Trening uke 38 og goldenbesøk

[cycloneslider id=»2015-uke-38″]

Frøken Arya har vært på besøk her i helga. Denne helga hadde jeg egentlig satt av til dobbel jaktprøve i Verdal, men 2×1.AK på Lånke tidligere i høst og Enyas løpetid nå gjorde at jeg verken deltok eller reiste oppover. Jeg har fått melding om mange fine resultater i treningsgjengen – bra jobba, folkens 🙂

Været var stort sett det samme her hjemme som på Verdal – det vil si ekstremt vått. Det ble altså våte turer med hundene i helga, med fyring i peisen og tørking av sko etter turen 😉 Arya har fått være med på småøkter med jakttrening sammen med Enya, og er i tillegg blitt en tålmodig fotomodell i løpet av helga. Det var absolutt nyttig å ha to retrievere å trene med. Litt mer å holde styr på kanskje, men gull verdt for å få ned forventning til å få jobbe hver gang og for å provosere litt med en annen hund på linja. Enya ble riktignok litt usikker når jeg måtte ta et par alvorsprater med Arya om hva sitt-og-bli betyr og at det ikke er lov til å knalle. Jeg må altså bruke et par økter på å bygge opp selvtillit og selvstendighet ute i feltet igjen, for hun ble litt nølende og avventende.

Både inne og ute jobbet jeg litt med teknikk rundt foten med Enya. Det kan jeg godt ta et par økter med ukentlig, for det hjelper henne virkelig til å være bevisst på posisjon og forflytninger. Jeg må også igang med laaange linjer, og jeg tror jeg må ta med Enya ut og gå linjene slik at jeg får dem slik jeg vil ha dem. Back-signalet virker nå bra på avstander som ikke er altfor lange, men i nærsøket trekker hun langt fremover igjen. Jeg må altså jobbe med søket – å holde området og å høre på dirigering. Jeg fikk såvidt jobbet litt med terrengskifter i dirigering, men det er et prosjekt vi må jobbe videre med. Jeg fikk også lagt på forstyrrende markeringer på dirigering til et kjent punkt, og to dirigeringer med smal vinkel. Arbeidet med innkallingssignalet er på god vei – ingen problemer den siste tiden.

Jeg er utrolig glad for det arbeidet jeg har lagt ned i at Enya alltid holder dummyen helt til jeg sier “takk”. Når jeg i helga har trent med en hund som ikke tar dette som en selvfølge ser jeg hvor mye tid og energi jeg sparer i den daglige jakttreninga på at avleveringene fungerer bra.

Vi jobber videre med å bygge opp Enyas minne på markeringer, kreve presisjon (søke i omtrentlig nedfallsområde), “avbetinge” markeringene (og dermed redusere stress) og å få Enya vant til forstyrrende viltfall.

På søksposten i jaktcupen fikk jeg og Ulla en god og lærerik trening. Vi fikk en liten drive (ikke så ofte vi får trent på den belastninga) og sendte neste hund etter første gjorde funn. Det viste seg at frøken Enya må trene mer på det å ikke påvirkes av makker, og vi må ta (enda en) runde med at det er fornuftig å plukke de nærmeste dummyene først. Forøvrig gjorde hun en strålende jobb og et effektivt søk.

Konklusjonen er at det er mye som gjenstår før vi er startklare i EK. Samtidig øker “konkurransen” nå når det er flere treningskamerater som er på vei opp og frem. Det motiverer til å jobbe målrettet og legge ned en ekstra innsats. Jeg og Enya er fortsatt på “back to basics”, med både nyinnlæring av ting jeg vil endre på og bygging av erfaring/selvtillit på ting Enya kan fra før av. Lydigheten må også skjerpes inn på, for i EK er det plutselig veldig liten margin for å tilgi feil. Hmm… året som kommer blir nok spennende 😀 😉

Trening i Einundalen, Alvdal

Jakttrening

En gjeng av oss reiste oppover til Harriet i Alvdal for å trene helga 5.-6. september. Det er sjelden kost å trene i så vakre omgivelser og å bli så godt tatt vare på 🙂 Reinsdyrlår med flatbrød og tyttebærrømme til lunsj må nevnes som et høydepunkt på matfronten.

På lørdag delte vi oss inn i to grupper og la vi opp dirigeringspunkter + to markeringer av ulik lengde. Dummylaucheren fikk selvfølgelig brukt seg litt. Jeg driver med oppbygging av lengde og selvtillit på dirigeringer for tiden, så Enya fikk alle dirigeringspunktene ble lagt. Hun hadde fin fart ut, og vi fikk tatt en diskusjon om rette linjer på det ene punktet. Jeg må innrømme at hun kanskje hadde vel stor selvtillit til tider – rotete/heit jaktfot og å stikke avgårde såvidt før signal var jo ikke helt heldig da. Men det får være problemer for en senere trening.

