Og der var 1. BK i boks på bevegelig BK-prøve i dag. Kritikken ligger her.
Jeg er veldig godt fornøyd, men jeg fikk også bekreftet en del ting som jeg og Enya skal jobbe videre med.
Fortsette arbeid med jaktfot slik at det blir naturlig for Enya å passe på venstresida mi.
Levere fra vann uten risting.
Nesa på til enhver tid i søket, dvs. mer effektivitet i søket.
Matmor må bli mer prøvevant – passe på at alt er klart og at jeg er forberedt og «på» når vi starter. Tydelig føring rundt foten slik at vi unngår misforståelser.
Utenom disse tre tingene var jeg strålende fornøyd med både min og Enyas innsats.
Enya koste seg selvfølgelig, og jeg hadde det ikke så verst jeg heller 😉 Det var hyggelig å ta første prøvestart i lokalavdelinga blant kjentfolk – da ble det litt mindre nerver. Det ga mersmak å gå prøve, så det blir nok start i AK for meg og Enya til høsten.
Takk til May Kristin som filmet meg og Enya, og takk til Nina som tok bilder 🙂
Enya fikk være med rundt og se to ulike områder bli lagt. Jeg krevde en ordentlig jaktfot, og terpet noen vendinger på stedet.
Hun ble sendt gjennom terrengskille og videre inn i skogen, og over jordet til søksområdet som vi hadde lagt aller først. Bryte forventninger ved å gå ifra henne og sende i en annen retning enn hun trodde, evt. bare gjøre noe med Ronja istedenfor.
Holde området på søket som vi la ut først. Et par back-signal med god respons, og resten var rette linjer ut. Enya ga nesten opp i søket på den siste av de to dummyene. Hun ville ha hjelp, men fikk ikke lov til å komme inn. Jeg sendte henne tilbake ut, og så kom jeg og Ronja etter inn i området da hun søkte fint. Problemet var at hun ikke jobbet seg langt nok bakover i området. Det trenger hun trening på. Jeg brukte et avvisende kroppspråk og unngikk å gi støtte/øyekontakt/signal for å fortelle «ikke kom inn, fortsett å søke».
Avsluttet med å legge ut en nærsøksdummy i krattet i skogkanten. Enya fikk stoppsignal og ble bedt om å søke foran seg. Hun ville bakover inn i skogen, men vi ble enige til slutt. Helt til slutt fikk hun krysse gjennom buskene og hente den siste dummyen i skogen.
På søket og som avslutning fikk Enya kongen som belønning.
Onsdag
Trening med Ellen ved Tømmerholtdammen.
Jaktfot.
Tydelig «nei» et par ganger, så går hun fint. Det ser ikke så ille ut som jeg tror – det ser faktisk ganske pent ut. Å gå i terreng med en kronglete vei er enklere for Enya enn å gå på en rett gressmatte.
Sending på markeringer.
Jeg har brukt kroppsspråk og signaler aktivt for å få Enya til å roe ned, men jeg har ikke gitt henne et tydelig signal for «våkn opp, nå er det din tur». For en heit hund kan det være viktig. Testet ut å være tydelig i kroppspråket mitt med både «på» og «av», og det så ut til å fungere.
Modus.
Jaktfot er en sinnsstemning ikke en posisjon. Gidd å gå til hunden «har gitt opp» og bare er med uten store forventninger.
Enya skal få lov til å være interessert. Man kan ikke forvente at en slik hund legger seg ned og sover akkurat. Klarer å rive seg bort fra punkter, være ved foten, rolig haleføring, gode øyne og ikke forventninger til et spesielt punkt er tegn på en fin, rolig modus.
Korte markeringer
For å forberede Enya til BK-en på lørdag fikk hun hente 4-5 korte markeringer.
Sender fort, ikke noe vits i å stå og vente henne ut.
Obs på kroppsspråk før jeg sender.
Hvis Enya får problemer der ute, spør dommer om jeg kan gripe inn med dirigering.
Ro ved vann, bryte forventninger.
Startet med å «heppe» og kaste på motsatt side av vannet. Gikk fot og sto og kikket til hun hadde redusert forventningene, og så gikk vi og gjorde noe annet.
Kastet 2-3 ganger på vann og tauet inn dummyen. Enya fikk gå fot, hente dirigering, sitte ved vannkanten og titte på dummyen. Merket at forventningene ble noe redusert, men det tar tid. Lære henne å slippe vannmarkeringa og fokusere i den retninga vi står/går.
Trene på vann som om det var på land. Kan gjøre alle type øvelser som man gjør på land. Dirigeringsøvelser, forstyrrende markeringer på dirigeringer osv.
Dirigering gjennom busker/terreng.
La ut dirigeringspunkter et par ganger som belønning for bra forgående, og som belønning for fotgående etter at det var kastet på vann.
Ser at jeg fortsatt må jobbe mye med dette, men det var noen ok repetisjoner i dag. Enya går i en rett linje ut, men bøyer av rundt hindringer. Hun trenger altså mengdetrening og at jeg er konsekvent.
Dårligere avleveringer enn vanlig.
Avleveringene er blitt dårligere etter de 3 kurshelgene og mye trening. Vi trenger altså litt grunntrening, og jeg må bestemme meg for hvilke krav jeg skal stille.
Jaktprøve – spør dommer underveis hvis det er noe jeg lurer på. Husk å ikke ta på hunden.
Etter prøven skal Enya få en grundig med reparasjonstrening for å bygge opp igjen det som er brukt på kurs og prøven. Grunntrening på dirigeringssignaler, avleveringer, osv.
Torsdag
Dirigeringssignaler fotballbane
Høyre, venstre, back, høyre skrå back, venstre skrå back. Over gjerde. Innkalling med håndsignal. Fotgående. Avleveringer. Rettet nærsøkssignal.
