny skrå linje for å avslutte med en riktig repetisjon, og det gikk veldig bra. Pene avleveringer, gode opptak og bare tegn til å søke videre én gang. Mange dummyer for henne å velge mellom, men hun var god på «velg første og beste og spurt rett inn» selv om hun måtte tråkke over flere dummyer på veien inn.

Ellen har lovet å hjelpe til med småøkter i nærområdet etter påske for å gjøre meg og Enya klar til start i BK i mai.

Vi tok oss god tid til å diskutere underveis, og Ellen delte erfaring og svarte på spørsmål. Visdom fra i dag:

• Tenke gjennom signalene
• Det er lov å være tent, men får ikke jobbe så lenge lydigheten ikke er der.
• Lyd = mister sjansen til å jobbe
• Dirigeringssignaler – back, nærsøkssignal og høyre/venstre. Angled back
• Nærsøk. Strategi for å få riktig fart og intensitet. Intens hund => alltid stoppsignal
• Opparbeide tillit til at stoppsignal betyr «ta kontakt, jeg har viktig informasjon til deg». Finne sammen.
• Dårlig jaktfot når hun blir opphisset. Må trene bedre på forstyrrelser, og få henne til å skjønne at riktig, kontrollert atferd er nøkkelen til å få jobbe.
• Prøve å bare gjennomføre BK en gang. Trene som vanlig på linje med andre hunder eller i par i tiden frem til prøven.
• Arbeide inn rutiner/kroppspråk som signaliserer «slapp av, det er ikke din tur». Signal for at det er hennes tur til å jobbe.
• Belønne at hun river seg vekk/ut av forventningståka og tar kontakt => får godbit, godord eller alternativ oppgave bakover.
• Kvalitetssikre atferder før prøven for å unngå misforståelser.
• Tenke over belønningsord, nei-ord, dette-ble-feil-avbryt-ord ute i arbeid. Være konsekvent.
• Trene dirigeringer på en stor fotballbane og sørge for at det sitter før vi tar det med ut i vannarbeid. Ballkaster med to frem og en til hver side – finner noe uansett hvor man går, så kan like gjerne høre etter. Jaktlaber – gi dem mer å fokusere på, så blir de lydigere og roligere.

Vanntrening og jaktcup

Vanntrening i Rotvollfjæra

Jeg hadde bestemt meg for å trene på vannarbeid før jaktcupen i kveld. Da jeg kjørte hjemmefra var jeg stresset og småsur, men etter kjøreturen til Rotvoll var pågangsmotet og tålmodigheten tilbake, så jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk. Jeg tok med meg råd både fra Irene, Ulla, Johanna og Elisabeth i tillegg til «klickertänk» fra onlinekurset, og resultatet ble følgende:

Rammer rundt treninga

Vi tok en liten treningsøkt tidligere på dagen der jeg kastet fremover og sendte henne på godbitskål bak dersom hun var for forventningsfull til markeringa. De gangene hun helst ville ha godbitskåla sendte jeg på markeringa.  Viktig informasjon for å bedømme temperaturen under topplokket på Enya:

• Posisjon i jaktfot
• Posisjon og stødighet i utgangsstilling
• Pesing
• Tramping med forbeina
• Blikket hennes
• Om hun sitter rett eller lener seg ved dirigering
• Om hun tar godbiter forsiktig eller glefser
• Om hun klarer å sette seg ned etter avlevering eller bare spretter rundt
• Rolig grep eller stressgrep ved avlevering
• Lyd

Enya hadde fått luftet seg før vi kjørte hjemmefra, og jeg tok henne rett inn i jaktfot etter at hun hoppet ut av bila. Vi jobbet med jaktfoten hele veien nedover til stranda. Jeg hadde en ganske høy belønningsfrekvens, og varierte både belønningsposisjon og -verdi. Vi tok oss god tid når vi kom ned på stranda. Enya fikk være med og legge ut to dirigeringspunkter: et i skogkanten i rett linje fra stranda og et til venstre for strandlinja forbi noen svaberg og opp en liten skråning. Deretter gikk vi ned til stranda. Jeg belønnet med høy frekvens for at hun klarte å holde seg i posisjon når vi nærmet oss vannkanten, og da vi stoppet.

Jeg må huske å slutte av før Enya blir kald eller oversliten, men dette er trening som må vare i minst 20-40 minutter for å få en grei økt. Som avslutning tok jeg et siste kast, roste Enya for at hun satt mens jeg tauet inn dummyen, snudde opp og lot henne få kongen. Den fikk hun leke med hele veien opp til bila, men hun fikk ikke gå ned til vannkanten.

