Vanndirigering og jaktcup

Søndag

Vanndirigering Tømmerholtdammen.

Må være i riktig posisjon ved foten før hun fikk bli sendt. Flere punkter. Hun fikk ikke gå på det punktet hun hadde mest lyst på. Dessverre jafset hun med seg to nøkkelringdummyer samtidig på den siste vanndirigeringa. Jeg må altså være obs på det 😉 Det kan også lønne seg å ha en medhjelper på motsatt side som kan gi påvirkning for å sørge for at Enya kommer opp på riktig sted hvis hun har gått feil første gang. Veldig bra respons på stoppsignal og back-signal på vann. Enya fikk også hente en dummy kastet på vann med skrå inngang til vannet. Jeg måtte avbryte henne et par ganger og sende på nytt for å få henne til å forstå at hun skulle gå i rett linje ut og ikke løpe langs bredden først.Screen Shot 2015-04-26 at 13.22.09En liten dirigeringsøkt med «gå rett gjennom der jeg peker», Lohove.

Må fortsatt jobbe med å få Enya gjennom der jeg peker istedenfor der hun synes det ser lettest ut.

Mandag

Jaktcup post 2 – dirigering.

Enkelte dager er man urettferdig mot hunden sin. I dag var en slik dag. Enya gikk som en drøm på cupen i dag – snakker om arbeidsmoral og samarbeidsvilje. Hun gjorde det beste hun kunne, og hadde jeg holdt hodet kaldt hadde jeg gitt meg mye tidligere og fått en bra treningsøkt ut av det hele. Enya presterte over all forventning på to oppgaver med en vanskelighetsgrad hun aldri har vært borti før. Dommen fra dagen er hunden: 20 p og fører -20 p.

Screen Shot 2015-04-27 at 21.52.41Dommer Irene gjorde det prøvelikt og vi fikk gå frem til dommer, hilse og etter dommer frem til standplass. Oppgaven ble forklart, og vi trakk strå om hvem som skulle sende først. Dagens oppgave var to blinde dirigeringer for hver hund, en uten forstyrrelse og en med en markering kastet som forstyrrelse. Nina sendte Capri først på den venstre dirigeringa, og så sendte jeg Enya på den høyre dirigeringa. Hun gikk ut i god fart. Linja skjenet av litt til venstre, så jeg stoppet henne på ca 1/3 av distansen frem til punktet og sendte henne på høyre ut-signal. Enya reagerte spontant og gikk i god fart ut i området. Hun endte opp 10-15 m for langt til venstre og jeg mistet henne inn i skogen bak. Hun responderte bra på innkalling ut av skogen, jeg stoppet henne og sendte henne til høyre. Nærsøkssignal i området, og hun holdt søksområdet imponerende godt (med tanke på at hun ofte går stort). Funn, og stolt hund som avleverte til mor. Jeg merket at det allerede da kokte godt inne i labradorskallen, for hun ville gjerne ha tilbake dummyen etter avlevering. Enten er det mangel på tilbakemelding eller mangel på godbiter/belønning som gjør det. Jeg må følge med utviklinga videre. Jeg er strålende fornøyd med å ha fått Enya ut i dybden i området med bare to signaler. Hun responderte også bra på stopp og sidedirigering.

10489664_10205664070656942_2736242846679297443_n

Andre oppgave var vanskeligere, og Enya jobbet med en tillit til mine signaler som går langt utover det jeg venter utifra hvor langt vi har kommet i treninga og alderen hennes. Igjen ser jeg at problemet er at jeg har liten erfaring med problemløsning og praktisk handling, og at det begynner å koke litt i hodet mitt. Det er lett å bli litt stormannsgal av å ha en så dyktig hund, og det blir ikke nødvendigvis rettferdig mot hunden. Det ble mange stopp, og mange dirigeringssignaler. De fleste fikk jeg god respons på, men etterhvert begynner selv små pliktoppfyllende labradorer å miste troen. Det var noe som trakk henne til høyre på siste 1/3 av distansen slik at hun endte opp 25-30 m til høyre for punktet. På linja fikk jeg henne aldri langt nok ut i dybden. Jeg kalte henne inn til meg en gang og sendte på nytt. Flinke Enya hadde igjen god fart ut og en god linje, men skjente av til høyre igjen. Irene grep til slutt inn og fikk skrudd på hodet mitt riktig vei igjen – det er en ung hund som har gjort et imponerende stykke dirigeringsarbeid, og hun fortjener å få en løsning. Jeg ba Enya bli sittende der ute mens jeg gikk og ga en liten påvirkning i området. Deretter trasket jeg tilbake til standplass og sendte henne på en venstre ut. Super respons, godt søk i området, og funn!

Etter jaktcupen var ferdig for dagen tok jeg med Enya tilbake ut på myra, gikk opp linja til det første punktet og la ut to dummyer. Jeg sendte henne på den første direkte – super fart rett ut i området, fint søk og bra fart inn. Det var tydelig at Enya begynte å bli tom i hodet, for fotgåendet var umotivert og vimsete og hun ventet på frisignal etter avlevering. Kanskje skulle jeg ha gitt meg der? Jeg kastet en dummy i 90 grader vinkel fra oss, sa «nei» til den og sendte Enya ut til dummy nr 2 i området. Det gikk supert, og akkurat som planlagt. Nina hadde lagt ut en and i det området Enya hadde hatt problemer med på cupen, og jeg fikk lov til å sende på den. God fart ut, men også denne gangen skjente hun av til høyre. Denne gangen lot jeg Enya gå langt nok i dybden, stoppet henne og ga henne et venstresignal. God respons, og så fikk hun anda i nesa. Ikke veldig spontant opptak, men ok. Merkelig dårlig fart inn, men jeg skal ikke bekymre meg for det med mindre jeg ser tegn til problemet igjen. Det kan hende at jeg skulle belønnet med en leke bakover etter en så hard arbeidsøkt som hun hadde hatt i dag.

10532336_10205664069176905_3665842963988833672_n

Dagens læring:

  • På forhånd sette meg en maksgrense for hvor mange dirigeringssignaler jeg har lov til å bruke før jeg stopper Enya, gir påvirkning og lar henne løse oppgaven med min hjelp. Når jeg endelig gjorde det i dag ble det en veldig fin avslutning på oppgaven, og Enyas tro på at jeg vet hva jeg snakker om ble bare styrket. Synd at jeg ikke gjorde det tidligere.
  • Enya har en enorm samarbeidsvilje og tillit til at jeg vet hva jeg snakker om. Denne tilliten må jeg forvalte forsiktig. Etter en avlæring som i dag må jeg passe på å reparere både tillitsforholdet vårt og signalene mine. Dvs. nyinnlæring/befestning og feel-good-trening (reparasjonstrening).
  • Veldig god respons på sidedirigering, og god tillit og fart på utsignal de første 3-4 forsøkene. Det er tydlig at fokuset på utsignaler den siste uka har gitt uttelling.
  • Forstyrrende markeringer på nesten blinde dirigeringer må introduseres, men ikke så brått som i dag.
  • Husk å være rettferdig overfor hunden!

