18. okt, EK Stange (WT)

Kart_WT_Stange

Post 1 – Enkeltmarkering i tett vegetasjon (13 p)

Standplass var i enden av en åpen glenne i skogen, med busker, høyt gress og noen trær. Kastet gikk godt synlig fra skytter og kaster. BK hadde nettopp hatt kortere markeringer på denne posten, og EK-hundene måtte ta seg over denne ferten på vei til markeringene.

Enya rotet seg litt bort ved å følge en sti/åpent område til høyre istedenfor å umiddelbart gå inn i vegetasjonen. Hun tok seg fram til på dybde med skytterne og begynte å søke der, men trakk fremover igjen i søket. Dummyen lå noe lenger bak. Det var vanskelig å se hundene i vegetasjonen, og dermed vanskelig å dirigere. Jeg stoppet henne og sendte henne bakover en eller to ganger, og hun søkte en stund før hun fant dummyen.

“Moral”: Tjener mye på en WT på at hunden selvstendig kan markere, ta seg ut i riktig dybde, og søke rolig og snevert nok der ute. 1) Søke av et mindre område på markeringer i høy vegetasjon (mer nese, mindre løping). 2) Velge seg en linje rett ut istedenfor å følge linjer med enklere terreng. 3) Enya må få trening på å ta seg ut til riktig dybde (går ofte for kort). Stopper kanskje i høyde med skytteren? Holde dybden og ikke søke seg så langt fremover igjen.

 

IMG_8002

Post 2 – Dobbeltmarkering på jorde (14 p)

Første markering: Lang, og med skjult nedslag.

Andre markering: På åkeren.

Enya fikk hente deg sist kastede først. Hun gikk veldig fint ut til riktig område og startet søket. Hun fant ikke i nedfallsområdet, og gikk litt større etterhvert. Jeg lot henne holde på uten å gripe inn fordi hun søkte fint, men hun brukte veldig lang tid for å finne dummyen, selv etter at hun hadde fått den i nesa. Dommer sa at han ønsket jeg hadde grepet inn tidligere for å få løst oppgaven mest mulig effektivt.

På minnesmarkeringen sendte jeg Enya ut og hun tok seg nesten helt ut til riktig område før hun dreide av. Man kunne ikke se hunden i nedslagsområdet, så etter å ha sendt ut måtte man bare stole på at hunden søkte og ikke plutselig dukket opp et annet sted. Enya søkte seg fremover, og jeg måtte stoppe og sende på en “back”. Da fant hun dummyen greit. Dommer sa at jeg mistet mer på denne hvor jeg måtte dirigere Enya tilbake ut i området enn den første hvor vi brukte for lang tid på å finne.

“Moral”: Igjen gikk Enya for kort på lang/vanskelig markering og søkte seg fremover istedenfor videre ut. Back-en fungerte heldigvis bra – jeg fikk henne tilstrekkelig dypt. Vi må dessuten trene mer på markeringer med nedslag i åker (gjerne også rett før kanten av et terrengskifte som hundene gjerne vil krysse). I tillegg må jeg få nærsøket til å sitte bra nok til at jeg tør å gripe inn med det (nå turde jeg ikke å stoppe Enya i søket på første markering fordi jeg ikke var sikker på at jeg kunne få henne til å søke nøye og holde området jeg ba henne om).

 

Post 3 – Blind dirigering med forstyrrende markering (14 p)

Inne i kupert furuskogsterreng. Standplass øverst i en bakke. Det kom skudd og kast fra venstre fra delvis skjult kaster og skytter, og deretter skulle hunden sendes på en blind dirigering i ca 90 grader vinkel fra markeringen. Dirigeringen gikk ned en bakke, mellom noen trær, over to små koller og opp en liten bakke. Enya bestemte seg for å gå halvveis mellom markeringen og der jeg pekte. Jeg måtte stoppe henne og dirigere mot høyre 2-3 ganger, og så dirigere henne ut langs den linja jeg opprinnelig hadde sett for meg. Oppe på bakketoppen ved dummyen slapp jeg henne for stort i søket.