Jeg fikk testet ut de håndsignalene jeg planlegger å bruke fremover, og jeg tror jeg har funnet et system som kan fungere. Jeg beholder sidedirigeringene rett bakover med høyrehånda, men legger til skrå bakover til høyre og venstre. Det skal være mulig for Enya å lære seg å se forskjellen på disse. Jeg hjalp henne med påvirkning når hun var usikker, men det gikk stort sett ok.
Mengdetrening på avleveringer og fotgående. Fikk også noen repetisjoner på styrt nærsøk – det blir nyttig, men også det må befestes skikkelig i løpet av sommeren. Jeg kan få til opptil 8 retningsanvisninger på det (søk foran, søk foran til høyre/venstre, søk venstre/høyre skrått bak, søk bak, søk høyre/venstre), men jeg får se hvor mange jeg får bruk for i praksis etterhvert.
Fredag
Enya og Ronja fikk seg en 2-timers tur.
På kvelden fikk Enya seg en liten økt med innkalling, dirigeringer, markeringer og et lite søk, med fokus på avleveringer, fotgående og modus. Vi fikk også tatt noen bilder i kveldssola, og Enya koste seg med en pinne underveis og med en leke etterpå.
En siste del av oppvarminga er at Enya får ligge oppå dyna på senga mi i natt. Hun virket fornøyd med det tiltaket 😉
Enya og jeg er nettopp kommet hjem etter jaktkurshelg på Levanger. Jeg fikk mye å tenke på i løpet av helga som jeg og Enya skal teste i treninga utover våren og sommeren, og stiftet bekjentskap med flere hyggelige folk i avdeling Nord-Trøndelag. Tusen takk til instruktør Asbjørn Kristiansen for et vel gjennomført og inspirerende kurs. Jeg har lagt min oppsummering av kurset her.Enya og jeg er godt i rute med treninga etter tilbakemeldingene å dømme, og det er jo en god følelse. Nå har jeg hodet proppfullt av nye ideer til forbedringer og utvikling av meg og Enya som ekvipasje, så det blir en spennende vår og sommer.
Jaktcuptrening mandag 13. april
I dag gikk folk hjem fra jaktcuptrening med et stort smil om munnen. Jeg må berømme Ulla for en utrolig evne til individuell oppfølging og problemløsning. Alle fikk noe å jobbe videre med, og jeg tror det var stor mestringsfølelse hos de fleste i dag. Enkelte dager blir man stolt både av egen og andres innsats, og i dag var en slik dag.
Camilla og Saga knakk koden både for avlevering og jaktfot i dag – herlig! Det ser ut som at golden retrievere i utgangspunktet er ganske like hverandre når det gjelder apportering. Behandler man en golden som en labrador kommer man ingen vei, men hvis man behandler goldenen som en golden blir det knallbra 😉 Også de som har kommet litt lenger fikk bra utbytte av kvelden – Harley, Bailey og Enya fikk gjennomføre hver sin økt med øvelsen «stopp, ut og nærsøk» fra kurset i helga. Enya var veldig dyktig, og da ble matmor veldig glad.
Jeg var veldig fornøyd med
hvor god tillit Enya hadde til ut-signalet.
nærsøket i de to markeringsområdene og spesielt minnesmarkeringene bakover
avslutninga med jaktfot bak «skytter» og «kaster» med en utsending bakover til dummy som belønning. Rak linje, bra stopp og bra respons på dirigeringssignal med nærsøk.
Som ventet hadde Enya problemer med den lengste markeringa, men hun hørte på stoppsignalet på lang avstand og jeg fikk henne ut i området med en dirigering bakover. Bra! Lange markeringer bør jeg ta tak i etter BK-en i starten av mai, og da på den måten Asbjørn beskrev i helga: Øk avstanden til et fast markeringsområdet, ikke kast markeringa lenger ut. Frem til mai skal jeg trene presisjon i korte markeringer.
Det er herlig å se at treningsmetodene fra i helga fungerer – gjennomføring av øvelsen og avslutning med litt jaktfot og belønning tyder på at dette er midt i blinken. Det blir spennende å se hvor langt jeg og Enya er kommet om et par måneder hvis jeg er flink til å trene bevisst med fokus på
mye arbeid, men i den rekkefølgen jeg bestemmer
avbetinge kast
løsne opp på kravene til perfeksjon i de mindre viktige tingene
morsomme oppgaver som belønning for vanskeligere/kjedeligere oppgaver
Gå pent i bånd langs elva. Kastet to leker over/i en liten bekk. Enya måtte sitte og bli mens jeg og Ronja strevet for å hente dem. Avsluttet med å kaste masse stein i elva. Belønning/ros for å bli sittende i posisjon ved foten uten å gå fremover. Vanskelig: fotgående etter at steinen ble kastet i vannet – sterk dragning rundt/til sida. Avsluttet uten at hun fikk hente noe, men belønnet med frikommando og lekeball bakover.
Søndag 5. april
Venting – bundet og løs under kommando «bli».Feltsøk
Burde ha lagt smådummyer i det åpne området før terrengskiftet.
Fikk erfaring på at det ikke lønte seg å gå langt ut i stor fart – funn da hun roet ned og søkte i midtområdet.
Startet igjen med å kvlitetssikre kommandoen «søk».
Avleveringer var ok, men det er viktig at jeg tar meg tid til å insistere på at hun holder ordentlig. Får en helt annen ro i arbeidet da.
To markeringer + en dirigering
Bak en tynn trelinje. Måtte krysse et bekkefar og gå 10-15 m ut på jordet på den andre sida.
Enya glemte linja etter kryssinga av bekkefaret og gikk ut i et søk for å finne dummyen. Trenger mer erfaring på at dummyen ikke ligger i skogkanten.
Fin linje gjennom hindringa, men bøyde av når jeg blåste nærsøkssignal og gikk mot den første markeringa. Jeg burde blåst stoppsignal før nærsøket. Da hun kom inn i området igjen hørte hun på stoppsignal selv om hun sto rett over dummyen – bra. Nærsøkssignal og inn med veldig bra avlevering.
