Trening uke 39-40, hyttetur og fotojobb

Enya har hatt løpetid, og da blir det natulig nok lite fellestrening og desto mer egentrening. Treninga har bestått mest av småøkter med dirigering. I tillegg tok jeg og hundene en langhelg på hytta. Vi fikk både trent litt jakt, gått tur og tatt bilder av hundene i høstfarger på fjellet. Forrige helg hadde jeg mitt første betalte fotooppdrag. Noen av bildene av spanielfrøknene Alexa og Bitten ligger ute under Galleri – Fotooppdrag.

Enya har hatt dårlig motivasjon for å gå ut på dirigeringer (litt usikker, og da vil hun ikke). Løsningen har vært å gå litt nærmere når jeg ikke er sikker på om hun kommer til å gå, og veksle mellom “kalde” punkter og nylagte punkter som hun har fått være med ut til. Når vi er på fellestrening er motivasjon i dirigeringene ikke noe problem, men i alenetreninga må jeg nok begynne å bruke markeringer/søk som forstyrrelse/belønning for dirigeringer i mye større grad. Kanskje må jeg også legge færre dummyer slik at hun ikke må ut så mange ganger. Jeg må også følge med om vi har et problem med vilje til å gå ut på vanndirigeringer – ingen panikk ennå, men jeg må følge med.

Litt spørrende i søket ute i feltet. Jeg har ventet henne ut et par ganger, men har også måtte gitt opp og gitt henne et nærsøkssignal enkelte ganger.

Jeg har merket at back-signalet sitter altfor dårlig. Når Enya ikke skal til et kjent punkt går hun bare 5-10 meter bakover før hun vender opp. Dette må jeg ta tak i. Gode linjetag, en solid back og rimelig pålitelige skrå back-signaler er de største manglene i dirigeringsarbeidet for tiden.

Jeg har begynt å teste ut separate kommandoer for høyre- og venstredirigering (for øyeblikket er kandidatene “go” og “ja”). Jeg tester også ut å skille mellom fløytesignal for “søk i området” og for “sett ned nesa og søk akkurat der du er”.

Innkallingssignalet sitter bra for tiden, men stoppsignalet har jeg måttet diskutere med Enya flere ganger de siste ukene.

Vi har også jobbet mye med presisjon i vendinger ved foten (og lydighetsdekk for moro skyld).

Om 1,5 uke er det klart for WT på Stange (gulp!). Jeg får gå til start med samme innstilling som jeg hadde da jeg startet i åpenklasse WT i pinsehelga: jeg stiller ikke for resultatets skyld, men for erfaringa.

På hjemmesidefronten har det skjedd noen endringer de siste ukene. Jeg har testet ut flere ulike design før jeg bestemte meg for den nåværende. Hvis jeg finner noe enda bedre kommer jeg nok til å endre det igjen, men foreløpig er jeg fornøyd. Jeg har også lagt til flere gallerier oppdelt i ulike temaer.

Reklamer

Mesterskapshelgen 2015

Årets NM i retrieverjakt gikk av stabelen 29.-30. august på Kalnes videregående skole nær Sarpsborg. Jeg og Enya var ikke påmeldt, men i siste liten bestemte jeg meg for at jeg veldig gjerne ville være med som tilskuer. Gode treningskompiser stilte opp på sparket og tilbød overnatting og skyss frem og tilbake til Østfold – heldige meg 🙂

Jeg og Enya gikk rundt lørdag og søndag på Kalnes og så på kremen av retriever-Norge (og Sverige/Danmark) i arbeid. Det var mye å lære ved å gå rundt og se på flinke folk som førte gode hunder. Et utvalg av bilder fra helga er lagt ut her.

Jeg må si at det frister veldig å delta på MH 2016, men jeg hører rykter om at det skal avholdes i Agder :-S Jeg må nok vurdere nøye om den lange kjøreturen er verdt det 😉

Jeg takker både nye og gamle bekjente for godt selskap i løpet av helga. Det var inspirerende å være med på dette flotte arrangementet, selv bare som tilskuer. Det var slettes ingen “vanlig” workingtest, det var et ekte mesterskap med innledende runde, semi-finaler og finaler. Jeg anbefaler alle å ta seg en tur – jeg lover at man kommer hjem inspirert og full av treningslyst 🙂

2×1.AK på Lånke

Enya og jeg kom hjem med et veldig godt resultat på avdelingas årlige jaktprøve – 2×1.AK betyr at jeg og Enya nå kan starte i eliteklasse på B-prøver og workingtester! Vi kommer nok ikke til å starte i EK før tidligst til våren, men det er godt å ha unnagjort AK slik at vi har god tid til grunnleggende trening resten av høsten og vinteren.

Det er et stort sprang mellom AK- og EK-nivå, så det er en lang vei frem til jeg og Enya kan hevde oss i selskap med dyktige folk og hunder i EK 😉 Jeg kommer etterhvert til å legge ut noen tanker om trening mot start i EK her.

Det var ekstra hyggelig å ta 1.premiene i lokalavdelinga blant treningskompiser og andre bekjente – takk for alle hyggelige gratulasjoner 🙂 Kritikkene fra prøven finnes her – lørdag og søndag. Noen av bildene jeg tok i løpet av prøvehelga finnes i dette galleriet.

