Jeg og Enya slengte oss i siste liten med på kurs i Modul 1 spesialsøk på Stjørdal. Dette er noe jeg har tenkt på flere ganger tidligere uten å ha gjort noe mer med det. Og som jeg mistenkte på forhånd – dette er noe Enya synes er knallmoro!
Jeg blir stadig imponert over Enyas arbeidsvilje, intensitet og hvor fort hun lærer! Men den intensiteten må styres for hennes eget beste – så hun slipper å jobbe i så høy intensitet og for å hindre henne i å skade seg. Men jeg blir også veldig stolt og litt lattermild over den rare, intense hunden min. Og det var flere andre som humret godt av inhalering av godbiter og “hakkespettmarkering» i løpet av helga 🙂 Enya er fantastisk lite berørt over at hun har løpetid – vi kan trene som vanlig. Miljøet tok hun også på strak arm (labb).
Vi skal more oss litt videre med søkstreninga utover våren og sommeren, og så er målet til høsten å trene opp Enya til å søke etter kantareller.
Det var også hyggelig og spennende å følge de andre fire deltakerne. Instruktør Stig Meyer Berg sørget for fantastisk progresjon i løpet av helga for alle som var med. Hundene fikk 5 søk på plattformen i løpet av helga, og alle hadde oppgaven klart for seg på det siste søket.
Jeg har fått noen nye tanker om nøyaktighet i søksarbeid, mer kunnskap om hunders luktesans, og noen innspill til teknikker for å regulere arousalnivået til Enya før og under trening.
Jeg hadde med meg kamera og stativ, og fikk filmet mange av øktene til de 5 hundene som var med. Under er videoer av Enyas søk nr 1, 3, 4 og 5 i helga:
For øvrig har Enya hatt treningsfri fra jakttreninga siden workingtesten på Stange i oktober og har nytt det gode liv som tur- og familiehund. Litt fotgående i ny og ne har forekommet, men ikke stort mer. Jeg regner med at det blir mer trening når snø og vinter går over til vår.
Jeg har vært med som hjelpeinstruktør på valpekurs i januar og februar, men siste kurskveld var på torsdag. Det skal bli godt å få torsdagskveldene fri igjen, men jeg kommer til å savne den fine gjengen med valper og folk. Heldigvis er mandagstreningene i jakt i gang igjen, og et par av deltakerne på valpekurset har bestemt seg for å bli med på jakttreningene. Jeg har ansvar for en gruppe med valper og unghunder på treningene, og jeg gleder med til å følge dem utover våren 🙂
Dette har vært en skikkelig hundehelg: kurs for instruktør Kicki Pilenås fredag-søndag og start på working test på mandag.
Kurset var veldig lærerikt – Kicki var god til å se detaljer, stille kritiske spørsmål og arbeide gjennom problemer som oppsto. Jeg fikk mange innspill til forbedringer men det var også mye som fungerte bra. En kort oppsummering her.
På WT fikk jeg og Enya bestått i åpen klasse, med 69/100 poeng. Midt på treet resultatmessig og et stort forbedringspotensiale, men ingen nuller og en veldig hyggelig opplevelse. Enya var i en fin modus og var samarbeidsvillig og dirigerbar. Vi misset noen markeringer, men alle dummyene kom hjem. Nå har vi en pekepinn på hvor utfordringene ligger og hva som må trenes bedre på.
Enya og jeg tilbrakte helga på Fosen på kurs med Trond Pettersen sammen med flere treningskompiser fra Trondheimsavdelinga. Det passet fint med en slik helg nå: Ferdig opplegg, spennende oppgaver og trening med lavt trykk. Jeg fikk testet ut Enyas stryker og svakheter i dirigeringsarbeid, markeringer og søk. En kort oppsummering av kurset her.
Nå kjenner jeg at det er mer enn nok kurs for en stund. Det er på tide med noen uker treningsfri hvor jeg kan tenke gjennom det jeg har lært på de tre kursene jeg har vært på den siste måneden, og så skal jeg og Enya tilbake til grunnferdigheter og detaljtrening en periode.
