Trening Leangenbukta

2015-Bloggbilder-113

Enya var først bundet i et tre i 15-20 min og fikk deretter sitte løs under kommando sitt og bli mens jeg pratet og var forstyrrelse for Inca. Hun fikk en godbit iblant og fikk vise noen enkle øvelser med å sette seg ved tak i halsbåndet og å holde fast en dummy. Hun slappet ikke nevneverdig av, og etter et 1-1,5 timer la jeg henne i bila med dekken på.

Etter at vi var ferdige med den andre hunden tok jeg Enya ut av bila med retrieverlina på og gikk fot ned til Leangenbukta. Jeg satte henne fra meg og kastet muligens altfor raskt den første steinen i vannet. Enya var ikke merkbart stresset og overopphetet etter de første 2-3 steinene, men hun hadde problemer med å sitte i ro, og snek rumpa fremover i sitten. Enda noen steiner senere hadde pesinga begynt.

Jeg gikk fot langs bredden, trente sitt og forflytninger i utgangsstilling, et lite nærsøk og omvendtlokking for å få roet henne litt ned. Det ble en økt på 20-40 minutter til sammen. Jeg følte at hun hadde tatt seg marginalt mer sammen innen vi gikk, men hun stresset seg opp igjen i løpet av turen opp til bila. Lengre avstand fra bila vil kanskje sørge for at hun klarer å roe seg ned før vi kjører hjem. Vel hjemme roet hun seg raskt ned og hadde et tydelig behov for søvn og hvile.

Enya lagde ingen lyd i løpet av hele økta, og det er jeg fornøyd med. Hun gjorde dessuten ingen tegn på å skulle knalle selv om hun satt løs. Samtidig var dessverre problemet mye verre enn jeg hadde trodd, og det vil ta tid å rette opp i skaden som er skjedd pga jentenes pinnekasting i vannet i fjor sommer. Første gang jeg skulle trene i vann med Enya på høsten var hun fullstendig ute av stand til å tenke klart rundt vann, hadde enorme forventninger og gikk lett over i lyd. Jeg må sette av flere timer ukentlig til dette problemet for at jeg skal ha en sjanse til å starte i BK til sommeren. Jeg satser likevel på at det vil være verdt innsatsen, for hvis vi ikke ordner opp i problemet er Enyas og min prøvekarriere over før den har begynt. Det kan hende at jeg må vurdere fullstendig arbeidsnekt på Enya i februar-mars, eller iallfall skal hun få mye lenger økter med ro slik at hun rekker å slappe av og roe seg ned istedetfor å bare sitte og vente på å få jobbe. Vi kan godt delta som kaster og skytter på fellestreninger uten at hun får hente hvis det viser seg at hun får problemer med roen.

Reklamer

Torsdagstrening Leangen gård

Som vanlig trening på torsdag formiddag, denne gangen på plena foran Leangen gård. Det var temperatur rundt null, og det føltes kaldt etter flere dager på rad med 6-9 plussgrader. Enya var pesete og overgira allerede rett ut av bila, så planen om jobbing med vann og ro ble lagt på hylla. Jeg luftet hundene en liten runde, og det var ikke før vi kom tilbake til bila igjen at Enya fikk samlet seg litt. Noen enkle repetisjoner på frivillig hakedytt i håndflate roet henne ned, og den roen beholdt hun for det meste gjennom resten av treningsøkta. Jeg er spent på om det er den psykiske kjønnsmodninga, innledning til tredje løpetid eller noe helt annet som feiler Enya for tiden. Det ser iallfall ut som at jeg må legge nyinnlæring av vanskelige øvelser på hylla til Enya er mer seg selv igjen.        Photo 12.02.15, 13.50.46I dag var begge hundene med, og de fikk på seg dekkener og fikk sitte bundet og vente mens vi planla økta. Enya knurret som vanlig når det gikk «mistenkelige personer» til og fra bilene på parkeringsplassen, men jeg snudde ryggen til henne og belønnet henne når hun hadde sluttet å bråke. Når den mentale formen til Enya er som den er for tiden bestemte jeg meg for å droppe planene jeg hadde lagt for treningsøkta. Istedetfor tuslet jeg litt rundt på plena og tok bilder, satt litt på sekken sammen med hundene og generelt tok livet med ro. Etterhvert festet jeg retrieverlina i treningsvesten og Enya fikk være med ut på plena for å tusle. Eneste krav var at hun ikke skulle stramme lina, og ellers stilte jeg ingen krav til forgåendet. Jeg belønnet bak meg når hun gikk noenlunde riktig ved foten og belønnet når hun ha seg ned ved siden av meg mens jeg tok bilder. Det ble en fin økt. Enya var i godt humør og fin og rolig. Hun roter fortsatt mye en halvmeter foran foten min, men hun blir mer bevisst jo mer jeg belønner bak når hun frivillig trekker inntil foten min eller trekker seg bakover.