Mandag 6. april
Era, Enya, Bailey, Tira, Scala og Ix skal alle få prøve seg på den bevegelige BK-prøven som klubben arrangerer 2. mai. For å se hvordan hundene takler en prøvelignende situasjon og for å få en pekepinn på hva vi må trene mer på fram mot prøven gikk vi sammen om å arrangere en «liksom-prøve» i Brænnebukta i dag. Hver ekvipasje fikk gå gjennom et program som besto av å
Gå frem og hilse på dommer
Gå jaktfot bak skytter og med dommer ved siden av mellom oppgavene
2 markeringer på vann
2 markeringer på land
Feltsøk med 7 dummyer
Jeg varmet opp med å hente Enya i bila, gå jaktfot 20-30 m, la henne lufte seg og så gå jaktfot resten av veien ned til «prøveområdet».
Jaktfot og posisjon ved foten. Enya var veldig på alerten allerede før vi kom bort til dommer, så jaktfoten var litt mer svimete enn jeg hadde håpet. Hun kom fint inn ved foten før første markering og hentet den bra. Jaktfoten nedover mot første vannmarkering var også ok, men hun hadde en stor dragning fremover. Hun var veldig gira etter skudd og kast, men beveget seg ikke fremover. Hun hentet den som ventet fint, og klarte så vidt å holde seg fra å riste helt til dummyen var avlevert (så vidt!). Ros for det.
Avleveringer. Veldig fine avleveringer. Virker som at min stahet på at Enya skal fokusere på meg og holde fast ordentlig de siste ukene har hjulpet, også i stressede situasjoner.
Enya ble litt stressa av at jeg ba henne riste seg igjen før hun satte seg – hun ble usikker på hva jeg mente og dermed overgira. Senere burde jeg be henne sette seg og heller la henne riste seg når hun føler for det og så sette seg igjen eller komme tilbake på plass. Altså: faste rutiner og regler slik at hun slipper å tenke selv.
Landmarkeringene. Litt lite presis i markeringene, men et ok arbeid. Enya forventet tydeligvis at markeringene skulle være på lengre avstand, så hun løp konsekvent forbi. Det var skrånende terreng, så på markering nr 2 rullet dummyen 2-3 m nedover skråninga fra nedslagsstedet. Det har ikke Enya erfaring med. Hun gitt ut i et stort søk uten at jeg blandet meg (kunne kanskje kalt henne innover og så stoppet?), men da hun arbeidet seg inn i riktig område igjen blåste jeg nærsøkssignal og fikk god respons.
Vannmarkeringene. Her må jeg i tenkeboksen for å finne ut hvordan jeg skal få Enya til å forstå at
den eneste akseptable atferden er å bli sittende ved foten
hun trenger ikke å gire seg opp sånn – «slapp av, det er jeg som bestemmer om du får hente»
rutiner og krav til avlevering, utgangsstilling og jaktfot er de samme som ellers
Feltsøket. Veldig bra. Måtte hjelpe henne til å holde området, men ellers fungerte alt som det skulle. Hun byttet ikke, søkte ikke videre med dummy i munnen, avleverte bra, hadde kjempebra fotarbeid og ro, jobbet ganske effektivt og tømte feltet. Jeg kunne til en viss grad styre henne ved å sende ut i ulike retninger. Supert!
Snu-signalet viste seg å være veldig nyttig ettersom Enya veldig gjerne ville dra seg langt til høyre til det tidligere markeringsområdet. De første to gangene stoppet hun og ventet på dirigering, mens de andre gangene snudde hun i fart og søkte videre akkurat som hun skal på det signalet. Veldig positivt at hun hørte på fløyta hver gang og at hun forsto håndsignalene.
Filming av øktene. Veldig nyttig å ha noe å se gjennom i ettertid. Jeg skal prøve å bli filmet mer på prøvelignende treninger, kurs og på prøve. Jeg vil veldig gjerne ha film av BK-prøven 2. mai.
Videre trening:
Faste rutiner hjelper veldig på Enyas stressnivå (ordentlig jaktfot, sitte foran, holde ordentlig, komme inn på plass ved kommando, osv…).
Fortsatt fokus på gode avleveringer og presise utsendinger. Alle momenter i rutinen, ikke bare kjeder.
Trene mye jaktfot i hverdagen, og i vanskelige prøvelignende situasjoner.
Jeg skal ikke legge ned masse energi i feltsøket før prøven. Det jeg kan ta noen treningsøkter på er
Snu-signalet
Kvalitetssikring av signalet «søk»
Søke av området nære meg (erfaring med mange funn der)
Vannmarkeringer og ro!
Bruke vanndirigering som et verktøy for å trene inn rutiner ved vannarbeid.
Viktig å være villig til å hente selv eller sende en annen hund. Ta med snor og krok selv på fellestrening.
En forutsetning for å få jobbe er presisjon i fotarbeid og utgangsstilling, og en ok modus. Jeg må i tenkeboksen for å finne ut hvordan jeg skal få Enya til å forstå at
den eneste akseptable atferden er å bli sittende ved foten
hun trenger ikke å gire seg opp sånn – «slapp av, det er jeg som bestemmer om du får hente»
rutiner og krav til avlevering, utgangsstilling og jaktfot er de samme som ellers
Mandag ble brukt til siste transportetappe hjem fra Tomi-kurset. Etter å ha slitt i så mange år med Ronja som er nervøs i bil er det en sann glede å ha Enya med på reise. Hun er ikke det minste nervøs, er tålmodig og sover mesteparten av tida. I løpet av perioden torsdag til mandag har vi kjørt i mer enn 24 timer, og i tillegg bodde hun i bila sammen med Jan Ove under kurset. Det var fine kjøreforhold på mandag og jeg var godt uthvilt, så de 50 milene fra Oslo til Trondheim ble tilbakelagt i to 3-timers etapper. Vi tok en ordentlig pause ved Jøtulhugget. Jeg fikk frisk luft og en pause fra kjøring og Enya fikk løpt fra seg litt.
