Trening i Einundalen, Alvdal

Jakttrening

En gjeng av oss reiste oppover til Harriet i Alvdal for å trene helga 5.-6. september. Det er sjelden kost å trene i så vakre omgivelser og å bli så godt tatt vare på 🙂 Reinsdyrlår med flatbrød og tyttebærrømme til lunsj må nevnes som et høydepunkt på matfronten.

På lørdag delte vi oss inn i to grupper og la vi opp dirigeringspunkter + to markeringer av ulik lengde. Dummylaucheren fikk selvfølgelig brukt seg litt. Jeg driver med oppbygging av lengde og selvtillit på dirigeringer for tiden, så Enya fikk alle dirigeringspunktene ble lagt. Hun hadde fin fart ut, og vi fikk tatt en diskusjon om rette linjer på det ene punktet. Jeg må innrømme at hun kanskje hadde vel stor selvtillit til tider – rotete/heit jaktfot og å stikke avgårde såvidt før signal var jo ikke helt heldig da. Men det får være problemer for en senere trening.

De superlange markeringene med laucheren var nye og vanskelige for Enya, men hun fikk 2-3 omganger på den posten og på den siste markeringen løste hun alt selv på en strålende måte. Jeg var flink til å gå ut og hjelpe til når det trengtes istedenfor å fortsette å fløyte og dirigere med signaler som ikke er befestet godt nok. Det blir mye gåing for meg med den metoden og det tar mye tid, men jeg er overbevist om at det er riktig fremgangsmåte for meg og Enya i den fasen vi er i. Jeg må fortsatt bli flinkere til å tenke på vind og ha is i magen når det gjelder tidspunkt for å gripe inn.

Dagens viktigste lærdom for alle deltakerne på treninga var nok å tenkte på synlighet når man dirigerer på lang avstand, og vi så dessuten verdien av et godt innarbeidet nærsøkssignal som virkelig betyr “slå ned tempoet og søk der du er”. Jeg merker også at terskelen for å gi hverandre tilbakemeldinger og råd er blitt lavere i treningsgruppa vår i det siste – det må da være en positiv utvikling 🙂

På søndag delte vi oss igjen inn i to grupper på tre hunder, og vi brukte hele dagen til walk-up-trening. Enya fikk litt hjelp av å gå i line underveis for å få jobbet med jaktfoten, og det kokte alvorlig oppe i det litt labradorhodet flere ganger underveis. Derimot er jeg superfornøyd med at det var null lyd, og hun markerte som en liten gudinne i dag. Hun holdt blikket festet, gikk rakst ut, slo ned på tempoet når hun nærmet seg området, og søkte i fornuftig tempo.

Alt i alt mener jeg altså at det ble super treningshelg – mye bra treningsutbytte, mye hundeprat og hyggelig samvær. Jeg fikk også tatt masse bilder av to søte fotomodeller – småguttene Ghandi og Yatzy. Kombinasjonen svart flat+mørk golden+gul labrador gjør seg virkelig på bilder. Noen bilder fra helga vil bli lagt ut her i løpet av den kommende uka, når jeg er ferdig med sortering og redigering.

Trening uke 22-23

Tirsdag 26. mai. Lauglovatnet.
Tenkte å trene lange linjer, men søket viste seg å være det vi trengte å ta tak i. Søker selvstendig når jeg er på lang avstand, men da jeg kom nærme ble hun uselvstendig, myk og dempende da jeg krevde. Fokus på utholdenhet og nøyaktighet i søk, og å ta fokus vekk fra meg. Belønning må finnes der ute, og ikke inne hos meg. Unntaket er innkalling eller hvis hun begynner å nøle med avlevering. Gjerne send langt, men gå etter slik at jeg kan sørge for at hun søker bra. Lære inn at ros underveis er ros, og ikke betyr kontakt. Forsterke nærsøksfløytesignalet slik at hun ikke nøler. Få bort sitt på stopp.

Det andre som må tas tak i er tissing/bæsjing under søksoppgaver – vi tok en diskusjon, men den er på ingen måte ferdigdiskutert.

God respons på minnesmarkering venstredirigering. God respons på linjetag (fokus på å ha henne stående). Dårlig respons på rett back – hun dro mot minnesmarkeringa til venste (den lå nærmere enn søksområdet). Må altså trene mer på å differensiere backene. Ok respons på innkalling, men det er fortsatt fokusområde. Sørge for at jeg trener i områder hvor jeg har oversikt over henne i tiden fremover. God respons på «bra» som støtte på dirigeringene. God respons på back+nærsøkssignal.

Onsdag 27. mai. Akebakken Steinan.
Problemløsning fortsatt:

• Tissing under søk. To runder, en vellykket. Må være nærmere nærsøkene.
• Søk – veldig bra i dag, lite tvil og det holdt å unngå å gi øyekontakt. Holdt området veldig bra.
• Dirigeringstrening. Forskjell på sidedirigering, back og dirigert nærsøk. Søk fremover fungerte bra.
• Posisjon ved utsending. Fortsetter å få inn stående posisjon. Litt langt fremme nå, men det tar vi senere. God fart og tillit til hånda, men mindre til det rette back-signalet.
• Snu mot venstre på back – jobbet ikke med det i dag. Unngikk problemet.
• Må kjøre mange back for hver sidedirigering, og ha sterkere belønning ute på backen.
• Holde blikkontakt med nedfallssted på markering. Jobbet en god del med at hun bare fikk gå når hun holdt øynene på dummyen, men vi må jobbe enda mer med det. Kanskje enda mer med dynlig dummy? Markerte bra når hun holdt blikket festet.
• Jobbe mye med kortbåndet for å hjelpe Enya til å lære posisjonen.
• Bra respons på innkalling, men litt uvillig til å komme inn når jeg avbrøt henne med nei – ville søke med nesa.

Fredag 29. mai. Akebakken.
– Nærsøk. Fortsatt diskusjon om tissing/bæsjing. Søker lenge, men går i samme spor. Mye bevegelse, lite nøyaktig leting i lavt tempo.
– Dirigeringssignaler ut. Det ble forstyrrelser for nærme – dårlig linje og liten tro. Måtte kaste markeringer, hadde vært bedre med skudd.
Går mye heller på nærmere punkter til siden enn punkt langt bak ut. Må altså trene lange avstander på backen.
– Ta meg tid til å legge på vannmerke på bilder jeg deler.

Lørdag 30. mai. Akebakken.
3 små tennisballer i et tidligere område. Trene på rette linjer i riktig retning.