Jakttrening Eggkleiva

Enya og jeg tilbrakte hele dagen ute i et fantastisk treningsterreng ved Eggkleiva. Enya gjorde veldig mye bra arbeid i dag, og modusen hennes var for det meste veldig fin.

IMG_4876De oppgavene hun fikk gjøre var:

  • Lang rett dirigering mot et dirigeringspunkt.
  • Øvelse for stoppsignal og videre ut.
  • Markeringer i spennende terreng.
  • Dirigering til due gjennom tett skog, over vei, over grøft.
  • Feltsøk i bratt terreng med god avstand til grunnlinje. Fikk jobbe ute sammen med en annen hund deler av tida.

IMG_4885Det jeg var fornøyd med i dag:

  • Vi klarte å legge opp oppgavene med riktig vanskelighetsgrad for Enya. Hun lyktes med det aller meste, og fikk en vellykket repetisjon etterpå de gangene hun feilet.
  • Veldig god fart og tillit på back-signal.
  • God respons på stoppsignal.
  • God respons på støttende ut-signal.
  • Veldig bra markeringer.
  • Enya fikk apportere due 5 ganger.
  • Fin modus i venting. Ikke en eneste lyd.
  • Enya var sosial og hyggelig til både to- og firbeinte treningskamerater.
  • Gode avleveringer unntatt et par ganger.

IMG_4881Det vi skal jobbe med:

  • Jeg må være konsekvent og litt strengere på posisjon i fotgående og ikke la Enya sette seg så langt frem på dirigering og markering. Jeg må også bli mer konsekvent på sitt og bli og å gå i bånd.
  • Feltsøk ute sammen andre hunder. Enya hang seg delvis på Capri og ble halvveis med inn på første forsøk.
  • Fortsette med markeringer i vanskelig terreng, over hindringer og med skjult nedfall. Øke avstand etterhvert.
  • Fortsette med øvelser for å stole på hånda: lange dirigeringer rett ut i god fart, og god fart og avstand på back-signal.
  • Fortsette å trene med ulike typer vilt iallfall to ganger i måneden.
  • Jobbe med å holde området i søk.

IMG_4898             IMG_4911  IMG_4918 IMG_4920 IMG_4925          IMG_4960   IMG_4847

Kurs med Tomi Sarkkinen

Jeg og Enya startet påskeferien på beste måte – med kurs!

Enyas oppdretter inviterte til kurs med Tomi Sarkkinen helga 27.-29. mars. Jeg har hørt bare gode ting om Tomi som instruktør, og i tillegg ville jeg benytte sjansen til å vise frem Enya til oppdretter Maria og bli bedre kjent med Enyas kullsøsken og eierne deres. Kurset ble avholdt hos Björn og Aina på deres flotte eiendom på Horsviken utenfor Åkersberga. I tillegg til at 6 av 7 fra Bailkullet var til stede var det også flere andre Blackbound-hunder med på kurset, og i tillegg noen gjester.

Foto: Maria Söder
Foto: Maria Söder

På torsdag kjørte jeg ned til Vibeke som har Enyas kullbror Jan Ove og overnattet der, og så fikk jeg skyss fra Oslo til Stockholm på fredag (takk Vibeke!). Enya og Jan Ove ble måtte tilbringe mange timer i bilbur sammen i løpet av helga, men de ble heldigvis gode venner.

16988345855_17822a7e82_kMed reisetid på til sammen 12-13 timer hver vei var det ikke sjans til å være observatør da EK-hundene gikk på fredag. Lørdag og søndag var det BK-/AK-hundenes tur. Kurset var delt inn i to 3-timers puljer hver av dagene, og jeg og Enya deltok på lørdag ettermiddag og søndag formiddag. 3 timer med kurs hørtes lite ut i teorien, men i praksis var det mer enn nok for en uerfaren ekvipasje, og Tomi rakk å gjøre veldig mye på de timene.

16800651508_86b79617a3_kVibeke og jeg kjørte hjemover rett etter lunsj på søndag for å rekke tilbake til Frogner i rimelig tid, så jeg fikk ikke sett hvordan det gikk med ettermiddagsgruppa på søndag. Her har jeg beskrevet de øvelsene som ble gjort og hva jeg har lært av kurset.

Dirigering over gjerder

Siden en del av treningsgjengen skulle til Fosen på lørdag for å trene dirigeringer over gjerder (heldiggriser) bestemte jeg meg for at Enya skulle få sin egen miniøkt på fredag etter forelesning. Resten av helga blir det fokus på skriving av semesteroppgave, men på fredag koste vi oss med trening i godværet. Årets første treningsøkt i t-skjorte er dermed et faktum (flere dager med 12 grader og sol her nå).

Vi startet med dirigeringer rett over gjerdet på to ulike punkter, og med sidedirigeringer på nøyaktig samme linje. I videoen over trener vi dirigering gjennom busken i stedet for å løpe rundt.

De to punktene (krattet bak treet og stolpen på andre sida av gjerdet) ble godt innarbeidet i løpet av økta, og da kunne vi avslutte med denne litt mer fancy varianten. Responsen på stoppsignalet kunne vært litt kjappere og Enya ble litt usikker på om hun fikk lov til å gå på venstredirigeringa, men alt i alt fungerte det meste supert. Gjerdet var hun ikke det minste usikker på innen økta var ferdig. Moro med de dagene der man kan bygge opp selvtilliten på hunden og både hund og fører går fornøyd hjem.