Fotgående var ok, men ikke supert. Jeg må tydeligvis trene på å komme frem til dommer og hilse – Enya satte seg ikke, og strakk seg frem for å snuse. Hvis jeg er tydeligere på å få henne ned i en sitt unngår vi det problemet. Jeg var med som hjelper mesteparten av tida i dag, og Enya satt musestille og tålmodig oppbundet og ventet på meg. Flinking!

11150472_10205664068016876_5284768760173454675_n

Vanskelighetsgrader i dag:

  • Blinde punkter
  • Har sett en annen hund bli sendt til et annet punkt
  • Synlig person ute i terrenget
  • Forstyrrende markeringer, nære dirigeringslinja
  • Bare hhv. 2 og 1 gjenværende dummyer i punktet
  • Ikke kjempelang, men rimelig god lengde på dirigeringene.
  • Terreng eller lukt som trakk flere hunder mot høyre i terrenget.

Når jeg trener med Enya fremover må disse forstyrrelsene/vanskelighetsgradene legges på en av gangen.




Reklamer

Jakttrening Eggkleiva

Enya og jeg tilbrakte hele dagen ute i et fantastisk treningsterreng ved Eggkleiva. Enya gjorde veldig mye bra arbeid i dag, og modusen hennes var for det meste veldig fin.

IMG_4876De oppgavene hun fikk gjøre var:

  • Lang rett dirigering mot et dirigeringspunkt.
  • Øvelse for stoppsignal og videre ut.
  • Markeringer i spennende terreng.
  • Dirigering til due gjennom tett skog, over vei, over grøft.
  • Feltsøk i bratt terreng med god avstand til grunnlinje. Fikk jobbe ute sammen med en annen hund deler av tida.

IMG_4885Det jeg var fornøyd med i dag:

  • Vi klarte å legge opp oppgavene med riktig vanskelighetsgrad for Enya. Hun lyktes med det aller meste, og fikk en vellykket repetisjon etterpå de gangene hun feilet.
  • Veldig god fart og tillit på back-signal.
  • God respons på stoppsignal.
  • God respons på støttende ut-signal.
  • Veldig bra markeringer.
  • Enya fikk apportere due 5 ganger.
  • Fin modus i venting. Ikke en eneste lyd.
  • Enya var sosial og hyggelig til både to- og firbeinte treningskamerater.
  • Gode avleveringer unntatt et par ganger.

IMG_4881Det vi skal jobbe med:

  • Jeg må være konsekvent og litt strengere på posisjon i fotgående og ikke la Enya sette seg så langt frem på dirigering og markering. Jeg må også bli mer konsekvent på sitt og bli og å gå i bånd.
  • Feltsøk ute sammen andre hunder. Enya hang seg delvis på Capri og ble halvveis med inn på første forsøk.
  • Fortsette med markeringer i vanskelig terreng, over hindringer og med skjult nedfall. Øke avstand etterhvert.
  • Fortsette med øvelser for å stole på hånda: lange dirigeringer rett ut i god fart, og god fart og avstand på back-signal.
  • Fortsette å trene med ulike typer vilt iallfall to ganger i måneden.
  • Jobbe med å holde området i søk.

IMG_4898             IMG_4911  IMG_4918 IMG_4920 IMG_4925          IMG_4960   IMG_4847

Jakttrening uke 17

På mandag var det jaktcuptrening, mens på tirsdag småpuslet vi bare med litt grunntrening. På torsdag fikk Enya seg en dirigeringsøkt i Vestlia, og på fredag var vi hele dagen hos Irene og trente markeringer, søk og litt dirigering.

IMG_4760Mandag

Jaktcuptrening på Tomsetmyra. Jeg hjalp til, men gjorde ingenting med mine egne hunder. Ronja storkoste seg, og det var en hyggelig forandring fra hvordan hun bruker å være på jakttrening. Enya har tydeligvis glemt alt om å gå pent i bånd, så der har jeg en jobb å gjøre igjen. Jeg fikk testet ut følgende øvelse på 3 hunder med stort sett bra resultat (Ullas idé etter Asbjørn Kristiansen-kurs):

  • To medhjelpere med 3-4 dummyer hver legger ut/kaster en dummy. Fører og hund står i midten og ser begge dummyer.
  • Fører snur seg mot en av dummyene og sender hunden mot dummyen hvis den er i en ok posisjon ved fotgående. Starter med line på uerfaren hund. Hvis hunden drar seg for langt frem snur fører og hunden får en ny sjanse på dummyen i den andre retninga. Hvis hunden kommer inn i riktig posisjon etter vendinga sendes den umiddelbart. Hvis den på nytt drar seg altfor langt frem snur fører igjen.
  • Det er viktig å få til flere belønninger enn vendinger i starten slik at hunden begynner å forstå øvelsen.
  • Når hunden kommer inn med dummyen den har hentet snur fører kjapt opp til dummyen bak og sender hunden hvis den fortsatt er i posisjon. Får flyt i øvelsen og belønner god fart inn etter opptak og avlevering inne hos fører.
  • Medhjelpere fyller kontinuerlig på med nye dummyer på samme sted som de første lå. Knaller hunden plukker medhjelper opp dummyen og fører kaller til seg hunden.
  • Øk gradvis kriteriene for hvor lenge hunden må gå ved fot før den får hente dummy. Vanskelighetsnivået kan også økes ved at det kastes spennende markeringer med mye lyd/skudd eller i vann.
  • Trener på:
    • Fotgående i riktig posisjon
    • Selvbeherskelse
    • Anti-knalling
    • Dirigering
    • Avlevering
    • Raske innkomster
    • Snu opp og klar til ny oppgave

Tirsdag

Innkalling med bare håndsignal og med fløyte med ryggen til. Nærsøkssignal på godbiter rett ned og ved stoppsignal. En kort skrå back. IMG_4752Ronja startet verandasesongen 🙂

Onsdag

Ingen trening.

Torsdag

Trening i Vestlia.