Søndag 31. mai. Vestlia.
3 tennisballer i tidligere område, lang linje opp bakke og inn i området. Sprang selvstendig første gang, men nølende underveis de resterende. Stopper opp og spør om hjelp hvis hun mister troa på løpinga eller mister troa i søket – må løse dette problemet på kortere avstand. Få frem selvstendighet og litt villskap ved større påvirkning. På den lange linja satte hun seg ned og ba om hjelp. Jeg kalte henne inn, men fikk ingen respons – må hjernevaske innkalling mer, spesielt på lang avstand. Bruke medhjelpere til å få mer selvstendighet i søket eller linjer ut – prøve å ikke gi henne løsning på å feige ut og ta kontakt med meg. Kan altså ikke legge på for vanskelige oppgaver nå – hold det enkelt, men tren på det som er viktig, og fokuser på en ting av gangen. Enya er visst litt sart og uselvstendig for tiden – må altså gi henne mestringsfølelse.

Må jobbe med å pløye rett gjennom hindringer, ikke alltid velge letteste vei. Hvis jeg blander meg inn i nærsøket med retningsangivning må jeg gjennomføre, insistere og sørge for funn. Trene linje – lett nærsøk. Trene nærsøk – lett linje/kort avstand. Jaget henne sint ut da hun kom inn uten funn (belønne mindre inne hos meg og mer med å få hente en morsom gjenstand et annet sted eller få gå på et tidligere kast/på vann), ble med ut og roste når hun søkte. Tørre å være litt sint og streng, men rose mye når hun gjør det riktig, dvs søker.

Mandag 1. juni – søndag 7. juni

Fokus på lange linjer uten støtte fra meg. Tennisballer ute for å sørge for at området trekker sterkt nok. Avvisende kroppsspråk og ros når hun er selvstendig. Mange fine back og venstre på lørdag 6. juni.

Innkalling når hun roter seg bort, eller når hun søker bra med stor intensitet. Belønning med tennisball.

Posisjon ved foten i stående ved utsending. Trenger rett og slett litt grunntrening på dette for at hun skal forstå hvordan jeg vil ha det.

Hun har fått gått på markeringer når hun ikke har rykket fram og ikke slipper nedfallsområdet med øynene. Hvis hun har sett opp på meg har jeg gått og hentet selv.

To runder med vilt på lørdag, Vestlia og Fuglmyra.

Enya bytter ikke, men jeg må få henne til å søke mer fornuftig (ikke henge seg opp i gammel fert og søke av området mer nøyaktig i første omgang). Bør også trene  mye med fremmed vilt – vet ikke om hun velger «mine vilt» fremfor andres.

Teller Enya hvor mye hun har sett lagt og at det er derfor hun blir nølende og stopper opp når hun har hentet det hun har sett? Jeg må undersøke dette videre. Kanskje trene mindre med synlig, eller at hun iallfall aldri ser mer enn én dummy bli lagt.

Fortsette å fokusere på et bra søk. Jeg får eventuelt sende henne ut, stoppe henne og gå inntil slik at jeg kan kontrollere hva hun gjør. Trene det vi har problemer/konflikter med med dummyer – ikke blande vilt inn i det. Trene en god del med synlig opptak slik at jeg har kontroll på hva Enya gjør og være nøye med å sjekke viltet etterpå. Trene bevisst på mykt grep en tid fremover?

1.BK i boks

Og der var 1. BK i boks på bevegelig BK-prøve i dag. Kritikken ligger her.

Jeg er veldig godt fornøyd, men jeg fikk også bekreftet en del ting som jeg og Enya skal jobbe videre med.

• Fortsette arbeid med jaktfot slik at det blir naturlig for Enya å passe på venstresida mi.
• Levere fra vann uten risting.
• Nesa på til enhver tid i søket, dvs. mer effektivitet i søket.
• Matmor må bli mer prøvevant – passe på at alt er klart og at jeg er forberedt og «på» når vi starter. Tydelig føring rundt foten slik at vi unngår misforståelser.

Utenom disse tre tingene var jeg strålende fornøyd med både min og Enyas innsats.

Enya koste seg selvfølgelig, og jeg hadde det ikke så verst jeg heller 😉 Det var hyggelig å ta første prøvestart i lokalavdelinga blant kjentfolk – da ble det litt mindre nerver. Det ga mersmak å gå prøve, så det blir nok start i AK for meg og Enya til høsten.

Takk til May Kristin som filmet meg og Enya, og takk til Nina som tok bilder 🙂

Foto: Nina Ingrid Vik

Foto: Nina Ingrid Vik

Foto: Nina Ingrid Vik

Foto: Nina Ingrid Vik

Foto: Nina Ingrid Vik

Foto: Nina Ingrid Vik

Foto: Nina Ingrid Vik

Foto: Nina Ingrid Vik

Jakttrening Eggkleiva

Enya og jeg tilbrakte hele dagen ute i et fantastisk treningsterreng ved Eggkleiva. Enya gjorde veldig mye bra arbeid i dag, og modusen hennes var for det meste veldig fin.

De oppgavene hun fikk gjøre var:

• Lang rett dirigering mot et dirigeringspunkt.
• Øvelse for stoppsignal og videre ut.
• Markeringer i spennende terreng.
• Dirigering til due gjennom tett skog, over vei, over grøft.
• Feltsøk i bratt terreng med god avstand til grunnlinje. Fikk jobbe ute sammen med en annen hund deler av tida.

Det jeg var fornøyd med i dag:

• Vi klarte å legge opp oppgavene med riktig vanskelighetsgrad for Enya. Hun lyktes med det aller meste, og fikk en vellykket repetisjon etterpå de gangene hun feilet.
• Veldig god fart og tillit på back-signal.
• God respons på stoppsignal.
• God respons på støttende ut-signal.
• Veldig bra markeringer.
• Enya fikk apportere due 5 ganger.
• Fin modus i venting. Ikke en eneste lyd.
• Enya var sosial og hyggelig til både to- og firbeinte treningskamerater.
• Gode avleveringer unntatt et par ganger.

Det vi skal jobbe med:

• Jeg må være konsekvent og litt strengere på posisjon i fotgående og ikke la Enya sette seg så langt frem på dirigering og markering. Jeg må også bli mer konsekvent på sitt og bli og å gå i bånd.
• Feltsøk ute sammen andre hunder. Enya hang seg delvis på Capri og ble halvveis med inn på første forsøk.
• Fortsette med markeringer i vanskelig terreng, over hindringer og med skjult nedfall. Øke avstand etterhvert.
• Fortsette med øvelser for å stole på hånda: lange dirigeringer rett ut i god fart, og god fart og avstand på back-signal.
• Fortsette å trene med ulike typer vilt iallfall to ganger i måneden.
• Jobbe med å holde området i søk.