Photo 12.02.15, 14.55.46
Pretty in pink

Ronja fikk også være med en kjapp tur ut på plena for å spise litt leverpostei som betaling for litt sitt og bli og noen innkallinger. Sissel trente innkalling med Era og da fikk jeg sette Enya ved siden av Era. Enya gjorde ingen forsøk på å løpe av gårde da Era ble kalt inn og løp avgårde i full fart. Hun fikk leke litt med leverposteiboksen som belønning 😉 Det siste vi gjorde var at Enya var bundet mens jeg øvde meg på å kaste pene markeringskast. Jeg kastet 10-15 dummyer og så fikk Enya være med å tusle rundt på plena for å plukke opp dummyene. Jeg belønnet de få gangene hun holdt riktig posisjon, men lot henne ellers gå omtrent som hun ville i lina. Dummyene på bakken var tydeligvis en vanskelig forstyrrelse. Men jeg følte at hun fortsatt var rolig og i balanse, og det var jo egentlig målet for dagen.

Photo 12.02.15, 13.56.49
Era var kjempefornøyd med ballbelønninga si.

Jeg kastet dummyer i fire runder. De gamle 500g dummyene fikk jeg godt dreis på, og speed- og longthrowdummyene er jo bare helt geniale. Jeg må vurdere å skaffe meg flere speed-dummyer. Enya fikk være med å hente etter de to første rundene, men for å så bryte forventningene hennes tok jeg med Ronja på neste opplukking. Etterpå tok jeg med begge hundene og satte dem i bila, og begge virket glade og fornøyde. Jeg ryddet sammen sakene etterpå og tok en siste omgang med dummykasting. Photo 12.02.15, 16.28.52Alt i alt en fin treningsøkt, men jeg gleder meg til Enya blir seg selv igjen og vi kan kjøre på med litt vanskeligere trening. Vannarbeidet må jo jobbes med, men jeg bør altså legge det litt på vent til jeg ser an hva hun tåler og ikke tåler i denne perioden. Det viktigste er å ikke gjøre stresset verre og at vi beholder det gode forholdet oss i mellom. Det var moro å se at Roar jobbet så strålende med begge sine hunder i dag. De var virkelig på lag og sammen om arbeidet i dag. Nok belønning og Roar ga mye av seg selv – sånn skal det være! Photo 12.02.15, 16.23.57Photo 12.02.15, 16.33.09På veien hjem tok vi en halvtimes tur på jordene på Dragvoll for at begge hundene skulle få løpt fra seg litt, og etter nøye leting fant jeg dummyen som ikke var blitt med hjem på forrige torsdagstrening. Det er storsmelting i Strindamarka for tiden, og jordene var stedvis mer sump enn fast grunn i tillegg til at bekken hadde gravd seg et nytt løp tvers over jordet. Det var ikke til å unngå at Enya fant seg vann og ble ganske tullete, men jeg syntes jeg fikk begrenset det i forhold til hva hun hadde funnet på hvis hun hadde fått frikort. Det jeg kom til å tenke på er at det kan hjelpe å trene selvkontroll rundt vann, altså at hun rapporterer funn av vann til meg på samme måte som hun gjør med folk og hunder. Det funket også fint å belønne henne for sitt i front hver gang hun kom inn. Det sørget for litt ro, og det kan bli en type sniktrening som er nyttig hvis det blir en «kravfri» periode fremover.

Bilder

Trening Leangenbukta

Enya var først bundet i et tre i 15-20 min og fikk deretter sitte løs under kommando sitt og bli mens jeg pratet og var forstyrrelse for Inka. Hun fikk en godbit iblant og fikk vise noen enkle øvelser med å sette seg ved tak i halsbåndet og å holde fast en dummy. Hun slappet ikke nevneverdig av, og etter et 1-1,5 timer la jeg henne i bila med dekken på.

Etter at vi var ferdige med den andre hunden tok jeg Enya ut av bila med retrieverlina på og gikk fot ned til Leangenbukta. Jeg satte henne fra meg og kastet muligens altfor raskt den første steinen i vannet. Enya var ikke merkbart stresset og overopphetet etter de første 2-3 steinene, men hun hadde problemer med å sitte i ro, og snek rumpa fremover i sitten. Enda noen steiner senere hadde pesinga begynt.