Enya og jeg er nettopp kommet hjem etter jaktkurshelg på Levanger. Jeg fikk mye å tenke på i løpet av helga som jeg og Enya skal teste i treninga utover våren og sommeren, og stiftet bekjentskap med flere hyggelige folk i avdeling Nord-Trøndelag. Tusen takk til instruktør Asbjørn Kristiansen for et vel gjennomført og inspirerende kurs. Jeg har lagt min oppsummering av kurset her.Enya og jeg er godt i rute med treninga etter tilbakemeldingene å dømme, og det er jo en god følelse. Nå har jeg hodet proppfullt av nye ideer til forbedringer og utvikling av meg og Enya som ekvipasje, så det blir en spennende vår og sommer.
Jaktcuptrening mandag 13. april
I dag gikk folk hjem fra jaktcuptrening med et stort smil om munnen. Jeg må berømme Ulla for en utrolig evne til individuell oppfølging og problemløsning. Alle fikk noe å jobbe videre med, og jeg tror det var stor mestringsfølelse hos de fleste i dag. Enkelte dager blir man stolt både av egen og andres innsats, og i dag var en slik dag.
Camilla og Saga knakk koden både for avlevering og jaktfot i dag – herlig! Det ser ut som at golden retrievere i utgangspunktet er ganske like hverandre når det gjelder apportering. Behandler man en golden som en labrador kommer man ingen vei, men hvis man behandler goldenen som en golden blir det knallbra 😉 Også de som har kommet litt lenger fikk bra utbytte av kvelden – Harley, Bailey og Enya fikk gjennomføre hver sin økt med øvelsen «stopp, ut og nærsøk» fra kurset i helga. Enya var veldig dyktig, og da ble matmor veldig glad.
Jeg var veldig fornøyd med
hvor god tillit Enya hadde til ut-signalet.
nærsøket i de to markeringsområdene og spesielt minnesmarkeringene bakover
avslutninga med jaktfot bak «skytter» og «kaster» med en utsending bakover til dummy som belønning. Rak linje, bra stopp og bra respons på dirigeringssignal med nærsøk.
Som ventet hadde Enya problemer med den lengste markeringa, men hun hørte på stoppsignalet på lang avstand og jeg fikk henne ut i området med en dirigering bakover. Bra! Lange markeringer bør jeg ta tak i etter BK-en i starten av mai, og da på den måten Asbjørn beskrev i helga: Øk avstanden til et fast markeringsområdet, ikke kast markeringa lenger ut. Frem til mai skal jeg trene presisjon i korte markeringer.
Det er herlig å se at treningsmetodene fra i helga fungerer – gjennomføring av øvelsen og avslutning med litt jaktfot og belønning tyder på at dette er midt i blinken. Det blir spennende å se hvor langt jeg og Enya er kommet om et par måneder hvis jeg er flink til å trene bevisst med fokus på
mye arbeid, men i den rekkefølgen jeg bestemmer
avbetinge kast
løsne opp på kravene til perfeksjon i de mindre viktige tingene
morsomme oppgaver som belønning for vanskeligere/kjedeligere oppgaver
Jeg og Enya startet påskeferien på beste måte – med kurs!
Enyas oppdretter inviterte til kurs med Tomi Sarkkinen helga 27.-29. mars. Jeg har hørt bare gode ting om Tomi som instruktør, og i tillegg ville jeg benytte sjansen til å vise frem Enya til oppdretter Maria og bli bedre kjent med Enyas kullsøsken og eierne deres. Kurset ble avholdt hos Björn og Aina på deres flotte eiendom på Horsviken utenfor Åkersberga. I tillegg til at 6 av 7 fra Bailkullet var til stede var det også flere andre Blackbound-hunder med på kurset, og i tillegg noen gjester.
Foto: Maria Söder
På torsdag kjørte jeg ned til Vibeke som har Enyas kullbror Jan Ove og overnattet der, og så fikk jeg skyss fra Oslo til Stockholm på fredag (takk Vibeke!). Enya og Jan Ove ble måtte tilbringe mange timer i bilbur sammen i løpet av helga, men de ble heldigvis gode venner.
Med reisetid på til sammen 12-13 timer hver vei var det ikke sjans til å være observatør da EK-hundene gikk på fredag. Lørdag og søndag var det BK-/AK-hundenes tur. Kurset var delt inn i to 3-timers puljer hver av dagene, og jeg og Enya deltok på lørdag ettermiddag og søndag formiddag. 3 timer med kurs hørtes lite ut i teorien, men i praksis var det mer enn nok for en uerfaren ekvipasje, og Tomi rakk å gjøre veldig mye på de timene.