I dag tok vi en liten repetisjonsøkt. Enya fikk prøve seg på litt høyere gjerder, et par venstredirigeringer og en høyredirigering over gjerdet i motsatt retning helt til slutt. Mot slutten av denne andre økta sluttet hun å bøye av for å hoppe over de laveste delene av gjerdet, og hoppet hvor som helst i rett linje. En gang sprang hun seg rett inn i den høyeste delen av gjerdet, men jeg fikk sendt henne over det etter to nye forsøk på dirigering rett ut og etter det var det ikke noe problem.

Jeg merker at dette ikke er trening vi skal gjøre for mye av – det blir mye fart og moro, men lite fokus på ro og lite trening på jaktfot. I tillegg hopper hun så høyt at jeg tror jeg skal begrense det pga mulig overbelastning/slitasje på ledd. Jeg vurderer stadig om jeg burde lært meg noe hundemassasje når jeg har fått meg en så hardtgående hund.

Det er ting fra disse hoppøktene jeg skal ta med meg til den vanlige treninga:

  1. Det har funket kjempebra å belønne opp raske opptak og innkomster med leking. Nå er det på tide å over på et variabelt belønningsskjema, både med tanke på ro og for å fjerne belønning i konkurransesammenheng.
  2. Det funker kjempebra å la Enya se 1-2 punkter bli lagt ut og siden bruke disse til dirigeringstrening (som Nina viste meg for noen uker siden).
  3. Stoppsignalet må jeg fokusere mer på. Jo heitere hun blir og jo større fart hun har, jo senere stopper hun. Vi må ha fokus på kjappe stopp, rumpa helt ned og tålmodighet og å høre etter på signalene som blir gitt.
  4. Nærsøket funker veldig bra så lenge det ikke blir for vanskelig, men jeg må trene mer på at hun skal holde området også når hun tror at det ikke er noe å finne der.
  5. Viktig! Ikke være redd for å gi henne hjelp/ekstra påvirkning når hun trenger det. Viktig å holde selvtilliten og motivasjonen hennes høy og heller gi henne en ny sjanse til å løse det selvstendig etterpå. F.eks. gå inntil og hjelpe henne med nærsøket for å sikre at hun gjør det riktig når det virker som at hun synes det blir vanskelig, gå over gjerdet selv hvis hun ikke tør å hoppe over, gi ny påvirkning på dirigering hvis det virker som at hun ikke har riktig punkt 100% klart, gå nærmere inntil hindringer på dirigering hvis hun løper utenom.

Heldagstrening på Eggkleiva

Treninga i stikkordsform

20-30 minutter gange i bånd i variert terreng frem til treninga. Kriterie: retrieverlina skal ikke strammes. Jeg belønnet henne når hun valgte å trekke bak meg i trange partier, men hun fikk ingen belønning for å gå i «feil» fotposisjon. Dette har Enya veldig godt av – gå slik over lengre tid. Mye venting oppbundet, og også det har Enya godt av. Jeg vil ikke si at hun slappet av ordentlig, men hun falt til ro etterhvert. Nyttig for henne å være bundet opp nært til de snille, rolige gamle goldenene Martin og Truls.

Photo 22.02.15, 12.02.42Arbeid med dirigering

Jobbet sammen med Arnhild. La ut en dunge dummyer først i ett punkt og så et annet, og bygget stegvis opp lengde på dirigeringene. Fine linjer på begge punkter unntatt én da jeg hadde endret vinkel litt og Enya siktet mot sporet hun hadde brukt tidligere. I alt hentet Enya 3 + 6 dummyer og en tennisball. Jeg hadde telt feil og sendte henne til tomt område på den aller siste – fikk tennisball som belønning på bra nærsøksarbeid. God respons på stoppsignaler i dag. Trente 2 stk stopp-videre ut, 1 høyre og en venstre (til det samme punktet hun allerede hadde vært). Faktisk bedre fart i sidedirigeringene enn på rett ut. Hmmm. Jeg passet bevisst på at Enya ikke var skjev og at jeg ikke presset henne med kroppen min da jeg sendte. Fine linjer som «selv jeg» var fornøyd med. Litt urolig da dummyene ble lagt ut og hundene måtte sitte og bli. Snek seg fremover en halv meter. Dette kan jeg trene på i andre situasjoner.

Photo 22.02.15, 12.02.41

Photo 22.02.15, 12.04.15Enkle og doble markeringer på linje

Hundene fikk etter tur hente en enkel og en dobbel markering på to ulike poster. Enya løste oppgavene godt og vi jobbet sammen med å beholde roa. Ingen lyd og god jaktfot. For det meste fint i utgangsstilling, men satt til tider litt langt fremme da det kom skudd med i bildet. Jeg kalte henne inn fra en lang dobbeltmarkering som hun ikke var presis nok på. Kan jobbe enda mer med å få ned responstid på innkalling fra arbeid og å få opp igjen verdi på «komme rett inn til mor». Et halvveis knallingsforsøk (på Enyas markeringsoppgave) pga en misforståelse da jeg pekte og sa noe og at Ix knallet. Ingen ytterligere problemer med det, men jeg kan gjerne kvalitetssikre sitten på markeringer ved å legge på forstyrrelser, andre ord enn kommando fra meg og håndbevegelser fra meg. Litt treg inn til tider – gjorde antydning til å søke videre da hun kom over fert på veien inn. Jeg ga henne streng beskjed om hva jeg syntes om det, men jeg må jobbe med å komme rett inn.