Etter å ha lest om historien til Jøtulhugget i geologifaget mitt for noen måneder siden var det litt kult å faktisk ha sett deler av det.
Tirsdag ble en rolig dag, men hundene fikk bli med en tur på butikken for å handle et par småting til middag. Treningen på å gå pent i bånd må nå tas alvorlig igjen ettersom båndtvangstid betyr mer tid i bånd for begge hundene. Kriteriene er som alltid at «rolig» betyr «gjør hva du vil så lenge du ikke drar i båndet».
Jeg tok med fløyte, tre tennisballer og et par dummyer, så Enya fikk seg et par oppgaver underveis. Hun fikk gå et par lange strekninger løs ved foten, og jeg merker at det blir lettere og lettere for henne å holde seg i en grei posisjon jo mer vi trener. Jeg trener fotgående bare når jeg har tålmodighet til å være absolutt konsekvent, men uten å bli urettferdig. For å få jobbe må hun faktisk sitte i riktig utgangsstilling og holde riktig posisjon ved foten, og det har også hjulpet.
På vei til butikken var hundene med og la ut et område med tre baller og en dummy. På vei tilbake kom vi mot området i en helt annen vinkel, og jeg fikk prøvd hukommelsen til Enya og hvor godt hun stoler på ut-kommandoen min. Jeg ville ha henne til å gå mellom et tre og en busk (1) for å komme i rett linje mot området. Etter et par forsøk måtte vi gå ganske nærme inntil og så var det greit. Enya kom seg ut i området, selv om det skrånende terrenget trakk henne til høyre slik at hun kom opp i området nedenifra. God respons på nærsøkssignalet, og hun kom rett inn med de første par ballene. Vi måtte ta en diskusjon om at det går an å holde fast baller på en ordentlig måte frem til de er avlevert selv om de er leker til vanlig 😉
Jeg kastet en markering som Enya fikk hente før jeg sendte på tredje dirigering på den samme linja, men hun gikk over fertområdet uten tvil og ut i dirigeringsområdet. Men på denne tredje dirigeringa mistenker jeg at det ble noe krøll ute i området. Jeg er ganske sikker på at Enya hadde funnet en ball og var på vei inn med den da hun kom over en dummy og bestemte seg for at dummyer burde prioriteres over baller. Forsåvidt et samvittighetsfullt valg fra en hund som er så glad i tennisballer, men det er jo på ingen måte bra at hun får erfaring med å bytte ute i området eller å ikke komme rett inn med fangsten. Dette må jeg altså være veldig oppmerksom på i tiden som kommer, og så skal jeg prøve å unngå å være så dum at jeg legger ut veldig forskjellige gjenstander i samme område. Eventuelt får jeg gjøre det når jeg er nære selv eller har en medhjelper ute i området som kan fortelle meg nøyaktig hva Enya gjør.
Vi gikk fot et stykke videre langs stia før Enya fikk hente den siste tennisballen. Hun gikk linja (2) uten tvil, men ble stående å henge etter at hun hadde plukket ballen. Dette var uten tvil fordi jeg hadde snakket strengt til henne da jeg så at hun byttet forrige gang hun var i området. Istedenfor å bare gi henne en liten hjelp med et innkallingssignal valgte jeg å bli irritert og prøve å vente henne ut. Jeg har jo tidligere sett at Enya gjerne setter seg ned og venter hvis hun blir usikker, og det gjorde hun også nå. Hun tar ikke selv initiativ til å finne en løsning på situasjonen. Jeg og Ronja gikk videre i håp om at Enya selv skulle komme løpende etter oss, men det gjorde hun ikke. Til slutt måtte jeg gi et innkallingssignal, og da kom hun som et skudd. Der har man ulempen med en relativt myk, pliktoppfyllende liten hund som er «overtrent» på sitt og bli. Kanskje litt «tenke selv»-trening kan være på sin plass? Iallfall må jeg trene slik at Enya er bombesikker på at å plukke og komme rett inn til meg er det riktige i alle situasjoner, altså må jeg belønne henne for å vende raskt opp og komme i god fart inn. Neste gang skal jeg gi henne den hjelpen hun trenger slik at vi slipper slike situasjoner – jeg lover.
Vi fikk også tid til et par øvelser til (utrolig hva man rekker på en slik tur). Den ene var en typisk dirigeringsøvelse fra Tomi-kurset. Enya fikk se en markering på enden av linja, så flyttet vi oss et stykke og deretter fikk hun en markering langs linja. Hun hadde ikke heller denne gangen noe problem med å følge linja gjennom fertområdet.
Dagens aller siste var at vi la ut to dummyer i høyt gress rundt et tre og gikk fot hele veien langs stia videre og oppover skråninga. Jeg måtte altså sende Enya tilbake «på kryss av» skrånende terreng og mellom noen busker og trelinja. Vi fikk noen bomstarter og måtte gå ganske mye lenger nedover før Enya skjønte tegninga og tok seg ut til området. Det ble ikke en optimal linje ettersom hun tråklet seg mellom busker og fikk litt endring av vinkel på linja, men som «stole på meg»-øvelse funket det jo bra. Enya var veldig fornøyd med seg selv når hun kom opp skråninga og avleverte, og dessuten god og andpusten. Ved nærmere ettertanke innså jeg at en mye bedre oppgave hadde vært å sende Enya rett gjennom trelinja og gå mye lenger ned i skråninga slik at vi fikk en rett fin linje. Å unngå busker/tråkle seg sikksakk er hun god nok på fra naturens side – det er å krysse gjennom hindringer og å holde en rett linje hun trenger å trenes på. Å slenge på både skrånende terreng, «krysse gjennom hindring», lang dirigeringsavstand og minnesmarkering med lang transportetappe var jo ikke så lurt. Uff, etterpåklokskap altså!