De superlange markeringene med laucheren var nye og vanskelige for Enya, men hun fikk 2-3 omganger på den posten og på den siste markeringen løste hun alt selv på en strålende måte. Jeg var flink til å gå ut og hjelpe til når det trengtes istedenfor å fortsette å fløyte og dirigere med signaler som ikke er befestet godt nok. Det blir mye gåing for meg med den metoden og det tar mye tid, men jeg er overbevist om at det er riktig fremgangsmåte for meg og Enya i den fasen vi er i. Jeg må fortsatt bli flinkere til å tenke på vind og ha is i magen når det gjelder tidspunkt for å gripe inn.

Dagens viktigste lærdom for alle deltakerne på treninga var nok å tenkte på synlighet når man dirigerer på lang avstand, og vi så dessuten verdien av et godt innarbeidet nærsøkssignal som virkelig betyr “slå ned tempoet og søk der du er”. Jeg merker også at terskelen for å gi hverandre tilbakemeldinger og råd er blitt lavere i treningsgruppa vår i det siste – det må da være en positiv utvikling 🙂

På søndag delte vi oss igjen inn i to grupper på tre hunder, og vi brukte hele dagen til walk-up-trening. Enya fikk litt hjelp av å gå i line underveis for å få jobbet med jaktfoten, og det kokte alvorlig oppe i det litt labradorhodet flere ganger underveis. Derimot er jeg superfornøyd med at det var null lyd, og hun markerte som en liten gudinne i dag. Hun holdt blikket festet, gikk rakst ut, slo ned på tempoet når hun nærmet seg området, og søkte i fornuftig tempo.

Alt i alt mener jeg altså at det ble super treningshelg – mye bra treningsutbytte, mye hundeprat og hyggelig samvær. Jeg fikk også tatt masse bilder av to søte fotomodeller – småguttene Ghandi og Yatzy. Kombinasjonen svart flat+mørk golden+gul labrador gjør seg virkelig på bilder. Noen bilder fra helga vil bli lagt ut her i løpet av den kommende uka, når jeg er ferdig med sortering og redigering.

Trening uke 22-23

Tirsdag 26. mai. Lauglovatnet.
Tenkte å trene lange linjer, men søket viste seg å være det vi trengte å ta tak i. Søker selvstendig når jeg er på lang avstand, men da jeg kom nærme ble hun uselvstendig, myk og dempende da jeg krevde. Fokus på utholdenhet og nøyaktighet i søk, og å ta fokus vekk fra meg. Belønning må finnes der ute, og ikke inne hos meg. Unntaket er innkalling eller hvis hun begynner å nøle med avlevering. Gjerne send langt, men gå etter slik at jeg kan sørge for at hun søker bra. Lære inn at ros underveis er ros, og ikke betyr kontakt. Forsterke nærsøksfløytesignalet slik at hun ikke nøler. Få bort sitt på stopp.

Det andre som må tas tak i er tissing/bæsjing under søksoppgaver – vi tok en diskusjon, men den er på ingen måte ferdigdiskutert.

God respons på minnesmarkering venstredirigering. God respons på linjetag (fokus på å ha henne stående). Dårlig respons på rett back – hun dro mot minnesmarkeringa til venste (den lå nærmere enn søksområdet). Må altså trene mer på å differensiere backene. Ok respons på innkalling, men det er fortsatt fokusområde. Sørge for at jeg trener i områder hvor jeg har oversikt over henne i tiden fremover. God respons på «bra» som støtte på dirigeringene. God respons på back+nærsøkssignal.

Onsdag 27. mai. Akebakken Steinan.
Problemløsning fortsatt:

• Tissing under søk. To runder, en vellykket. Må være nærmere nærsøkene.
• Søk – veldig bra i dag, lite tvil og det holdt å unngå å gi øyekontakt. Holdt området veldig bra.
• Dirigeringstrening. Forskjell på sidedirigering, back og dirigert nærsøk. Søk fremover fungerte bra.
• Posisjon ved utsending. Fortsetter å få inn stående posisjon. Litt langt fremme nå, men det tar vi senere. God fart og tillit til hånda, men mindre til det rette back-signalet.
• Snu mot venstre på back – jobbet ikke med det i dag. Unngikk problemet.
• Må kjøre mange back for hver sidedirigering, og ha sterkere belønning ute på backen.
• Holde blikkontakt med nedfallssted på markering. Jobbet en god del med at hun bare fikk gå når hun holdt øynene på dummyen, men vi må jobbe enda mer med det. Kanskje enda mer med dynlig dummy? Markerte bra når hun holdt blikket festet.
• Jobbe mye med kortbåndet for å hjelpe Enya til å lære posisjonen.
• Bra respons på innkalling, men litt uvillig til å komme inn når jeg avbrøt henne med nei – ville søke med nesa.

