Trening Leangenbukta

2015-Bloggbilder-113

Enya var først bundet i et tre i 15-20 min og fikk deretter sitte løs under kommando sitt og bli mens jeg pratet og var forstyrrelse for Inca. Hun fikk en godbit iblant og fikk vise noen enkle øvelser med å sette seg ved tak i halsbåndet og å holde fast en dummy. Hun slappet ikke nevneverdig av, og etter et 1-1,5 timer la jeg henne i bila med dekken på.

Etter at vi var ferdige med den andre hunden tok jeg Enya ut av bila med retrieverlina på og gikk fot ned til Leangenbukta. Jeg satte henne fra meg og kastet muligens altfor raskt den første steinen i vannet. Enya var ikke merkbart stresset og overopphetet etter de første 2-3 steinene, men hun hadde problemer med å sitte i ro, og snek rumpa fremover i sitten. Enda noen steiner senere hadde pesinga begynt.

Jeg gikk fot langs bredden, trente sitt og forflytninger i utgangsstilling, et lite nærsøk og omvendtlokking for å få roet henne litt ned. Det ble en økt på 20-40 minutter til sammen. Jeg følte at hun hadde tatt seg marginalt mer sammen innen vi gikk, men hun stresset seg opp igjen i løpet av turen opp til bila. Lengre avstand fra bila vil kanskje sørge for at hun klarer å roe seg ned før vi kjører hjem. Vel hjemme roet hun seg raskt ned og hadde et tydelig behov for søvn og hvile.

Enya lagde ingen lyd i løpet av hele økta, og det er jeg fornøyd med. Hun gjorde dessuten ingen tegn på å skulle knalle selv om hun satt løs. Samtidig var dessverre problemet mye verre enn jeg hadde trodd, og det vil ta tid å rette opp i skaden som er skjedd pga jentenes pinnekasting i vannet i fjor sommer. Første gang jeg skulle trene i vann med Enya på høsten var hun fullstendig ute av stand til å tenke klart rundt vann, hadde enorme forventninger og gikk lett over i lyd. Jeg må sette av flere timer ukentlig til dette problemet for at jeg skal ha en sjanse til å starte i BK til sommeren. Jeg satser likevel på at det vil være verdt innsatsen, for hvis vi ikke ordner opp i problemet er Enyas og min prøvekarriere over før den har begynt. Det kan hende at jeg må vurdere fullstendig arbeidsnekt på Enya i februar-mars, eller iallfall skal hun få mye lenger økter med ro slik at hun rekker å slappe av og roe seg ned istedetfor å bare sitte og vente på å få jobbe. Vi kan godt delta som kaster og skytter på fellestreninger uten at hun får hente hvis det viser seg at hun får problemer med roen.

Reklamer

Trening Leangenbukta

Enya var først bundet i et tre i 15-20 min og fikk deretter sitte løs under kommando sitt og bli mens jeg pratet og var forstyrrelse for Inka. Hun fikk en godbit iblant og fikk vise noen enkle øvelser med å sette seg ved tak i halsbåndet og å holde fast en dummy. Hun slappet ikke nevneverdig av, og etter et 1-1,5 timer la jeg henne i bila med dekken på.

Etter at vi var ferdige med den andre hunden tok jeg Enya ut av bila med retrieverlina på og gikk fot ned til Leangenbukta. Jeg satte henne fra meg og kastet muligens altfor raskt den første steinen i vannet. Enya var ikke merkbart stresset og overopphetet etter de første 2-3 steinene, men hun hadde problemer med å sitte i ro, og snek rumpa fremover i sitten. Enda noen steiner senere hadde pesinga begynt.

Jeg gikk fot langs bredden, trente sitt og forflytninger i utgangsstilling, et lite nærsøk og omvendtlokking for å få roet henne litt ned. Det ble en økt på 20-40 minutter til sammen. Jeg følte at hun hadde tatt seg marginalt mer sammen innen vi gikk, men hun stresset seg opp igjen i løpet av turen opp til bila. Lengre avstand fra bila vil kanskje sørge for at hun klarer å roe seg ned før vi kjører hjem. Vel hjemme roet hun seg raskt ned og hadde et tydelig behov for søvn og hvile.