Kriterier for å få jobbe

1. Enya får gå direkte hvis hun blir sittende under kastet
   • uten å flytte på rumpa
   • uten overdreven skjelving
   • uten lyd
   • uten tramping med forbeina
2. Enya får gå hvis hun har oppført seg greit nok under kast og etter vending bakover og tilbake finner en god, stødig utgangsstilling.
3. Enya blir sendt på den av dirigeringene bakover hun har minst forventning til dersom hun ikke sitter under kastet, men ikke gir lyd eller går ut av hånd.
4. Hvis Enya gir antydning til lyd eller annen uakseptabel oppførsel avbryter vi treninga, fjerner oss minst 20-30 m fra området og venter litt. Hun får en ny sjanse til arbeid hvis hun klarer å gå god jaktfot tilbake til området.
5. Hvis Enya gir «startlyd» når hun sendes mister hun sjansen. Avbryt arbeidet, vend om og send på noe annet.

Enya (3 mnd) i Rotvollfjæra juli 2013

Plan for videre trening

• Høy belønningsfrekvens helt til jeg ser en ganske stor fremgang. Bruke omvendtlokking og innarbeidede rosignaler aktivt.
• Klare rammer rundt oppvarming, avslutning og krav til grunnmomenter som jaktfot, avlevering, …
• Hovedmål med treninga: Redusere forventninger til vannarbeid tilstrekkelig til å klare en BK-prøve. Dette medfører å senke stressnivået og få Enya til å gi meg tilbake kontroll over vannarbeid og skudd + markeringer.
• Metode for å oppnå mål:
  • Bryte forventninger. Ha flere punkter, minst 2 alternativer (nærsøk/dirigering). Hvis hun har store forventninger slik at hun ikke kan få hente vanndummyen – hjelper henne til å ta seg sammen vha godbiter, snur opp og sender henne på den dirigeringa hun har minst forventninger til.
  • Calmness leads to reward. Tenk samme prosess som jeg og Janne har gjort med Inca, bare i en annen situasjon. Slite seg vekk fra det fristende og ta kontakt = belønning. Selvkontroll = du får jobbe.
  • Fokus på alle de grunnleggende elementene: avlevering, sitt og bli i front, komme inn på siden, sitte godt ned.
  • Ved antydning til lyd: avbryt økta uten sinne, gå et stykke unna og la henne vente litt. Gå tilbake og gi henne en ny sjanse med litt større provokasjon. Lyd = mister sjansen til å jobbe.
  • Balanse mellom vanndirigering og vannmarkering.
  • Øke kravene gradvis
    • luke vekk de dårligste
    • godta men ikke belønne med vanndummy på de gjennomsnittlige
    • la henne hente på vann når hun oppfører seg bedre enn gjennomsnittet
  • Bør prøve å ha en fordeling f.eks. 20% få hente og 80% at jeg selv henter dummyen (senere at en annen hund får hente).
• Dette bør jeg gjøre både på vanlige markeringer og feltsøk for å lære Enya at det er slik livet er. F.eks. dummylaucher er veldig triggende. Da bør jeg på vei bort kreve god jaktfot, sjekke at hun tar godbiter (og insistere på at hun tar dem på en ok måte) og la Enya bli med å legge et eller flere dirigeringspunkter som jeg kan bruke som alternativer dersom hun blir for heit.
• For avlevering uten risting: Trene på «hold» hverdagen og underveis i treningsøkta, trene innkalling fra vannkant, hjelpe til aktivt med innkallingssignal eller hold-kommando.

Utstyr for dummyfisking

Ettersom jeg ikke har noen bilder fra treninga (valgte å fokusere bare på Enya og treninga i dag) pynter jeg opp med noen bilder fra «arkivet».

Tone og Reitan på jaktprøven i fjor

Dagens treningsøkt

• Veldig kjappe opptak, måtte jobbe litt med grepet. Jeg er veldig fornøyd med at hun kom rett inn i god fart og ikke gjorde antydning til å riste seg før dummyen var avlevert.
• Fikk hente på 3 kast og 1 dirigering. Gode grep, bra avleveringer 4-5 m på land, hjalp til med stemmen. Ristet seg etterpå 2 ganger for hver dummy. Kreve sitt men gi dispensasjon for riste – sette seg igjen.
• Belønnet at hun satte seg ordentlig ned igjen etter kast, og snudde og sendte på dirigering bak. Hvis hun ble sittende eller selv tok seg i å reise seg, fikk hun gå.
• Den ene gangen det kom et pip avbrøt jeg vennlig, bråsnudde og gikk 20-30 m innover til øverst i fjæra. Enya fikk sitte og vente mens jeg gikk tilbake og tauet inn dummyen. Så kalte jeg henne inn og hun fikk et nytt forsøk. Da tok hun seg kraftig sammen.
• Dummyfisking fungerte strålende som treningsmetode. Jeg vekslet mellom det og å kaste stein i vannet/vannkanten. Et mål må være å venne Enya til mange ulike forstyrrelser som kan forekomme i settinga «strand»/»vannkant» slik at hun ikke får økt vanskelighetsgrad pga disse.