Alle øvelsene på onsdagen var i skrånende terreng. Jeg ser at vi må trene mye på det, for terrenghelninga spiller tydeligvis en stor rolle for hvor en uerfaren hund havner under en dirigering. Det er klart at Enya må klare det etterhvert, men jeg må nok starte med mye enklere oppgaver enn det jeg prøvde denne gangen. Hun trenger sterkere påvirkning og færre vanskelighetsgrader for å klare å få til virkelig fine linjer i slikt terreng. Vi får starte med linjer rett oppover skråninger og deretter ta det mer og mer på skrå.
Onsdag inviterte Ulla til vanntrening i Brænnebukta ved Trolla. Det måtte jo jeg og Enya definitivt få med oss, for det er jo vannarbeidet som har vært det store tvilsmomentet når det gjelder en eventuell start i BK i mai. Jeg lastet sekken full med startpistol og skudd, masse dummyer, line og karabinkrok, håndklær. I tillegg tok jeg med hagla for å kunne gjøre det så prøvelikt som mulig.
Enya fikk gå fot hele veien fra bila og ned til bukta, og den treninga har hun absolutt godt av! I tillegg syntes jeg det var viktig at hun fikk en så rolig oppvarming som mulig til treninga. Da vi kom frem gikk vi ned til stranda og gikk fot langs hele. Bølger, vann og at en annen hund fikk jobbe i vann var en god nok forstyrrelse til at Enya ble hakket med opphisset, men der hjalp det godt at vi allerede hadde varmet opp med masse jaktfot. Vi gikk altså langs hele stranda og Enya fikk se at jeg la ut 7 nærsøksdummyer i et område ved enden av stranda. I tillegg la jeg ut et område med 6 dummyer i en rett linje bak der vannmarkeringa kom til å foregå, og jeg skjøt et skudd i området. Hun fikk hente en dummy i hvert område, og deretter gikk vi til benken der de andre hadde samlet seg. Enya fikk på halsbåndet og fikk mulighet til å gå på do og snuse litt før hun fikk beskjed om å bli ved sekken. Jeg fikk med meg to medhjelpere til å opptre som en kombo av kaster/dommer/skytter. Jeg og Enya fikk gå gjennom en liten kjede av prøvelignende oppgaver: gå fot frem til dommer og hilse, vente mens vi pratet, en kort transport, en markering på land i glissent skogsterreng, en ny transportetappe ned til vannet og to vannmarkeringer.
Jeg fikk flere nyttige erfaringer:
Jeg må bestemme meg for om jeg vil føre Enya koplet frem til vi hilser på dommer. Er dette gitt i noe regelverk? Hva vil være mest fordelaktig for oss – løs eller koplet?
For enhver pris unngå å ta på hunden mens den er under bedømming, både for å «korrigere» og støtte/belønne. Jeg var uten å tenke på det borti Enya da hun gikk et skritt frem og strakk frem nesa for å snuse på dommer. Istedenfor burde jeg være i forkant og sørge for at hun enten holder seg ved foten eller sette henne ned i god nok avstand fra dommer til at hun ikke når frem.
Hunden skal ikke tiltales eller belønnes med kos/klapp/godord før dummyen er overrakt til dommer og dommer har sagt at øvelsen er ferdig. I tillegg skal fører vente på signal fra dommer før hunden sendes på apporter. Det er ting som er uvant i trening for meg, og som jeg må være oppmerksom på i en prøvesituasjon.
Enya blir veldig høy, får dårligere avleveringer og dårligere forgående i en prøvesituasjon. Jeg tror at vi skal komme oss gjennom en prøve uten store uhell, men det er helt klart at det er mye vanskeligere og at hunden kan få problemer med ting den vanligvis klarer på trening. Høyt stress + forventninger + at jeg oppfører meg annerledes = uforutsette problemer. Jeg får trene på forhånd på de forstyrrelsene jeg kan, og så bare satse på at vi holder gjennom en hel prøve.
Enya går uten problemer ut i vann, snur opp med dummyen og kommer inn på land uten å riste seg. Det er de siste 3-4 meterne at hun virkelig begynner å ha lyst til å riste seg. Under «prøven» ristet hun seg begge ganger rett foran meg, men uten å slippe dummyen eller «knuse» den. Under treninga etterpå leverte hun i hånd før hun ristet seg, alle gangene. Jeg får hjelpe henne på vannmarkeringene ved å bruke innkallingssignal på et velvalgt tidspunkt, være tydelig med håndsignaler og være rask til å ta imot dummyen.
Det kom ikke en lyd fra Enya, men hun var ganske så høy under arbeidet. Hun hadde delvis problemer med å holde seg i riktig posisjon ved foten uten å flytte på seg. Under en prøve må jeg finne en balanse mellom å vente så lenge at hun trekker seg litt tilbake og setter seg igjen og vente på signal fra dommer, og å sende henne før det koker helt over.
Jeg må legge en plan for hvilke «juksesignaler» jeg kan bruke når og om de er forståelig for Enya. Dessuten kvalitetssikre og planlegge signaler og kommandoer jeg skal bruke på ulike oppgaver:
Dirigering: «Ut»; fløyte og hånd på stopp; nærsøkssignal.
Fotgående: «Her». Ved dårlig fotgående, «nei» eller helst bare stoppe opp et halvskritt.
Fritt søk. Peke ut området med hånda, kommando «søk». Til en viss grad retningsanvisning etterhvert. Hun kan ikke signal for å søke langt borte eller nære. Teste om «snu»-signalet er godt nok innlært til å være til hjelp.
Vanskelighetsgrader på prøve:
Avlevering med en dommer rett i nærheten.
Avlevering med forventning om nye oppgaver foran/til siden/bak.
Fotgående med skytter og/eller kaster foran eller til siden for oss.
Snu opp i utgangsstilling mot skytter/kaster uten at Enya trekker seg langt frem.
Bli sittende uten å rykke frem ved skudd + kast (spesielt på vann).
Konsentrasjonsevne på markeringer ved høyt stressnivå.
Fokus og samarbeidsvilje på dirigeringer ved høyt stressnivå.
Får mange oppgaver på rad i løpet av kort tid => øker stressnivå.