Tre dirigeringspunkter og et nærsøkspunkt. Markeringer bakover. Testing av signaler, men ikke alle oppgaver var like rettferdige. Jeg må bestemme meg for hva jeg viil gjøre med ut-signalet. Bra nærsøk og stopp, men merkelige avleveringer. Gå inn i tett kratt og søk. Hold området. Bra respons på nærsøksdirigering, mindre bra på skrått utsignal. Dårlig respons på linje gjennom terreng når det var andre valg, men oppgavene kunne vært mer rettferdige. Går fint inn i, men ikke gjennom terreng. En liten innkallingsøkt med bare håndsignal. Hopping av gjerder bedre enn på en stund, men satser fortsatt ikke på helt riktig punkt. Bør fjerne håndsignal på sitt som Trond foreslo – det er bare i veien for utsignalet mitt. IMG_4759 IMG_4758 IMG_4757 En liten økt med markeringer foran og bak og posisjon i jaktfot og ved sending ved grusbanen på Lohove.

Fredag

Hipp hipp hurra for Enya som fyller 2 år i dag! Dagen ble feiret på beste måte for en retriever – heldags jakttrening i godt selskap (med flere oppgaver over vann). Irene har et fantastisk terreng bak huset sitt – jorder med terrengskifter, en bekk som går gjennom hele området og et hogstfelt med mulighet for masse utfordrende oppgaver. IMG_4827 Oppgave 1

Dirigering, stopp og nærsøk. Smådummyer ble på forhånd lagt langs begge kanter av en grøft. Hundene fikk se at det ble skutt og kastet i et område med bringebærris ca 10-15 m bak grøfta. Vi hadde også kastet dummyer i et område bak slik at hundene hadde flere oppgaver å konsentrere seg om. Enya løp i god fart ut mot det bakerste punktet, men bråsnudde da hun fikk smådummyene i nesa. Neste gang gikk jeg nærmere, men jeg klarte ikke å få Enya ut til området likevel da hun fikk smådummyene i nesa igjen. For å få henne ut i området gikk jeg ut og laget lyd, og da klarte hun gradvis å komme seg ut. IMG_4765 IMG_4763Jeg må altså trene mer på:

  • Løpe forbi et område hvor hun tidligere har gjort funn.
  • Sterkt back-signal hvor Enya forventer å løpe langt.
  • Utsignal inn i / gjennom vanskeligere terreng.
  • Støttende «ut»-kommando.

IMG_4835Oppgave 2

Markeringer som lander over en bekk – markeringer på linje i vanskelig terreng. På forhånd fikk hundene se et dirigeringspunkt på andre siden av en liten bekk og et nærsøksområde i en kvisthaug bak oss i skråninga. På et tredje sted ble det kastet markering over bekken. Enya markerte kastet, men ble satt ut av bekken. Hun gikk såvidt uti og kom så tilbake til bredden for å lete der. Hun hadde ingen tro på at dummyen kunne ligge på den andre sida av en slik hindring. Hun fikk to kast til i omtrent samme punkt med økt avstand mellom oss og kastet. De løste hun fint. Fine avleveringer i hånd, og hun ristet seg på kommando etter avlevering. IMG_4817  IMG_4769 Mellom kastene sendte jeg Enya bak til nærsøksområdet. Den første gangen gikk hun bra ut, men svingte rundt en kvisthaug og rotet seg av linja. Jeg stoppet henne og hun responderte godt på en høyredirigering. Neste gang jeg sendte gikk jeg helt fram til hindringa og insisterte på at hun skulle gå over istedenfor rundt. Til slutt sendte jeg Enya på dirigeringa over den lille bekken. Hun kom seg ut i området, men forlot området raskt og det ble rotete. Til slutt gikk jeg helt inntil kanten og sendte henne på vanlig ut-kommando. Stopp og nærsøk og funn. IMG_4803Skal trene mer på:

  • Markeringer på linje
  • Krysse hindringer (vann/vanskelig terreng) på dirigering og markering
  • Holde søksområdet

IMG_4815Lyd

Enya er fortsatt (så vidt jeg vet) tyst i arbeid, men den siste måneden har hun i enkelte tilfeller kommet med «jeg kjeder meg» eller «det er synd på meg»-lyder. Jeg har ikke gjort noe særlig med det, men jeg regner med at jeg må gå hardere inn på det. Første gang jeg hørte det var sannsynligvis rett etter at hun startet løpetid. Jeg får håpe at det ikke er noe hun tar med seg etter at løpetida kommer litt på avstand. Kanskje skal jeg i økende grad ta på lina når hun ikke skal jobbe for å gjøre skillet mellom arbeid og «det skjer ingenting» tydelig for henne og så bli litt «sint» når hun lager sytelyd.

Jeg blir jo litt bekymret, men jeg tror ikke at jeg har gjort noe feil i treninga. Altså får jeg bare ha tilit til at vi kan fortsette å trene som vi gjør. Jeg kan jo ikke slutte å trene heller, så jeg får kjøre på. Det jeg skal passe på er at jeg ikke setter igjen Enya, men heller tar henne med meg når jeg skal kaste/gjøre noe. Jeg har trodd at hun har vært stille når hun har vært oppbundet, men det må jeg altså kontrollere en gang jeg har sjansen. Det er et sjokk å finne ut at det er lyd når Enya under hele oppveksten har vært helt stille i arbeid og i hverdagen.

Oppgave 3

Sideveis markering inn i grantrærne – skjult nedfall. Enya klarte ikke å arbeide seg langt nok inn i trærne og søker seg da hjemover. Jeg stoppet henne, gikk ut i området og ga lydpåvirkning og sendte Enya bakover med ut-kommando. Hun fant ikke dummyen med en gang, men hadde mer tro på oppgaven og kom seg langt nok ut til slutt. Hun stoppet opp en gang på veien inn – jeg må altså være «på» og oppmerksom på ev. bytting eller forstyrrende lukter. Hun fikk en markering til i omtrent samme område, arbeidet seg selvstendig utover, fant og kom inn. IMG_4771IMG_4799Markering sideveis mot høyre på den andre siden. Enya måtte gå ned skråninga, opp igjen, gjennom trærne og 4-5 meter over åpent terreng. Enya markerte bra og hadde ingen problemer med oppgaven – supert! Da jeg var kaster for Vito fikk Enya være med meg denne gangen. Det fungerte tydeligvis mye bedre enn å sette henne igjen på standplass, og jeg får ekstra trening på jaktfot. IMG_4797Oppgave 4 – Feltsøk langs bekken.