Photo 22.02.15, 15.19.19

Feltsøk

Godt arbeid, fornuftig tempo og avsøkte riktig område. Ingen knallingsforsøk. Lot henne løpe mens forrige hund var på vei inn en av gangene, men bevisst ikke neste gang. Det gikk greit. At neste hund fikk løpe da hun var neste inne hos meg syntes hun var litt forstyrrende, men hun snudde seg bare å så på i fart og kom deretter inn og avleverte. Gjorde antydning til å ville søke videre med begge dummyene hun plukket, men gjennomførte ingenting skadelig. Jeg må altså jobbe mye med å komme i stor fart rett inn og legge opp noen «feller» for å få henne til å skjønne poenget.

Photo 22.02.15, 15.12.22Oppsummering

  • Passe på ørene mine når jeg går som skytter – det er ingen vits i å ta sjanser.
  • VIKTIG: Trene på å komme rett inn til meg etter funn. Teste henne på bytting og å søke videre.
  • Kvalitetssikre sitt og bli ved markeringer. Legge på forstyrrelser – eksterne og fra meg. Sikre at vi er enige om at det bare finnes en kommando som løser henne ut.
  • Senere (høyere nivå): Passe på at hun markerer alt som kastes slik at hun har kontroll hvis første hund ikke finner.
  • Fortsette med å bygge dirigeringer helt fra bunnen av – den stegvise metoden funket bra både i dag og i går. Gi henne erfaringer med mange linjer – fokuser på kvaliteten ikke lengden frem til vi har bestått BK. Være nøye på ro og sitten mens det legges ut – ingen sniking tillatt.
  • Jobbe enda mer med å få til en idiotsikker utgangsstilling på markeringer og feltsøk. Hun havnet til tider for langt frem.
  • Gjesping funket bra som «slapp av, det er ikke du som skal jobbe nå»-signal
  • Fortsette arbeid med jaktfot og stoppsignal – det funket bra i dag. Gjerne enda mer automatikk i jaktfoten.
  • Trene mer nærsøk – hun går fort altfor stort istedetfor å lete nøye.
  • En senere trening – teste walk-up uten skudd. Gradvis legge på flere skudd etterhvert som hun tåler det. Jobbe målrettet med jaktfot, utgangsstilling, vendinger og sitt før dette.
  • Komme på flest mulig fellestreninger. Være flink til å be om hjelp på vannarbeidet utover våren.
  • Gradvis fase ut overdreven bruk av godbiter på trening (etterhvert som de ikke trengs for å kvalitetssikre roen). Men: ikke være redd for å kjøre mitt eget løp på trening og gjøre det jeg mener er best for min hund.
  • Jobbe mye med innkalling: håndsignal, stemme og fløyte.

På tross av denne lange lista med ting som kan bli bedre og som jeg må jobbe med – Enya gjorde en strålende innsats på trening i dag. Hun var også grei på den sosiale biten. Jeg er kjempestolt av henne, og nå har jeg på nytt fått troen på at dette vil fungere.      Photo 22.02.15, 12.57.36 Photo 22.02.15, 12.51.40 Photo 22.02.15, 12.52.39

Ro, jaktfot og feltsøk

Det har blitt flere små jaktøkter de siste dagene. Både på fredag, mandag, tirsdag og onsdag fikk jeg lurt inn en eller flere treningsøkter, og i etterkant ser jeg at jeg fant ut noe lurt i allefall i noen av øktene 😉 På lørdag ble det ren turdag for Enya og meg. Det ble tur sammen med Arya og May Kristin til Damhaugen i Bymarka der vi kjøpte sykt gode vafler, og hundene fikk gratis hundevafler. Nam nam!

2015-Jan-18-Ro_jaktfot_feltsøk-010
Arya og Enya på tur.

Fredag

Jeg tok med sekk, dummyer og begge hundene nederst i Vestlia. Hundene fikk vente oppbundet mens jeg la ut 4 stk 85g dummyer og 6 stk 150g dummyer i et feltsøk. Jeg la to i det åpne området ganske nære grunnlinja, en inntill en trestamme, et par oppe bak noen små koller og resten spredt ganske langt oppe i terrenget. Jeg ville bevisst gi Enya et mer utfordrende terreng enn det hun er vant til å trene feltsøk i. I tillegg fikk Enya være med ut og legge 4 dirigeringsdummyer ved foten av et lysmast. Hun fikk først gjøre et nærsøk der og så satte jeg henne igjen og kalte henne inn til meg. Tanken var at dette skal gjøre det enklere for henne å sendes på en dirigering tilbake til området, men jeg så at hun på ingen måte valgte en snorrett rute inn på innkallinga så det er ikke sikkert at metoden vil være til særlig hjelp med våre dirigeringsproblemer. Jeg får huske å prøve det ut på en senere trening.