Fredag 29. mai. Akebakken.
– Nærsøk. Fortsatt diskusjon om tissing/bæsjing. Søker lenge, men går i samme spor. Mye bevegelse, lite nøyaktig leting i lavt tempo.
– Dirigeringssignaler ut. Det ble forstyrrelser for nærme – dårlig linje og liten tro. Måtte kaste markeringer, hadde vært bedre med skudd.
Går mye heller på nærmere punkter til siden enn punkt langt bak ut. Må altså trene lange avstander på backen.
– Ta meg tid til å legge på vannmerke på bilder jeg deler.

Lørdag 30. mai. Akebakken.
3 små tennisballer i et tidligere område. Trene på rette linjer i riktig retning.

Søndag 31. mai. Vestlia.
3 tennisballer i tidligere område, lang linje opp bakke og inn i området. Sprang selvstendig første gang, men nølende underveis de resterende. Stopper opp og spør om hjelp hvis hun mister troa på løpinga eller mister troa i søket – må løse dette problemet på kortere avstand. Få frem selvstendighet og litt villskap ved større påvirkning. På den lange linja satte hun seg ned og ba om hjelp. Jeg kalte henne inn, men fikk ingen respons – må hjernevaske innkalling mer, spesielt på lang avstand. Bruke medhjelpere til å få mer selvstendighet i søket eller linjer ut – prøve å ikke gi henne løsning på å feige ut og ta kontakt med meg. Kan altså ikke legge på for vanskelige oppgaver nå – hold det enkelt, men tren på det som er viktig, og fokuser på en ting av gangen. Enya er visst litt sart og uselvstendig for tiden – må altså gi henne mestringsfølelse.

Må jobbe med å pløye rett gjennom hindringer, ikke alltid velge letteste vei. Hvis jeg blander meg inn i nærsøket med retningsangivning må jeg gjennomføre, insistere og sørge for funn. Trene linje – lett nærsøk. Trene nærsøk – lett linje/kort avstand. Jaget henne sint ut da hun kom inn uten funn (belønne mindre inne hos meg og mer med å få hente en morsom gjenstand et annet sted eller få gå på et tidligere kast/på vann), ble med ut og roste når hun søkte. Tørre å være litt sint og streng, men rose mye når hun gjør det riktig, dvs søker.

Mandag 1. juni – søndag 7. juni

Fokus på lange linjer uten støtte fra meg. Tennisballer ute for å sørge for at området trekker sterkt nok. Avvisende kroppsspråk og ros når hun er selvstendig. Mange fine back og venstre på lørdag 6. juni.

Innkalling når hun roter seg bort, eller når hun søker bra med stor intensitet. Belønning med tennisball.

Posisjon ved foten i stående ved utsending. Trenger rett og slett litt grunntrening på dette for at hun skal forstå hvordan jeg vil ha det.

Hun har fått gått på markeringer når hun ikke har rykket fram og ikke slipper nedfallsområdet med øynene. Hvis hun har sett opp på meg har jeg gått og hentet selv.

To runder med vilt på lørdag, Vestlia og Fuglmyra.

Enya bytter ikke, men jeg må få henne til å søke mer fornuftig (ikke henge seg opp i gammel fert og søke av området mer nøyaktig i første omgang). Bør også trene  mye med fremmed vilt – vet ikke om hun velger «mine vilt» fremfor andres.

Teller Enya hvor mye hun har sett lagt og at det er derfor hun blir nølende og stopper opp når hun har hentet det hun har sett? Jeg må undersøke dette videre. Kanskje trene mindre med synlig, eller at hun iallfall aldri ser mer enn én dummy bli lagt.

Fortsette å fokusere på et bra søk. Jeg får eventuelt sende henne ut, stoppe henne og gå inntil slik at jeg kan kontrollere hva hun gjør. Trene det vi har problemer/konflikter med med dummyer – ikke blande vilt inn i det. Trene en god del med synlig opptak slik at jeg har kontroll på hva Enya gjør og være nøye med å sjekke viltet etterpå. Trene bevisst på mykt grep en tid fremover?

Oppkjøring til jaktprøve

Tirsdag

Trening på Dragvoll. Dirigering, nærsøk, søk, innkalling, jaktfot.

Enya fikk være med rundt og se to ulike områder bli lagt. Jeg krevde en ordentlig jaktfot, og terpet noen vendinger på stedet.