Lagt uten at hundene hadde sett det, men det ble skutt to skudd før de fikk gå. Enya hadde som ventet null problem med å krysse bekken, men hun valgte en ukonvensjonell søksmetode: løpe nedover i bekken med nesa på. En vanlig hund ville ha gått langs bredden for å søke og krysse bekken ved behov. Tulling-Enya! Hun fant det hun skulle, men jeg tror at jeg skal legge ned mye mer arbeid i søk *nær» vann men ikke helt ved bredden. I tillegg mye sending over vann og godt inn på motsatt bredde, og dirigeringer langs bredden. IMG_4793 IMG_4791 IMG_4787 IMG_4786 IMG_4779 På veien tilbake til bilene fikk Enya hente inn den siste dummyen som lå igjen fra den første oppgaven. Hun hadde glemt området, men på forsøk nr 2 (gikk litt nærmere) lykkes jeg med å få henne ut. Hun var litt til venstre, så vi tok stopp – nærsøk høyre. Det er tydelig at en slik hund behøver å få løpe litt fritt for å holde seg så samlet og konsentrert under kommando. Det må jeg sørge for å legge til rette for. IMG_4776Oppsummering

Mye bra trening, men også noe lyd som er bekymringsverdig. Enya kan for tiden absolutt ikke å gå fot i retrieverlina, så det er noe jeg må trene på. Posisjonen i jaktfot løs er heller ikke mye å skryte av. Avleveringene var gode i dag, og Enya gjorde en god del bra markeringsarbeid. Jeg må være veldig bevisst på hvordan jeg legger opp oppgaver i nærheten av vann. Arbeid med å bygge et stabilt back-signal og en støttende ut-kommando har vist seg mer og mer nødvendig. I tillegg skal jeg trene i vanskeligere terreng.

Jaktkurs med Trond Pettersen

Enya og jeg tilbrakte helga på Fosen på kurs med Trond Pettersen sammen med flere treningskompiser fra Trondheimsavdelinga. Det passet fint med en slik helg nå: Ferdig opplegg, spennende oppgaver og trening med lavt trykk. Jeg fikk testet ut Enyas stryker og svakheter i dirigeringsarbeid, markeringer og søk. En kort oppsummering av kurset her.

11169919_10205592607310403_5133325911994882546_nNå kjenner jeg at det er mer enn nok kurs for en stund. Det er på tide med noen uker treningsfri hvor jeg kan tenke gjennom det jeg har lært på de tre kursene jeg har vært på den siste måneden, og så skal jeg og Enya tilbake til grunnferdigheter og detaljtrening en periode.

20213_10205592608510433_924579124691055763_n

11159496_10205592601830266_1342365474208143785_n
Foto: May Kristin Pedersen
11061735_10152696806201644_2086578664535890827_o
Foto: Marianne Hansen
11114006_10152696805271644_5667895672755605547_o
Foto: Sissel Adde
11083793_10152696805901644_7448573501549939716_o
Foto: Marianne Hansen
11048693_10152696806156644_110100048448696917_o
Foto: Marianne Hansen
11052381_10152715065121717_3494888918347133707_n
Foto: Trond Pettersen
11057252_10152696805996644_7765715846894492895_o
Foto: Marianne Hansen

11070782_10205592620470732_4335040096788181886_n 11181489_10205592622590785_3815424283537504506_n 11050659_10205592608070422_7315183714961217534_n 10314522_10205592614070572_7534329207858685029_n 11017048_10205592616030621_7309736872745965247_n 21907_10205592619430706_6215644119667631931_n

Kurs med Asbjørn Kristiansen og jaktcuptrening

Enya og jeg er nettopp kommet hjem etter jaktkurshelg på Levanger. Jeg fikk mye å tenke på i løpet av helga som jeg og Enya skal teste i treninga utover våren og sommeren, og stiftet bekjentskap med flere hyggelige folk i avdeling Nord-Trøndelag. Tusen takk til instruktør Asbjørn Kristiansen for et vel gjennomført og inspirerende kurs. Jeg har lagt min oppsummering av kurset her.10649439_10205539652346562_1932209928288389865_nEnya og jeg er godt i rute med treninga etter tilbakemeldingene å dømme, og det er jo en god følelse. Nå har jeg hodet proppfullt av nye ideer til forbedringer og utvikling av meg og Enya som ekvipasje, så det blir en spennende vår og sommer.

Jaktcuptrening mandag 13. april

11138998_10205546440876271_9101391729217828174_nI dag gikk folk hjem fra jaktcuptrening med et stort smil om munnen. Jeg må berømme Ulla for en utrolig evne til individuell oppfølging og problemløsning. Alle fikk noe å jobbe videre med, og jeg tror det var stor mestringsfølelse hos de fleste i dag. Enkelte dager blir man stolt både av egen og andres innsats, og i dag var en slik dag.

10461359_10205546436756168_1538288849739759505_nCamilla og Saga knakk koden både for avlevering og jaktfot i dag – herlig! Det ser ut som at golden retrievere i utgangspunktet er ganske like hverandre når det gjelder apportering. Behandler man en golden som en labrador kommer man ingen vei, men hvis man behandler goldenen som en golden blir det knallbra 😉 Også de som har kommet litt lenger fikk bra utbytte av kvelden – Harley, Bailey og Enya fikk gjennomføre hver sin økt med øvelsen «stopp, ut og nærsøk» fra kurset i helga. Enya var veldig dyktig, og da ble matmor veldig glad.

11147096_10205546433676091_7506359779931437882_nJeg var veldig fornøyd med

  • hvor god tillit Enya hadde til ut-signalet.
  • nærsøket i de to markeringsområdene og spesielt minnesmarkeringene bakover
  • avslutninga med jaktfot bak «skytter» og «kaster» med en utsending bakover til dummy som belønning. Rak linje, bra stopp og bra respons på dirigeringssignal med nærsøk.

Som ventet hadde Enya problemer med den lengste markeringa, men hun hørte på stoppsignalet på lang avstand og jeg fikk henne ut i området med en dirigering bakover. Bra! Lange markeringer bør jeg ta tak i etter BK-en i starten av mai, og da på den måten Asbjørn beskrev i helga: Øk avstanden til et fast markeringsområdet, ikke kast markeringa lenger ut. Frem til mai skal jeg trene presisjon i korte markeringer.

11037636_10205546434916122_764033568182183601_n Det er herlig å se at treningsmetodene fra i helga fungerer – gjennomføring av øvelsen og avslutning med litt jaktfot og belønning tyder på at dette er midt i blinken. Det blir spennende å se hvor langt jeg og Enya er kommet om et par måneder hvis jeg er flink til å trene bevisst med fokus på

  • mye arbeid, men i den rekkefølgen jeg bestemmer
  • avbetinge kast
  • løsne opp på kravene til perfeksjon i de mindre viktige tingene
  • morsomme oppgaver som belønning for vanskeligere/kjedeligere oppgaver

1012961_10205546430796019_4302633305213078964_n

Liksom-BK

Lørdag 4. april

Gå pent i bånd langs elva. Kastet to leker over/i en liten bekk. Enya måtte sitte og bli mens jeg og Ronja strevet for å hente dem. Avsluttet med å kaste masse stein i elva. Belønning/ros for å bli sittende i posisjon ved foten uten å gå fremover. Vanskelig: fotgående etter at steinen ble kastet i vannet – sterk dragning rundt/til sida. Avsluttet uten at hun fikk hente noe, men belønnet med frikommando og lekeball bakover.