2015-Jan-18-Ro_jaktfot_feltsøk-009
Ronja var ikke særlig fornøyd med å være med på jakttrening på fredag…

Jeg hadde bevisst lagt ut to oppgaver slik at Enya ikke skulle vite hvilken oppgave hun ville bli satt til. Enya skulle få trene på å gå i riktig posisjon ved foten og å ikke stresse seg opp, og hvis hun var rolig og samlet skulle hun så få jobbe. Det ble mange runder tilbake til standplass med en Enya som begynte med stresspesing, men jeg følte at jeg gikk av med seieren til slutt. I løpet av 1,5 time fikk Enya totalt hente to dummyer i feltsøket. Jeg har innsett at med en så intens hund jeg kreve ro før hun får lov til å jobbe. Dette kan videreutvikles til å på lang sikt kanskje løse vannproblemet vårt.

2015-Jan-18-Ro_jaktfot_feltsøk-008I denne stressede perioden (enten det nå er psykisk kjønnsmodning eller begynnende løpetid) har Enya helt glemt at hun egentlig kan å gå pent i bånd, så i perioden fremover må jeg fortsette å ha fokus på at det er hennes ansvar at båndet ikke strammes. Når det faller på plass igjen har jeg kommet enda et lite stykke på vei mot en roligere hund. En annen ting jeg skal være bevisst på er å jobbe bort den usikkerheten som ligger bak vokting på spøkelser og rusing mot «trusler» som kommer i mot hennes treningsområde (som Enya ser det). Jeg tenker det blir kindereggmetoden (Aarrestad, 100% positiv hverdagslydighet) all the way, både for å motbetinge synet av spøkelser og potensielle trusler og for å gi henne en sosialt akseptabel alternativ atferd å konsentrere seg om. Ressursforsvaret mot andre hunder er det lite jeg kan gjøre med. Der får jeg fokusere på å ikke sette henne i for vanskelige situasjoner der hun føler at hun må reagere og å gi henne mange gode erfaringer med at hun får belønning når hun klarer å beherske seg. I tillegg må jeg være tydelig overfor Enya om at det er jeg som har ansvaret for ressursene. Hun kan stole på at jeg tar vare på hennes interesser, men det ikke er ok at hun tar på seg ansvar for å vokte mine ressurser. Tja… vi får se hvordan det går.

2015-Jan-18-Ro_jaktfot_feltsøk-007

Mandag

I løpet av mandag ble det diverse økter med trening av stoppsignal til onlinekurset. I første økt i hagen lekte Enya aktivt med leken, men jeg klarte bare å stjele leken den aller første gangen. Vi har visst trent for mye «hold fast» med lek til at hun ubetenksomt slipper leken. Jeg prøvde å legge på en «takk»-kommando, men da ble både slippet og nedsitten treg. Vi lekte også litt bytte-lek, der hun skulle skifte til neste leke på kommando «ta den» eller «takk». Jeg ser at vi godt kan leke mer for å få på plass reglene for leking på nytt.

2015-Jan-18-Ro_jaktfot_feltsøk-014
Enya poserer for fotografen på vei hjem fra Damhaugen på lørdag.

Etterpå trente jeg stoppsignal belønnet med ball i hagen. Jeg fikk veldig kjappe nedsitter og en del repetisjoner på innkalling med fløyte, men en veldig stresset hund. Det er tydelig at ballek er mye mer stressende for Enya enn drakamp, så jeg må være forsiktig med når jeg belønner på den måten. Samtidig er tennisballen en høyverdibelønning som funker supert for å belønne stoppsignal et stykke i fra meg. Jeg får huske på å ta frem ball og ballkaster en sjelden gang på trening for å belønne virkelig vanskelige stoppsignal for å få opp farta i nedsitten på lang avstand. Inne trente vi noen repetisjoner på frivillig sitt foran betalt med godbit, og jeg la på fløytesignalet ganske kjapt. Etterhvert ble det en god del raske, fine nedsitter, så jeg tror kanskje det er bedre å trene slik enn med lekinga.

Vi trente også et par små økter med jaktfot på samme måte som tidligere, og jeg synes at det allerede begynner å gi resultater. Enya er mer bevisst på hva som er riktig (belønningsgivende) posisjon enn hun har vært de siste månedene, og nå er det hun som har ansvaret for å holde seg der istedetfor at jeg skal behøve å mase på henne. Det blir best trening av å trene jaktfotøvelsene med line i perioden fremover, for da unngår jeg de periodene hvor hun faller helt av.

2015-Jan-18-Ro_jaktfot_feltsøk-015
Første jaktcuptrening. Deltagerne trener ro i pausen.

På kvelden var det første jaktcuptrening. Enya fikk mye trening på ro på filten, å la være å reagere på spøkelser selv om andre hunder gjorde det, å gå ved foten og på sitt og bli mens jeg var hilsefigurant til andre. Det gjenstår en god del arbeid med jaktfoten, men jeg syntes hun jobbet bra. Hun var dessuten trivelig mot mennesker og hunder i dag 🙂 En ting jeg kan vurdere å legge litt innsats i er å lære henne strategier for å kunne hilse pent, enten sitt eller håndtarget.

Tirsdag

Vi småtrente litt inne på dagen, men Enya ble rimelig pesete og oppjaget under deler av treninga, så vi gjorde også et forsøk på å begynne å trene på Åsa Jakobssons metode for avslapping på filten. Jeg synes det gikk bra (unntatt det som gjelder stresset forbundet med å ut på tur), og dette er noe jeg skal ta med meg videre.