Hun ble sendt gjennom terrengskille og videre inn i skogen, og over jordet til søksområdet som vi hadde lagt aller først. Bryte forventninger ved å gå ifra henne og sende i en annen retning enn hun trodde, evt. bare gjøre noe med Ronja istedenfor.

Holde området på søket som vi la ut først. Et par back-signal med god respons, og resten var rette linjer ut. Enya ga nesten opp i søket på den siste av de to dummyene. Hun ville ha hjelp, men fikk ikke lov til å komme inn. Jeg sendte henne tilbake ut, og så kom jeg og Ronja etter inn i området da hun søkte fint. Problemet var at hun ikke jobbet seg langt nok bakover i området. Det trenger hun trening på. Jeg brukte et avvisende kroppspråk og unngikk å gi støtte/øyekontakt/signal for å fortelle «ikke kom inn, fortsett å søke».

Avsluttet med å legge ut en nærsøksdummy i krattet i skogkanten. Enya fikk stoppsignal og ble bedt om å søke foran seg. Hun ville bakover inn i skogen, men vi ble enige til slutt. Helt til slutt fikk hun krysse gjennom buskene og hente den siste dummyen i skogen.

På søket og som avslutning fikk Enya kongen som belønning.

Onsdag

Trening med Ellen ved Tømmerholtdammen.

Jaktfot.

• Tydelig «nei» et par ganger, så går hun fint. Det ser ikke så ille ut som jeg tror – det ser faktisk ganske pent ut. Å gå i terreng med en kronglete vei er enklere for Enya enn å gå på en rett gressmatte.

Sending på markeringer.

• Jeg har brukt kroppsspråk og signaler aktivt for å få Enya til å roe ned, men jeg har ikke gitt henne et tydelig signal for «våkn opp, nå er det din tur». For en heit hund kan det være viktig. Testet ut å være tydelig i kroppspråket mitt med både «på» og «av», og det så ut til å fungere.

Modus.

• Jaktfot er en sinnsstemning ikke en posisjon. Gidd å gå til hunden «har gitt opp» og bare er med uten store forventninger.
• Enya skal få lov til å være interessert. Man kan ikke forvente at en slik hund legger seg ned og sover akkurat. Klarer å rive seg bort fra punkter, være ved foten, rolig haleføring, gode øyne og ikke forventninger til et spesielt punkt er tegn på en fin, rolig modus.

Korte markeringer

• For å forberede Enya til BK-en på lørdag fikk hun hente 4-5 korte markeringer.
• Sender fort, ikke noe vits i å stå og vente henne ut.
• Obs på kroppsspråk før jeg sender.
• Hvis Enya får problemer der ute, spør dommer om jeg kan gripe inn med dirigering.

Ro ved vann, bryte forventninger.

• Startet med å «heppe» og kaste på motsatt side av vannet. Gikk fot og sto og kikket til hun hadde redusert forventningene, og så gikk vi og gjorde noe annet.
• Kastet 2-3 ganger på vann og tauet inn dummyen. Enya fikk gå fot, hente dirigering, sitte ved vannkanten og titte på dummyen. Merket at forventningene ble noe redusert, men det tar tid. Lære henne å slippe vannmarkeringa og fokusere i den retninga vi står/går.
• Trene på vann som om det var på land. Kan gjøre alle type øvelser som man gjør på land. Dirigeringsøvelser, forstyrrende markeringer på dirigeringer osv.

Dirigering gjennom busker/terreng.

• La ut dirigeringspunkter et par ganger som belønning for bra forgående, og som belønning for fotgående etter at det var kastet på vann.
• Ser at jeg fortsatt må jobbe mye med dette, men det var noen ok repetisjoner i dag. Enya går i en rett linje ut, men bøyer av rundt hindringer. Hun trenger altså mengdetrening og at jeg er konsekvent.

Dårligere avleveringer enn vanlig.

• Avleveringene er blitt dårligere etter de 3 kurshelgene og mye trening. Vi trenger altså litt grunntrening, og jeg må bestemme meg for hvilke krav jeg skal stille.

Jaktprøve – spør dommer underveis hvis det er noe jeg lurer på. Husk å ikke ta på hunden.

Etter prøven skal Enya få en grundig med reparasjonstrening for å bygge opp igjen det som er brukt på kurs og prøven. Grunntrening på dirigeringssignaler, avleveringer, osv.

Torsdag

Dirigeringssignaler fotballbane

Høyre, venstre, back, høyre skrå back, venstre skrå back. Over gjerde. Innkalling med håndsignal. Fotgående. Avleveringer. Rettet nærsøkssignal.