Jeg har liten mulighet til å være konsekvent/korrigere/ikke la henne gå ved dårlig oppførsel.
Liten mulighet til å roe ned ved å sitte i front, ta på Enya.
Ulla hadde noen tips til hvordan det er best å begynne med vannarbeid med hunder som har lett for å riste seg og slippe dummyen:
La hunden svømme på forhånd slik at den allerede er «fullt oppbløtt». De rister seg kraftigere de første gangene de blir våte.
Bruk mindre dummyer i starten (f.eks. 250 g). Disse er lettere for hundene å få et bra grep på => mindre sjanse for å miste dem.
La de første apportene være bare på en vanndybde som når under magen på hunden. De rister seg lettere når de får vann på ryggen eller hodet.
Spring avgårde oppover stranda så snart hunden har grepet dummyen og har snudd opp (slik at den får med seg at du løper).
Annes tips: Hjernevask hunden på håndtarget, innkalling og «hold fast»-kommando.
Etter de andre dro tok jeg og Enya en økt med «sitt ordentlig når det skytes og kastes, så kanskje du får hente». Jeg vekslet mellom å la henne hente dummyen, sende henne på en dirigering bak eller å bare taue inn dummyen selv og belønne at hun satt stille. Denne treninga er et «work in progress», men så langt ser det ut til at det fungerer. Hun er jo rimelig heit, men det er ikke tegn til noen lyd. Hvis vi skal vende oss bort fra en vannmarkering må jeg være tydelig i signalet «her», for Enya sitter ganske så høyspent og venter på å få gå. Bare skudd er mye enklere for henne å sitte rolig for enn skudd + kast eller bare kast. Hmm…
På torsdag fikk Enya en aleneøkt som startet med fotgående. Det er tydeligvis viktig å ta pauser underveis, for hun blir ikke noe særlig roligere av at vi bare går og går. Posisjonen begynner å bli mye bedre.
Jeg og Ronja la ut et feltsøk mens Enya satt skjult og ventet. Deretter hentet jeg Enya og gikk en slags jaktsti med henne. Jeg skjøt og/eller kastet, og vekslet mellom å hente selv, gå videre uten å hente den, gå fot frem til dummyen og plukke den opp. De gangene Enya hoppet frem satte jeg henne bestemt tilbake og gikk og hentet dummyen selv. De gangene hun var dyktig fikk hun kanskje hente dummyen. Jeg brukte også det å få hente som belønning for forgående mot dummyen i enkelte tilfeller.
Jeg så at det vil være enklere for Enya å holde seg i riktig posisjon hvis hun rekker å sette seg ned før skuddet og kastet går. Jeg bør altså belønne mye frivillig at hun setter seg i riktig posisjon ved foten i tiden fremover. I tillegg tror jeg øker med skudd og/eller kast under fotgående vil være verdifullt for å kvalitetssikre den atferden å bli værende ved foten når det skjer noe spennende. Jeg skal også prøve å få til noen økter med å gå fot mellom flere veldig spennende punkter/gjenstander når Enya er høyt i stress, og belønne når hun er i riktig posisjon.
Vi avsluttet med et feltsøk. Jeg tok meg god tid til å sjekke FB, høre litt musikk og kose med Ronja før Enya fikk gå i gang med feltsøket. Hun løp som vanlig over den nærmeste dummyen når jeg prøvde å styre henne mot den i utsendinga (altfor høy fart og fokus lengre ut), men hun var faktisk veldig effektiv på 5 av 7 dummyer. På to av de som lå rett bak/langs en høyde bakerst i feltet tror jeg hun rotet seg ganske mye lengre bak, men hun jobbet selvstendig og kom inn med dummy i munnen hver gang. På de to siste visste jeg hvor det lå igjen dummyer, og Enya lot seg faktisk styre dit vha vår kroppstilling og håndsignalet mitt når jeg sendte henne. Fremgang! Det ble mye mer effektivt enn om hun helt selvstendig skulle ha gjennomsøkt hele det nesten tomme feltet på jakt etter de siste dummyene.
Helt til slutt tok vi en liten økt med jaktfot til onlinekurset. Vi gikk i feltet, mellom kastede dummyer og gjennom godbiter jeg strødde på bakken. Som belønning fikk hun gå og spise godbitene, og helt til slutt tok vi en økt med stoppsignal i dette nærsøket med kong som belønning. Etterpå fikk hun beholde kongen og vi gikk hjem igjen. Fornøyd labrador med andre ord 😉
Vi møttes i Vestlia for å trene med det fine oransje plastgjerdet langs skitrekket. Enya hadde problemer med å time frasparket og fikk mange dårlige hopp der hun traff gjerdet, men hun lot seg ikke påvirke av det. Jeg tror det er fordi at vi i helga trente på et solid gjerde som tålte mellomlandinger. Jeg må altså trene på lave, myke gjerder i en periode slik at hun blir vant til å hoppe med god klaring igjen og slutter å slurve.
1.
Dirigering i rett linje over gjerdet og oppover en skråning. Først en utsending dit, så stoppsignal og nærsøk etter tennisball og så utsendinger rett ut igjen. Dirigeringsområdet var blindt for Enya, men Kiska gikk først mens Enya fikk se på. Enya traff ikke rett på i første utsending, og jeg fikk problemer med å dirigere henne frem til dummyen. Her er det min manglende erfaring med problemløsning og kjappe vurderinger under trening som må trenes opp. På det blinde nærsøket startet hun bra, men ønsket å forlate området til fordel for der hun nettopp hadde gjort funn etter kort tid istedenfor å holde på området. Ellen grep inn og gikk inn og ga påvirkning i nærsøksområdet. God respons på stoppsignal, og fin nærsøksatferd. Hun var innom en av ballene uten å finne den før hun fant ball nr 2, så hun er ikke nøye nok i søket enda. Da hun skulle forbi nærsøksområdet i neste omgang hjalp jeg henne med «ut»-kommandoer.
2.