Jeg gikk fot langs bredden, trente sitt og forflytninger i utgangsstilling, et lite nærsøk og omvendtlokking for å få roet henne litt ned. Det ble en økt på 20-40 minutter til sammen. Jeg følte at hun hadde tatt seg marginalt mer sammen innen vi gikk, men hun stresset seg opp igjen i løpet av turen opp til bila. Lengre avstand fra bila vil kanskje sørge for at hun klarer å roe seg ned før vi kjører hjem. Vel hjemme roet hun seg raskt ned og hadde et tydelig behov for søvn og hvile.

Enya lagde ingen lyd i løpet av hele økta, og det er jeg fornøyd med. Hun gjorde dessuten ingen tegn på å skulle knalle selv om hun satt løs. Samtidig var dessverre problemet mye verre enn jeg hadde trodd, og det vil ta tid å rette opp i skaden som er skjedd pga jentenes pinnekasting i vannet i fjor sommer. Første gang jeg skulle trene i vann med Enya på høsten var hun fullstendig ute av stand til å tenke klart rundt vann, hadde enorme forventninger og gikk lett over i lyd. Jeg må sette av flere timer ukentlig til dette problemet for at jeg skal ha en sjanse til å starte i BK til sommeren. Jeg satser likevel på at det vil være verdt innsatsen, for hvis vi ikke ordner opp i problemet er Enyas og min prøvekarriere over før den har begynt. Det kan hende at jeg må vurdere fullstendig arbeidsnekt på Enya i februar-mars, eller iallfall skal hun få mye lenger økter med ro slik at hun rekker å slappe av og roe seg ned istedetfor å bare sitte og vente på å få jobbe. Vi kan godt delta som kaster og skytter på fellestreninger uten at hun får hente hvis det viser seg at hun får problemer med roen.

Årets første fellestrening

Jeg og Enya fikk sitte på med Ulla til årets første fellestrening for vår del. Resten av treningsgjengen startet allerede første nyttårsdag, men vi har altså ikke kommet i gang før nå. Det ble en helsvart gjeng med hunder i dag – tre flater og to labradorer.

Photo 31.01.15, 13.52.30Først gikk vi fot på linje og la ut 4 dirigeringsområder. Så tømte vi ett og ett område. De erfarne hundene fikk lange dirigeringer mens ungdommene fikk gå litt nærmere. Enya løp overraskende rette linjer, så trikset for å få henne sikker på dirigeringer må ligge i hvordan oppgavene legges opp. Hun forholdt seg dessuten fin og rolig på linja. Det hjelper at jeg har frem kameraet og dessuten er tydelig i kroppsspråket. Hun klarer fortsatt ikke å holde posisjonen løs ved foten under forflytninger, så jeg måtte på med linja for å hjelpe henne.

2015-Jan-31-jakttrening-017
«Når det bare skal være kjedelig her, så får jeg vel legge meg ned da…»

Etterpå fikk de unge hundene og Harley en runde med enkeltmarkeringer på gressmatta. Gressmatta kuvet, var delvis dekket med snø og hadde ingen holdepunkter for hundene, så de måtte virkelig konsentrere seg for å markere. Jeg er fornøyd med innsatsen til Enya på de fleste markeringene. De få hun virkelig ikke hadde fått med seg plukket Brit opp og kastet igjen. Det ble skutt på fem av kastene, og det forholdt Enya seg helt rolig til.

2015-Jan-31-jakttrening-022
Harley lykkelig på vei inn til Ulla med superkul andedummy.

Vi avsluttet med en runde med doble markeringer. Også der hadde Enya god kontroll. Einar påpekte at det er viktig å alltid ha en plan for hvordan jeg skal gripe inn hvis Enya ikke gjør øvelsen riktig. I dette tilfellet ville jeg ha stoppet henne og kalt inn igjen hvis hun hadde ombestemt seg på halvveien og prøvd å hente inn den andre dummyen. Heldigvis hentet hun fint inn hver markering etter tur.

Jeg ser en stor forbedring av roen på linja. Enya viste ingen tendens til å knalle, og hun var fullstendig tyst gjennom hele treninga. Hun er som alltid veldig klar for å jobbe når jeg gir beskjed om at det er hennes tur, men jeg syntes i dag aksepterte hun fint at andre hunder jobbet uten å stresse seg opp. Det er også en stor fremgang på skudd + kast.