2015-Jan-18-Ro_jaktfot_feltsøk-016
Jeg fikk en fin fotosession på vei ned Vestlia på tirsdag. Lyset var supert, men det forsvant fort.

På ettermiddagen fikk vi en god økt med feltsøk. Smådummyene i Vestlia hadde ligget i tre dager, så Enya fikk virkelig jobbe for å finne dem. Hun løper fortsatt mye og søket er verken systematisk eller spesielt effektivt, men hun fikk trent utholdenhet i søket og måtte slå på nesa for å ha en mulighet til å gjøre funn. Opplegget sikret også at hun var strålende fornøyd når hun endelig fant en dummy og kom direkte inn i stor fart for å avlevere. Hun fikk hente 1 – 2 – 1. Den nest siste dummyen lå tett inntill en trestamme og etter den siste økta på 15 minutter der hun passerte den flere ganger valgte jeg å kalle henne inn fra søket da hun var godt i gang igjen og belønne henne for innsatsen. Så gikk vi sammen til treet og hun fikk finne dummyen i et nærsøk.

Jeg pakket sammen sekken og vi gikk oppover i søksområdet sammen for å se om jeg tilfeldigvis kunne klare å finne den siste dummyen på veien hjem. Enya fikk løpe rundt og kose seg med lekeflodhesten sin som hun hadde fått som belønning da hun kom inn etter den lange søksøkta. Jeg fikk øye på den siste 85g dummyen i en flekk med flatliggende kjerr/ris. Enya hadde løpt forbi området flere ganger, men hun hadde nok ikke gått inn i vegetasjonen for å lete nøyere der. Jeg tok fra henne leken og sendte henne i et lite søk fra avstand ca 5m fra dummyen. Hun var tydelig sliten og tørst, og viste ikke stor vilje/forståelse for å gå i gang med søket igjen, men hun hadde på nesa og søkte (litt usystematisk og distrahert) mens hun spiste litt snø. Jeg var avvisende i kroppsspråket da hun ville ha hjelp/støtte og hun gikk til slutt ganske rett på dummyen, plukket og avleverte og fikk utdelt leken sin igjen. Vi lekte oss hele veien hjem 😉

2014-Jan-18-Ro_jaktfot_feltsøk-001
«Dette var vanskelig, jeg vil ikke mer, » sa Enya til slutt da hun fikk prøve feltsøk på hytta i påska i fjor.

Jeg er utrolig imponert over søkslysten og utholdenheten på den lille svarte 🙂 Det var lange økter hun måtte gjennom før hun fikk funn, og det var tilfeller da hun stoppet opp og tok kontakt eller kom inn mot meg. Jeg syntes at det fungerte veldig bra å se bort og vende kroppen halvt bort slik at hun selv måtte ta initiativ til å gå i gang med søket igjen. Jeg skal fortsette å være bevisst på kroppsspråket mitt på grunnlinja i treninga utover våren. Jeg passet på å være glad og entusiastisk i rosen hver gang Enya hadde plukket og var på vei hjem med dummyen, og hun fikk godbitbelønning etter hver avlevering. På slutten fikk hun jackpot i form av lekeflodhesten.

Jeg synes jeg har funnet en fin rutine både før og etter jobbing nå, og jeg skal prøve å videreføre det utover våren. Pesing/oppgiret hund betyr at vi går tilbake til standplass og kjeder oss litt. Så får hun en ny sjanse til å bevise at hun kan gå fot uten å bli for opphisset. Fotgående og sitt i utgangsstilling skal være pen og samlet før hun får lov til å jobbe, men en økt med fotgående eller at vi stopper skal ikke alltid bety jobbing. Det funket bra å være kjapt frem med godbiten når hun hadde satt seg ned. Da unngikk jeg både at hun lente seg til venstre og at høyrelabben ble løftet. Tripping med labbene eller flytting av rumpa vil være tegn på at hun er for stresset og at jeg skal ta henne vekk fra linja og gi henne et nytt forsøk etterpå. Omvendtlokking ved avleveringer funket også veldig bra. Hun fikk komme inn med dummyen, avlevere og vente mens jeg la dummyen i lomma og fant frem en neve med godbiter. Jeg holdt fram godbitene og matet henne en og en godbit med den andre hånda og krevde at hun skulle ta dem forsiktig. Halvveis i dungen fikk hun beskjed om å komme inn i utgangsstilling og jeg fortsatte matinga der. Hvis hun da er samlet og ikke pesete får hun jobbe videre med en gang. Pesete, oppgiret hund som ikke kommer riktig inn på plass får ikke jobbe videre med må ta en pause. Ved filten er rutinen: av med retrieverbånd, på med halsbånd og godbit når hun legger seg ned og velter seg over på den ene skinka. Jeg prøver også å belønne at hun selv strekker hodet frem for å få på både retrieverline og halsbånd.