                           

Jakttrening uke 17

På mandag var det jaktcuptrening, mens på tirsdag småpuslet vi bare med litt grunntrening. På torsdag fikk Enya seg en dirigeringsøkt i Vestlia, og på fredag var vi hele dagen hos Irene og trente markeringer, søk og litt dirigering.

Mandag

Jaktcuptrening på Tomsetmyra. Jeg hjalp til, men gjorde ingenting med mine egne hunder. Ronja storkoste seg, og det var en hyggelig forandring fra hvordan hun bruker å være på jakttrening. Enya har tydeligvis glemt alt om å gå pent i bånd, så der har jeg en jobb å gjøre igjen. Jeg fikk testet ut følgende øvelse på 3 hunder med stort sett bra resultat (Ullas idé etter Asbjørn Kristiansen-kurs):

• To medhjelpere med 3-4 dummyer hver legger ut/kaster en dummy. Fører og hund står i midten og ser begge dummyer.
• Fører snur seg mot en av dummyene og sender hunden mot dummyen hvis den er i en ok posisjon ved fotgående. Starter med line på uerfaren hund. Hvis hunden drar seg for langt frem snur fører og hunden får en ny sjanse på dummyen i den andre retninga. Hvis hunden kommer inn i riktig posisjon etter vendinga sendes den umiddelbart. Hvis den på nytt drar seg altfor langt frem snur fører igjen.
• Det er viktig å få til flere belønninger enn vendinger i starten slik at hunden begynner å forstå øvelsen.
• Når hunden kommer inn med dummyen den har hentet snur fører kjapt opp til dummyen bak og sender hunden hvis den fortsatt er i posisjon. Får flyt i øvelsen og belønner god fart inn etter opptak og avlevering inne hos fører.
• Medhjelpere fyller kontinuerlig på med nye dummyer på samme sted som de første lå. Knaller hunden plukker medhjelper opp dummyen og fører kaller til seg hunden.
• Øk gradvis kriteriene for hvor lenge hunden må gå ved fot før den får hente dummy. Vanskelighetsnivået kan også økes ved at det kastes spennende markeringer med mye lyd/skudd eller i vann.
• Trener på:
  • Fotgående i riktig posisjon
  • Selvbeherskelse
  • Anti-knalling
  • Dirigering
  • Avlevering
  • Raske innkomster
  • Snu opp og klar til ny oppgave

Tirsdag

Innkalling med bare håndsignal og med fløyte med ryggen til. Nærsøkssignal på godbiter rett ned og ved stoppsignal. En kort skrå back. Ronja startet verandasesongen 🙂

Onsdag

Ingen trening.

Torsdag

Trening i Vestlia.

Tre dirigeringspunkter og et nærsøkspunkt. Markeringer bakover. Testing av signaler, men ikke alle oppgaver var like rettferdige. Jeg må bestemme meg for hva jeg viil gjøre med ut-signalet. Bra nærsøk og stopp, men merkelige avleveringer. Gå inn i tett kratt og søk. Hold området. Bra respons på nærsøksdirigering, mindre bra på skrått utsignal. Dårlig respons på linje gjennom terreng når det var andre valg, men oppgavene kunne vært mer rettferdige. Går fint inn i, men ikke gjennom terreng. En liten innkallingsøkt med bare håndsignal. Hopping av gjerder bedre enn på en stund, men satser fortsatt ikke på helt riktig punkt. Bør fjerne håndsignal på sitt som Trond foreslo – det er bare i veien for utsignalet mitt. En liten økt med markeringer foran og bak og posisjon i jaktfot og ved sending ved grusbanen på Lohove.

Fredag

Hipp hipp hurra for Enya som fyller 2 år i dag! Dagen ble feiret på beste måte for en retriever – heldags jakttrening i godt selskap (med flere oppgaver over vann). Irene har et fantastisk terreng bak huset sitt – jorder med terrengskifter, en bekk som går gjennom hele området og et hogstfelt med mulighet for masse utfordrende oppgaver. Oppgave 1

Dirigering, stopp og nærsøk. Smådummyer ble på forhånd lagt langs begge kanter av en grøft. Hundene fikk se at det ble skutt og kastet i et område med bringebærris ca 10-15 m bak grøfta. Vi hadde også kastet dummyer i et område bak slik at hundene hadde flere oppgaver å konsentrere seg om. Enya løp i god fart ut mot det bakerste punktet, men bråsnudde da hun fikk smådummyene i nesa. Neste gang gikk jeg nærmere, men jeg klarte ikke å få Enya ut til området likevel da hun fikk smådummyene i nesa igjen. For å få henne ut i området gikk jeg ut og laget lyd, og da klarte hun gradvis å komme seg ut. Jeg må altså trene mer på:

• Løpe forbi et område hvor hun tidligere har gjort funn.
• Sterkt back-signal hvor Enya forventer å løpe langt.
• Utsignal inn i / gjennom vanskeligere terreng.
• Støttende «ut»-kommando.

Oppgave 2

Markeringer som lander over en bekk – markeringer på linje i vanskelig terreng. På forhånd fikk hundene se et dirigeringspunkt på andre siden av en liten bekk og et nærsøksområde i en kvisthaug bak oss i skråninga. På et tredje sted ble det kastet markering over bekken. Enya markerte kastet, men ble satt ut av bekken. Hun gikk såvidt uti og kom så tilbake til bredden for å lete der. Hun hadde ingen tro på at dummyen kunne ligge på den andre sida av en slik hindring. Hun fikk to kast til i omtrent samme punkt med økt avstand mellom oss og kastet. De løste hun fint. Fine avleveringer i hånd, og hun ristet seg på kommando etter avlevering.   Mellom kastene sendte jeg Enya bak til nærsøksområdet. Den første gangen gikk hun bra ut, men svingte rundt en kvisthaug og rotet seg av linja. Jeg stoppet henne og hun responderte godt på en høyredirigering. Neste gang jeg sendte gikk jeg helt fram til hindringa og insisterte på at hun skulle gå over istedenfor rundt. Til slutt sendte jeg Enya på dirigeringa over den lille bekken. Hun kom seg ut i området, men forlot området raskt og det ble rotete. Til slutt gikk jeg helt inntil kanten og sendte henne på vanlig ut-kommando. Stopp og nærsøk og funn. Skal trene mer på:

• Markeringer på linje
• Krysse hindringer (vann/vanskelig terreng) på dirigering og markering
• Holde søksområdet

Lyd

Enya er fortsatt (så vidt jeg vet) tyst i arbeid, men den siste måneden har hun i enkelte tilfeller kommet med «jeg kjeder meg» eller «det er synd på meg»-lyder. Jeg har ikke gjort noe særlig med det, men jeg regner med at jeg må gå hardere inn på det. Første gang jeg hørte det var sannsynligvis rett etter at hun startet løpetid. Jeg får håpe at det ikke er noe hun tar med seg etter at løpetida kommer litt på avstand. Kanskje skal jeg i økende grad ta på lina når hun ikke skal jobbe for å gjøre skillet mellom arbeid og «det skjer ingenting» tydelig for henne og så bli litt «sint» når hun lager sytelyd.