Søndag 5. april

Venting – bundet og løs under kommando «bli».IMG_4412  Feltsøk

  • Burde ha lagt smådummyer i det åpne området før terrengskiftet.
  • Fikk erfaring på at det ikke lønte seg å gå langt ut i stor fart – funn da hun roet ned og søkte i midtområdet.
  • Startet igjen med å kvlitetssikre kommandoen «søk».
  • Avleveringer var ok, men det er viktig at jeg tar meg tid til å insistere på at hun holder ordentlig. Får en helt annen ro i arbeidet da.

IMG_4409To markeringer + en dirigering

  • Bak en tynn trelinje. Måtte krysse et bekkefar og gå 10-15 m ut på jordet på den andre sida.
  • Enya glemte linja etter kryssinga av bekkefaret og gikk ut i et søk for å finne dummyen. Trenger mer erfaring på at dummyen ikke ligger i skogkanten.
  • Fin linje gjennom hindringa, men bøyde av når jeg blåste nærsøkssignal og gikk mot den første markeringa. Jeg burde blåst stoppsignal før nærsøket. Da hun kom inn i området igjen hørte hun på stoppsignal selv om hun sto rett over dummyen – bra. Nærsøkssignal og inn med veldig bra avlevering.

IMG_4414

IMG_4417

Mandag 6. april

Era, Enya, Bailey, Tira, Scala og Ix skal alle få prøve seg på den bevegelige BK-prøven som klubben arrangerer 2. mai. For å se hvordan hundene takler en prøvelignende situasjon og for å få en pekepinn på hva vi må trene mer på fram mot prøven gikk vi sammen om å arrangere en «liksom-prøve» i Brænnebukta i dag. Hver ekvipasje fikk gå gjennom et program som besto av å

  • Gå frem og hilse på dommer
  • Gå jaktfot bak skytter og med dommer ved siden av mellom oppgavene
  • 2 markeringer på vann
  • 2 markeringer på land
  • Feltsøk med 7 dummyer

Jeg varmet opp med å hente Enya i bila, gå jaktfot 20-30 m, la henne lufte seg og så gå jaktfot resten av veien ned til «prøveområdet».

  • Jaktfot og posisjon ved foten. Enya var veldig på alerten allerede før vi kom bort til dommer, så jaktfoten var litt mer svimete enn jeg hadde håpet. Hun kom fint inn ved foten før første markering og hentet den bra. Jaktfoten nedover mot første vannmarkering var også ok, men hun hadde en stor dragning fremover. Hun var veldig gira etter skudd og kast, men beveget seg ikke fremover. Hun hentet den som ventet fint, og klarte så vidt å holde seg fra å riste helt til dummyen var avlevert (så vidt!). Ros for det.
  • Avleveringer. Veldig fine avleveringer. Virker som at min stahet på at Enya skal fokusere på meg og holde fast ordentlig de siste ukene har hjulpet, også i stressede situasjoner.
    • Enya ble litt stressa av at jeg ba henne riste seg igjen før hun satte seg – hun ble usikker på hva jeg mente og dermed overgira. Senere burde jeg be henne sette seg og heller la henne riste seg når hun føler for det og så sette seg igjen eller komme tilbake på plass. Altså: faste rutiner og regler slik at hun slipper å tenke selv.
  • Landmarkeringene. Litt lite presis i markeringene, men et ok arbeid. Enya forventet tydeligvis at markeringene skulle være på lengre avstand, så hun løp konsekvent forbi. Det var skrånende terreng, så på markering nr 2 rullet dummyen 2-3 m nedover skråninga fra nedslagsstedet. Det har ikke Enya erfaring med. Hun gitt ut i et stort søk uten at jeg blandet meg (kunne kanskje kalt henne innover og så stoppet?), men da hun arbeidet seg inn i riktig område igjen blåste jeg nærsøkssignal og fikk god respons.

  • Vannmarkeringene. Her må jeg i tenkeboksen for å finne ut hvordan jeg skal få Enya til å forstå at
    • den eneste akseptable atferden er å bli sittende ved foten
    • hun trenger ikke å gire seg opp sånn – «slapp av, det er jeg som bestemmer om du får hente»
    • rutiner og krav til avlevering, utgangsstilling og jaktfot er de samme som ellers
  • Feltsøket. Veldig bra. Måtte hjelpe henne til å holde området, men ellers fungerte alt som det skulle. Hun byttet ikke, søkte ikke videre med dummy i munnen, avleverte bra, hadde kjempebra fotarbeid og ro, jobbet ganske effektivt og tømte feltet. Jeg kunne til en viss grad styre henne ved å sende ut i ulike retninger. Supert!
    • Snu-signalet viste seg å være veldig nyttig ettersom Enya veldig gjerne ville dra seg langt til høyre til det tidligere markeringsområdet. De første to gangene stoppet hun og ventet på dirigering, mens de andre gangene snudde hun i fart og søkte videre akkurat som hun skal på det signalet. Veldig positivt at hun hørte på fløyta hver gang og at hun forsto håndsignalene.
  • Filming av øktene. Veldig nyttig å ha noe å se gjennom i ettertid. Jeg skal prøve å bli filmet mer på prøvelignende treninger, kurs og på prøve. Jeg vil veldig gjerne ha film av BK-prøven 2. mai.

