Vanntrening og feltsøk

Mandag ble brukt til siste transportetappe hjem fra Tomi-kurset. Etter å ha slitt i så mange år med Ronja som er nervøs i bil er det en sann glede å ha Enya med på reise. Hun er ikke det minste nervøs, er tålmodig og sover mesteparten av tida. I løpet av perioden torsdag til mandag har vi kjørt i mer enn 24 timer, og i tillegg bodde hun i bila sammen med Jan Ove under kurset. Det var fine kjøreforhold på mandag og jeg var godt uthvilt, så de 50 milene fra Oslo til Trondheim ble tilbakelagt i to 3-timers etapper. Vi tok en ordentlig pause ved Jøtulhugget. Jeg fikk frisk luft og en pause fra kjøring og Enya fikk løpt fra seg litt.

IMG_4240Etter å ha lest om historien til Jøtulhugget i geologifaget mitt for noen måneder siden var det litt kult å faktisk ha sett deler av det.

IMG_4260Tirsdag ble en rolig dag, men hundene fikk bli med en tur på butikken for å handle et par småting til middag. Treningen på å gå pent i bånd må nå tas alvorlig igjen ettersom båndtvangstid betyr mer tid i bånd for begge hundene. Kriteriene er som alltid at «rolig» betyr «gjør hva du vil så lenge du ikke drar i båndet».

Jeg tok med fløyte, tre tennisballer og et par dummyer, så Enya fikk seg et par oppgaver underveis. Hun fikk gå et par lange strekninger løs ved foten, og jeg merker at det blir lettere og lettere for henne å holde seg i en grei posisjon jo mer vi trener. Jeg trener fotgående bare når jeg har tålmodighet til å være absolutt konsekvent, men uten å bli urettferdig. For å få jobbe må hun faktisk sitte i riktig utgangsstilling og holde riktig posisjon ved foten, og det har også hjulpet.

IMG_4269På vei til butikken var hundene med og la ut et område med tre baller og en dummy. På vei tilbake kom vi mot området i en helt annen vinkel, og jeg fikk prøvd hukommelsen til Enya og hvor godt hun stoler på ut-kommandoen min. Jeg ville ha henne til å gå mellom et tre og en busk (1) for å komme i rett linje mot området. Etter et par forsøk måtte vi gå ganske nærme inntil og så var det greit. Enya kom seg ut i området, selv om det skrånende terrenget trakk henne til høyre slik at hun kom opp i området nedenifra. God respons på nærsøkssignalet, og hun kom rett inn med de første par ballene. Vi måtte ta en diskusjon om at det går an å holde fast baller på en ordentlig måte frem til de er avlevert selv om de er leker til vanlig 😉

Jeg kastet en markering som Enya fikk hente før jeg sendte på tredje dirigering på den samme linja, men hun gikk over fertområdet uten tvil og ut i dirigeringsområdet. Men på denne tredje dirigeringa mistenker jeg at det ble noe krøll ute i området. Jeg er ganske sikker på at Enya hadde funnet en ball og var på vei inn med den da hun kom over en dummy og bestemte seg for at dummyer burde prioriteres over baller. Forsåvidt et samvittighetsfullt valg fra en hund som er så glad i tennisballer, men det er jo på ingen måte bra at hun får erfaring med å bytte ute i området eller å ikke komme rett inn med fangsten. Dette må jeg altså være veldig oppmerksom på i tiden som kommer, og så skal jeg prøve å unngå å være så dum at jeg legger ut veldig forskjellige gjenstander i samme område. Eventuelt får jeg gjøre det når jeg er nære selv eller har en medhjelper ute i området som kan fortelle meg nøyaktig hva Enya gjør.

Vi gikk fot et stykke videre langs stia før Enya fikk hente den siste tennisballen. Hun gikk linja (2) uten tvil, men ble stående å henge etter at hun hadde plukket ballen. Dette var uten tvil fordi jeg hadde snakket strengt til henne da jeg så at hun byttet forrige gang hun var i området. Istedenfor å bare gi henne en liten hjelp med et innkallingssignal valgte jeg å bli irritert og prøve å vente henne ut. Jeg har jo tidligere sett at Enya gjerne setter seg ned og venter hvis hun blir usikker, og det gjorde hun også nå. Hun tar ikke selv initiativ til å finne en løsning på situasjonen. Jeg og Ronja gikk videre i håp om at Enya selv skulle komme løpende etter oss, men det gjorde hun ikke. Til slutt måtte jeg gi et innkallingssignal, og da kom hun som et skudd. Der har man ulempen med en relativt myk, pliktoppfyllende liten hund som er «overtrent» på sitt og bli. Kanskje litt «tenke selv»-trening kan være på sin plass? Iallfall må jeg trene slik at Enya er bombesikker på at å plukke og komme rett inn til meg er det riktige i alle situasjoner, altså må jeg belønne henne for å vende raskt opp og komme i god fart inn. Neste gang skal jeg gi henne den hjelpen hun trenger slik at vi slipper slike situasjoner – jeg lover.