Enya lagde ingen lyd i løpet av hele økta, og det er jeg fornøyd med. Hun gjorde dessuten ingen tegn på å skulle knalle selv om hun satt løs. Samtidig var dessverre problemet mye verre enn jeg hadde trodd, og det vil ta tid å rette opp i skaden som er skjedd pga jentenes pinnekasting i vannet i fjor sommer. Første gang jeg skulle trene i vann med Enya på høsten var hun fullstendig ute av stand til å tenke klart rundt vann, hadde enorme forventninger og gikk lett over i lyd. Jeg må sette av flere timer ukentlig til dette problemet for at jeg skal ha en sjanse til å starte i BK til sommeren. Jeg satser likevel på at det vil være verdt innsatsen, for hvis vi ikke ordner opp i problemet er Enyas og min prøvekarriere over før den har begynt. Det kan hende at jeg må vurdere fullstendig arbeidsnekt på Enya i februar-mars, eller iallfall skal hun få mye lenger økter med ro slik at hun rekker å slappe av og roe seg ned istedetfor å bare sitte og vente på å få jobbe. Vi kan godt delta som kaster og skytter på fellestreninger uten at hun får hente hvis det viser seg at hun får problemer med roen.

Årets første fellestrening

Jeg og Enya fikk sitte på med Ulla til årets første fellestrening for vår del. Resten av treningsgjengen startet allerede første nyttårsdag, men vi har altså ikke kommet i gang før nå. Det ble en helsvart gjeng med hunder i dag – tre flater og to labradorer.

Photo 31.01.15, 13.52.30Først gikk vi fot på linje og la ut 4 dirigeringsområder. Så tømte vi ett og ett område. De erfarne hundene fikk lange dirigeringer mens ungdommene fikk gå litt nærmere. Enya løp overraskende rette linjer, så trikset for å få henne sikker på dirigeringer må ligge i hvordan oppgavene legges opp. Hun forholdt seg dessuten fin og rolig på linja. Det hjelper at jeg har frem kameraet og dessuten er tydelig i kroppsspråket. Hun klarer fortsatt ikke å holde posisjonen løs ved foten under forflytninger, så jeg måtte på med linja for å hjelpe henne.

2015-Jan-31-jakttrening-017
«Når det bare skal være kjedelig her, så får jeg vel legge meg ned da…»

Etterpå fikk de unge hundene og Harley en runde med enkeltmarkeringer på gressmatta. Gressmatta kuvet, var delvis dekket med snø og hadde ingen holdepunkter for hundene, så de måtte virkelig konsentrere seg for å markere. Jeg er fornøyd med innsatsen til Enya på de fleste markeringene. De få hun virkelig ikke hadde fått med seg plukket Brit opp og kastet igjen. Det ble skutt på fem av kastene, og det forholdt Enya seg helt rolig til.

2015-Jan-31-jakttrening-022
Harley lykkelig på vei inn til Ulla med superkul andedummy.

Vi avsluttet med en runde med doble markeringer. Også der hadde Enya god kontroll. Einar påpekte at det er viktig å alltid ha en plan for hvordan jeg skal gripe inn hvis Enya ikke gjør øvelsen riktig. I dette tilfellet ville jeg ha stoppet henne og kalt inn igjen hvis hun hadde ombestemt seg på halvveien og prøvd å hente inn den andre dummyen. Heldigvis hentet hun fint inn hver markering etter tur.

Jeg ser en stor forbedring av roen på linja. Enya viste ingen tendens til å knalle, og hun var fullstendig tyst gjennom hele treninga. Hun er som alltid veldig klar for å jobbe når jeg gir beskjed om at det er hennes tur, men jeg syntes i dag aksepterte hun fint at andre hunder jobbet uten å stresse seg opp. Det er også en stor fremgang på skudd + kast.

2015-Jan-31-jakttrening-032
En flokk svaner passerte ganske nære da vi jobbet med dirigeringene.