Jeg blir jo litt bekymret, men jeg tror ikke at jeg har gjort noe feil i treninga. Altså får jeg bare ha tilit til at vi kan fortsette å trene som vi gjør. Jeg kan jo ikke slutte å trene heller, så jeg får kjøre på. Det jeg skal passe på er at jeg ikke setter igjen Enya, men heller tar henne med meg når jeg skal kaste/gjøre noe. Jeg har trodd at hun har vært stille når hun har vært oppbundet, men det må jeg altså kontrollere en gang jeg har sjansen. Det er et sjokk å finne ut at det er lyd når Enya under hele oppveksten har vært helt stille i arbeid og i hverdagen.

Oppgave 3

Sideveis markering inn i grantrærne – skjult nedfall. Enya klarte ikke å arbeide seg langt nok inn i trærne og søker seg da hjemover. Jeg stoppet henne, gikk ut i området og ga lydpåvirkning og sendte Enya bakover med ut-kommando. Hun fant ikke dummyen med en gang, men hadde mer tro på oppgaven og kom seg langt nok ut til slutt. Hun stoppet opp en gang på veien inn – jeg må altså være «på» og oppmerksom på ev. bytting eller forstyrrende lukter. Hun fikk en markering til i omtrent samme område, arbeidet seg selvstendig utover, fant og kom inn. Markering sideveis mot høyre på den andre siden. Enya måtte gå ned skråninga, opp igjen, gjennom trærne og 4-5 meter over åpent terreng. Enya markerte bra og hadde ingen problemer med oppgaven – supert! Da jeg var kaster for Vito fikk Enya være med meg denne gangen. Det fungerte tydeligvis mye bedre enn å sette henne igjen på standplass, og jeg får ekstra trening på jaktfot. Oppgave 4 – Feltsøk langs bekken.

Lagt uten at hundene hadde sett det, men det ble skutt to skudd før de fikk gå. Enya hadde som ventet null problem med å krysse bekken, men hun valgte en ukonvensjonell søksmetode: løpe nedover i bekken med nesa på. En vanlig hund ville ha gått langs bredden for å søke og krysse bekken ved behov. Tulling-Enya! Hun fant det hun skulle, men jeg tror at jeg skal legge ned mye mer arbeid i søk *nær» vann men ikke helt ved bredden. I tillegg mye sending over vann og godt inn på motsatt bredde, og dirigeringer langs bredden. På veien tilbake til bilene fikk Enya hente inn den siste dummyen som lå igjen fra den første oppgaven. Hun hadde glemt området, men på forsøk nr 2 (gikk litt nærmere) lykkes jeg med å få henne ut. Hun var litt til venstre, så vi tok stopp – nærsøk høyre. Det er tydelig at en slik hund behøver å få løpe litt fritt for å holde seg så samlet og konsentrert under kommando. Det må jeg sørge for å legge til rette for. Oppsummering

Mye bra trening, men også noe lyd som er bekymringsverdig. Enya kan for tiden absolutt ikke å gå fot i retrieverlina, så det er noe jeg må trene på. Posisjonen i jaktfot løs er heller ikke mye å skryte av. Avleveringene var gode i dag, og Enya gjorde en god del bra markeringsarbeid. Jeg må være veldig bevisst på hvordan jeg legger opp oppgaver i nærheten av vann. Arbeid med å bygge et stabilt back-signal og en støttende ut-kommando har vist seg mer og mer nødvendig. I tillegg skal jeg trene i vanskeligere terreng.

Jaktkurs med Trond Pettersen

Enya og jeg tilbrakte helga på Fosen på kurs med Trond Pettersen sammen med flere treningskompiser fra Trondheimsavdelinga. Det passet fint med en slik helg nå: Ferdig opplegg, spennende oppgaver og trening med lavt trykk. Jeg fikk testet ut Enyas stryker og svakheter i dirigeringsarbeid, markeringer og søk. En kort oppsummering av kurset her.

Nå kjenner jeg at det er mer enn nok kurs for en stund. Det er på tide med noen uker treningsfri hvor jeg kan tenke gjennom det jeg har lært på de tre kursene jeg har vært på den siste måneden, og så skal jeg og Enya tilbake til grunnferdigheter og detaljtrening en periode.

Foto: May Kristin Pedersen

Foto: Marianne Hansen

Foto: Sissel Adde

Foto: Marianne Hansen

Foto: Marianne Hansen

Foto: Trond Pettersen

Foto: Marianne Hansen

Vanntrening og jaktcup

Vanntrening i Rotvollfjæra

Jeg hadde bestemt meg for å trene på vannarbeid før jaktcupen i kveld. Da jeg kjørte hjemmefra var jeg stresset og småsur, men etter kjøreturen til Rotvoll var pågangsmotet og tålmodigheten tilbake, så jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk. Jeg tok med meg råd både fra Irene, Ulla, Johanna og Elisabeth i tillegg til «klickertänk» fra onlinekurset, og resultatet ble følgende:

Rammer rundt treninga

Vi tok en liten treningsøkt tidligere på dagen der jeg kastet fremover og sendte henne på godbitskål bak dersom hun var for forventningsfull til markeringa. De gangene hun helst ville ha godbitskåla sendte jeg på markeringa.  Viktig informasjon for å bedømme temperaturen under topplokket på Enya:

• Posisjon i jaktfot
• Posisjon og stødighet i utgangsstilling
• Pesing
• Tramping med forbeina
• Blikket hennes
• Om hun sitter rett eller lener seg ved dirigering
• Om hun tar godbiter forsiktig eller glefser
• Om hun klarer å sette seg ned etter avlevering eller bare spretter rundt
• Rolig grep eller stressgrep ved avlevering
• Lyd

Enya hadde fått luftet seg før vi kjørte hjemmefra, og jeg tok henne rett inn i jaktfot etter at hun hoppet ut av bila. Vi jobbet med jaktfoten hele veien nedover til stranda. Jeg hadde en ganske høy belønningsfrekvens, og varierte både belønningsposisjon og -verdi. Vi tok oss god tid når vi kom ned på stranda. Enya fikk være med og legge ut to dirigeringspunkter: et i skogkanten i rett linje fra stranda og et til venstre for strandlinja forbi noen svaberg og opp en liten skråning. Deretter gikk vi ned til stranda. Jeg belønnet med høy frekvens for at hun klarte å holde seg i posisjon når vi nærmet oss vannkanten, og da vi stoppet.