2015-Jan-31-jakttrening-032
En flokk svaner passerte ganske nære da vi jobbet med dirigeringene.

 Forberedelse til start i BK

Jeg fikk råd om at jeg må bruke tida frem til det blir badetemperatur for Enya i vannet til å bryte ned de enorme forventningene hun har til vannarbeid. Jeg planlegger å starte med å pælme dummyer rundt omkring med henne i sitt og deretter plukke opp alle selv. Det er viktig at hun verken får arbeide før eller etter en slik seanse, men at hun blir lagt i bila eller at vi går inn og tar en pause. Neste skritt blir så å pælme stein i fjorden for å provosere henne med plaskelyden, og så finne et sted der jeg kan legge på skudd også. Hun er beviselig ikke skuddredd lenger, så nå handler det bare om forventninger og stress. Siste steg i prosessen handler om å ha Enya sittende mens det skytes og kastes markeringer som en annen hund får hente. Ulla har meldt Harley frivillig til denne oppgaven når våren kommer 😉

2015-Jan-31-jakttrening-004
Einar og Teal viste som vanlig frem hvordan jaktfoten bør se ut.

Det andre jeg må legge ned mye energi på er å trene inn en stabil jaktfot. Fot – fot – fot…

Bilder

Årets første fellestrening

Jeg og Enya fikk sitte på med Ulla til årets første fellestrening for vår del. Resten av treningsgjengen startet allerede første nyttårsdag, men vi har altså ikke kommet i gang før nå. Det ble en helsvart gjeng med hunder i dag – tre flater og to labradorer.

Photo 31.01.15, 13.52.30Først gikk vi fot på linje og la ut 4 dirigeringsområder. Så tømte vi ett og ett område. De erfarne hundene fikk lange dirigeringer mens ungdommene fikk gå litt nærmere. Enya løp overraskende rette linjer, så trikset for å få henne sikker på dirigeringer må ligge i hvordan oppgavene legges opp. Hun forholdt seg dessuten fin og rolig på linja. Det hjelper at jeg har frem kameraet og dessuten er tydelig i kroppsspråket. Hun klarer fortsatt ikke å holde posisjonen løs ved foten under forflytninger, så jeg måtte på med linja for å hjelpe henne.

Etterpå fikk de unge hundene og Harley en runde med enkeltmarkeringer på gressmatta. Gressmatta kuvet, var delvis dekket med snø og hadde ingen holdepunkter for hundene, så de måtte virkelig konsentrere seg for å markere. Jeg er fornøyd med innsatsen til Enya på de fleste markeringene. De få hun virkelig ikke hadde fått med seg plukket Brit opp og kastet igjen. Det ble skutt på fem av kastene, og det forholdt Enya seg helt rolig til.

Vi avsluttet med en runde med doble markeringer. Også der hadde Enya god kontroll. Einar påpekte at det er viktig å alltid ha en plan for hvordan jeg skal gripe inn hvis Enya ikke gjør øvelsen riktig. I dette tilfellet ville jeg ha stoppet henne og kalt inn igjen hvis hun hadde ombestemt seg på halvveien og prøvd å hente inn den andre dummyen. Heldigvis hentet hun fint inn hver markering etter tur.

Jeg ser en stor forbedring av roen på linja. Enya viste ingen tendens til å knalle, og hun var fullstendig tyst gjennom hele treninga. Hun er som alltid veldig klar for å jobbe når jeg gir beskjed om at det er hennes tur, men jeg syntes i dag aksepterte hun fint at andre hunder jobbet uten å stresse seg opp. Det er også en stor fremgang på skudd + kast.

 Forberedelse til start i BK

Jeg fikk råd om at jeg må bruke tida frem til det blir badetemperatur for Enya i vannet til å bryte ned de enorme forventningene hun har til vannarbeid. Jeg planlegger å starte med å pælme dummyer rundt omkring med henne i sitt og deretter plukke opp alle selv. Det er viktig at hun verken får arbeide før eller etter en slik seanse, men at hun blir lagt i bila eller at vi går inn og tar en pause. Neste skritt blir så å pælme stein i fjorden for å provosere henne med plaskelyden, og så finne et sted der jeg kan legge på skudd også. Hun er beviselig ikke skuddredd lenger, så nå handler det bare om forventninger og stress. Siste steg i prosessen handler om å ha Enya sittende mens det skytes og kastes markeringer som en annen hund får hente. Ulla har meldt Harley frivillig til denne oppgaven når våren kommer 😉

Det andre jeg må legge ned mye energi på er å trene inn en stabil jaktfot. Fot – fot – fot…