Flinke Capri og Nina fikk sin 1. BK på søndagen

Jaktcup

Vi ble bare med på den siste halvtimen av jaktcuptreninga i dag. Jeg tørket Enya grundig og tok på henne dekken. Hun var tydelig ganske sliten, så jeg belønnet godt under jaktfotøvelsene. Varierer mellom å belønne foran med venstre hånd og å føre en godbit bak ryggen og belønne langt bak. I tillegg var det litt sitt og bli, litt hilsing på dommer. Enya var fullstendig stoisk når det ble mistet/kastet forstyrrelsesdummyer rett foran, og hun var rolig nok til å legge seg ned på skinka da det ble lenge å vente. Ulla fikk lurt Enya ut av sitten med en ut-kommando mot nylig kastede dummyer mens jeg sto et stykke unna, men vi gikk bare tilbake inn på plass igjen uten å gjøre noe nummer av det.

Helt på slutten fikk Enya løpe løs sammen med Harley, Inca og Loui. De er alle greie, trygge hunder med tydelig språk, så det har hun veldig godt av. Det kom også innom en fremmed hund som var på tur forbi med eieren sin – det gikk veldig greit. Enya holdt seg for det meste i skinnet, men hun knurret/flekket tenner/kjeftet flere ganger også. Heldigvis går det greit med så flinke hunder, så da satser jeg på at det blir mer læring enn at hun tar skade av at det blir provosert frem. Hun må lære seg å kunne omgås andre etterhvert. Bare en «hold deg unna min godbit»-atferd i dag, og hun fullførte det ikke fullt ut heller. Det er fremgang. De delte en vannskål uten store problemer. Enya var veldig dyktig på forbipasserende hunder og mennesker i hele dag – hun kikker på dem og tar kontakt med meg. Slipper dem deretter og konsentrerer seg om jobbinga igjen.

Fellestrening Melhus

12 hunder på fellestrening her i Trondheim er ikke akkurat hverdagskost, men i dag var altså oppmøtet supert. Vi startet med en felles oppvarmingsøkt med jaktlydighet – jaktfot, sitt og bli og innkalling. Det ble også mye gåing mellom de ulike dirigeringspunktene, og det har Enya veldig godt av for å få roen i kroppen igjen.

De 5 i «rekruttklassen» fikk et dirigeringspunkt og markeringer forbi en hindring som de senere sendte på igjen som en dirigering.

De 7 viderekommende hundene fikk bli med rundt og legge ut 3 dirigeringspunkter. I tillegg var det på forhånd lagt ut et blindt nærsøkspunkt. Vi gikk på linje mens det ble skutt og kastet innover fra kanten en krattete skråning, og hver enkelt sendte tilbake på de to dirigeringspunktene når det passet. Enya var superheit frem til første markering hun fikk hente, men jeg synes hun «gikk seg litt ned» til den neste. Det er noe å ta med seg i tankene til senere treninger.

Enya gikk helt opp på kanten på den første markeringa, men forsto ikke at hun måtte slippe kanten og bevege seg inn på jordet for å finne noe. Hun søkte inne i krattet, men kom til slutt ned igjen og ville finne noe langs nedkanten av skråninga istedenfor. Jeg fikk dirigert henne opp en gang, men hun forsto fortsatt ikke at hun måtte inn. Einar grep inn før jeg kunne begynne å rote enda mer, og foreslo at Enya skulle få en ny markering fra rett inntil skråningsfoten. Det gikk strålende, og etterpå fikk hun en andre markering fra det opprinnelige punktet. Det gikk også bra. Da det ble hennes tur igjen var hun litt mer samlet enn første gang, og hun hadde tydeligvis lært av opplevelsen på første markering. Hun gikk rett opp (gjennom ganske ugjennomkommelig kratt 😉 ) og inn på jordet. Endre sa at hun sprang rett over dummyen og måtte ut i et lite søk; ellers hadde hun gått rett på den gangen. Jeg bør også huske på å fokusere på en bra jaktfot og utgangsstilling, og å ha minst 2 andre punkter/oppgaver jeg kan sende på for å bryte forventninger.

De fem dirigeringene fra linja ble greie unntatt en der hun fulgte spor i stubbmarka og så vinklet, og den første på det blinde punktet der hun endte opp 15-20m til venstre for punktet. Men: alle unntatt én linje var rette, og Enya hadde god fart både ut og inn. Gode avleveringer på alle de 11 dummyene hun fikk hente i dag. Stor tillit til at jeg visste hva jeg drev med når jeg sendte henne på dirigeringer. Det hjelper visst at de har sett noe bli lagt ut, selv om det går en halvtime eller mer til de faktisk får hente noe i det punktet. Irene: De skal ikke gå blindt, men de kan godt få 10 punkter å huske på. Det andre jeg gleder meg over er at hun var helt spontan på funn = opptak = bråsnu og komme rett inn. Selv når det var et veldig tett nærsøk og en hel dunge med dummyer! Hun tok den første og beste, akkurat som vi har trent på 🙂 På dirigering nr 2 til nærsøkspunktet havnet Enya ca 2-3 meter til høyre for området. Jeg ble veldig glad da hun stoppet på fløyta og hørte på håndsignalet mitt om å søke til venstre for seg etter to forsøk. Supert – hun begynner å stole på meg!