Jeg må huske å slutte av før Enya blir kald eller oversliten, men dette er trening som må vare i minst 20-40 minutter for å få en grei økt. Som avslutning tok jeg et siste kast, roste Enya for at hun satt mens jeg tauet inn dummyen, snudde opp og lot henne få kongen. Den fikk hun leke med hele veien opp til bila, men hun fikk ikke gå ned til vannkanten.

Kriterier for å få jobbe

1. Enya får gå direkte hvis hun blir sittende under kastet
   • uten å flytte på rumpa
   • uten overdreven skjelving
   • uten lyd
   • uten tramping med forbeina
2. Enya får gå hvis hun har oppført seg greit nok under kast og etter vending bakover og tilbake finner en god, stødig utgangsstilling.
3. Enya blir sendt på den av dirigeringene bakover hun har minst forventning til dersom hun ikke sitter under kastet, men ikke gir lyd eller går ut av hånd.
4. Hvis Enya gir antydning til lyd eller annen uakseptabel oppførsel avbryter vi treninga, fjerner oss minst 20-30 m fra området og venter litt. Hun får en ny sjanse til arbeid hvis hun klarer å gå god jaktfot tilbake til området.
5. Hvis Enya gir «startlyd» når hun sendes mister hun sjansen. Avbryt arbeidet, vend om og send på noe annet.

Enya (3 mnd) i Rotvollfjæra juli 2013

Plan for videre trening

• Høy belønningsfrekvens helt til jeg ser en ganske stor fremgang. Bruke omvendtlokking og innarbeidede rosignaler aktivt.
• Klare rammer rundt oppvarming, avslutning og krav til grunnmomenter som jaktfot, avlevering, …
• Hovedmål med treninga: Redusere forventninger til vannarbeid tilstrekkelig til å klare en BK-prøve. Dette medfører å senke stressnivået og få Enya til å gi meg tilbake kontroll over vannarbeid og skudd + markeringer.
• Metode for å oppnå mål:
  • Bryte forventninger. Ha flere punkter, minst 2 alternativer (nærsøk/dirigering). Hvis hun har store forventninger slik at hun ikke kan få hente vanndummyen – hjelper henne til å ta seg sammen vha godbiter, snur opp og sender henne på den dirigeringa hun har minst forventninger til.
  • Calmness leads to reward. Tenk samme prosess som jeg og Janne har gjort med Inca, bare i en annen situasjon. Slite seg vekk fra det fristende og ta kontakt = belønning. Selvkontroll = du får jobbe.
  • Fokus på alle de grunnleggende elementene: avlevering, sitt og bli i front, komme inn på siden, sitte godt ned.
  • Ved antydning til lyd: avbryt økta uten sinne, gå et stykke unna og la henne vente litt. Gå tilbake og gi henne en ny sjanse med litt større provokasjon. Lyd = mister sjansen til å jobbe.
  • Balanse mellom vanndirigering og vannmarkering.
  • Øke kravene gradvis
    • luke vekk de dårligste
    • godta men ikke belønne med vanndummy på de gjennomsnittlige
    • la henne hente på vann når hun oppfører seg bedre enn gjennomsnittet
  • Bør prøve å ha en fordeling f.eks. 20% få hente og 80% at jeg selv henter dummyen (senere at en annen hund får hente).
• Dette bør jeg gjøre både på vanlige markeringer og feltsøk for å lære Enya at det er slik livet er. F.eks. dummylaucher er veldig triggende. Da bør jeg på vei bort kreve god jaktfot, sjekke at hun tar godbiter (og insistere på at hun tar dem på en ok måte) og la Enya bli med å legge et eller flere dirigeringspunkter som jeg kan bruke som alternativer dersom hun blir for heit.
• For avlevering uten risting: Trene på «hold» hverdagen og underveis i treningsøkta, trene innkalling fra vannkant, hjelpe til aktivt med innkallingssignal eller hold-kommando.

Utstyr for dummyfisking

Ettersom jeg ikke har noen bilder fra treninga (valgte å fokusere bare på Enya og treninga i dag) pynter jeg opp med noen bilder fra «arkivet».

Tone og Reitan på jaktprøven i fjor

Dagens treningsøkt

• Veldig kjappe opptak, måtte jobbe litt med grepet. Jeg er veldig fornøyd med at hun kom rett inn i god fart og ikke gjorde antydning til å riste seg før dummyen var avlevert.
• Fikk hente på 3 kast og 1 dirigering. Gode grep, bra avleveringer 4-5 m på land, hjalp til med stemmen. Ristet seg etterpå 2 ganger for hver dummy. Kreve sitt men gi dispensasjon for riste – sette seg igjen.
• Belønnet at hun satte seg ordentlig ned igjen etter kast, og snudde og sendte på dirigering bak. Hvis hun ble sittende eller selv tok seg i å reise seg, fikk hun gå.
• Den ene gangen det kom et pip avbrøt jeg vennlig, bråsnudde og gikk 20-30 m innover til øverst i fjæra. Enya fikk sitte og vente mens jeg gikk tilbake og tauet inn dummyen. Så kalte jeg henne inn og hun fikk et nytt forsøk. Da tok hun seg kraftig sammen.
• Dummyfisking fungerte strålende som treningsmetode. Jeg vekslet mellom det og å kaste stein i vannet/vannkanten. Et mål må være å venne Enya til mange ulike forstyrrelser som kan forekomme i settinga «strand»/»vannkant» slik at hun ikke får økt vanskelighetsgrad pga disse.

Flinke Capri og Nina fikk sin 1. BK på søndagen

Jaktcup

Vi ble bare med på den siste halvtimen av jaktcuptreninga i dag. Jeg tørket Enya grundig og tok på henne dekken. Hun var tydelig ganske sliten, så jeg belønnet godt under jaktfotøvelsene. Varierer mellom å belønne foran med venstre hånd og å føre en godbit bak ryggen og belønne langt bak. I tillegg var det litt sitt og bli, litt hilsing på dommer. Enya var fullstendig stoisk når det ble mistet/kastet forstyrrelsesdummyer rett foran, og hun var rolig nok til å legge seg ned på skinka da det ble lenge å vente. Ulla fikk lurt Enya ut av sitten med en ut-kommando mot nylig kastede dummyer mens jeg sto et stykke unna, men vi gikk bare tilbake inn på plass igjen uten å gjøre noe nummer av det.