Vibeke og jeg kjørte hjemover rett etter lunsj på søndag for å rekke tilbake til Frogner i rimelig tid, så jeg fikk ikke sett hvordan det gikk med ettermiddagsgruppa på søndag. Her har jeg beskrevet de øvelsene som ble gjort og hva jeg har lært av kurset.
Det har blitt flere små jaktøkter de siste dagene. Både på fredag, mandag, tirsdag og onsdag fikk jeg lurt inn en eller flere treningsøkter, og i etterkant ser jeg at jeg fant ut noe lurt i allefall i noen av øktene 😉 På lørdag ble det ren turdag for Enya og meg. Det ble tur sammen med Arya og May Kristin til Damhaugen i Bymarka der vi kjøpte sykt gode vafler, og hundene fikk gratis hundevafler. Nam nam!
Arya og Enya på tur.
Fredag
Jeg tok med sekk, dummyer og begge hundene nederst i Vestlia. Hundene fikk vente oppbundet mens jeg la ut 4 stk 85g dummyer og 6 stk 150g dummyer i et feltsøk. Jeg la to i det åpne området ganske nære grunnlinja, en inntill en trestamme, et par oppe bak noen små koller og resten spredt ganske langt oppe i terrenget. Jeg ville bevisst gi Enya et mer utfordrende terreng enn det hun er vant til å trene feltsøk i. I tillegg fikk Enya være med ut og legge 4 dirigeringsdummyer ved foten av et lysmast. Hun fikk først gjøre et nærsøk der og så satte jeg henne igjen og kalte henne inn til meg. Tanken var at dette skal gjøre det enklere for henne å sendes på en dirigering tilbake til området, men jeg så at hun på ingen måte valgte en snorrett rute inn på innkallinga så det er ikke sikkert at metoden vil være til særlig hjelp med våre dirigeringsproblemer. Jeg får huske å prøve det ut på en senere trening.
Ronja var ikke særlig fornøyd med å være med på jakttrening på fredag…
Jeg hadde bevisst lagt ut to oppgaver slik at Enya ikke skulle vite hvilken oppgave hun ville bli satt til. Enya skulle få trene på å gå i riktig posisjon ved foten og å ikke stresse seg opp, og hvis hun var rolig og samlet skulle hun så få jobbe. Det ble mange runder tilbake til standplass med en Enya som begynte med stresspesing, men jeg følte at jeg gikk av med seieren til slutt. I løpet av 1,5 time fikk Enya totalt hente to dummyer i feltsøket. Jeg har innsett at med en så intens hund må jeg kreve ro før hun får lov til å jobbe. Dette kan videreutvikles til å på lang sikt kanskje løse vannproblemet vårt.
I denne stressede perioden (enten det nå er psykisk kjønnsmodning eller begynnende løpetid) har Enya helt glemt at hun egentlig kan å gå pent i bånd, så i perioden fremover må jeg fortsette å ha fokus på at det er hennes ansvar at båndet ikke strammes. Når det faller på plass igjen har jeg kommet enda et lite stykke på vei mot en roligere hund. En annen ting jeg skal være bevisst på er å jobbe bort den usikkerheten som ligger bak vokting på spøkelser og rusing mot «trusler» som kommer i mot hennes treningsområde (som Enya ser det). Jeg tenker det blir kindereggmetoden (Aarrestad, 100% positiv hverdagslydighet) all the way, både for å motbetinge synet av spøkelser og potensielle trusler og for å gi henne en sosialt akseptabel alternativ atferd å konsentrere seg om. Ressursforsvaret mot andre hunder er det lite jeg kan gjøre med. Der får jeg fokusere på å ikke sette henne i for vanskelige situasjoner der hun føler at hun må reagere og å gi henne mange gode erfaringer med at hun får belønning når hun klarer å beherske seg. I tillegg må jeg være tydelig overfor Enya om at det er jeg som har ansvaret for ressursene. Hun kan stole på at jeg tar vare på hennes interesser, men det ikke er ok at hun tar på seg ansvar for å vokte mine ressurser. Tja… vi får se hvordan det går.