Nest siste oppgave var en ca 150-200m dirigering over åpent jorde inn i et skogholdt der de aller første dummyene ble kastet ut i starten av treninga. Enya var veldig selvsikker, hadde god fart og fulgte en grei linje hele veien frem. Jeg vet jo ikke om hun byttet/søkte videre/gjorde noe annet tull der borte, men jeg velger å stole på henne når hun har vært så grei på alle slike oppgaver den siste måneden. Moro at det gikk så bra!

Dagens siste oppgave var en dirigering skrått gjennom en metertykk linje med busker og kratt til et av punktene vi la ut på starten av treninga. Etter råd fra Irene og Einar tok jeg med Enya på andre side av krattet første gang jeg sendte, og så sendte jeg fra 10-15m på bortsida av krattet på dummy nr 2. Det ble fine linjer, godt driv, fint nærsøk og godt opptak på begge dirigeringene. Jippi!

Alt i alt gikk altså dagen veldig bra. Det er godt de dagene man får uttelling for målrettet trening. Stoppsignal, jaktfot, dirigering og nærsøk fungerte over all forventning, og mye bedre enn det gjorde for en måned siden. Opptak, fart og avleveringer var det heller ikke noe å si på. Ja, vi må trene mye mer på ro for markeringer og skudd, og både jaktfot og utgangsstilling ble så-som-så når trykket begynte å stige i hodet på Enya ettersom flere og flere hunder fikk hente markeringer med skudd (og hun hadde stålkontroll på hva skytter May Kristin holdt på med :-S ) Men: Ingen tegn til at hun skulle knalle selv om det rykket i henne. Hun er dessuten blitt veldig flink til å holde fokus på markeringspunktet over lengre tid, og til å få med seg kastene. Det er også visstnok positivt at hun «går seg ned» heller enn å «gå seg opp» når hun har fått begynne å jobbe, selv om jeg helst ville hatt henne noen grader kaldere i hodet også når vi begynner å jobbe.

Jeg må fortsette å ha fokus på at calmness leads to reward, altså at en fin modus, en god posisjon i jaktfot og en stødig og korrekt utgangsstilling er det som må til for å få jobbe. En slik hund må få jobbe, men har hun for høye forventninger bør hun få en annen oppgave enn den hun har forventninger til.

Ullas råd om vannarbeidet til Enya: Kaste stein i vann og sende bakover hver eneste gang hun ikke er i riktig modus. Hun får jobbe når hun klarer å samle seg, ikke før. Starte med grunt vann der de ikke får vann over ryggen for å unngå risting.

Trening uke 12

Tirsdag

Frivillig sitt og jaktfot onlinekurs

Dirigering

Onsdag:

Jakttrening dirigering

Tok en tur på jordene på Dragvoll og bygde opp to punkter med flere dummyer. Enya måtte gå mye jaktfot mellom punktene, og hun måtte sitte i riktig posisjon før hun fikk løpe. Vi fikk trent på fine rette linjer på ut-signal, stoppsignal (treg ned i sitt men kjapp stopp), 2 venstresignaler, 1 høyresignal og 1 back-signal. I tillegg nærsøk.

Det som må jobbes videre med er:

• Raskt ned i sitt på stoppsignal
• Slå ned farta og holde området på nærsøkssignal
• Kunne snu begge veier på back-signal med ulike hender

Ronja fylte 7 år på onsdag, så hun fikk leverposteikake etter middag.

Torsdag

Onlinekurs oppg 4, 5, 7

Jobbet med den nyttige jaktfotøvinga fra onlinekurset, og et par mindre nyttige men morsomme stoppsignaløvelser. Jaktfoten gikk ikke veldig bra, så der må jeg litt tilbake i tenkeboksen eller legge et bedre grunnlag for posisjon med frivillig atferd.

Fredag

Jakttrening Fuglmyra

Møtte Endre og Bailey for en jakttreningsøkt på fredag ettermiddag. Aller først varmet vi opp med litt jaktfot, og jeg kalte inn Enya fra linja slik at Bailey skulle få trene på sitt og bli. Vi la opp et nærsøk og økte avstanden gradvis, kastet så markeringer i et annet punkt og fylte på det første punktet og sendte vekselvis til punktene, og til slutt fikk Enya noen presisjonsmarkeringer med ball.

Ganske heit Enya, ganske dårlig jaktfot, og dirigeringsoppgaven med to punkter ble for vanskelig. God respons på stoppsignal, men treg ned i sitt enkelte ganger. Fine nærsøk. Bra linjer ut til det første nærsøkspunktet. Bra markering på 3 av 4 kast. Det siste og femte kastet hentet jeg.