Jeg fikk testet ut de håndsignalene jeg planlegger å bruke fremover, og jeg tror jeg har funnet et system som kan fungere. Jeg beholder sidedirigeringene rett bakover med høyrehånda, men legger til skrå bakover til høyre og venstre. Det skal være mulig for Enya å lære seg å se forskjellen på disse. Jeg hjalp henne med påvirkning når hun var usikker, men det gikk stort sett ok.

Mengdetrening på avleveringer og fotgående. Fikk også noen repetisjoner på styrt nærsøk – det blir nyttig, men også det må befestes skikkelig i løpet av sommeren. Jeg kan få til opptil 8 retningsanvisninger på det (søk foran, søk foran til høyre/venstre, søk venstre/høyre skrått bak, søk bak, søk høyre/venstre), men jeg får se hvor mange jeg får bruk for i praksis etterhvert.

Fredag

Enya og Ronja fikk seg en 2-timers tur.

På kvelden fikk Enya seg en liten økt med innkalling, dirigeringer, markeringer og et lite søk, med fokus på avleveringer, fotgående og modus. Vi fikk også tatt noen bilder i kveldssola, og Enya koste seg med en pinne underveis og med en leke etterpå.

En siste del av oppvarminga er at Enya får ligge oppå dyna på senga mi i natt. Hun virket fornøyd med det tiltaket 😉

Jakttrening uke 17

På mandag var det jaktcuptrening, mens på tirsdag småpuslet vi bare med litt grunntrening. På torsdag fikk Enya seg en dirigeringsøkt i Vestlia, og på fredag var vi hele dagen hos Irene og trente markeringer, søk og litt dirigering.

Mandag

Jaktcuptrening på Tomsetmyra. Jeg hjalp til, men gjorde ingenting med mine egne hunder. Ronja storkoste seg, og det var en hyggelig forandring fra hvordan hun bruker å være på jakttrening. Enya har tydeligvis glemt alt om å gå pent i bånd, så der har jeg en jobb å gjøre igjen. Jeg fikk testet ut følgende øvelse på 3 hunder med stort sett bra resultat (Ullas idé etter Asbjørn Kristiansen-kurs):

• To medhjelpere med 3-4 dummyer hver legger ut/kaster en dummy. Fører og hund står i midten og ser begge dummyer.
• Fører snur seg mot en av dummyene og sender hunden mot dummyen hvis den er i en ok posisjon ved fotgående. Starter med line på uerfaren hund. Hvis hunden drar seg for langt frem snur fører og hunden får en ny sjanse på dummyen i den andre retninga. Hvis hunden kommer inn i riktig posisjon etter vendinga sendes den umiddelbart. Hvis den på nytt drar seg altfor langt frem snur fører igjen.
• Det er viktig å få til flere belønninger enn vendinger i starten slik at hunden begynner å forstå øvelsen.
• Når hunden kommer inn med dummyen den har hentet snur fører kjapt opp til dummyen bak og sender hunden hvis den fortsatt er i posisjon. Får flyt i øvelsen og belønner god fart inn etter opptak og avlevering inne hos fører.
• Medhjelpere fyller kontinuerlig på med nye dummyer på samme sted som de første lå. Knaller hunden plukker medhjelper opp dummyen og fører kaller til seg hunden.
• Øk gradvis kriteriene for hvor lenge hunden må gå ved fot før den får hente dummy. Vanskelighetsnivået kan også økes ved at det kastes spennende markeringer med mye lyd/skudd eller i vann.
• Trener på:
  • Fotgående i riktig posisjon
  • Selvbeherskelse
  • Anti-knalling
  • Dirigering
  • Avlevering
  • Raske innkomster
  • Snu opp og klar til ny oppgave

Tirsdag

Innkalling med bare håndsignal og med fløyte med ryggen til. Nærsøkssignal på godbiter rett ned og ved stoppsignal. En kort skrå back. Ronja startet verandasesongen 🙂

Onsdag

Ingen trening.

Torsdag

Trening i Vestlia.

Tre dirigeringspunkter og et nærsøkspunkt. Markeringer bakover. Testing av signaler, men ikke alle oppgaver var like rettferdige. Jeg må bestemme meg for hva jeg viil gjøre med ut-signalet. Bra nærsøk og stopp, men merkelige avleveringer. Gå inn i tett kratt og søk. Hold området. Bra respons på nærsøksdirigering, mindre bra på skrått utsignal. Dårlig respons på linje gjennom terreng når det var andre valg, men oppgavene kunne vært mer rettferdige. Går fint inn i, men ikke gjennom terreng. En liten innkallingsøkt med bare håndsignal. Hopping av gjerder bedre enn på en stund, men satser fortsatt ikke på helt riktig punkt. Bør fjerne håndsignal på sitt som Trond foreslo – det er bare i veien for utsignalet mitt. En liten økt med markeringer foran og bak og posisjon i jaktfot og ved sending ved grusbanen på Lohove.