Mandag
I løpet av mandag ble det diverse økter med trening av stoppsignal til onlinekurset. I første økt i hagen lekte Enya aktivt med leken, men jeg klarte bare å stjele leken den aller første gangen. Vi har visst trent for mye «hold fast» med lek til at hun ubetenksomt slipper leken. Jeg prøvde å legge på en «takk»-kommando, men da ble både slippet og nedsitten treg. Vi lekte også litt bytte-lek, der hun skulle skifte til neste leke på kommando «ta den» eller «takk». Jeg ser at vi godt kan leke mer for å få på plass reglene for leking på nytt.
Enya poserer for fotografen på vei hjem fra Damhaugen på lørdag.
Etterpå trente jeg stoppsignal belønnet med ball i hagen. Jeg fikk veldig kjappe nedsitter og en del repetisjoner på innkalling med fløyte, men en veldig stresset hund. Det er tydelig at ballek er mye mer stressende for Enya enn drakamp, så jeg må være forsiktig med når jeg belønner på den måten. Samtidig er tennisballen en høyverdibelønning som funker supert for å belønne stoppsignal et stykke i fra meg. Jeg får huske på å ta frem ball og ballkaster en sjelden gang på trening for å belønne virkelig vanskelige stoppsignal for å få opp farta i nedsitten på lang avstand. Inne trente vi noen repetisjoner på frivillig sitt foran betalt med godbit, og jeg la på fløytesignalet ganske kjapt. Etterhvert ble det en god del raske, fine nedsitter, så jeg tror kanskje det er bedre å trene slik enn med lekinga.
Vi trente også et par små økter med jaktfot på samme måte som tidligere, og jeg synes at det allerede begynner å gi resultater. Enya er mer bevisst på hva som er riktig (belønningsgivende) posisjon enn hun har vært de siste månedene, og nå er det hun som har ansvaret for å holde seg der istedetfor at jeg skal behøve å mase på henne. Det blir best trening av å trene jaktfotøvelsene med line i perioden fremover, for da unngår jeg de periodene hvor hun faller helt av.
Første jaktcuptrening. Deltagerne trener ro i pausen.
På kvelden var det første jaktcuptrening. Enya fikk mye trening på ro på filten, å la være å reagere på spøkelser selv om andre hunder gjorde det, å gå ved foten og på sitt og bli mens jeg var hilsefigurant til andre. Det gjenstår en god del arbeid med jaktfoten, men jeg syntes hun jobbet bra. Hun var dessuten trivelig mot mennesker og hunder i dag 🙂 En ting jeg kan vurdere å legge litt innsats i er å lære henne strategier for å kunne hilse pent, enten sitt eller håndtarget.
Tirsdag
Vi småtrente litt inne på dagen, men Enya ble rimelig pesete og oppjaget under deler av treninga, så vi gjorde også et forsøk på å begynne å trene på Åsa Jakobssons metode for avslapping på filten. Jeg synes det gikk bra (unntatt det som gjelder stresset forbundet med å ut på tur), og dette er noe jeg skal ta med meg videre.
Jeg fikk en fin fotosession på vei ned Vestlia på tirsdag. Lyset var supert, men det forsvant fort.
På ettermiddagen fikk vi en god økt med feltsøk. Smådummyene i Vestlia hadde ligget i tre dager, så Enya fikk virkelig jobbe for å finne dem. Hun løper fortsatt mye og søket er verken systematisk eller spesielt effektivt, men hun fikk trent utholdenhet i søket og måtte slå på nesa for å ha en mulighet til å gjøre funn. Opplegget sikret også at hun var strålende fornøyd når hun endelig fant en dummy og kom direkte inn i stor fart for å avlevere. Hun fikk hente 1 – 2 – 1. Den nest siste dummyen lå tett inntill en trestamme og etter den siste økta på 15 minutter der hun passerte den flere ganger valgte jeg å kalle henne inn fra søket da hun var godt i gang igjen og belønne henne for innsatsen. Så gikk vi sammen til treet og hun fikk finne dummyen i et nærsøk.