Vi fikk også tid til et par øvelser til (utrolig hva man rekker på en slik tur). Den ene var en typisk dirigeringsøvelse fra Tomi-kurset. Enya fikk se en markering på enden av linja, så flyttet vi oss et stykke og deretter fikk hun en markering langs linja. Hun hadde ikke heller denne gangen noe problem med å følge linja gjennom fertområdet.

Dagens aller siste var at vi la ut to dummyer i høyt gress rundt et tre og gikk fot hele veien langs stia videre og oppover skråninga. Jeg måtte altså sende Enya tilbake «på kryss av» skrånende terreng og mellom noen busker og trelinja. Vi fikk noen bomstarter og måtte gå ganske mye lenger nedover før Enya skjønte tegninga og tok seg ut til området. Det ble ikke en optimal linje ettersom hun tråklet seg mellom busker og fikk litt endring av vinkel på linja, men som «stole på meg»-øvelse funket det jo bra. Enya var veldig fornøyd med seg selv når hun kom opp skråninga og avleverte, og dessuten god og andpusten. Ved nærmere ettertanke innså jeg at en mye bedre oppgave hadde vært å sende Enya rett gjennom trelinja og gå mye lenger ned i skråninga slik at vi fikk en rett fin linje. Å unngå busker/tråkle seg sikksakk er hun god nok på fra naturens side – det er å krysse gjennom hindringer og å holde en rett linje hun trenger å trenes på. Å slenge på både skrånende terreng, «krysse gjennom hindring», lang dirigeringsavstand og minnesmarkering med lang transportetappe var jo ikke så lurt. Uff, etterpåklokskap altså!

Alle øvelsene på onsdagen var i skrånende terreng. Jeg ser at vi må trene mye på det, for terrenghelninga spiller tydeligvis en stor rolle for hvor en uerfaren hund havner under en dirigering. Det er klart at Enya må klare det etterhvert, men jeg må nok starte med mye enklere oppgaver enn det jeg prøvde denne gangen. Hun trenger sterkere påvirkning og færre vanskelighetsgrader for å klare å få til virkelig fine linjer i slikt terreng. Vi får starte med linjer rett oppover skråninger og deretter ta det mer og mer på skrå.

Onsdag inviterte Ulla til vanntrening i Brænnebukta ved Trolla. Det måtte jo jeg og Enya definitivt få med oss, for det er jo vannarbeidet som har vært det store tvilsmomentet når det gjelder en eventuell start i BK i mai. Jeg lastet sekken full med startpistol og skudd, masse dummyer, line og karabinkrok, håndklær. I tillegg tok jeg med hagla for å kunne gjøre det så prøvelikt som mulig.

IMG_4275Enya fikk gå fot hele veien fra bila og ned til bukta, og den treninga har hun absolutt godt av! I tillegg syntes jeg det var viktig at hun fikk en så rolig oppvarming som mulig til treninga. Da vi kom frem gikk vi ned til stranda og gikk fot langs hele. Bølger, vann og at en annen hund fikk jobbe i vann var en god nok forstyrrelse til at Enya ble hakket med opphisset, men der hjalp det godt at vi allerede hadde varmet opp med masse jaktfot. Vi gikk altså langs hele stranda og Enya fikk se at jeg la ut 7 nærsøksdummyer i et område ved enden av stranda. I tillegg la jeg ut et område med 6 dummyer i en rett linje bak der vannmarkeringa kom til å foregå, og jeg skjøt et skudd i området. Hun fikk hente en dummy i hvert område, og deretter gikk vi til benken der de andre hadde samlet seg. Enya fikk på halsbåndet og fikk mulighet til å gå på do og snuse litt før hun fikk beskjed om å bli ved sekken.    IMG_4314 Jeg fikk med meg to medhjelpere til å opptre som en kombo av kaster/dommer/skytter. Jeg og Enya fikk gå gjennom en liten kjede av prøvelignende oppgaver: gå fot frem til dommer og hilse, vente mens vi pratet, en kort transport, en markering på land i glissent skogsterreng, en ny transportetappe ned til vannet og to vannmarkeringer.