Helt på slutten fikk Enya løpe løs sammen med Harley, Inca og Loui. De er alle greie, trygge hunder med tydelig språk, så det har hun veldig godt av. Det kom også innom en fremmed hund som var på tur forbi med eieren sin – det gikk veldig greit. Enya holdt seg for det meste i skinnet, men hun knurret/flekket tenner/kjeftet flere ganger også. Heldigvis går det greit med så flinke hunder, så da satser jeg på at det blir mer læring enn at hun tar skade av at det blir provosert frem. Hun må lære seg å kunne omgås andre etterhvert. Bare en «hold deg unna min godbit»-atferd i dag, og hun fullførte det ikke fullt ut heller. Det er fremgang. De delte en vannskål uten store problemer. Enya var veldig dyktig på forbipasserende hunder og mennesker i hele dag – hun kikker på dem og tar kontakt med meg. Slipper dem deretter og konsentrerer seg om jobbinga igjen.

Fellestrening Melhus

12 hunder på fellestrening her i Trondheim er ikke akkurat hverdagskost, men i dag var altså oppmøtet supert. Vi startet med en felles oppvarmingsøkt med jaktlydighet – jaktfot, sitt og bli og innkalling. Det ble også mye gåing mellom de ulike dirigeringspunktene, og det har Enya veldig godt av for å få roen i kroppen igjen.

De 5 i «rekruttklassen» fikk et dirigeringspunkt og markeringer forbi en hindring som de senere sendte på igjen som en dirigering.

De 7 viderekommende hundene fikk bli med rundt og legge ut 3 dirigeringspunkter. I tillegg var det på forhånd lagt ut et blindt nærsøkspunkt. Vi gikk på linje mens det ble skutt og kastet innover fra kanten en krattete skråning, og hver enkelt sendte tilbake på de to dirigeringspunktene når det passet. Enya var superheit frem til første markering hun fikk hente, men jeg synes hun «gikk seg litt ned» til den neste. Det er noe å ta med seg i tankene til senere treninger.

Enya gikk helt opp på kanten på den første markeringa, men forsto ikke at hun måtte slippe kanten og bevege seg inn på jordet for å finne noe. Hun søkte inne i krattet, men kom til slutt ned igjen og ville finne noe langs nedkanten av skråninga istedenfor. Jeg fikk dirigert henne opp en gang, men hun forsto fortsatt ikke at hun måtte inn. Einar grep inn før jeg kunne begynne å rote enda mer, og foreslo at Enya skulle få en ny markering fra rett inntil skråningsfoten. Det gikk strålende, og etterpå fikk hun en andre markering fra det opprinnelige punktet. Det gikk også bra. Da det ble hennes tur igjen var hun litt mer samlet enn første gang, og hun hadde tydeligvis lært av opplevelsen på første markering. Hun gikk rett opp (gjennom ganske ugjennomkommelig kratt 😉 ) og inn på jordet. Endre sa at hun sprang rett over dummyen og måtte ut i et lite søk; ellers hadde hun gått rett på den gangen. Jeg bør også huske på å fokusere på en bra jaktfot og utgangsstilling, og å ha minst 2 andre punkter/oppgaver jeg kan sende på for å bryte forventninger.

De fem dirigeringene fra linja ble greie unntatt en der hun fulgte spor i stubbmarka og så vinklet, og den første på det blinde punktet der hun endte opp 15-20m til venstre for punktet. Men: alle unntatt én linje var rette, og Enya hadde god fart både ut og inn. Gode avleveringer på alle de 11 dummyene hun fikk hente i dag. Stor tillit til at jeg visste hva jeg drev med når jeg sendte henne på dirigeringer. Det hjelper visst at de har sett noe bli lagt ut, selv om det går en halvtime eller mer til de faktisk får hente noe i det punktet. Irene: De skal ikke gå blindt, men de kan godt få 10 punkter å huske på. Det andre jeg gleder meg over er at hun var helt spontan på funn = opptak = bråsnu og komme rett inn. Selv når det var et veldig tett nærsøk og en hel dunge med dummyer! Hun tok den første og beste, akkurat som vi har trent på 🙂 På dirigering nr 2 til nærsøkspunktet havnet Enya ca 2-3 meter til høyre for området. Jeg ble veldig glad da hun stoppet på fløyta og hørte på håndsignalet mitt om å søke til venstre for seg etter to forsøk. Supert – hun begynner å stole på meg!

Nest siste oppgave var en ca 150-200m dirigering over åpent jorde inn i et skogholdt der de aller første dummyene ble kastet ut i starten av treninga. Enya var veldig selvsikker, hadde god fart og fulgte en grei linje hele veien frem. Jeg vet jo ikke om hun byttet/søkte videre/gjorde noe annet tull der borte, men jeg velger å stole på henne når hun har vært så grei på alle slike oppgaver den siste måneden. Moro at det gikk så bra!

Dagens siste oppgave var en dirigering skrått gjennom en metertykk linje med busker og kratt til et av punktene vi la ut på starten av treninga. Etter råd fra Irene og Einar tok jeg med Enya på andre side av krattet første gang jeg sendte, og så sendte jeg fra 10-15m på bortsida av krattet på dummy nr 2. Det ble fine linjer, godt driv, fint nærsøk og godt opptak på begge dirigeringene. Jippi!

Alt i alt gikk altså dagen veldig bra. Det er godt de dagene man får uttelling for målrettet trening. Stoppsignal, jaktfot, dirigering og nærsøk fungerte over all forventning, og mye bedre enn det gjorde for en måned siden. Opptak, fart og avleveringer var det heller ikke noe å si på. Ja, vi må trene mye mer på ro for markeringer og skudd, og både jaktfot og utgangsstilling ble så-som-så når trykket begynte å stige i hodet på Enya ettersom flere og flere hunder fikk hente markeringer med skudd (og hun hadde stålkontroll på hva skytter May Kristin holdt på med :-S ) Men: Ingen tegn til at hun skulle knalle selv om det rykket i henne. Hun er dessuten blitt veldig flink til å holde fokus på markeringspunktet over lengre tid, og til å få med seg kastene. Det er også visstnok positivt at hun «går seg ned» heller enn å «gå seg opp» når hun har fått begynne å jobbe, selv om jeg helst ville hatt henne noen grader kaldere i hodet også når vi begynner å jobbe.