Jeg pakket sammen sekken og vi gikk oppover i søksområdet sammen for å se om jeg tilfeldigvis kunne klare å finne den siste dummyen på veien hjem. Enya fikk løpe rundt og kose seg med lekeflodhesten sin som hun hadde fått som belønning da hun kom inn etter den lange søksøkta. Jeg fikk øye på den siste 85g dummyen i en flekk med flatliggende kjerr/ris. Enya hadde løpt forbi området flere ganger, men hun hadde nok ikke gått inn i vegetasjonen for å lete nøyere der. Jeg tok fra henne leken og sendte henne i et lite søk fra avstand ca 5m fra dummyen. Hun var tydelig sliten og tørst, og viste ikke stor vilje/forståelse for å gå i gang med søket igjen, men hun hadde på nesa og søkte (litt usystematisk og distrahert) mens hun spiste litt snø. Jeg var avvisende i kroppsspråket da hun ville ha hjelp/støtte og hun gikk til slutt ganske rett på dummyen, plukket og avleverte og fikk utdelt leken sin igjen. Vi lekte oss hele veien hjem 😉
«Dette var vanskelig, jeg vil ikke mer, » sa Enya til slutt da hun fikk prøve feltsøk på hytta i påska i fjor.
Jeg er utrolig imponert over søkslysten og utholdenheten på den lille svarte 🙂 Det var lange økter hun måtte gjennom før hun fikk funn, og det var tilfeller da hun stoppet opp og tok kontakt eller kom inn mot meg. Jeg syntes at det fungerte veldig bra å se bort og vende kroppen halvt bort slik at hun selv måtte ta initiativ til å gå i gang med søket igjen. Jeg skal fortsette å være bevisst på kroppsspråket mitt på grunnlinja i treninga utover våren. Jeg passet på å være glad og entusiastisk i rosen hver gang Enya hadde plukket og var på vei hjem med dummyen, og hun fikk godbitbelønning etter hver avlevering. På slutten fikk hun jackpot i form av lekeflodhesten.
Jeg synes jeg har funnet en fin rutine både før og etter jobbing nå, og jeg skal prøve å videreføre det utover våren. Pesing/oppgiret hund betyr at vi går tilbake til standplass og kjeder oss litt. Så får hun en ny sjanse til å bevise at hun kan gå fot uten å bli for opphisset. Fotgående og sitt i utgangsstilling skal være pen og samlet før hun får lov til å jobbe, men en økt med fotgående eller at vi stopper skal ikke alltid bety jobbing. Det funket bra å være kjapt frem med godbiten når hun hadde satt seg ned. Da unngikk jeg både at hun lente seg til venstre og at høyrelabben ble løftet. Tripping med labbene eller flytting av rumpa vil være tegn på at hun er for stresset og at jeg skal ta henne vekk fra linja og gi henne et nytt forsøk etterpå. Omvendtlokking ved avleveringer funket også veldig bra. Hun fikk komme inn med dummyen, avlevere og vente mens jeg la dummyen i lomma og fant frem en neve med godbiter. Jeg holdt fram godbitene og matet henne en og en godbit med den andre hånda og krevde at hun skulle ta dem forsiktig. Halvveis i dungen fikk hun beskjed om å komme inn i utgangsstilling og jeg fortsatte matinga der. Hvis hun da er samlet og ikke pesete får hun jobbe videre med en gang. Pesete, oppgiret hund som ikke kommer riktig inn på plass får ikke jobbe videre med må ta en pause. Ved filten er rutinen: av med retrieverbånd, på med halsbånd og godbit når hun legger seg ned og velter seg over på den ene skinka. Jeg prøver også å belønne at hun selv strekker hodet frem for å få på både retrieverline og halsbånd.
Enya var dyktig til å oppsøke nye områder og tok seg fint over kantene på toppen og inn i skog, men jeg hadde ikke lagt ut noe særlig i disse områdene. En annen gang får jeg fokusere på å legge ut noen «vanskelige» dummyer som hun må jobbe for. Etterhvert så jeg tegn på at hun fortsatt er ung og uerfaren – hun vendte stadig tilbake til de samme områdene hun hadde gjort funn tidligere og var for slurvete i søket når hun oppsøkte nye områder der hun kanskje kunne ha gjort funn. Jeg kan absolutt trene feltsøk videre utover våren og legge opp oppgaver der Enya får trent utholdenhet i søket, mer systematisk søk, å utrede områder litt nøyere når noen raske slag ikke har gitt resultat, og erfaring med at det lønner seg å oppsøke og utrede vanskelig terreng ordentlig.
Enya på turen på lørdag.