Videre trening:

  • Faste rutiner hjelper veldig på Enyas stressnivå (ordentlig jaktfot, sitte foran, holde ordentlig, komme inn på plass ved kommando, osv…).
  • Fortsatt fokus på gode avleveringer og presise utsendinger. Alle momenter i rutinen, ikke bare kjeder.
  • Trene mye jaktfot i hverdagen, og i vanskelige prøvelignende situasjoner.
  • Jeg skal ikke legge ned masse energi i feltsøket før prøven. Det jeg kan ta noen treningsøkter på er
    • Snu-signalet
    • Kvalitetssikring av signalet «søk»
    • Søke av området nære meg (erfaring med mange funn der)
  • Vannmarkeringer og ro!
    • Bruke vanndirigering som et verktøy for å trene inn rutiner ved vannarbeid.
    • Viktig å være villig til å hente selv eller sende en annen hund. Ta med snor og krok selv på fellestrening.
    • En forutsetning for å få jobbe er presisjon i fotarbeid og utgangsstilling, og en ok modus. Jeg må i tenkeboksen for å finne ut hvordan jeg skal få Enya til å forstå at
      • den eneste akseptable atferden er å bli sittende ved foten
      • hun trenger ikke å gire seg opp sånn – «slapp av, det er jeg som bestemmer om du får hente»
      • rutiner og krav til avlevering, utgangsstilling og jaktfot er de samme som ellers

Vanntrening og feltsøk

Mandag ble brukt til siste transportetappe hjem fra Tomi-kurset. Etter å ha slitt i så mange år med Ronja som er nervøs i bil er det en sann glede å ha Enya med på reise. Hun er ikke det minste nervøs, er tålmodig og sover mesteparten av tida. I løpet av perioden torsdag til mandag har vi kjørt i mer enn 24 timer, og i tillegg bodde hun i bila sammen med Jan Ove under kurset. Det var fine kjøreforhold på mandag og jeg var godt uthvilt, så de 50 milene fra Oslo til Trondheim ble tilbakelagt i to 3-timers etapper. Vi tok en ordentlig pause ved Jøtulhugget. Jeg fikk frisk luft og en pause fra kjøring og Enya fikk løpt fra seg litt.

IMG_4240Etter å ha lest om historien til Jøtulhugget i geologifaget mitt for noen måneder siden var det litt kult å faktisk ha sett deler av det.

IMG_4260Tirsdag ble en rolig dag, men hundene fikk bli med en tur på butikken for å handle et par småting til middag. Treningen på å gå pent i bånd må nå tas alvorlig igjen ettersom båndtvangstid betyr mer tid i bånd for begge hundene. Kriteriene er som alltid at «rolig» betyr «gjør hva du vil så lenge du ikke drar i båndet».

Jeg tok med fløyte, tre tennisballer og et par dummyer, så Enya fikk seg et par oppgaver underveis. Hun fikk gå et par lange strekninger løs ved foten, og jeg merker at det blir lettere og lettere for henne å holde seg i en grei posisjon jo mer vi trener. Jeg trener fotgående bare når jeg har tålmodighet til å være absolutt konsekvent, men uten å bli urettferdig. For å få jobbe må hun faktisk sitte i riktig utgangsstilling og holde riktig posisjon ved foten, og det har også hjulpet.

IMG_4269På vei til butikken var hundene med og la ut et område med tre baller og en dummy. På vei tilbake kom vi mot området i en helt annen vinkel, og jeg fikk prøvd hukommelsen til Enya og hvor godt hun stoler på ut-kommandoen min. Jeg ville ha henne til å gå mellom et tre og en busk (1) for å komme i rett linje mot området. Etter et par forsøk måtte vi gå ganske nærme inntil og så var det greit. Enya kom seg ut i området, selv om det skrånende terrenget trakk henne til høyre slik at hun kom opp i området nedenifra. God respons på nærsøkssignalet, og hun kom rett inn med de første par ballene. Vi måtte ta en diskusjon om at det går an å holde fast baller på en ordentlig måte frem til de er avlevert selv om de er leker til vanlig 😉

Jeg kastet en markering som Enya fikk hente før jeg sendte på tredje dirigering på den samme linja, men hun gikk over fertområdet uten tvil og ut i dirigeringsområdet. Men på denne tredje dirigeringa mistenker jeg at det ble noe krøll ute i området. Jeg er ganske sikker på at Enya hadde funnet en ball og var på vei inn med den da hun kom over en dummy og bestemte seg for at dummyer burde prioriteres over baller. Forsåvidt et samvittighetsfullt valg fra en hund som er så glad i tennisballer, men det er jo på ingen måte bra at hun får erfaring med å bytte ute i området eller å ikke komme rett inn med fangsten. Dette må jeg altså være veldig oppmerksom på i tiden som kommer, og så skal jeg prøve å unngå å være så dum at jeg legger ut veldig forskjellige gjenstander i samme område. Eventuelt får jeg gjøre det når jeg er nære selv eller har en medhjelper ute i området som kan fortelle meg nøyaktig hva Enya gjør.

Vi gikk fot et stykke videre langs stia før Enya fikk hente den siste tennisballen. Hun gikk linja (2) uten tvil, men ble stående å henge etter at hun hadde plukket ballen. Dette var uten tvil fordi jeg hadde snakket strengt til henne da jeg så at hun byttet forrige gang hun var i området. Istedenfor å bare gi henne en liten hjelp med et innkallingssignal valgte jeg å bli irritert og prøve å vente henne ut. Jeg har jo tidligere sett at Enya gjerne setter seg ned og venter hvis hun blir usikker, og det gjorde hun også nå. Hun tar ikke selv initiativ til å finne en løsning på situasjonen. Jeg og Ronja gikk videre i håp om at Enya selv skulle komme løpende etter oss, men det gjorde hun ikke. Til slutt måtte jeg gi et innkallingssignal, og da kom hun som et skudd. Der har man ulempen med en relativt myk, pliktoppfyllende liten hund som er «overtrent» på sitt og bli. Kanskje litt «tenke selv»-trening kan være på sin plass? Iallfall må jeg trene slik at Enya er bombesikker på at å plukke og komme rett inn til meg er det riktige i alle situasjoner, altså må jeg belønne henne for å vende raskt opp og komme i god fart inn. Neste gang skal jeg gi henne den hjelpen hun trenger slik at vi slipper slike situasjoner – jeg lover.

Vi fikk også tid til et par øvelser til (utrolig hva man rekker på en slik tur). Den ene var en typisk dirigeringsøvelse fra Tomi-kurset. Enya fikk se en markering på enden av linja, så flyttet vi oss et stykke og deretter fikk hun en markering langs linja. Hun hadde ikke heller denne gangen noe problem med å følge linja gjennom fertområdet.

Dagens aller siste var at vi la ut to dummyer i høyt gress rundt et tre og gikk fot hele veien langs stia videre og oppover skråninga. Jeg måtte altså sende Enya tilbake «på kryss av» skrånende terreng og mellom noen busker og trelinja. Vi fikk noen bomstarter og måtte gå ganske mye lenger nedover før Enya skjønte tegninga og tok seg ut til området. Det ble ikke en optimal linje ettersom hun tråklet seg mellom busker og fikk litt endring av vinkel på linja, men som «stole på meg»-øvelse funket det jo bra. Enya var veldig fornøyd med seg selv når hun kom opp skråninga og avleverte, og dessuten god og andpusten. Ved nærmere ettertanke innså jeg at en mye bedre oppgave hadde vært å sende Enya rett gjennom trelinja og gå mye lenger ned i skråninga slik at vi fikk en rett fin linje. Å unngå busker/tråkle seg sikksakk er hun god nok på fra naturens side – det er å krysse gjennom hindringer og å holde en rett linje hun trenger å trenes på. Å slenge på både skrånende terreng, «krysse gjennom hindring», lang dirigeringsavstand og minnesmarkering med lang transportetappe var jo ikke så lurt. Uff, etterpåklokskap altså!