Fredag

Hipp hipp hurra for Enya som fyller 2 år i dag! Dagen ble feiret på beste måte for en retriever – heldags jakttrening i godt selskap (med flere oppgaver over vann). Irene har et fantastisk terreng bak huset sitt – jorder med terrengskifter, en bekk som går gjennom hele området og et hogstfelt med mulighet for masse utfordrende oppgaver. Oppgave 1

Dirigering, stopp og nærsøk. Smådummyer ble på forhånd lagt langs begge kanter av en grøft. Hundene fikk se at det ble skutt og kastet i et område med bringebærris ca 10-15 m bak grøfta. Vi hadde også kastet dummyer i et område bak slik at hundene hadde flere oppgaver å konsentrere seg om. Enya løp i god fart ut mot det bakerste punktet, men bråsnudde da hun fikk smådummyene i nesa. Neste gang gikk jeg nærmere, men jeg klarte ikke å få Enya ut til området likevel da hun fikk smådummyene i nesa igjen. For å få henne ut i området gikk jeg ut og laget lyd, og da klarte hun gradvis å komme seg ut. Jeg må altså trene mer på:

• Løpe forbi et område hvor hun tidligere har gjort funn.
• Sterkt back-signal hvor Enya forventer å løpe langt.
• Utsignal inn i / gjennom vanskeligere terreng.
• Støttende «ut»-kommando.

Oppgave 2

Markeringer som lander over en bekk – markeringer på linje i vanskelig terreng. På forhånd fikk hundene se et dirigeringspunkt på andre siden av en liten bekk og et nærsøksområde i en kvisthaug bak oss i skråninga. På et tredje sted ble det kastet markering over bekken. Enya markerte kastet, men ble satt ut av bekken. Hun gikk såvidt uti og kom så tilbake til bredden for å lete der. Hun hadde ingen tro på at dummyen kunne ligge på den andre sida av en slik hindring. Hun fikk to kast til i omtrent samme punkt med økt avstand mellom oss og kastet. De løste hun fint. Fine avleveringer i hånd, og hun ristet seg på kommando etter avlevering.   Mellom kastene sendte jeg Enya bak til nærsøksområdet. Den første gangen gikk hun bra ut, men svingte rundt en kvisthaug og rotet seg av linja. Jeg stoppet henne og hun responderte godt på en høyredirigering. Neste gang jeg sendte gikk jeg helt fram til hindringa og insisterte på at hun skulle gå over istedenfor rundt. Til slutt sendte jeg Enya på dirigeringa over den lille bekken. Hun kom seg ut i området, men forlot området raskt og det ble rotete. Til slutt gikk jeg helt inntil kanten og sendte henne på vanlig ut-kommando. Stopp og nærsøk og funn. Skal trene mer på:

• Markeringer på linje
• Krysse hindringer (vann/vanskelig terreng) på dirigering og markering
• Holde søksområdet

Lyd

Enya er fortsatt (så vidt jeg vet) tyst i arbeid, men den siste måneden har hun i enkelte tilfeller kommet med «jeg kjeder meg» eller «det er synd på meg»-lyder. Jeg har ikke gjort noe særlig med det, men jeg regner med at jeg må gå hardere inn på det. Første gang jeg hørte det var sannsynligvis rett etter at hun startet løpetid. Jeg får håpe at det ikke er noe hun tar med seg etter at løpetida kommer litt på avstand. Kanskje skal jeg i økende grad ta på lina når hun ikke skal jobbe for å gjøre skillet mellom arbeid og «det skjer ingenting» tydelig for henne og så bli litt «sint» når hun lager sytelyd.

Jeg blir jo litt bekymret, men jeg tror ikke at jeg har gjort noe feil i treninga. Altså får jeg bare ha tilit til at vi kan fortsette å trene som vi gjør. Jeg kan jo ikke slutte å trene heller, så jeg får kjøre på. Det jeg skal passe på er at jeg ikke setter igjen Enya, men heller tar henne med meg når jeg skal kaste/gjøre noe. Jeg har trodd at hun har vært stille når hun har vært oppbundet, men det må jeg altså kontrollere en gang jeg har sjansen. Det er et sjokk å finne ut at det er lyd når Enya under hele oppveksten har vært helt stille i arbeid og i hverdagen.