Jeg må fortsette å ha fokus på at calmness leads to reward, altså at en fin modus, en god posisjon i jaktfot og en stødig og korrekt utgangsstilling er det som må til for å få jobbe. En slik hund må få jobbe, men har hun for høye forventninger bør hun få en annen oppgave enn den hun har forventninger til.

Ullas råd om vannarbeidet til Enya: Kaste stein i vann og sende bakover hver eneste gang hun ikke er i riktig modus. Hun får jobbe når hun klarer å samle seg, ikke før. Starte med grunt vann der de ikke får vann over ryggen for å unngå risting.

Siden sist

Generelt

• Frivillig sitt under lek i trening fungerer bra nå – Enya er rask til å tilby det.
• Har nå 3 superlangkast biltemaleker. Fine til å bruke som belønning på trening og til å trene presisjonsmarkeringer. Jeg har brukt mye lek for å lære Enya «kom rett inn», «ikke søk videre» og «ikke bytt» ved å bygge verdi for å komme rett inn og leke byttelek med biltemalekene.

• Har jobbet med nærsøk med nærsøksdummyene. I tillegg godbitsøk med utlagt leke når det er nesten tomt => trene på «skynd deg å plukke det du finner og kom rett inn til meg med det» = lek.
• Markeringer over bekk/haug/dike som landet inn på jordet bak – Enya trenger erfaring med terrengskifter og markeringer i vanskeligere terreng.

• Mye småbruk av dirigeringssignaler, og det synes jeg har funket bra. Bør fortsette å bygge opp korte, presise utsendinger.
• Enya har generelt vært flink med andre hunder og folk i det siste. Hun begynner å selv tilby å sette seg ned i stedet for å hoppe.

• Mye bra hold fast, håndtarget osv de siste dagene. Det hjelper godt å gå tilbake til basics med jevnlige mellomrom, og å trene mye gjennom lek. Men: det er viktig å legge inn trening av av-og-på-knapp i leken. Jeg må alltid kreve at hun samler seg og kan gjøre øvelsene på en ordentlig måte før jeg lar henne få jobbe. Vi har godt av å repetere grunferdigheter som hold fast, riktig avlevering, riktig grep, sitt foran fra ulike vinkler, bli sittende foran, omvendtlokking med godbit/leke, lekeøvelser som trener på dette og andre ting, komme riktig inn i utgangsstilling… Og i tillegg masse trening på innkallingssignaler i ulike varianter. Men alt i alt synes jeg Enya er veldig fin å trene med for tiden. Utover våren må jeg ta stilling til både den bevegelige jaktprøven og eventuelt WT i pinsehelga. Begge deler vil avhenge av hvordan det går med vannarbeidet.
• Jeg har ikke gjort noe mer i forbindelse med onlinekurset. Jeg får gjøre en innsats på det til uka når jeg får tilbake minnekortene mine og får litt bedre tid etter at førsteutkast til semesteroppgaven er levert.

Filming på Leangen fredag 6. mars

• Enya var tydelig ukomfortabel med å vente bundet mens det gikk så mange forbi. Senere bør jeg ha henne nærmere meg slik at jeg kan støtte henne og belønne henne slik at vi får motbetinget det hun synes er ekkelt. Enya og Era fikk leke sammen på en tur etter treninga og det gikk overraskende bra. De klarte til og med å dele to leker uten at det ble konflikt av det. Enya sprakk totalt bare to ganger i løpet av hele treninga – det er ikke så verst, men jeg kan fortsatt bli bedre til å unngå at hun utagerer.

Trening Svarttjønna lørdag 7. mars

• Enya har veldig godt av å gå tur i bånd frem til treningsstedet.
• Grundig oppvarming med jaktfot kast, innkallinger.

• Vanskelige vindforhold på markeringene – trene mye mer presisjonsmarkeringer og i vanskelige vindforhold. Sendte henne på alle hennes kast. Satt bra ved foten, rask respons på innkalling og raskt inn med dummyen. Belønnet med ball en gang.

• Markeringer med dummylauncher. Tydelig uvant med avstandene og valgte å slippe markeringa og fokusere på skytter på den første. Enya fikk ikke hente noen av markeringene. Hun knallet ikke selv om de andre hundene fikk løpe, men hun rykket langt frem under skuddet og var tydelig i helt feil modus. Jeg satte henne igjen og hentet selv og avsluttet uten å la henne hente. Det ble et bra treningsutbytte – jeg må fortsette slik med laucheren. Med en gang hun klarer å beherske seg skal hun få hente.
• Veldig mye bra fotgående. Så lenge jeg holder på kriteriene for posisjon og minner Enya på det når hun glemmer seg holder hun foten veldig bra.

• Luftet godt før feltsøket denne gangen. Enya fikk ikke se de lengst ute bli lagt, men hun fikk se de innerste. Hun var ganske heit i starten, men ok-ish innen jeg sendte henne. Jeg brukte godt tid på å kvalitetssikre at hun bare gikk på riktig signal, og det bidro nok litt til ro. Både på markering og søk legger jeg ut en snor foran labbene for å kunne kontrollere om hun sniker seg fremover. Enya gikk rett på 3 av de nærmeste dummyene, og det er jeg strålende fornøyd med. Harriet foreslo at man kan skille på signal for «start søk langt ut» og «start søket rett foran oss» med høyden på håndsignalet. Jeg belønnet Enya grundig for å komme raskt inn, og det var bare en gang hun nølte/viste tegn til å søke videre. På dummy nr 3 eller 4 jobbet Enya *lenge* før hun endelig fikk funn – bra jobba. Viser at hun er uerfaren gjennom å oppsøke gamle området når hun ikke finner, men utholdenheten er det ikke noe å si på. For å sikre at hundene fikk en bra avslutning rykket vi 15-20 m frem fra grunnlinja før vi sendte ut en siste gang.

Enya og Ronja har vært på hytta i 5 dager

• Da trente vi litt av hvert, men uforutsigbart gjennomslagsføre gjorde det ekkelt for Enya og vanskelig for meg å insistere på at linjene skulle være helt rette. Jobbet mye med «plukk første og beste», «kom rett inn» og med skudd. Jeg satte henne fra meg, skjøt 5-8 skudd og la ut dummyer og snudde og gikk igjen. Så sendte jeg henne i utsending til det stedet etter at hun hadde roet seg litt. Dirigering på Nina-metoden.
• Før vi dro var vi på tur med Gunn rundt Stokkanhaugen. Der viste det seg at Enya kan sitt og bli for godt og innkalling ikke bra nok. I tillegg bør jeg huske på å ta henne inn ved foten når hun blir for oppgiret av å springe løs. Hun har absolutt ikke vondt av litt fotgående, og da slipper vi konfliktene som kommer av at hun er supergira og finner på en del dumme ting.