 Forberedelse til start i BK

Jeg fikk råd om at jeg må bruke tida frem til det blir badetemperatur for Enya i vannet til å bryte ned de enorme forventningene hun har til vannarbeid. Jeg planlegger å starte med å pælme dummyer rundt omkring med henne i sitt og deretter plukke opp alle selv. Det er viktig at hun verken får arbeide før eller etter en slik seanse, men at hun blir lagt i bila eller at vi går inn og tar en pause. Neste skritt blir så å pælme stein i fjorden for å provosere henne med plaskelyden, og så finne et sted der jeg kan legge på skudd også. Hun er beviselig ikke skuddredd lenger, så nå handler det bare om forventninger og stress. Siste steg i prosessen handler om å ha Enya sittende mens det skytes og kastes markeringer som en annen hund får hente. Ulla har meldt Harley frivillig til denne oppgaven når våren kommer 😉

2015-Jan-31-jakttrening-004
Einar og Teal viste som vanlig frem hvordan jaktfoten bør se ut.

Det andre jeg må legge ned mye energi på er å trene inn en stabil jaktfot. Fot – fot – fot…

Bilder

Årets første fellestrening

Jeg og Enya fikk sitte på med Ulla til årets første fellestrening for vår del. Resten av treningsgjengen startet allerede første nyttårsdag, men vi har altså ikke kommet i gang før nå. Det ble en helsvart gjeng med hunder i dag – tre flater og to labradorer.

Photo 31.01.15, 13.52.30Først gikk vi fot på linje og la ut 4 dirigeringsområder. Så tømte vi ett og ett område. De erfarne hundene fikk lange dirigeringer mens ungdommene fikk gå litt nærmere. Enya løp overraskende rette linjer, så trikset for å få henne sikker på dirigeringer må ligge i hvordan oppgavene legges opp. Hun forholdt seg dessuten fin og rolig på linja. Det hjelper at jeg har frem kameraet og dessuten er tydelig i kroppsspråket. Hun klarer fortsatt ikke å holde posisjonen løs ved foten under forflytninger, så jeg måtte på med linja for å hjelpe henne.

Etterpå fikk de unge hundene og Harley en runde med enkeltmarkeringer på gressmatta. Gressmatta kuvet, var delvis dekket med snø og hadde ingen holdepunkter for hundene, så de måtte virkelig konsentrere seg for å markere. Jeg er fornøyd med innsatsen til Enya på de fleste markeringene. De få hun virkelig ikke hadde fått med seg plukket Brit opp og kastet igjen. Det ble skutt på fem av kastene, og det forholdt Enya seg helt rolig til.

Vi avsluttet med en runde med doble markeringer. Også der hadde Enya god kontroll. Einar påpekte at det er viktig å alltid ha en plan for hvordan jeg skal gripe inn hvis Enya ikke gjør øvelsen riktig. I dette tilfellet ville jeg ha stoppet henne og kalt inn igjen hvis hun hadde ombestemt seg på halvveien og prøvd å hente inn den andre dummyen. Heldigvis hentet hun fint inn hver markering etter tur.

Jeg ser en stor forbedring av roen på linja. Enya viste ingen tendens til å knalle, og hun var fullstendig tyst gjennom hele treninga. Hun er som alltid veldig klar for å jobbe når jeg gir beskjed om at det er hennes tur, men jeg syntes i dag aksepterte hun fint at andre hunder jobbet uten å stresse seg opp. Det er også en stor fremgang på skudd + kast.

 Forberedelse til start i BK

Jeg fikk råd om at jeg må bruke tida frem til det blir badetemperatur for Enya i vannet til å bryte ned de enorme forventningene hun har til vannarbeid. Jeg planlegger å starte med å pælme dummyer rundt omkring med henne i sitt og deretter plukke opp alle selv. Det er viktig at hun verken får arbeide før eller etter en slik seanse, men at hun blir lagt i bila eller at vi går inn og tar en pause. Neste skritt blir så å pælme stein i fjorden for å provosere henne med plaskelyden, og så finne et sted der jeg kan legge på skudd også. Hun er beviselig ikke skuddredd lenger, så nå handler det bare om forventninger og stress. Siste steg i prosessen handler om å ha Enya sittende mens det skytes og kastes markeringer som en annen hund får hente. Ulla har meldt Harley frivillig til denne oppgaven når våren kommer 😉

Det andre jeg må legge ned mye energi på er å trene inn en stabil jaktfot. Fot – fot – fot…