Enya var dyktig til å oppsøke nye områder og tok seg fint over kantene på toppen og inn i skog, men jeg hadde ikke lagt ut noe særlig i disse områdene. En annen gang får jeg fokusere på å legge ut noen «vanskelige» dummyer som hun må jobbe for. Etterhvert så jeg tegn på at hun fortsatt er ung og uerfaren – hun vendte stadig tilbake til de samme områdene hun hadde gjort funn tidligere og var for slurvete i søket når hun oppsøkte nye områder der hun kanskje kunne ha gjort funn. Jeg kan absolutt trene feltsøk videre utover våren og legge opp oppgaver der Enya får trent utholdenhet i søket, mer systematisk søk, å utrede områder litt nøyere når noen raske slag ikke har gitt resultat, og erfaring med at det lønner seg å oppsøke og utrede vanskelig terreng ordentlig.

2015-Jan-18-Ro_jaktfot_feltsøk-012
Enya på turen på lørdag.

Onsdag

Kort morgentrening på nærsøk. Jeg trente noen stoppsignal med fløyta med kjapp og god respons. På stoppsignal må jeg passe på å bruke omvendtlokking de gangene jeg går frem til Enya og belønner. Hvis ikke kan hun gjerne bli urolig i labbene eller «snike» rumpa litt fremover i iver etter belønninga. Jeg tråkket opp en liten sirkel rundt Enya og strødde ut godbiter, gikk et kort stykke unna og brukte håndsignal og fløyte til å sette i gang nærsøket mot høyre. Hun holdt seg fint i området og jobbet seg inn igjen da hun var på vei ut. Mens hun jobbet hadde jeg tråkket opp et nytt nærsøk 10-15 meter lenger opp i skråninga og lagt ut godbiter der. Da det virket som at forrige nærsøk begynte å bli tomt blåste jeg stoppsignal og deretter innkalling til Enya. Jeg plasserte henne midt i det nye nærsøket og ga henne signal om å sette i gang.

Mens hun jobbet gikk jeg og la ut nye godbiter i det første nærsøket. Da hun var ferdig tok jeg Enya inn ved foten og sendte henne tilbake til det første nærsøket for å trene på dirigering. Vi måtte som vanlig ta 4-5 svinger og trene fotgåing frem og tilbake før Enya klarte å holde seg i posisjon selv om nærsøket trakk henne fremover. Jeg omvendtlokket en pen og rett sitt etter holdt og sendte henne ut. Hun gikk i en veldig pen linje, stoppet på stoppsignal og søkte fint i området på kommando. Hun prøvde å følge opp et par av mine fotspor ut av området, men snudde fint og gikk i gang med søket igjen på «snu»-signal med fløyta. I en reell jaktsituasjon vil det jo være nyttig at hunden følger opp spor etter en skadeskudd fugl som har flyttet seg på en markering, men jeg det er mye viktigere for Enya å lære å holde nærsøksområdet i tiden fremover.

Til slutt sendte jeg henne tilbake til nærsøksområde nr 2, og også denne gangen ble det en pen, rett linje ut og god respons på stoppsignalet. Jeg tok oppmerksomheten bort fra Enya i nærsøket for å se til Ronja et par ganger, og da var Enya på ville veier og søkte seg stadig lenger ut fra området. Jeg er sikker på at det kanskje var tomt, men jeg må være mer påpasselig med å følge med i arbeidet hennes og heller blåse stopp og la henne vente hvis jeg må ta oppmerksomheten bort. Det virket som at hun var kommet langt nok unna nærsøket til at hun hadde «glemt» hva hun holdt på med, men da jeg stoppet henne lot hun seg fint dirigere tilbake inn i området med et «videre ut»-signal.

2014-Jan-18-Ro_jaktfot_feltsøk-003
Bilde fra arkivet. Enya i full fart på hytta.

Veien videre oppsummert

  • Innkallingssignal bare med fløyte. Det virker som at Enya er litt usikker på bare fløyta uten håndsignal. Sjekk ut at alle signalene går også uten håndsignaler.
  • Fortsette med trening av nærsøk.
  • Forsette trening av ro. Pesing/oppgiret hund betyr at vi går tilbake til standplass og kjeder oss litt. Så får hun en ny sjanse. Fotgåendet og sitt i utgangsstilling skal være pen og samlet før hun får lov til å jobbe. Bruk omvendtlokking ved avleveringer. Pesete, oppgiret hund som ikke kommer riktig inn på plass får ikke jobbe videre med må ta en pause.
  • Fortsette trening av feltsøk med smådummyer. Legge opp ett og ett vanskelighetsmoment som hun kan få lære seg (vanskelig terreng etc). Fortsette å være bevisst på mitt kroppsspråk når hun søker hjelp. Kan stoppe henne med «snu»-signal hvis hun går utover områdets grenser og hjelpe henne inn igjen med et enkelt håndsignal. Gjøre forsøk med å styre søket hennes med min kroppsposisjon?
  • Aktiv bruk av kindereggmetoden (Arne Aarrestad)
  • Unngå at Enya får erfaring med å reagere feil når det gjelder vokting/ressursforsvar.
  • Videreutvikle av-på-knapp ved bruk av filten (Åsa Jakobsson)
  • Ha to eller flere mulige oppgaver, eller minst en annen hund som kan få gjøre oppgaven.
  • Kreve at hun alltid går pent i bånd og er tålmodig før frislipp (dvs Enya får ikke slippe løs før hun har roet seg ned).
  • Leke mer drakamp med klare regler. Lekeflodhesten fungerte strålende som kaste- og drakampsbelønning etter feltsøket, og Enya ble ikke like oppgiret som hun blir av ball.