Til slutt fikk Ronja og Enya kose seg løse hele veien hjem 🙂

Lørdag

Onlinekurs jaktfot oppg 7

En bedre økt med jaktfot mellom godbitskåler i dag. Fortsatt vanskelig for Enya å både holde posisjon langt nok bak og se fremover. I tillegg var hun veldig dårlig på å svinge rundt mot venstre – hun ligger gjerne en halvsving foran meg! Men absolutt fremgang fra forrige økt.

Egentrening jaktfot, dirigering og hopp

Etter dugnadsinnsats på Villmarksmessa på Melhus kjørte jeg og Enya rett over veien til treningsområdet på jordene under brua. Vi gikk tur langs jordene ved elva og tok en treningsøkt før vi snudde igjen.

Nytt av dagen var følgende hverdagsregler på jaktfoten:

• Alltid inn på plass når hun hopper ut av bila. Etterhvert øke det til å gå noen skritt jaktfot før hun får slippe av gårde.
• Minst halvparten av gangene inn på plass etter betalt innkalling. Jaktfot frem til jeg ser at hun finner riktig posisjon

Det ble en strålende dirigeringsøkt, og jeg syntes Enya holdt roen ganske bra. Jeg skjøt 5-6 skudd etterhvert når jeg la ut dummyene i de to punktene og hun satt rolig uten å røre labbene. Hun fikk også gå mye jaktfot. Supre linjer og avleveringer. Litt starttrøbbel på gjerdet, men det kom seg veldig raskt. Hun valgte noen underlige løsninger på nærsøket, men det viktigste var at hun fant dummyene til slutt og hoppet over gjerdet istedenfor å springe rundt.

På de lange dirigeringene rett ut (50 – 300m) løp hun uten usikkerhet målrettet og raskt til målet 7 av 9 ganger. Den ene problemet var at jeg tøyde lengden for mye på nest siste repetisjon og i tillegg la på «ut», «ut» for å hjelpe når jeg egentlig burde ha gitt bare ett kort, klart «ut» som tidligere. Den andre var da jeg prøvde å sende på back-signal fra veldig lang avstand. Hun løp 2/3 av strekninga, men så ble hun usikker. Jeg fikk henne ut i området på back-signal etter litt kluss.

Tredje punkt fra dagen var at jeg virkelig må lære henne back-signal med begge hender. Det ble to feil på at Enya ikke klarte å mentalt omstille seg fra forventning til høyresignal til at hun egentlig skulle videre ut. For å hjelpe henne la jeg på back-signal med venstrehånda på det tredje forsøket og da gikk det strålende, men det er dumt å bruke venstrehånda når hun uansett snur mot høyre hver gang.

Vi avsluttet med kombinert belønning med tennisball og «følg med hvor den lander og stol på mine signaler hvis du ikke selv ved hvor ballen er»-trening. Jeg kan gjerne bruke stoppsignal og nærsøkssignal til dette senere, men håndsignalene på dirigering bør jeg absolutt la være å vanne ut i en slik sammenheng. Hun klarer uansett ikke å følge dem.

Enya fikk tømme resten av vannflaska og vi roet ned litt på stolsekken. Helt til slutt før vi snudde og gikk tilbake til bila fikk Enya 3 dirigeringer over gjerdet for å hente de gjenværende dummyene der. Vi gikk jaktfot både frem og tilbake, og det tror jeg hun har veldig godt av.

Alt i alt – superfornøyd med den treningsøkta!

Pølsegrilling og morgentur

Siden Ronja fyller 7 år på onsdag og jeg skal være på skolen hele dagen tok vi årets pølsegrilletur i finværet på søndag istedenfor på selve dagen 😉 Enya hadde godt av å få beskjed om å bli og legge seg hele tida mens vi bygget bål og spiste.

Enya fikk se at jeg kastet ut 2 stk 250g og 5 stk nøkkelringdummyer i et område i enden av myra, og så gikk vi et stykke unna. Posisjon og ro i jaktfoten var ikke særlig imponerende 😉 Jeg sendte Enya ut i en korridor mellom to små trær. Første gang sendte jeg fra for langt unna slik at hun gikk utenom trærne, så jeg avbrøt utsendinga og sendte henne fra litt nærmere. Hun holdt linja fint gjennom trærne, men bøyde av kraftig mot venstre fordi hun hadde festet seg ved den dummyen som ble kastet først og som landet litt lenger til venstre enn de andre dummyene. Greit søk og spontant opptak, men ikke den mest direkte veien hjem.