På markeringen etterpå mente dommer at Enya vanskelig kunne ha fått med seg nedslaget (dummyen traff høyt på en trestamme og spratt tilbake), så jeg fikk lov til å dirigere. Dummyen lå nede i en langstakt grop mellom to små koller. Enya tok seg fint ut, men jeg slapp henne for langt bak oppover på kolle nr 2, og måtte kalle henne litt inn igjen og be henne søke av gropa.

“Moral”: Rette linjer *dit jeg peker* må sitte. Fører må bli bedre på å føre hund 😉 Morsomt terreng å trene i 🙂

 

Post 4 – Fotgående bak skytter og dirigering gjennom vegetasjon (15 p)

Fotgående frem mot skytter langs en traktorveg i strå/gress. Et skudd underveis i retning av dirigeringa, og fot et lite stykke videre. Enya holdt såvidt posisjonen, men det kan ikke kalles tidenes peneste fotgående.

Dirigeringa var rett gjennom et område med veldig høye, tette strå og videre opp en bakke til noen bjørketrær. Enya stoppet for å spørre på vei ut før hun gikk inn i vegetasjonen, og jeg måtte legge på et ekstra utsignal (dommeren var ikke veldig imponert over det 😦 ). På linja videre hadde hun fin retning og fremdrift. Hun endte opp noen meter til høyre for dummyene, og jeg dirigerte henne i søk mot venstre. Hun løp forbi (og i bakkant av området med dummyene, tror jeg?), og jeg mistet henne nesten inne i vegetasjonen på den andre siden. Jeg fikk henne fram og til høyre igjen, og etter et lite søk fant hun dummyen. Dommer var heller ikke imponert over at jeg slapp Enya forbi området der oppe istedenfor å stoppe henne.

 

Post 5 – Laaang markering på jorde (15 p)

En lang og høy markering kastet på stubbmark. Vi sto i skyggen i skogkanten, og kaster sto i bakkant og til høyre for en “øy” med vegetasjon. Enya gikk 15-20 m for kort, og valgte å gå inn i vegetasjonen på “øya”. Jeg dirigerte henne venstre 2-3 ganger og ut, men hun søkte stort og ville helst tilbake på “øya”. Da jeg fikk henne ut i riktig dybde og i et litt mer nøye søk, fant hun.

“Moral”: Må trene like mye med dirigering/markeringer som lander foran, til side for eller bak fristende flekker med vegetasjon. Bygge opp slike lange avstander på trening.

 

IMG_7967

Post 6 – Markering over vann forbi øy (16 p)

Skytter og kaster sto på venstre side av øya og kastet bak øya med nedfallspunkt på land til høyre for øya. BK hadde fått markeringer på blankt vann i forkant av øya, og AK hadde fått markeringer på øya. Enya hadde fin inngang i vann, og hun svømte fint forbi øya og over på land. Hun fikk fert fra AK i nesa da hun nesten hadde passert øya, men valgte riktig og fortsatte over vannet. Enya søkte veldig kjapt langs det høye sivet ved bredden der nedfallspunktet var, men trakk så kraftig mot høyre, der flere EK-hunder hadde søkt og flere hadde løpt rundt på vei hjem med dummy. Jeg måtte dirigere henne tilbake mot venstre, men hun løp stadig i bakkant av de hvite bjørketrærne, og jeg visste at dummyen hadde landet i overgangen til sivet, litt i forkant av de hvite bjørkestammene.

Jeg kunne ha gikk Enya signal om å komme mot meg eller søke mot meg, men jeg var redd for å trekke henne for langt frem eller ut i vannet igjen. Igjen er det nærsøket det skorter på. Jeg klarer for det meste å dirigere Enya dit jeg vil ha henne, men jeg kan ikke stole på at hun faktisk starter å søke der hun skal og holder området. Hun trekker gjerne tilbake dit hun selv tror.

Frivillig tilbakekomst over vann, og fin avlevering 🙂

Reklamer