Onsdag
Kort morgentrening på nærsøk. Jeg trente noen stoppsignal med fløyta med kjapp og god respons. På stoppsignal må jeg passe på å bruke omvendtlokking de gangene jeg går frem til Enya og belønner. Hvis ikke kan hun gjerne bli urolig i labbene eller «snike» rumpa litt fremover i iver etter belønninga. Jeg tråkket opp en liten sirkel rundt Enya og strødde ut godbiter, gikk et kort stykke unna og brukte håndsignal og fløyte til å sette i gang nærsøket mot høyre. Hun holdt seg fint i området og jobbet seg inn igjen da hun var på vei ut. Mens hun jobbet hadde jeg tråkket opp et nytt nærsøk 10-15 meter lenger opp i skråninga og lagt ut godbiter der. Da det virket som at forrige nærsøk begynte å bli tomt blåste jeg stoppsignal og deretter innkalling til Enya. Jeg plasserte henne midt i det nye nærsøket og ga henne signal om å sette i gang.
Mens hun jobbet gikk jeg og la ut nye godbiter i det første nærsøket. Da hun var ferdig tok jeg Enya inn ved foten og sendte henne tilbake til det første nærsøket for å trene på dirigering. Vi måtte som vanlig ta 4-5 svinger og trene fotgåing frem og tilbake før Enya klarte å holde seg i posisjon selv om nærsøket trakk henne fremover. Jeg omvendtlokket en pen og rett sitt etter holdt og sendte henne ut. Hun gikk i en veldig pen linje, stoppet på stoppsignal og søkte fint i området på kommando. Hun prøvde å følge opp et par av mine fotspor ut av området, men snudde fint og gikk i gang med søket igjen på «snu»-signal med fløyta. I en reell jaktsituasjon vil det jo være nyttig at hunden følger opp spor etter en skadeskudd fugl som har flyttet seg på en markering, men jeg det er mye viktigere for Enya å lære å holde nærsøksområdet i tiden fremover.
Til slutt sendte jeg henne tilbake til nærsøksområde nr 2, og også denne gangen ble det en pen, rett linje ut og god respons på stoppsignalet. Jeg tok oppmerksomheten bort fra Enya i nærsøket for å se til Ronja et par ganger, og da var Enya på ville veier og søkte seg stadig lenger ut fra området. Jeg er sikker på at det kanskje var tomt, men jeg må være mer påpasselig med å følge med i arbeidet hennes og heller blåse stopp og la henne vente hvis jeg må ta oppmerksomheten bort. Det virket som at hun var kommet langt nok unna nærsøket til at hun hadde «glemt» hva hun holdt på med, men da jeg stoppet henne lot hun seg fint dirigere tilbake inn i området med et «videre ut»-signal.
Bilde fra arkivet. Enya i full fart på hytta.
Veien videre oppsummert
Innkallingssignal bare med fløyte. Det virker som at Enya er litt usikker på bare fløyta uten håndsignal. Sjekk ut at alle signalene går også uten håndsignaler.
Fortsette med trening av nærsøk.
Forsette trening av ro. Pesing/oppgiret hund betyr at vi går tilbake til standplass og kjeder oss litt. Så får hun en ny sjanse. Fotgåendet og sitt i utgangsstilling skal være pen og samlet før hun får lov til å jobbe. Bruk omvendtlokking ved avleveringer. Pesete, oppgiret hund som ikke kommer riktig inn på plass får ikke jobbe videre med må ta en pause.
Fortsette trening av feltsøk med smådummyer. Legge opp ett og ett vanskelighetsmoment som hun kan få lære seg (vanskelig terreng etc). Fortsette å være bevisst på mitt kroppsspråk når hun søker hjelp. Kan stoppe henne med «snu»-signal hvis hun går utover områdets grenser og hjelpe henne inn igjen med et enkelt håndsignal. Gjøre forsøk med å styre søket hennes med min kroppsposisjon?
Aktiv bruk av kindereggmetoden (Arne Aarrestad)
Unngå at Enya får erfaring med å reagere feil når det gjelder vokting/ressursforsvar.
Videreutvikle av-på-knapp ved bruk av filten (Åsa Jakobsson)
Ha to eller flere mulige oppgaver, eller minst en annen hund som kan få gjøre oppgaven.
Kreve at hun alltid går pent i bånd og er tålmodig før frislipp (dvs Enya får ikke slippe løs før hun har roet seg ned).
Leke mer drakamp med klare regler. Lekeflodhesten fungerte strålende som kaste- og drakampsbelønning etter feltsøket, og Enya ble ikke like oppgiret som hun blir av ball.
Jakttrening og foto 