Også på neste utsending bøyde hun mot venstre, så på den tredje gikk jeg ut og lot Enya se at jeg kastet en dummy lenger mot høyre for å trekke henne inn på linja igjen. Tredje forsøk gikk altså fint. Før fjerde og femte utsending gikk vi jaktfot et stykke videre slik at hun ble sendt fra en anne vinkel. Ikke noe å si på arbeidet der. For å hente de siste dummyene gikk vi helt bort i høyrekanten av myra og jeg kastet en tennisball mot kanten, sendte Enya ut, stoppet henne og sendte henne venstre langs kanten til det opprinnelige området. Hun kom nærme tennisballen, og jeg trengte 2-3 forsøk før hun var villig til å slippe ballen og løpe til venstre. Også på neste forsøk kastet jeg en tennisball rett frem, men litt nærmere venstreområdet slik at sidedirigeringa ble litt kortere. Denne gangen funket det strålende. Godt nærsøk, bra opptak og belønninga var å forsyne seg med tennisballen som var kastet ut.

Til slutt fikk hun søke opp en dummy som var mistet underveis og en som lå igjen fra tidligere. Hun stoppet opp når hun fikk fert, og opptaket var fint og spontant. Vi må i tiden fremover jobbe mer på å få avleveringa i system igjen (ikke tvile, holde farta helt inn, levere i hånd og RO i avleveringa).

Trenger å trene på:

• Gå pent i bånd
• Gå jaktfot
• Innkalling!
• System og ro i avleveringa
• Stoppsignal nære dummy/tennisball og når hun er i stor fart
• Bra metode for å stoppe henne i utsendinga

I dag var vi på tur med Andrea på morgenen. Igjen var begge hundene elendige på å gå uten å trekke i båndet, men det er kanskje bare å forvente når de var såpass slitne fra i går. Jeg hadde med to nærsøksdummyer og fikk lagt inn 3 små dirigeringsøkter. På jordene må jeg passe på å legge opp oppgaver der hun ikke har sjansen til å løpe rett vinkel og så skifte vinkel for å slå inn på en «sti» frem mot målet. I tillegg bør jeg etterhvert bygge avstand (lange linjer) når selve oppgaven er veldig enkel og hun har støtte i en skogkant eller lignende. Men: farta var super i de fleste oppgavene, og responsen på håndsignalene var god. Jeg hadde glemt fløyta, men det fungerte overraskende bra med bare plystring unntatt på stoppsignal da hun var langt unna og nære dummyen.

Det var også jaktcup i dag. Vi fikk til en times trening foran Leangen gård før cuptreninga. Enya fikk trent på posisjon i jaktfot (fortsatt «hyggelig feilsignal» og belønning i riktig posisjon). Dirigering rett frem til et tre og sidedirigering til det andre funket bare så som så, men lange dirigeringer langs gjerdet funket veldig bra. Neste gang skal jeg passe på å legge ut dummyene i rett linje ut fra gjerdet. Enya plukker spontant og raskt nå – ingen tegn til veldig eller bytting og hun returnerer raskt. Fine avleveringer i dag. Ullas fugledummyer var visst uvante, spesielt den påskeeggformede 😉 Fikk orden på det etterhvert.    På jaktcupen handlet det om ro, sitt og bli over lang tid og jaktfot i variasjoner for Enya. Posisjonen i jaktfoten når forstyrrelsene er til siden for oss og når vi går bak noen må jobbes med. Jeg passet på å ikke la henne slippe unna med for ille posisjon og lot henne jobbe seg inn på plass igjen. Andelokkfløyta var visst veldig forstyrrende.

Jobbe med:

• Jaktfot med forstyrrelser til siden for oss
• Jaktfot gående bak hund/dommer/skytter
• Stoppsignal i nærheten av dummy
• Rask respons på stoppsignal
• Enya kan ikke å snu mot venstre i back-signalet. Hun snur mot høyre uansett hvilken hånd jeg bruker. Dette må jeg lære henne.
• Jeg må også vurdere å begynne å lære inn «høyre» og «venstre» som kommandoer.
• Fokusere på av-og-på-knapp etter korte økter med lek som belønninger
• Nærsøk!

Dirigering over gjerder

Siden en del av treningsgjengen skulle til Fosen på lørdag for å trene dirigeringer over gjerder (heldiggriser) bestemte jeg meg for at Enya skulle få sin egen miniøkt på fredag etter forelesning. Resten av helga blir det fokus på skriving av semesteroppgave, men på fredag koste vi oss med trening i godværet. Årets første treningsøkt i t-skjorte er dermed et faktum (flere dager med 12 grader og sol her nå).

Vi startet med dirigeringer rett over gjerdet på to ulike punkter, og med sidedirigeringer på nøyaktig samme linje. I videoen over trener vi dirigering gjennom busken i stedet for å løpe rundt.

De to punktene (krattet bak treet og stolpen på andre sida av gjerdet) ble godt innarbeidet i løpet av økta, og da kunne vi avslutte med denne litt mer fancy varianten. Responsen på stoppsignalet kunne vært litt kjappere og Enya ble litt usikker på om hun fikk lov til å gå på venstredirigeringa, men alt i alt fungerte det meste supert. Gjerdet var hun ikke det minste usikker på innen økta var ferdig. Moro med de dagene der man kan bygge opp selvtilliten på hunden og både hund og fører går fornøyd hjem.