Oppgave 3

Sideveis markering inn i grantrærne – skjult nedfall. Enya klarte ikke å arbeide seg langt nok inn i trærne og søker seg da hjemover. Jeg stoppet henne, gikk ut i området og ga lydpåvirkning og sendte Enya bakover med ut-kommando. Hun fant ikke dummyen med en gang, men hadde mer tro på oppgaven og kom seg langt nok ut til slutt. Hun stoppet opp en gang på veien inn – jeg må altså være «på» og oppmerksom på ev. bytting eller forstyrrende lukter. Hun fikk en markering til i omtrent samme område, arbeidet seg selvstendig utover, fant og kom inn. Markering sideveis mot høyre på den andre siden. Enya måtte gå ned skråninga, opp igjen, gjennom trærne og 4-5 meter over åpent terreng. Enya markerte bra og hadde ingen problemer med oppgaven – supert! Da jeg var kaster for Vito fikk Enya være med meg denne gangen. Det fungerte tydeligvis mye bedre enn å sette henne igjen på standplass, og jeg får ekstra trening på jaktfot. Oppgave 4 – Feltsøk langs bekken.

Lagt uten at hundene hadde sett det, men det ble skutt to skudd før de fikk gå. Enya hadde som ventet null problem med å krysse bekken, men hun valgte en ukonvensjonell søksmetode: løpe nedover i bekken med nesa på. En vanlig hund ville ha gått langs bredden for å søke og krysse bekken ved behov. Tulling-Enya! Hun fant det hun skulle, men jeg tror at jeg skal legge ned mye mer arbeid i søk *nær» vann men ikke helt ved bredden. I tillegg mye sending over vann og godt inn på motsatt bredde, og dirigeringer langs bredden. På veien tilbake til bilene fikk Enya hente inn den siste dummyen som lå igjen fra den første oppgaven. Hun hadde glemt området, men på forsøk nr 2 (gikk litt nærmere) lykkes jeg med å få henne ut. Hun var litt til venstre, så vi tok stopp – nærsøk høyre. Det er tydelig at en slik hund behøver å få løpe litt fritt for å holde seg så samlet og konsentrert under kommando. Det må jeg sørge for å legge til rette for. Oppsummering

Mye bra trening, men også noe lyd som er bekymringsverdig. Enya kan for tiden absolutt ikke å gå fot i retrieverlina, så det er noe jeg må trene på. Posisjonen i jaktfot løs er heller ikke mye å skryte av. Avleveringene var gode i dag, og Enya gjorde en god del bra markeringsarbeid. Jeg må være veldig bevisst på hvordan jeg legger opp oppgaver i nærheten av vann. Arbeid med å bygge et stabilt back-signal og en støttende ut-kommando har vist seg mer og mer nødvendig. I tillegg skal jeg trene i vanskeligere terreng.

Kurs med Tomi Sarkkinen

Jeg og Enya startet påskeferien på beste måte – med kurs!

Enyas oppdretter inviterte til kurs med Tomi Sarkkinen helga 27.-29. mars. Jeg har hørt bare gode ting om Tomi som instruktør, og i tillegg ville jeg benytte sjansen til å vise frem Enya til oppdretter Maria og bli bedre kjent med Enyas kullsøsken og eierne deres. Kurset ble avholdt hos Björn og Aina på deres flotte eiendom på Horsviken utenfor Åkersberga. I tillegg til at 6 av 7 fra Bailkullet var til stede var det også flere andre Blackbound-hunder med på kurset, og i tillegg noen gjester.

Foto: Maria Söder

På torsdag kjørte jeg ned til Vibeke som har Enyas kullbror Jan Ove og overnattet der, og så fikk jeg skyss fra Oslo til Stockholm på fredag (takk Vibeke!). Enya og Jan Ove ble måtte tilbringe mange timer i bilbur sammen i løpet av helga, men de ble heldigvis gode venner.

Med reisetid på til sammen 12-13 timer hver vei var det ikke sjans til å være observatør da EK-hundene gikk på fredag. Lørdag og søndag var det BK-/AK-hundenes tur. Kurset var delt inn i to 3-timers puljer hver av dagene, og jeg og Enya deltok på lørdag ettermiddag og søndag formiddag. 3 timer med kurs hørtes lite ut i teorien, men i praksis var det mer enn nok for en uerfaren ekvipasje, og Tomi rakk å gjøre veldig mye på de timene.

Vibeke og jeg kjørte hjemover rett etter lunsj på søndag for å rekke tilbake til Frogner i rimelig tid, så jeg fikk ikke sett hvordan det gikk med ettermiddagsgruppa på søndag. Her har jeg beskrevet de øvelsene som ble gjort og hva jeg har lært av kurset.