Vi la ut flere dummyer på linje oppover skråninga i det kjente området, og la ut et nytt punkt parallelt med gjerdet. Vi vekslet mellom å sende rett ut og å blåse stopp og sende høyre over gjerdet. God respons på stoppsignal, men treg nedsitt. Hun tjuvstartet på høyredirigeringa en av gangene, men den neste avventet jeg bevisst og roset henne for at hun ble sittende. Vi diskuterte også ulike former for back-signaler. Jeg sendte henne back istedenfor høyre en gang for å bryte forventningen til høyre. Jeg avsluttet med å sende skrått over gjerdet til det opprinnelige området. Enya hadde stor vanskelighet med å få til en linje oppover skråninga, men kom seg fram dit til slutt. Hun fikk hente den siste dummyen på en ny skrå linje for å avslutte med en riktig repetisjon, og det gikk veldig bra. Pene avleveringer, gode opptak og bare tegn til å søke videre én gang. Mange dummyer for henne å velge mellom, men hun var god på «velg første og beste og spurt rett inn» selv om hun måtte tråkke over flere dummyer på veien inn.
Ellen har lovet å hjelpe til med småøkter i nærområdet etter påske for å gjøre meg og Enya klar til start i BK i mai.
Vi tok oss god tid til å diskutere underveis, og Ellen delte erfaring og svarte på spørsmål. Visdom fra i dag:
Tenke gjennom signalene
Det er lov å være tent, men får ikke jobbe så lenge lydigheten ikke er der.
Lyd = mister sjansen til å jobbe
Dirigeringssignaler – back, nærsøkssignal og høyre/venstre. Angled back
Nærsøk. Strategi for å få riktig fart og intensitet. Intens hund => alltid stoppsignal
Opparbeide tillit til at stoppsignal betyr «ta kontakt, jeg har viktig informasjon til deg». Finne sammen.
Dårlig jaktfot når hun blir opphisset. Må trene bedre på forstyrrelser, og få henne til å skjønne at riktig, kontrollert atferd er nøkkelen til å få jobbe.
Prøve å bare gjennomføre BK en gang. Trene som vanlig på linje med andre hunder eller i par i tiden frem til prøven.
Arbeide inn rutiner/kroppspråk som signaliserer «slapp av, det er ikke din tur». Signal for at det er hennes tur til å jobbe.
Belønne at hun river seg vekk/ut av forventningståka og tar kontakt => får godbit, godord eller alternativ oppgave bakover.
Kvalitetssikre atferder før prøven for å unngå misforståelser.
Tenke over belønningsord, nei-ord, dette-ble-feil-avbryt-ord ute i arbeid. Være konsekvent.
Trene dirigeringer på en stor fotballbane og sørge for at det sitter før vi tar det med ut i vannarbeid. Ballkaster med to frem og en til hver side – finner noe uansett hvor man går, så kan like gjerne høre etter. Jaktlaber – gi dem mer å fokusere på, så blir de lydigere og roligere.
Jeg hadde bestemt meg for å trene på vannarbeid før jaktcupen i kveld. Da jeg kjørte hjemmefra var jeg stresset og småsur, men etter kjøreturen til Rotvoll var pågangsmotet og tålmodigheten tilbake, så jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk. Jeg tok med meg råd både fra Irene, Ulla, Johanna og Elisabeth i tillegg til «klickertänk» fra onlinekurset, og resultatet ble følgende:
Rammer rundt treninga
Vi tok en liten treningsøkt tidligere på dagen der jeg kastet fremover og sendte henne på godbitskål bak dersom hun var for forventningsfull til markeringa. De gangene hun helst ville ha godbitskåla sendte jeg på markeringa. Viktig informasjon for å bedømme temperaturen under topplokket på Enya:
Posisjon i jaktfot
Posisjon og stødighet i utgangsstilling
Pesing
Tramping med forbeina
Blikket hennes
Om hun sitter rett eller lener seg ved dirigering
Om hun tar godbiter forsiktig eller glefser
Om hun klarer å sette seg ned etter avlevering eller bare spretter rundt
Rolig grep eller stressgrep ved avlevering
Lyd
Enya hadde fått luftet seg før vi kjørte hjemmefra, og jeg tok henne rett inn i jaktfot etter at hun hoppet ut av bila. Vi jobbet med jaktfoten hele veien nedover til stranda. Jeg hadde en ganske høy belønningsfrekvens, og varierte både belønningsposisjon og -verdi. Vi tok oss god tid når vi kom ned på stranda. Enya fikk være med og legge ut to dirigeringspunkter: et i skogkanten i rett linje fra stranda og et til venstre for strandlinja forbi noen svaberg og opp en liten skråning. Deretter gikk vi ned til stranda. Jeg belønnet med høy frekvens for at hun klarte å holde seg i posisjon når vi nærmet oss vannkanten, og da vi stoppet.
Jeg må huske å slutte av før Enya blir kald eller oversliten, men dette er trening som må vare i minst 20-40 minutter for å få en grei økt. Som avslutning tok jeg et siste kast, roste Enya for at hun satt mens jeg tauet inn dummyen, snudde opp og lot henne få kongen. Den fikk hun leke med hele veien opp til bila, men hun fikk ikke gå ned til vannkanten.
Kriterier for å få jobbe
Enya får gå direkte hvis hun blir sittende under kastet
uten å flytte på rumpa
uten overdreven skjelving
uten lyd
uten tramping med forbeina
Enya får gå hvis hun har oppført seg greit nok under kast og etter vending bakover og tilbake finner en god, stødig utgangsstilling.
Enya blir sendt på den av dirigeringene bakover hun har minst forventning til dersom hun ikke sitter under kastet, men ikke gir lyd eller går ut av hånd.
Hvis Enya gir antydning til lyd eller annen uakseptabel oppførsel avbryter vi treninga, fjerner oss minst 20-30 m fra området og venter litt. Hun får en ny sjanse til arbeid hvis hun klarer å gå god jaktfot tilbake til området.
Hvis Enya gir «startlyd» når hun sendes mister hun sjansen. Avbryt arbeidet, vend om og send på noe annet.