I dag tok vi en liten repetisjonsøkt. Enya fikk prøve seg på litt høyere gjerder, et par venstredirigeringer og en høyredirigering over gjerdet i motsatt retning helt til slutt. Mot slutten av denne andre økta sluttet hun å bøye av for å hoppe over de laveste delene av gjerdet, og hoppet hvor som helst i rett linje. En gang sprang hun seg rett inn i den høyeste delen av gjerdet, men jeg fikk sendt henne over det etter to nye forsøk på dirigering rett ut og etter det var det ikke noe problem.

Jeg merker at dette ikke er trening vi skal gjøre for mye av – det blir mye fart og moro, men lite fokus på ro og lite trening på jaktfot. I tillegg hopper hun så høyt at jeg tror jeg skal begrense det pga mulig overbelastning/slitasje på ledd. Jeg vurderer stadig om jeg burde lært meg noe hundemassasje når jeg har fått meg en så hardtgående hund.

Det er ting fra disse hoppøktene jeg skal ta med meg til den vanlige treninga:

1. Det har funket kjempebra å belønne opp raske opptak og innkomster med leking. Nå er det på tide å over på et variabelt belønningsskjema, både med tanke på ro og for å fjerne belønning i konkurransesammenheng.
2. Det funker kjempebra å la Enya se 1-2 punkter bli lagt ut og siden bruke disse til dirigeringstrening (som Nina viste meg for noen uker siden).
3. Stoppsignalet må jeg fokusere mer på. Jo heitere hun blir og jo større fart hun har, jo senere stopper hun. Vi må ha fokus på kjappe stopp, rumpa helt ned og tålmodighet og å høre etter på signalene som blir gitt.
4. Nærsøket funker veldig bra så lenge det ikke blir for vanskelig, men jeg må trene mer på at hun skal holde området også når hun tror at det ikke er noe å finne der.
5. Viktig! Ikke være redd for å gi henne hjelp/ekstra påvirkning når hun trenger det. Viktig å holde selvtilliten og motivasjonen hennes høy og heller gi henne en ny sjanse til å løse det selvstendig etterpå. F.eks. gå inntil og hjelpe henne med nærsøket for å sikre at hun gjør det riktig når det virker som at hun synes det blir vanskelig, gå over gjerdet selv hvis hun ikke tør å hoppe over, gi ny påvirkning på dirigering hvis det virker som at hun ikke har riktig punkt 100% klart, gå nærmere inntil hindringer på dirigering hvis hun løper utenom.

Siden sist

Generelt

• Frivillig sitt under lek i trening fungerer bra nå – Enya er rask til å tilby det.
• Har nå 3 superlangkast biltemaleker. Fine til å bruke som belønning på trening og til å trene presisjonsmarkeringer. Jeg har brukt mye lek for å lære Enya «kom rett inn», «ikke søk videre» og «ikke bytt» ved å bygge verdi for å komme rett inn og leke byttelek med biltemalekene.

• Har jobbet med nærsøk med nærsøksdummyene. I tillegg godbitsøk med utlagt leke når det er nesten tomt => trene på «skynd deg å plukke det du finner og kom rett inn til meg med det» = lek.
• Markeringer over bekk/haug/dike som landet inn på jordet bak – Enya trenger erfaring med terrengskifter og markeringer i vanskeligere terreng.

• Mye småbruk av dirigeringssignaler, og det synes jeg har funket bra. Bør fortsette å bygge opp korte, presise utsendinger.
• Enya har generelt vært flink med andre hunder og folk i det siste. Hun begynner å selv tilby å sette seg ned i stedet for å hoppe.

• Mye bra hold fast, håndtarget osv de siste dagene. Det hjelper godt å gå tilbake til basics med jevnlige mellomrom, og å trene mye gjennom lek. Men: det er viktig å legge inn trening av av-og-på-knapp i leken. Jeg må alltid kreve at hun samler seg og kan gjøre øvelsene på en ordentlig måte før jeg lar henne få jobbe. Vi har godt av å repetere grunferdigheter som hold fast, riktig avlevering, riktig grep, sitt foran fra ulike vinkler, bli sittende foran, omvendtlokking med godbit/leke, lekeøvelser som trener på dette og andre ting, komme riktig inn i utgangsstilling… Og i tillegg masse trening på innkallingssignaler i ulike varianter. Men alt i alt synes jeg Enya er veldig fin å trene med for tiden. Utover våren må jeg ta stilling til både den bevegelige jaktprøven og eventuelt WT i pinsehelga. Begge deler vil avhenge av hvordan det går med vannarbeidet.
• Jeg har ikke gjort noe mer i forbindelse med onlinekurset. Jeg får gjøre en innsats på det til uka når jeg får tilbake minnekortene mine og får litt bedre tid etter at førsteutkast til semesteroppgaven er levert.