IMG_4280Jeg fikk flere nyttige erfaringer:

  • Jeg må bestemme meg for om jeg vil føre Enya koplet frem til vi hilser på dommer. Er dette gitt i noe regelverk? Hva vil være mest fordelaktig for oss – løs eller koplet?
  • For enhver pris unngå å ta på hunden mens den er under bedømming, både for å «korrigere» og støtte/belønne. Jeg var uten å tenke på det borti Enya da hun gikk et skritt frem og strakk frem nesa for å snuse på dommer. Istedenfor burde jeg være i forkant og sørge for at hun enten holder seg ved foten eller sette henne ned i god nok avstand fra dommer til at hun ikke når frem.
  • Hunden skal ikke tiltales eller belønnes med kos/klapp/godord før dummyen er overrakt til dommer og dommer har sagt at øvelsen er ferdig. I tillegg skal fører vente på signal fra dommer før hunden sendes på apporter. Det er ting som er uvant i trening for meg, og som jeg må være oppmerksom på i en prøvesituasjon.IMG_4311
  • Enya blir veldig høy, får dårligere avleveringer og dårligere forgående i en prøvesituasjon. Jeg tror at vi skal komme oss gjennom en prøve uten store uhell, men det er helt klart at det er mye vanskeligere og at hunden kan få problemer med ting den vanligvis klarer på trening. Høyt stress + forventninger + at jeg oppfører meg annerledes = uforutsette problemer. Jeg får trene på forhånd på de forstyrrelsene jeg kan, og så bare satse på at vi holder gjennom en hel prøve.
  • Enya går uten problemer ut i vann, snur opp med dummyen og kommer inn på land uten å riste seg. Det er de siste 3-4 meterne at hun virkelig begynner å ha lyst til å riste seg. Under «prøven» ristet hun seg begge ganger rett foran meg, men uten å slippe dummyen eller «knuse» den. Under treninga etterpå leverte hun i hånd før hun ristet seg, alle gangene. Jeg får hjelpe henne på vannmarkeringene ved å bruke innkallingssignal på et velvalgt tidspunkt, være tydelig med håndsignaler og være rask til å ta imot dummyen.IMG_4320
  • Det kom ikke en lyd fra Enya, men hun var ganske så høy under arbeidet. Hun hadde delvis problemer med å holde seg i riktig posisjon ved foten uten å flytte på seg. Under en prøve må jeg finne en balanse mellom å vente så lenge at hun trekker seg litt tilbake og setter seg igjen og vente på signal fra dommer, og å sende henne før det koker helt over.
  • Jeg må legge en plan for hvilke «juksesignaler» jeg kan bruke når og om de er forståelig for Enya. Dessuten kvalitetssikre og planlegge signaler og kommandoer jeg skal bruke på ulike oppgaver:
    • Markering: «Følg med» oppmerksomhet frem; «Enya» utløsende.
    • Dirigering: «Ut»; fløyte og hånd på stopp; nærsøkssignal.
    • Fotgående: «Her». Ved dårlig fotgående, «nei» eller helst bare stoppe opp et halvskritt.
    • Fritt søk. Peke ut området med hånda, kommando «søk». Til en viss grad retningsanvisning etterhvert. Hun kan ikke signal for å søke langt borte eller nære. Teste om «snu»-signalet er godt nok innlært til å være til hjelp.
  • Vanskelighetsgrader på prøve:
    • Avlevering med en dommer rett i nærheten.
    • Avlevering med forventning om nye oppgaver foran/til siden/bak.
    • Fotgående med skytter og/eller kaster foran eller til siden for oss.
    • Snu opp i utgangsstilling mot skytter/kaster uten at Enya trekker seg langt frem.
    • Bli sittende uten å rykke frem ved skudd + kast (spesielt på vann).
    • Konsentrasjonsevne på markeringer ved høyt stressnivå.
    • Fokus og samarbeidsvilje på dirigeringer ved høyt stressnivå.
    • Får mange oppgaver på rad i løpet av kort tid => øker stressnivå.
    • Jeg har liten mulighet til å være konsekvent/korrigere/ikke la henne gå ved dårlig oppførsel.
    • Liten mulighet til å roe ned ved å sitte i front, ta på Enya.