Kullsøster Pixie

Kullsøster Gry

Kullsøster Ada

Kullbror Moss

Foto: Maria Söder

Foto: Maria Söder

Foto: Maria Söder

Foto: Maria Söder

Foto: Maria Söder

Foto: Maria Söder

Foto: Maria Söder

Foto: Maria Söder

Elda

Pixie

Jan Ove

Ettermiddagstrening med Ellen og Kiska

Vi møttes i Vestlia for å trene med det fine oransje plastgjerdet langs skitrekket. Enya hadde problemer med å time frasparket og fikk mange dårlige hopp der hun traff gjerdet, men hun lot seg ikke påvirke av det. Jeg tror det er fordi at vi i helga trente på et solid gjerde som tålte mellomlandinger. Jeg må altså trene på lave, myke gjerder i en periode slik at hun blir vant til å hoppe med god klaring igjen og slutter å slurve.

1.

Dirigering i rett linje over gjerdet og oppover en skråning. Først en utsending dit, så stoppsignal og nærsøk etter tennisball og så utsendinger rett ut igjen. Dirigeringsområdet var blindt for Enya, men Kiska gikk først mens Enya fikk se på. Enya traff ikke rett på i første utsending, og jeg fikk problemer med å dirigere henne frem til dummyen. Her er det min manglende erfaring med problemløsning og kjappe vurderinger under trening som må trenes opp. På det blinde nærsøket startet hun bra, men ønsket å forlate området til fordel for der hun nettopp hadde gjort funn etter kort tid istedenfor å holde på området. Ellen grep inn og gikk inn og ga påvirkning i nærsøksområdet. God respons på stoppsignal, og fin nærsøksatferd. Hun var innom en av ballene uten å finne den før hun fant ball nr 2, så hun er ikke nøye nok i søket enda. Da hun skulle forbi nærsøksområdet i neste omgang hjalp jeg henne med «ut»-kommandoer.

2.

Vi la ut flere dummyer på linje oppover skråninga i det kjente området, og la ut et nytt punkt parallelt med gjerdet. Vi vekslet mellom å sende rett ut og å blåse stopp og sende høyre over gjerdet. God respons på stoppsignal, men treg nedsitt. Hun tjuvstartet på høyredirigeringa en av gangene, men den neste avventet jeg bevisst og roset henne for at hun ble sittende. Vi diskuterte også ulike former for back-signaler. Jeg sendte henne back istedenfor høyre en gang for å bryte forventningen til høyre. Jeg avsluttet med å sende skrått over gjerdet til det opprinnelige området. Enya hadde stor vanskelighet med å få til en linje oppover skråninga, men kom seg fram dit til slutt. Hun fikk hente den siste dummyen på en ny skrå linje for å avslutte med en riktig repetisjon, og det gikk veldig bra. Pene avleveringer, gode opptak og bare tegn til å søke videre én gang. Mange dummyer for henne å velge mellom, men hun var god på «velg første og beste og spurt rett inn» selv om hun måtte tråkke over flere dummyer på veien inn.

Ellen har lovet å hjelpe til med småøkter i nærområdet etter påske for å gjøre meg og Enya klar til start i BK i mai.

Vi tok oss god tid til å diskutere underveis, og Ellen delte erfaring og svarte på spørsmål. Visdom fra i dag:

• Tenke gjennom signalene
• Det er lov å være tent, men får ikke jobbe så lenge lydigheten ikke er der.
• Lyd = mister sjansen til å jobbe
• Dirigeringssignaler – back, nærsøkssignal og høyre/venstre. Angled back
• Nærsøk. Strategi for å få riktig fart og intensitet. Intens hund => alltid stoppsignal
• Opparbeide tillit til at stoppsignal betyr «ta kontakt, jeg har viktig informasjon til deg». Finne sammen.
• Dårlig jaktfot når hun blir opphisset. Må trene bedre på forstyrrelser, og få henne til å skjønne at riktig, kontrollert atferd er nøkkelen til å få jobbe.
• Prøve å bare gjennomføre BK en gang. Trene som vanlig på linje med andre hunder eller i par i tiden frem til prøven.
• Arbeide inn rutiner/kroppspråk som signaliserer «slapp av, det er ikke din tur». Signal for at det er hennes tur til å jobbe.
• Belønne at hun river seg vekk/ut av forventningståka og tar kontakt => får godbit, godord eller alternativ oppgave bakover.
• Kvalitetssikre atferder før prøven for å unngå misforståelser.
• Tenke over belønningsord, nei-ord, dette-ble-feil-avbryt-ord ute i arbeid. Være konsekvent.
• Trene dirigeringer på en stor fotballbane og sørge for at det sitter før vi tar det med ut i vannarbeid. Ballkaster med to frem og en til hver side – finner noe uansett hvor man går, så kan like gjerne høre etter. Jaktlaber – gi dem mer å fokusere på, så blir de lydigere og roligere.