Filming på Leangen fredag 6. mars

• Enya var tydelig ukomfortabel med å vente bundet mens det gikk så mange forbi. Senere bør jeg ha henne nærmere meg slik at jeg kan støtte henne og belønne henne slik at vi får motbetinget det hun synes er ekkelt. Enya og Era fikk leke sammen på en tur etter treninga og det gikk overraskende bra. De klarte til og med å dele to leker uten at det ble konflikt av det. Enya sprakk totalt bare to ganger i løpet av hele treninga – det er ikke så verst, men jeg kan fortsatt bli bedre til å unngå at hun utagerer.

Trening Svarttjønna lørdag 7. mars

• Enya har veldig godt av å gå tur i bånd frem til treningsstedet.
• Grundig oppvarming med jaktfot kast, innkallinger.

• Vanskelige vindforhold på markeringene – trene mye mer presisjonsmarkeringer og i vanskelige vindforhold. Sendte henne på alle hennes kast. Satt bra ved foten, rask respons på innkalling og raskt inn med dummyen. Belønnet med ball en gang.

• Markeringer med dummylauncher. Tydelig uvant med avstandene og valgte å slippe markeringa og fokusere på skytter på den første. Enya fikk ikke hente noen av markeringene. Hun knallet ikke selv om de andre hundene fikk løpe, men hun rykket langt frem under skuddet og var tydelig i helt feil modus. Jeg satte henne igjen og hentet selv og avsluttet uten å la henne hente. Det ble et bra treningsutbytte – jeg må fortsette slik med laucheren. Med en gang hun klarer å beherske seg skal hun få hente.
• Veldig mye bra fotgående. Så lenge jeg holder på kriteriene for posisjon og minner Enya på det når hun glemmer seg holder hun foten veldig bra.

• Luftet godt før feltsøket denne gangen. Enya fikk ikke se de lengst ute bli lagt, men hun fikk se de innerste. Hun var ganske heit i starten, men ok-ish innen jeg sendte henne. Jeg brukte godt tid på å kvalitetssikre at hun bare gikk på riktig signal, og det bidro nok litt til ro. Både på markering og søk legger jeg ut en snor foran labbene for å kunne kontrollere om hun sniker seg fremover. Enya gikk rett på 3 av de nærmeste dummyene, og det er jeg strålende fornøyd med. Harriet foreslo at man kan skille på signal for «start søk langt ut» og «start søket rett foran oss» med høyden på håndsignalet. Jeg belønnet Enya grundig for å komme raskt inn, og det var bare en gang hun nølte/viste tegn til å søke videre. På dummy nr 3 eller 4 jobbet Enya *lenge* før hun endelig fikk funn – bra jobba. Viser at hun er uerfaren gjennom å oppsøke gamle området når hun ikke finner, men utholdenheten er det ikke noe å si på. For å sikre at hundene fikk en bra avslutning rykket vi 15-20 m frem fra grunnlinja før vi sendte ut en siste gang.

Enya og Ronja har vært på hytta i 5 dager

• Da trente vi litt av hvert, men uforutsigbart gjennomslagsføre gjorde det ekkelt for Enya og vanskelig for meg å insistere på at linjene skulle være helt rette. Jobbet mye med «plukk første og beste», «kom rett inn» og med skudd. Jeg satte henne fra meg, skjøt 5-8 skudd og la ut dummyer og snudde og gikk igjen. Så sendte jeg henne i utsending til det stedet etter at hun hadde roet seg litt. Dirigering på Nina-metoden.
• Før vi dro var vi på tur med Gunn rundt Stokkanhaugen. Der viste det seg at Enya kan sitt og bli for godt og innkalling ikke bra nok. I tillegg bør jeg huske på å ta henne inn ved foten når hun blir for oppgiret av å springe løs. Hun har absolutt ikke vondt av litt fotgående, og da slipper vi konfliktene som kommer av at hun er supergira og finner på en del dumme ting.

Jaktcuptrening mandag 9. mars

• Mange utfordringer på jaktfoten, men det har Enya veldig godt av. Nå handler det om å generalisere at å holde posisjonen alltid gjelder, men jeg godtar selvfølgelig en litt dårligere posisjon når jeg ser at hun prøver sitt beste.
• Hun har fortsatt godt av å bli utfordret på sitt og bli alene og ved foten. Tannvisning, hilsing på meg og ikke henne, andre hunder tett oppi, Ulla som frister med dummyer, gjør seg morsom og sier «ja» er bra for henne.
• Enya roer seg veldig fort på jaktcuptreninga nå. Det er tydelig at hun vet at det ikke skjer noe særlig der, så det er ikke noe å stresse seg opp over. Veldig dyktig på å la meg ta meg av eventuelle spøkelser i mørket. Vi kan ha godt av å endre treningsplass snart.