Alle øvelsene på onsdagen var i skrånende terreng. Jeg ser at vi må trene mye på det, for terrenghelninga spiller tydeligvis en stor rolle for hvor en uerfaren hund havner under en dirigering. Det er klart at Enya må klare det etterhvert, men jeg må nok starte med mye enklere oppgaver enn det jeg prøvde denne gangen. Hun trenger sterkere påvirkning og færre vanskelighetsgrader for å klare å få til virkelig fine linjer i slikt terreng. Vi får starte med linjer rett oppover skråninger og deretter ta det mer og mer på skrå.

Onsdag inviterte Ulla til vanntrening i Brænnebukta ved Trolla. Det måtte jo jeg og Enya definitivt få med oss, for det er jo vannarbeidet som har vært det store tvilsmomentet når det gjelder en eventuell start i BK i mai. Jeg lastet sekken full med startpistol og skudd, masse dummyer, line og karabinkrok, håndklær. I tillegg tok jeg med hagla for å kunne gjøre det så prøvelikt som mulig.

IMG_4275Enya fikk gå fot hele veien fra bila og ned til bukta, og den treninga har hun absolutt godt av! I tillegg syntes jeg det var viktig at hun fikk en så rolig oppvarming som mulig til treninga. Da vi kom frem gikk vi ned til stranda og gikk fot langs hele. Bølger, vann og at en annen hund fikk jobbe i vann var en god nok forstyrrelse til at Enya ble hakket med opphisset, men der hjalp det godt at vi allerede hadde varmet opp med masse jaktfot. Vi gikk altså langs hele stranda og Enya fikk se at jeg la ut 7 nærsøksdummyer i et område ved enden av stranda. I tillegg la jeg ut et område med 6 dummyer i en rett linje bak der vannmarkeringa kom til å foregå, og jeg skjøt et skudd i området. Hun fikk hente en dummy i hvert område, og deretter gikk vi til benken der de andre hadde samlet seg. Enya fikk på halsbåndet og fikk mulighet til å gå på do og snuse litt før hun fikk beskjed om å bli ved sekken.    IMG_4314 Jeg fikk med meg to medhjelpere til å opptre som en kombo av kaster/dommer/skytter. Jeg og Enya fikk gå gjennom en liten kjede av prøvelignende oppgaver: gå fot frem til dommer og hilse, vente mens vi pratet, en kort transport, en markering på land i glissent skogsterreng, en ny transportetappe ned til vannet og to vannmarkeringer.

IMG_4280Jeg fikk flere nyttige erfaringer:

  • Jeg må bestemme meg for om jeg vil føre Enya koplet frem til vi hilser på dommer. Er dette gitt i noe regelverk? Hva vil være mest fordelaktig for oss – løs eller koplet?
  • For enhver pris unngå å ta på hunden mens den er under bedømming, både for å «korrigere» og støtte/belønne. Jeg var uten å tenke på det borti Enya da hun gikk et skritt frem og strakk frem nesa for å snuse på dommer. Istedenfor burde jeg være i forkant og sørge for at hun enten holder seg ved foten eller sette henne ned i god nok avstand fra dommer til at hun ikke når frem.
  • Hunden skal ikke tiltales eller belønnes med kos/klapp/godord før dummyen er overrakt til dommer og dommer har sagt at øvelsen er ferdig. I tillegg skal fører vente på signal fra dommer før hunden sendes på apporter. Det er ting som er uvant i trening for meg, og som jeg må være oppmerksom på i en prøvesituasjon.IMG_4311
  • Enya blir veldig høy, får dårligere avleveringer og dårligere forgående i en prøvesituasjon. Jeg tror at vi skal komme oss gjennom en prøve uten store uhell, men det er helt klart at det er mye vanskeligere og at hunden kan få problemer med ting den vanligvis klarer på trening. Høyt stress + forventninger + at jeg oppfører meg annerledes = uforutsette problemer. Jeg får trene på forhånd på de forstyrrelsene jeg kan, og så bare satse på at vi holder gjennom en hel prøve.
  • Enya går uten problemer ut i vann, snur opp med dummyen og kommer inn på land uten å riste seg. Det er de siste 3-4 meterne at hun virkelig begynner å ha lyst til å riste seg. Under «prøven» ristet hun seg begge ganger rett foran meg, men uten å slippe dummyen eller «knuse» den. Under treninga etterpå leverte hun i hånd før hun ristet seg, alle gangene. Jeg får hjelpe henne på vannmarkeringene ved å bruke innkallingssignal på et velvalgt tidspunkt, være tydelig med håndsignaler og være rask til å ta imot dummyen.IMG_4320
  • Det kom ikke en lyd fra Enya, men hun var ganske så høy under arbeidet. Hun hadde delvis problemer med å holde seg i riktig posisjon ved foten uten å flytte på seg. Under en prøve må jeg finne en balanse mellom å vente så lenge at hun trekker seg litt tilbake og setter seg igjen og vente på signal fra dommer, og å sende henne før det koker helt over.
  • Jeg må legge en plan for hvilke «juksesignaler» jeg kan bruke når og om de er forståelig for Enya. Dessuten kvalitetssikre og planlegge signaler og kommandoer jeg skal bruke på ulike oppgaver:
    • Markering: «Følg med» oppmerksomhet frem; «Enya» utløsende.
    • Dirigering: «Ut»; fløyte og hånd på stopp; nærsøkssignal.
    • Fotgående: «Her». Ved dårlig fotgående, «nei» eller helst bare stoppe opp et halvskritt.
    • Fritt søk. Peke ut området med hånda, kommando «søk». Til en viss grad retningsanvisning etterhvert. Hun kan ikke signal for å søke langt borte eller nære. Teste om «snu»-signalet er godt nok innlært til å være til hjelp.
  • Vanskelighetsgrader på prøve:
    • Avlevering med en dommer rett i nærheten.
    • Avlevering med forventning om nye oppgaver foran/til siden/bak.
    • Fotgående med skytter og/eller kaster foran eller til siden for oss.
    • Snu opp i utgangsstilling mot skytter/kaster uten at Enya trekker seg langt frem.
    • Bli sittende uten å rykke frem ved skudd + kast (spesielt på vann).
    • Konsentrasjonsevne på markeringer ved høyt stressnivå.
    • Fokus og samarbeidsvilje på dirigeringer ved høyt stressnivå.
    • Får mange oppgaver på rad i løpet av kort tid => øker stressnivå.
    • Jeg har liten mulighet til å være konsekvent/korrigere/ikke la henne gå ved dårlig oppførsel.
    • Liten mulighet til å roe ned ved å sitte i front, ta på Enya.