Jaktcuptrening mandag 9. mars

• Mange utfordringer på jaktfoten, men det har Enya veldig godt av. Nå handler det om å generalisere at å holde posisjonen alltid gjelder, men jeg godtar selvfølgelig en litt dårligere posisjon når jeg ser at hun prøver sitt beste.
• Hun har fortsatt godt av å bli utfordret på sitt og bli alene og ved foten. Tannvisning, hilsing på meg og ikke henne, andre hunder tett oppi, Ulla som frister med dummyer, gjør seg morsom og sier «ja» er bra for henne.
• Enya roer seg veldig fort på jaktcuptreninga nå. Det er tydelig at hun vet at det ikke skjer noe særlig der, så det er ikke noe å stresse seg opp over. Veldig dyktig på å la meg ta meg av eventuelle spøkelser i mørket. Vi kan ha godt av å endre treningsplass snart.

Heldagstrening på Eggkleiva

Treninga i stikkordsform

20-30 minutter gange i bånd i variert terreng frem til treninga. Kriterie: retrieverlina skal ikke strammes. Jeg belønnet henne når hun valgte å trekke bak meg i trange partier, men hun fikk ingen belønning for å gå i «feil» fotposisjon. Dette har Enya veldig godt av – gå slik over lengre tid. Mye venting oppbundet, og også det har Enya godt av. Jeg vil ikke si at hun slappet av ordentlig, men hun falt til ro etterhvert. Nyttig for henne å være bundet opp nært til de snille, rolige gamle goldenene Martin og Truls.

Arbeid med dirigering

Jobbet sammen med Arnhild. La ut en dunge dummyer først i ett punkt og så et annet, og bygget stegvis opp lengde på dirigeringene. Fine linjer på begge punkter unntatt én da jeg hadde endret vinkel litt og Enya siktet mot sporet hun hadde brukt tidligere. I alt hentet Enya 3 + 6 dummyer og en tennisball. Jeg hadde telt feil og sendte henne til tomt område på den aller siste – fikk tennisball som belønning på bra nærsøksarbeid. God respons på stoppsignaler i dag. Trente 2 stk stopp-videre ut, 1 høyre og en venstre (til det samme punktet hun allerede hadde vært). Faktisk bedre fart i sidedirigeringene enn på rett ut. Hmmm. Jeg passet bevisst på at Enya ikke var skjev og at jeg ikke presset henne med kroppen min da jeg sendte. Fine linjer som «selv jeg» var fornøyd med. Litt urolig da dummyene ble lagt ut og hundene måtte sitte og bli. Snek seg fremover en halv meter. Dette kan jeg trene på i andre situasjoner.

Enkle og doble markeringer på linje

Hundene fikk etter tur hente en enkel og en dobbel markering på to ulike poster. Enya løste oppgavene godt og vi jobbet sammen med å beholde roa. Ingen lyd og god jaktfot. For det meste fint i utgangsstilling, men satt til tider litt langt fremme da det kom skudd med i bildet. Jeg kalte henne inn fra en lang dobbeltmarkering som hun ikke var presis nok på. Kan jobbe enda mer med å få ned responstid på innkalling fra arbeid og å få opp igjen verdi på «komme rett inn til mor». Et halvveis knallingsforsøk (på Enyas markeringsoppgave) pga en misforståelse da jeg pekte og sa noe og at Ix knallet. Ingen ytterligere problemer med det, men jeg kan gjerne kvalitetssikre sitten på markeringer ved å legge på forstyrrelser, andre ord enn kommando fra meg og håndbevegelser fra meg. Litt treg inn til tider – gjorde antydning til å søke videre da hun kom over fert på veien inn. Jeg ga henne streng beskjed om hva jeg syntes om det, men jeg må jobbe med å komme rett inn.

Feltsøk

Godt arbeid, fornuftig tempo og avsøkte riktig område. Ingen knallingsforsøk. Lot henne løpe mens forrige hund var på vei inn en av gangene, men bevisst ikke neste gang. Det gikk greit. At neste hund fikk løpe da hun var neste inne hos meg syntes hun var litt forstyrrende, men hun snudde seg bare å så på i fart og kom deretter inn og avleverte. Gjorde antydning til å ville søke videre med begge dummyene hun plukket, men gjennomførte ingenting skadelig. Jeg må altså jobbe mye med å komme i stor fart rett inn og legge opp noen «feller» for å få henne til å skjønne poenget.

Oppsummering

• Passe på ørene mine når jeg går som skytter – det er ingen vits i å ta sjanser.
• VIKTIG: Trene på å komme rett inn til meg etter funn. Teste henne på bytting og å søke videre.
• Kvalitetssikre sitt og bli ved markeringer. Legge på forstyrrelser – eksterne og fra meg. Sikre at vi er enige om at det bare finnes en kommando som løser henne ut.
• Senere (høyere nivå): Passe på at hun markerer alt som kastes slik at hun har kontroll hvis første hund ikke finner.
• Fortsette med å bygge dirigeringer helt fra bunnen av – den stegvise metoden funket bra både i dag og i går. Gi henne erfaringer med mange linjer – fokuser på kvaliteten ikke lengden frem til vi har bestått BK. Være nøye på ro og sitten mens det legges ut – ingen sniking tillatt.
• Jobbe enda mer med å få til en idiotsikker utgangsstilling på markeringer og feltsøk. Hun havnet til tider for langt frem.
• Gjesping funket bra som «slapp av, det er ikke du som skal jobbe nå»-signal
• Fortsette arbeid med jaktfot og stoppsignal – det funket bra i dag. Gjerne enda mer automatikk i jaktfoten.
• Trene mer nærsøk – hun går fort altfor stort istedetfor å lete nøye.
• En senere trening – teste walk-up uten skudd. Gradvis legge på flere skudd etterhvert som hun tåler det. Jobbe målrettet med jaktfot, utgangsstilling, vendinger og sitt før dette.
• Komme på flest mulig fellestreninger. Være flink til å be om hjelp på vannarbeidet utover våren.
• Gradvis fase ut overdreven bruk av godbiter på trening (etterhvert som de ikke trengs for å kvalitetssikre roen). Men: ikke være redd for å kjøre mitt eget løp på trening og gjøre det jeg mener er best for min hund.
• Jobbe mye med innkalling: håndsignal, stemme og fløyte.

På tross av denne lange lista med ting som kan bli bedre og som jeg må jobbe med – Enya gjorde en strålende innsats på trening i dag. Hun var også grei på den sosiale biten. Jeg er kjempestolt av henne, og nå har jeg på nytt fått troen på at dette vil fungere.