Torsdagstrening Leangen gård

[cycloneslider id=»2015-02-12_torsdagstrening_leangen»]

Som vanlig trening på torsdag formiddag, denne gangen på plena foran Leangen gård. Det var temperatur rundt null, og det føltes kaldt etter flere dager på rad med 6-9 plussgrader. Enya var pesete og overgira allerede rett ut av bila, så planen om jobbing med vann og ro ble lagt på hylla. Jeg luftet hundene en liten runde, og det var ikke før vi kom tilbake til bila igjen at Enya fikk samlet seg litt. Noen enkle repetisjoner på frivillig hakedytt i håndflate roet henne ned, og den roen beholdt hun for det meste gjennom resten av treningsøkta. Jeg er spent på om det er den psykiske kjønnsmodninga, innledning til tredje løpetid eller noe helt annet som feiler Enya for tiden. Det ser iallfall ut som at jeg må legge nyinnlæring av vanskelige øvelser på hylla til Enya er mer seg selv igjen.
I dag var begge hundene med, og de fikk på seg dekkener og fikk sitte bundet og vente mens vi planla økta. Enya knurret som vanlig når det gikk «mistenkelige personer» til og fra bilene på parkeringsplassen, men jeg snudde ryggen til henne og belønnet henne når hun hadde sluttet å bråke. Når den mentale formen til Enya er som den er for tiden bestemte jeg meg for å droppe planene jeg hadde lagt for treningsøkta. Istedetfor tuslet jeg litt rundt på plena og tok bilder, satt litt på sekken sammen med hundene og generelt tok livet med ro. Etterhvert festet jeg retrieverlina i treningsvesten og Enya fikk være med ut på plena for å tusle. Eneste krav var at hun ikke skulle stramme lina, og ellers stilte jeg ingen krav til forgåendet. Jeg belønnet bak meg når hun gikk noenlunde riktig ved foten og belønnet når hun ha seg ned ved siden av meg mens jeg tok bilder. Det ble en fin økt. Enya var i godt humør og fin og rolig. Hun roter fortsatt mye en halvmeter foran foten min, men hun blir mer bevisst jo mer jeg belønner bak når hun frivillig trekker inntil foten min eller trekker seg bakover.

Ronja fikk også være med en kjapp tur ut på plena for å spise litt leverpostei som betaling for litt sitt og bli og noen innkallinger. Sissel trente innkalling med Era og da fikk jeg sette Enya ved siden av Era. Enya gjorde ingen forsøk på å løpe av gårde da Era ble kalt inn og løp avgårde i full fart. Hun fikk leke litt med leverposteiboksen som belønning 😉 Det siste vi gjorde var at Enya var bundet mens jeg øvde meg på å kaste pene markeringskast. Jeg kastet 10-15 dummyer og så fikk Enya være med å tusle rundt på plena for å plukke opp dummyene. Jeg belønnet de få gangene hun holdt riktig posisjon, men lot henne ellers gå omtrent som hun ville i lina. Dummyene på bakken var tydeligvis en vanskelig forstyrrelse. Men jeg følte at hun fortsatt var rolig og i balanse, og det var jo egentlig målet for dagen.

Jeg kastet dummyer i fire runder. De gamle 500g dummyene fikk jeg godt dreis på, og speed- og longthrowdummyene er jo bare helt geniale. Jeg må vurdere å skaffe meg flere speed-dummyer. Enya fikk være med å hente etter de to første rundene, men for å så bryte forventningene hennes tok jeg med Ronja på neste opplukking. Etterpå tok jeg med begge hundene og satte dem i bila, og begge virket glade og fornøyde. Jeg ryddet sammen sakene etterpå og tok en siste omgang med dummykasting.
Alt i alt en fin treningsøkt, men jeg gleder meg til Enya blir seg selv igjen og vi kan kjøre på med litt vanskeligere trening. Vannarbeidet må jo jobbes med, men jeg bør altså legge det litt på vent til jeg ser an hva hun tåler og ikke tåler i denne perioden. Det viktigste er å ikke gjøre stresset verre og at vi beholder det gode forholdet oss i mellom. Det var moro å se at Roar jobbet så strålende med begge sine hunder i dag. De var virkelig på lag og sammen om arbeidet i dag. Nok belønning og Roar ga mye av seg selv – sånn skal det være!

På veien hjem tok vi en halvtimes tur på jordene på Dragvoll for at begge hundene skulle få løpt fra seg litt, og etter nøye leting fant jeg dummyen som ikke var blitt med hjem på forrige torsdagstrening. Det er storsmelting i Strindamarka for tiden, og jordene var stedvis mer sump enn fast grunn i tillegg til at bekken hadde gravd seg et nytt løp tvers over jordet. Det var ikke til å unngå at Enya fant seg vann og ble ganske tullete, men jeg syntes jeg fikk begrenset det i forhold til hva hun hadde funnet på hvis hun hadde fått frikort. Det jeg kom til å tenke på er at det kan hjelpe å trene selvkontroll rundt vann, altså at hun rapporterer funn av vann til meg på samme måte som hun gjør med folk og hunder. Det funket også fint å belønne henne for sitt i front hver gang hun kom inn. Det sørget for litt ro, og det kan bli en type sniktrening som er nyttig hvis det blir en «kravfri» periode fremover.