IMG_4288Ulla hadde noen tips til hvordan det er best å begynne med vannarbeid med hunder som har lett for å riste seg og slippe dummyen:

  • La hunden svømme på forhånd slik at den allerede er «fullt oppbløtt». De rister seg kraftigere de første gangene de blir våte.
  • Bruk mindre dummyer i starten (f.eks. 250 g). Disse er lettere for hundene å få et bra grep på => mindre sjanse for å miste dem.
  • La de første apportene være bare på en vanndybde som når under magen på hunden. De rister seg lettere når de får vann på ryggen eller hodet.
  • Spring avgårde oppover stranda så snart hunden har grepet dummyen og har snudd opp (slik at den får med seg at du løper).
  • Annes tips: Hjernevask hunden på håndtarget, innkalling og «hold fast»-kommando.

IMG_4301Etter de andre dro tok jeg og Enya en økt med «sitt ordentlig når det skytes og kastes, så kanskje du får hente». Jeg vekslet mellom å la henne hente dummyen, sende henne på en dirigering bak eller å bare taue inn dummyen selv og belønne at hun satt stille. Denne treninga er et «work in progress», men så langt ser det ut til at det fungerer. Hun er jo rimelig heit, men det er ikke tegn til noen lyd. Hvis vi skal vende oss bort fra en vannmarkering må jeg være tydelig i signalet «her», for Enya sitter ganske så høyspent og venter på å få gå. Bare skudd er mye enklere for henne å sitte rolig for enn skudd + kast eller bare kast. Hmm…

DSC_5879 På torsdag fikk Enya en aleneøkt som startet med fotgående. Det er tydeligvis viktig å ta pauser underveis, for hun blir ikke noe særlig roligere av at vi bare går og går. Posisjonen begynner å bli mye bedre.

DSC_5867Jeg og Ronja la ut et feltsøk mens Enya satt skjult og ventet. Deretter hentet jeg Enya og gikk en slags jaktsti med henne. Jeg skjøt og/eller kastet, og vekslet mellom å hente selv, gå videre uten å hente den, gå fot frem til dummyen og plukke den opp. De gangene Enya hoppet frem satte jeg henne bestemt tilbake og gikk og hentet dummyen selv. De gangene hun var dyktig fikk hun kanskje hente dummyen. Jeg brukte også det å få hente som belønning for forgående mot dummyen i enkelte tilfeller.

Jeg så at det vil være enklere for Enya å holde seg i riktig posisjon hvis hun rekker å sette seg ned før skuddet og kastet går. Jeg bør altså belønne mye frivillig at hun setter seg i riktig posisjon ved foten i tiden fremover. I tillegg tror jeg øker med skudd og/eller kast under fotgående vil være verdifullt for å kvalitetssikre den atferden å bli værende ved foten når det skjer noe spennende. Jeg skal også prøve å få til noen økter med å gå fot mellom flere veldig spennende punkter/gjenstander når Enya er høyt i stress, og belønne når hun er i riktig posisjon.

DSC_5882Vi avsluttet med et feltsøk. Jeg tok meg god tid til å sjekke FB, høre litt musikk og kose med Ronja før Enya fikk gå i gang med feltsøket. Hun løp som vanlig over den nærmeste dummyen når jeg prøvde å styre henne mot den i utsendinga (altfor høy fart og fokus lengre ut), men hun var faktisk veldig effektiv på 5 av 7 dummyer. På to av de som lå rett bak/langs en høyde bakerst i feltet tror jeg hun rotet seg ganske mye lengre bak, men hun jobbet selvstendig og kom inn med dummy i munnen hver gang. På de to siste visste jeg hvor det lå igjen dummyer, og Enya lot seg faktisk styre dit vha vår kroppstilling og håndsignalet mitt når jeg sendte henne. Fremgang! Det ble mye mer effektivt enn om hun helt selvstendig skulle ha gjennomsøkt hele det nesten tomme feltet på jakt etter de siste dummyene.DSC_5889

Helt til slutt tok vi en liten økt med jaktfot til onlinekurset. Vi gikk i feltet, mellom kastede dummyer og gjennom godbiter jeg strødde på bakken. Som belønning fikk hun gå og spise godbitene, og helt til slutt tok vi en økt med stoppsignal i dette nærsøket med kong som belønning. Etterpå fikk hun beholde kongen og vi gikk hjem igjen. Fornøyd labrador med andre ord 😉

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s