IMG_4288Ulla hadde noen tips til hvordan det er best å begynne med vannarbeid med hunder som har lett for å riste seg og slippe dummyen:

  • La hunden svømme på forhånd slik at den allerede er «fullt oppbløtt». De rister seg kraftigere de første gangene de blir våte.
  • Bruk mindre dummyer i starten (f.eks. 250 g). Disse er lettere for hundene å få et bra grep på => mindre sjanse for å miste dem.
  • La de første apportene være bare på en vanndybde som når under magen på hunden. De rister seg lettere når de får vann på ryggen eller hodet.
  • Spring avgårde oppover stranda så snart hunden har grepet dummyen og har snudd opp (slik at den får med seg at du løper).
  • Annes tips: Hjernevask hunden på håndtarget, innkalling og «hold fast»-kommando.

IMG_4301Etter de andre dro tok jeg og Enya en økt med «sitt ordentlig når det skytes og kastes, så kanskje du får hente». Jeg vekslet mellom å la henne hente dummyen, sende henne på en dirigering bak eller å bare taue inn dummyen selv og belønne at hun satt stille. Denne treninga er et «work in progress», men så langt ser det ut til at det fungerer. Hun er jo rimelig heit, men det er ikke tegn til noen lyd. Hvis vi skal vende oss bort fra en vannmarkering må jeg være tydelig i signalet «her», for Enya sitter ganske så høyspent og venter på å få gå. Bare skudd er mye enklere for henne å sitte rolig for enn skudd + kast eller bare kast. Hmm…

DSC_5879 På torsdag fikk Enya en aleneøkt som startet med fotgående. Det er tydeligvis viktig å ta pauser underveis, for hun blir ikke noe særlig roligere av at vi bare går og går. Posisjonen begynner å bli mye bedre.

DSC_5867Jeg og Ronja la ut et feltsøk mens Enya satt skjult og ventet. Deretter hentet jeg Enya og gikk en slags jaktsti med henne. Jeg skjøt og/eller kastet, og vekslet mellom å hente selv, gå videre uten å hente den, gå fot frem til dummyen og plukke den opp. De gangene Enya hoppet frem satte jeg henne bestemt tilbake og gikk og hentet dummyen selv. De gangene hun var dyktig fikk hun kanskje hente dummyen. Jeg brukte også det å få hente som belønning for forgående mot dummyen i enkelte tilfeller.

Jeg så at det vil være enklere for Enya å holde seg i riktig posisjon hvis hun rekker å sette seg ned før skuddet og kastet går. Jeg bør altså belønne mye frivillig at hun setter seg i riktig posisjon ved foten i tiden fremover. I tillegg tror jeg øker med skudd og/eller kast under fotgående vil være verdifullt for å kvalitetssikre den atferden å bli værende ved foten når det skjer noe spennende. Jeg skal også prøve å få til noen økter med å gå fot mellom flere veldig spennende punkter/gjenstander når Enya er høyt i stress, og belønne når hun er i riktig posisjon.

DSC_5882Vi avsluttet med et feltsøk. Jeg tok meg god tid til å sjekke FB, høre litt musikk og kose med Ronja før Enya fikk gå i gang med feltsøket. Hun løp som vanlig over den nærmeste dummyen når jeg prøvde å styre henne mot den i utsendinga (altfor høy fart og fokus lengre ut), men hun var faktisk veldig effektiv på 5 av 7 dummyer. På to av de som lå rett bak/langs en høyde bakerst i feltet tror jeg hun rotet seg ganske mye lengre bak, men hun jobbet selvstendig og kom inn med dummy i munnen hver gang. På de to siste visste jeg hvor det lå igjen dummyer, og Enya lot seg faktisk styre dit vha vår kroppstilling og håndsignalet mitt når jeg sendte henne. Fremgang! Det ble mye mer effektivt enn om hun helt selvstendig skulle ha gjennomsøkt hele det nesten tomme feltet på jakt etter de siste dummyene.DSC_5889

Helt til slutt tok vi en liten økt med jaktfot til onlinekurset. Vi gikk i feltet, mellom kastede dummyer og gjennom godbiter jeg strødde på bakken. Som belønning fikk hun gå og spise godbitene, og helt til slutt tok vi en økt med stoppsignal i dette nærsøket med kong som belønning. Etterpå fikk hun beholde kongen og vi gikk hjem igjen. Fornøyd labrador med andre ord 😉

Kurs med Tomi Sarkkinen

Jeg og Enya startet påskeferien på beste måte – med kurs!

Enyas oppdretter inviterte til kurs med Tomi Sarkkinen helga 27.-29. mars. Jeg har hørt bare gode ting om Tomi som instruktør, og i tillegg ville jeg benytte sjansen til å vise frem Enya til oppdretter Maria og bli bedre kjent med Enyas kullsøsken og eierne deres. Kurset ble avholdt hos Björn og Aina på deres flotte eiendom på Horsviken utenfor Åkersberga. I tillegg til at 6 av 7 fra Bailkullet var til stede var det også flere andre Blackbound-hunder med på kurset, og i tillegg noen gjester.

Foto: Maria Söder
Foto: Maria Söder

På torsdag kjørte jeg ned til Vibeke som har Enyas kullbror Jan Ove og overnattet der, og så fikk jeg skyss fra Oslo til Stockholm på fredag (takk Vibeke!). Enya og Jan Ove ble måtte tilbringe mange timer i bilbur sammen i løpet av helga, men de ble heldigvis gode venner.

16988345855_17822a7e82_kMed reisetid på til sammen 12-13 timer hver vei var det ikke sjans til å være observatør da EK-hundene gikk på fredag. Lørdag og søndag var det BK-/AK-hundenes tur. Kurset var delt inn i to 3-timers puljer hver av dagene, og jeg og Enya deltok på lørdag ettermiddag og søndag formiddag. 3 timer med kurs hørtes lite ut i teorien, men i praksis var det mer enn nok for en uerfaren ekvipasje, og Tomi rakk å gjøre veldig mye på de timene.

16800651508_86b79617a3_kVibeke og jeg kjørte hjemover rett etter lunsj på søndag for å rekke tilbake til Frogner i rimelig tid, så jeg fikk ikke sett hvordan det gikk med ettermiddagsgruppa på søndag. Her har jeg beskrevet de øvelsene som ble gjort og hva jeg har lært av kurset.