Enya (3 mnd) i Rotvollfjæra juli 2013
Plan for videre trening
Høy belønningsfrekvens helt til jeg ser en ganske stor fremgang. Bruke omvendtlokking og innarbeidede rosignaler aktivt.
Klare rammer rundt oppvarming, avslutning og krav til grunnmomenter som jaktfot, avlevering, …
Hovedmål med treninga: Redusere forventninger til vannarbeid tilstrekkelig til å klare en BK-prøve. Dette medfører å senke stressnivået og få Enya til å gi meg tilbake kontroll over vannarbeid og skudd + markeringer.
Metode for å oppnå mål:
Bryte forventninger. Ha flere punkter, minst 2 alternativer (nærsøk/dirigering). Hvis hun har store forventninger slik at hun ikke kan få hente vanndummyen – hjelper henne til å ta seg sammen vha godbiter, snur opp og sender henne på den dirigeringa hun har minst forventninger til.
Calmness leads to reward. Tenk samme prosess som jeg og Janne har gjort med Inca, bare i en annen situasjon. Slite seg vekk fra det fristende og ta kontakt = belønning. Selvkontroll = du får jobbe.
Fokus på alle de grunnleggende elementene: avlevering, sitt og bli i front, komme inn på siden, sitte godt ned.
Ved antydning til lyd: avbryt økta uten sinne, gå et stykke unna og la henne vente litt. Gå tilbake og gi henne en ny sjanse med litt større provokasjon. Lyd = mister sjansen til å jobbe.
Balanse mellom vanndirigering og vannmarkering.
Øke kravene gradvis
luke vekk de dårligste
godta men ikke belønne med vanndummy på de gjennomsnittlige
la henne hente på vann når hun oppfører seg bedre enn gjennomsnittet
Bør prøve å ha en fordeling f.eks. 20% få hente og 80% at jeg selv henter dummyen (senere at en annen hund får hente).
Dette bør jeg gjøre både på vanlige markeringer og feltsøk for å lære Enya at det er slik livet er. F.eks. dummylaucher er veldig triggende. Da bør jeg på vei bort kreve god jaktfot, sjekke at hun tar godbiter (og insistere på at hun tar dem på en ok måte) og la Enya bli med å legge et eller flere dirigeringspunkter som jeg kan bruke som alternativer dersom hun blir for heit.
For avlevering uten risting: Trene på «hold» hverdagen og underveis i treningsøkta, trene innkalling fra vannkant, hjelpe til aktivt med innkallingssignal eller hold-kommando.
Utstyr for dummyfisking
Ettersom jeg ikke har noen bilder fra treninga (valgte å fokusere bare på Enya og treninga i dag) pynter jeg opp med noen bilder fra «arkivet».
Tone og Reitan på jaktprøven i fjor
Dagens treningsøkt
Veldig kjappe opptak, måtte jobbe litt med grepet. Jeg er veldig fornøyd med at hun kom rett inn i god fart og ikke gjorde antydning til å riste seg før dummyen var avlevert.
Fikk hente på 3 kast og 1 dirigering. Gode grep, bra avleveringer 4-5 m på land, hjalp til med stemmen. Ristet seg etterpå 2 ganger for hver dummy. Kreve sitt men gi dispensasjon for riste – sette seg igjen.
Belønnet at hun satte seg ordentlig ned igjen etter kast, og snudde og sendte på dirigering bak. Hvis hun ble sittende eller selv tok seg i å reise seg, fikk hun gå.
Den ene gangen det kom et pip avbrøt jeg vennlig, bråsnudde og gikk 20-30 m innover til øverst i fjæra. Enya fikk sitte og vente mens jeg gikk tilbake og tauet inn dummyen. Så kalte jeg henne inn og hun fikk et nytt forsøk. Da tok hun seg kraftig sammen.
Dummyfisking fungerte strålende som treningsmetode. Jeg vekslet mellom det og å kaste stein i vannet/vannkanten. Et mål må være å venne Enya til mange ulike forstyrrelser som kan forekomme i settinga «strand»/»vannkant» slik at hun ikke får økt vanskelighetsgrad pga disse.
Flinke Capri og Nina fikk sin 1. BK på søndagen
Jaktcup
Vi ble bare med på den siste halvtimen av jaktcuptreninga i dag. Jeg tørket Enya grundig og tok på henne dekken. Hun var tydelig ganske sliten, så jeg belønnet godt under jaktfotøvelsene. Varierer mellom å belønne foran med venstre hånd og å føre en godbit bak ryggen og belønne langt bak. I tillegg var det litt sitt og bli, litt hilsing på dommer. Enya var fullstendig stoisk når det ble mistet/kastet forstyrrelsesdummyer rett foran, og hun var rolig nok til å legge seg ned på skinka da det ble lenge å vente. Ulla fikk lurt Enya ut av sitten med en ut-kommando mot nylig kastede dummyer mens jeg sto et stykke unna, men vi gikk bare tilbake inn på plass igjen uten å gjøre noe nummer av det.
Helt på slutten fikk Enya løpe løs sammen med Harley, Inca og Loui. De er alle greie, trygge hunder med tydelig språk, så det har hun veldig godt av. Det kom også innom en fremmed hund som var på tur forbi med eieren sin – det gikk veldig greit. Enya holdt seg for det meste i skinnet, men hun knurret/flekket tenner/kjeftet flere ganger også. Heldigvis går det greit med så flinke hunder, så da satser jeg på at det blir mer læring enn at hun tar skade av at det blir provosert frem. Hun må lære seg å kunne omgås andre etterhvert. Bare en «hold deg unna min godbit»-atferd i dag, og hun fullførte det ikke fullt ut heller. Det er fremgang. De delte en vannskål uten store problemer. Enya var veldig dyktig på forbipasserende hunder og mennesker i hele dag – hun kikker på dem og tar kontakt med meg. Slipper dem deretter og konsentrerer seg om jobbinga igjen.
Jakttrening og foto 