Trening uke 41

Denne uka ble det tre runder med organisert trening – jaktcup på mandag, ettermiddagstrening på Dragvoll op onsdag og fellestrening på den forlatte gården ved Eggkleiva på søndag. I tillegg ble det noen småtreninger i nærområdet med dirigeringer og litt markering.

Mandag

Jaktcupkveld nærsøk. Enkel post, men Enya plukker fortsatt ikke de nærmeste først. Hun løper inn i området og raser rundt litt. Fikk trent på noen markeringer med launcher og noen lange linjer til kjent punkt etterpå.

Onsdag

Dirigeringstrening med laucher på jordene på Dragvoll. Mange bra dirigeringer til kjente punkter

Søndag

Fellestrening Eggkleiva. Bumper, dobbeltmarkeringer og enkle dirigeringer.

Refleksjoner

  • Hvor mye vinden har å si. Kan slå på dummyen på 15-20 m avstand hvis de kommer på riktig side av vinden.
  • Enya har ikke hatt lyd i treninga på lenger enn jeg kan huske. Istedenfor lyd/uro ved fot kommer høyt stress for tiden ut i hardt grep eller tygging på dummy.
  • Teknikktreninger på vendinger har hjulpet. Forsatt noe heit på linja, men fullt akseptabel oppførsel.
  • Dobbeltmarkeringer fungerte bra, men samme problem som på enkeltmarkeringer.
  • Løs jaktfot hele veien tilbake til bila hjalp godt. Bør gjøre det oftere. Grep inn og pirket på jaktfoten underveis – aksepterte bare riktig posisjon.
  • Ingen spørring i søk, men runderte altfor stort på flere markeringer. Er visst vant til å løpe ut og vende når hun får den i nesa. Når hun ikke gjør det (pga vind eller terreng) kommer hun for langt og må jobbe seg tilbake eller kalles tilbake.
  • Jeg har ikke fått trent på langt back-signal, men jeg har fått jobbet en del med motivasjon, selvsikkerhet og presisjon på dirigeringer.
  • Jeg kan i liten grad korrigere/terpe på dirigering når jeg trener for meg selv, uten at Enya mister arbeidslysten. Søk og markeringer går bra.
  • Jeg må tenke gjennom om signalene mine er distinkte nok og at jeg har de signalene jeg trenger. Enya må være sikker på hvilken atferd som forbindes med hvilket signal, og jeg må følge opp feil utførelse/at hun overhører signaler med konsekvenser.
Reklamer

Trening i Einundalen, Alvdal

En gjeng av oss reiste oppover til Harriet i Alvdal for å trene helga 5.-6. september. Det er sjelden kost å trene i så vakre omgivelser og å bli så godt tatt vare på 🙂 Reinsdyrlår med flatbrød og tyttebærrømme til lunsj må nevnes som et høydepunkt på matfronten.

På lørdag delte vi oss inn i to grupper og la vi opp dirigeringspunkter + to markeringer av ulik lengde. Dummylaucheren fikk selvfølgelig brukt seg litt. Jeg driver med oppbygging av lengde og selvtillit på dirigeringer for tiden, så Enya fikk alle dirigeringspunktene ble lagt. Hun hadde fin fart ut, og vi fikk tatt en diskusjon om rette linjer på det ene punktet. Jeg må innrømme at hun kanskje hadde vel stor selvtillit til tider – rotete/heit jaktfot og å stikke avgårde såvidt før signal var jo ikke helt heldig da. Men det får være problemer for en senere trening.

De superlange markeringene med laucheren var nye og vanskelige for Enya, men hun fikk 2-3 omganger på den posten og på den siste markeringen løste hun alt selv på en strålende måte. Jeg var flink til å gå ut og hjelpe til når det trengtes istedenfor å fortsette å fløyte og dirigere med signaler som ikke er befestet godt nok. Det blir mye gåing for meg med den metoden og det tar mye tid, men jeg er overbevist om at det er riktig fremgangsmåte for meg og Enya i den fasen vi er i. Jeg må fortsatt bli flinkere til å tenke på vind og ha is i magen når det gjelder tidspunkt for å gripe inn.

Dagens viktigste lærdom for alle deltakerne på treninga var nok å tenkte på synlighet når man dirigerer på lang avstand, og vi så dessuten verdien av et godt innarbeidet nærsøkssignal som virkelig betyr “slå ned tempoet og søk der du er”. Jeg merker også at terskelen for å gi hverandre tilbakemeldinger og råd er blitt lavere i treningsgruppa vår i det siste – det må da være en positiv utvikling 🙂

På søndag delte vi oss igjen inn i to grupper på tre hunder, og vi brukte hele dagen til walk-up-trening. Enya fikk litt hjelp av å gå i line underveis for å få jobbet med jaktfoten, og det kokte alvorlig oppe i det litt labradorhodet flere ganger underveis. Derimot er jeg superfornøyd med at det var null lyd, og hun markerte som en liten gudinne i dag. Hun holdt blikket festet, gikk rakst ut, slo ned på tempoet når hun nærmet seg området, og søkte i fornuftig tempo.

Alt i alt mener jeg altså at det ble super treningshelg – mye bra treningsutbytte, mye hundeprat og hyggelig samvær. Jeg fikk også tatt masse bilder av to søte fotomodeller – småguttene Ghandi og Yatzy. Kombinasjonen svart flat+mørk golden+gul labrador gjør seg virkelig på bilder. Noen bilder fra helga vil bli lagt ut her i løpet av den kommende uka, når jeg er ferdig med sortering og redigering.